Vi er et spesialisert strafferettsfirma, og arbeider nå med å utvikle en kostnadsfri og fritt tilgjengelig versjon av straffeloven med lovkommentarer. Vi vil fortløpende legge ut nye bestemmelser her underveis.

Straffeloven er bygget opp i tre deler som igjen er delt inn i forskjellige kapitler. Første del inneholder de alminnelige bestemmelsene, andre del definerer de straffbare handlingene mens sluttbestemmelsene i tredje del kun inneholder en bestemmelse om ikraftsetting. Reelt er det dermed primært de to første delene som er av interesse.

 


Første del. Alminnelige bestemmelser

Lovens første del inneholder en rekke viktige elementer i straffeloven. Tilsammen består lovens første del av 15 kapitler.

I lovens kapittel 3 finner vi kanskje det aller viktigste kapittelet i straffeloven, nemlig grunnvilkårene for straff. Her nevnes de vilkårene som må være til stede for at en person skal kunne straffes.

Tradisjonelt er det fire straffbarhetsvilkår som må være oppfylt. Gjerningsmannen må ha oppfylt gjerningsbeskrivelsen i et straffebud nedfelt i lov, vist tilstrekkelig subjektiv skyld, vært tilregnelig i gjerningsøyeblikket, og det må ikke foreligge en straffrihetsgrunn. Vi kommer nærmere tilbake til dette i kapittel 3.

Kapittel 5-13 handler om de forskjellige strafferettslige reaksjonene. Her reguleres vilkårene for de forskjellige strafferettslige reaksjonene og særlige regler i forhold til hver av de forskjellige reaksjonene. Noen av de viktigste strafferettslige reaksjonene er fengsel, forvaring, samfunnsstraff, ungdomsstraff, bot og rettighetstap.

I lovens kapittel 14 finner vi særlige regler for utmåling av straff. Her nevnes det blant annet omstendigheter som skal virke skjerpende, formildende, føre til straffritak og liknende.

I kapittel 15 reguleres tilfellene der foreldelse vil føre til opphevelse av straffansvar.

Kapittel 1. Straffelovens virkeområde

Straffelovens kapittel 1 omhandler straffelovens virkeområde. Her reguleres typisk straffelovens betydning i forhold til internasjonale forhold og folkeretten.

Kapittel 2. Legaldefinisjoner mv.

Straffelovens kapittel 2 omhandler viktige definisjoner av uttrykk man finner forskjellige steder i loven. Dersom et ord eller uttrykk er legaldefinert i kapittel 2 innebærer dette at uttrykket er uttømmende fastsatt i loven. Alle bestemmelsene som inneholder disse ordene eller uttrykkene må dermed tolkes i lys av definisjonen av hvert enkelt ord eller uttrykk i kapittel 2.

Kapittel 3. Grunnvilkår for straffansvar

Straffelovens kapittel 3 er antakeligvis et av de aller viktigste kapitlene i straffeloven, og kan kalles det grunnleggende kapitlet. Kapittel 3 regulerer vilkårene for straff, det vil si alle de forskjellige vilkårene som må være oppfylt før man kan ilegge gjerningsmannen en strafferettslig reaksjon.

Man deler som oftest straffbarhetsvilkårene i 4 forskjellige vilkår. For det første må gjerningsmannen ha utført en handling som rammes av ordlyden til en straffebestemmelse, jf. § 14. De fleste straffebestemmelser er å finne i straffelovens andre kapittel, og ordlyden må dekke handlingen gjerningsmannen foretok. For det andre må gjerningsmannen ha utvist tilstrekkelig subjektiv skyld, normalt forsett eller uaktsomhet, jf. §§ 21 og 22. For det tredje må gjerningsmannen være tilregnelig i gjerningsøyeblikket, jf. § 20. For det fjerde må det ikke foreligge en straffrihetsgrunn, jf. §§ 16, 17, 18 og 26. Normalt vil nødrett, nødverge, selvtekt eller rettsuvitenhet være de aktuelle straffrihetsgrunnene.

Er ikke samtlige av disse vilkårene oppfylt kan ikke en person dømmes til straffansvar.

Bortsett fra disse hovedvilkårene for straff regulerer straffeloven kapittel 3 også andre tilfeller der en gjerningsmann kan straffes. Dette er ved forsøk på visse straffbare handlinger, jf. § 16, og ved medvirkning til en straffbar handling, jf. § 15.

Kapittel 4. Foretaksstraff

Straffelovens kapittel 4 omhandler foretaksstraff, altså straff som ilegges et foretak, det vil si et selskap eller annen sammenslutning. Kapittelet adskiller seg dermed fra resten av loven som primært handler om borgerstraff. Foretaksstraff innebærer at foretak kan straffes når en straffebestemmelse er overtrådt av noen som har handlet på vegne av foretaket. Foretaksstraff skiller seg fra alminnelig straffansvar ved at foretaket kan straffes selv om ingen enkeltperson har utvist skyld.

Dersom vilkårene for foretaksstraff er oppfylt vil det bero på et hensiktsmessighetsskjønn etter straffeloven § 28 om det skal gjøres. Straffen for foretaket vil være en bot, men foretaket kan også fradømmes retten til å utøve virksomheten eller forbys å utøve den i visse former.

Kapittel 5. Oversikt over de strafferettslige reaksjonene

Straffelovens kapittel 5 omhandler, som overskriften indikerer, en oversikt over de strafferettslige reaksjonene. Kapittelet har primært et informativt formål som skal bringe en større oversikt over straffeloven. Kapittelet må dermed sees i sammenheng med resten av straffeloven. En strafferettslig reaksjon er i forbarbeidene brukt som en fellesbetegnelse for «straffene, samt andre reaksjoner som ilegges som følge av at det er begått et lovbrudd, og som skal ilegges i straffeprosessuelle former», jf. Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) s. 245.

Paragraf 29 ramser opp de primære strafferettslige reaksjonene som er definert i de neste kapitlene 6-10. Paragraf 30 viser til de mer sekundære, men likevel viktige, strafferettslige reaksjonene som befinner seg spredt rundt omkring i loven. Straffeloven anser fengsel, forvaring, samfunnsstraff, ungdomsstraff, bot og rettighetstap som de primære straffansvarene.

Kapittel 6. Fengselsstraff

Resten av straffelovens innebærer fra nå av primært regler om straffansvar og reaksjonsfastsettelsen. Det er naturlig at straffeloven først regulerer fengselsstraff, som de fleste vil anses som det primære straffansvaret. Fengselsstraff kan bare idømmes når dette er bestemt i straffebudet. Dette følger av legalitetsprinsippet og presiseres også tydelig i § 31. Formålet med fengselsstraffen er å virke allmennpreventiv og individualpreventiv.

Dette betyr at det er hvert enkelt straffebud som avgjør om handlingen skal straffes med fengsel eller med en mildere reaksjon. Kapittel 6 omhandler dermed primært ikke når en person kan dømmes til fengsel eller ikke. Kapittelet omhandler derimot mer utfyllende regler i forhold til fengselsstraff. Disse er blant annet foreningen av fengselsstraff med andre straffer, særregler ovenfor unge lovbrytere og særlige regler om fullbyrdelsesutsettelse (såkalt betinget fengselsstraff).

Kapittel 7. Forvaring

Straffelovens kapittel 7 omhandler forvaring. Forvaring skiller seg fra fengselsstraff ved at en forvaringsdom ikke har noen endelig slutt-tid, selv om det skal ilegges en tidsramme for forvaringen. Tidsrammen kan imidlertid ved dom forlenges med inntil fem år av gangen. Den som dømmes til forvaring, vil dermed ikke vite når han eller hun kan løslates. Dette må vurderes ut fra en fortløpende vurdering av gjentagelsesfaren på løslatelsestidspunktet. Formålet med forvaring er å beskytte allmennheten mot en farlig lovbryter i fremtiden.

En forvaringsdom har samme innhold som en fengselsdom, det vil si at forvaring sones i fengsel. Det skal imidlertid gjøres særlige tilretteleggelser for den forvaringsdømte, slik at han eller hun kan hjelpes tilbake til et normalt samfunnsliv i frihet.

Kapittel 8. Samfunnsstraff

Straffelovens kapittel 8 omhandler samfunnstraff. Dette er en type straffansvar som kan idømmes istedenfor fengsel. Vilkårene for samfunnstraff er at det det ellers ikke ville ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i 1 år, at hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet og at lovbryteren samtykker.

Selve straffen innebærer at domfelte utfører et visst antall timers samfunnsarbeid – mellom 30 og 420 timer – naturligvis uten lønn. I tillegg vil domfelte stå under tilsyn av kriminalomsorgen, og må normalt også gjennomføre såkalt programvirksomhet. Dette vil typisk være kurs hvor den domfelte arbeider med sine egen problemer som førte til den kriminelle handlingen.

Samfunnsstraff anvendes som oftest som reaksjon på førstegangslovbrudd og særlig ved lovbrudd som vinningslovbrudd, bilbrukstyverier, mindre narkotikasaker, innbrudd og skadeverk.

  • Straffeloven § 48 med lovkommentar
  • Straffeloven § 49 med lovkommentar
  • Straffeloven § 50 med lovkommentar
  • Straffeloven § 51 med lovkommentar
  • Straffeloven § 52 med lovkommentar

Kapittel 8a. Ungdomsstraff

Straffelovens kapittel 8a omhandler ungdomsstraff. Ungdomsstraff skal ivareta de særlige hensyn som gjør seg gjeldende når lovbryteren er ung. Formålet er primært å forhindre gjentatt kriminalitet og samtidig forhindre unge mennesker utvikle en kriminell løpebane.

Ungdomsstraff  idømmes istedenfor fengselsstraff der lovbryteren er under 18 år på handlingstidspunktet, der vedkommende har begått gjentatt eller alvorlig kriminalitet og der ikke hensynet til straffens formål med tyngde taler mot en reaksjon i frihet.

Ungdomsstraffen gjennomføres i likhet med samfunnstraffen i frihet. Mens ansvaret for gjenomføringen av samfunnstraffen er lagt til kriminalomsorgen, er imidlertid ansvaret for ungdomsstraffen lagt til konfliktrådet. Domstolen har også mindre påvirkning på innholdet av undomsstraffen i forhold til samfunnsstraffen. På grunn av dette kan man ved ungdomsstraff bedre tilpasse reaksjonen til hvert enkelt barns behov.

  • Straffeloven § 52a med lovkommentar
  • Straffeloven § 52b med lovkommentar
  • Straffeloven § 52c med lovkommentar

Kapittel 9. Bot

Straffelovens kapittel 9 omhandler straffansvaret bot. Av § 53 følger det at bot kan ilegges som eneste straff når dette er bestemt i straffebudet. Dette er egentlig en unødvendig presisering da dette også følger av legalitetsprinsippet. Kapittel 9 regulerer dermed ikke i hvilke tilfeller det skal reageres med bot. Dette reguleres i hvert enkelt straffebud, og man må dermed primært se i straffelovens andre del og øvrige lover for å se hvilke straffbare handlinger som medfører bot. Kapittel 9 omhandler imidlertid spørsmål som utmåling av bot, forening av bot med andre straffer og lignende spørsmål.

  • Straffeloven § 53 med lovkommentar
  • Straffeloven § 54 med lovkommentar
  • Straffeloven § 55 med lovkommentar

Kapittel 10. Rettighetstap

Straffelovens kapittel 10 omhandler rettighetstap. Dette innebærer tap av visse rettigheter, som for eksempel tap av offentlig stilling, rett til å inneha en stilling eller utøve en virksomhet. Rettighetstap kan både gis som hovedstraff alene eller som tilleggsstraff sammen med for eksempel fengsel eller bot.

Rettighetstap brukes når domstolen kommer til at den straffbare handlingen viser at domfelte er uskikket til eller kan misbruke en stilling, virksomhet eller aktivitet. I tillegg må også allmenne hensyn tilsi at rettighetstap er nødvendig.

  • Straffeloven § 56 med lovkommentar
  • Straffeloven § 57 med lovkommentar
  • Straffeloven § 58 med lovkommentar
  • Straffeloven § 59 med lovkommentar

Kapittel 11. Straffutmålingsutsettelse og straffutmålingsfrafall

Straffelovens kapittel 11 omhandler straffutmålingsutsettelse og straffutmålingsfrafall. Bestemmelsene brukes primært ikke ofte. Straffeutmålingsutsettelse innebærer at selv om straffeskyld anses bevist, kan retten utsette å utmåle straff i en prøvetid. Det brukes normalt når det ikke anses nødvendig eller rimelig å ilegge en straff ut fra forholdets bagatallmessige karakter, gjerningspersonens unge alder, lang saksbehandlingstid og lignende.

Straffutmålingsfrafall innebærer at retten, selv om straffskyld anses bevist, når helt særlige grunner tilsier det kan frafalle å utmåle straff. Bestemmelsen er en snever unntaksregel, og er bare aktuell når handlingen er urettmessig, men så unnskyldelig og situasjonsbestemt at retten ikke finner grunn til å sette en prøvetid med vilkår.

  • Straffeloven § 60 med lovkommentar
  • Straffeloven § 61 med lovkommentar

Kapittel 12. Overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg

Straffelovens kapittel 12 omhandler overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. For å kunne straffes er det som nevnt et vilkår at vedkommende var tilregnelig på gjerningsøyeblikket. Tanken er at dersom vedkommende ikke var tilregnelig hadde ikke han eller hun selv skyld i handlingen som ble utført. Slike mennesker kan imidlertid ofte utgjør en fare for seg selv og andre, og formålet med bestemmelsene i kapittel 12 er å forhindre slik fare.

Etter kapitlet kan en lovbryter som var psykotisk eller hadde en sterk bevissthetsforstyrrelse på gjerningstidspunktet på visse strenge vilkår overføres til tvungent psykisk helsevern. Vilkårene må sees i sammenheng med at formålet med bestemmelsen er å verne samfunnet eller andre borgere

Tvungen psykisk helsevern er et statlig ansvar og skal i utgangspunktet foregå i en faglig enhet innen spesialisthelsetjenesten som er laget spesielt for dette formålet. Den domfelte kan holdes tilbake mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang.

  • Straffeloven § 62 med lovkommentar
  • Straffeloven § 63 med lovkommentar
  • Straffeloven § 64 med lovkommentar
  • Straffeloven § 65 med lovkommentar

Kapittel 13. Inndragning

Straffelovens kapittel 13 omhandler inndragning. Dette innebærer primært inndragning, konfiskasjon, beslagleggelse av ting eller verdier som har sammenheng med ulovlige handlinger. Kapitlet regulerer både inndragning av utbytte, inndragning av gjenstanden eller redskapet for en straffbar handling, forebyggende inndragning og lignende.

  • Straffeloven § 66 med lovkommentar
  • Straffeloven § 67 med lovkommentar
  • Straffeloven § 68 med lovkommentar
  • Straffeloven § 69 med lovkommentar
  • Straffeloven § 70 med lovkommentar
  • Straffeloven § 71 med lovkommentar
  • Straffeloven § 72 med lovkommentar
  • Straffeloven § 73 med lovkommentar
  • Straffeloven § 74 med lovkommentar
  • Straffeloven § 75 med lovkommentar
  • Straffeloven § 76 med lovkommentar

Kapittel 14. Fellesregler for reaksjonsfastsettelsen

Straffelovens kapittel 14 omhandler fellesregler for reaksjonsfastsettelsen. Dette er et viktig kapittel all den tid det fastsetter vurderingsmomentene domstolen skal vektlegge i forhold til straffutmålingen. Etter kapittel 14 er det en rekke forhold som både kan virke skjerpende og formildende på den straffbare handlingen.

  • Straffeloven § 77 med lovkommentar
  • Straffeloven § 78 med lovkommentar
  • Straffeloven § 79 med lovkommentar
  • Straffeloven § 80 med lovkommentar
  • Straffeloven § 81 med lovkommentar
  • Straffeloven § 82 med lovkommentar
  • Straffeloven § 83 med lovkommentar
  • Straffeloven § 84 med lovkommentar

Kapittel 15. Foreldelse mv.

Straffelovens kapittel 15 omhandler foreldelse av straffeansvar. Foreldelse av straffeansvar innebærer er at gjerningsmannen ikke kan straffeforfølges hvis det har gått et visst antall år etter at lovbruddet skjedde.

Reglene bygger på en rekke hensyn. For det første vil bevisene svekkes og faren for at det treffes gale rettsavgjørelser dermed øke. Man antar også at virkningen straffen vil ha på gjerningsmannen vil være svakere jo lengre tid etter lovbruddet straffen gis. Personen kan også ha forandret seg og være en vesentlig annen person enn da han eller hun begikk lovbruddet. Innrettelseshensyn og samfunnsøkonomiske hensyn må også tillegges en viss vekt.

I Norge er foreldelsesfristen mellom 2 og 25 år, avhengig av hvor alvorlig lovbruddet er. Loven bygger på systemet om at jo mer alvorlig lovbruddet er, jo lengre er normalt foreldelsesfristen. For en del spesielt alvorlige lovbrudd blir straffeansvaret ikke foreldet.

  • Straffeloven § 85 med lovkommentar
  • Straffeloven § 86 med lovkommentar
  • Straffeloven § 87 med lovkommentar
  • Straffeloven § 88 med lovkommentar
  • Straffeloven § 89 med lovkommentar
  • Straffeloven § 90 med lovkommentar
  • Straffeloven § 91 med lovkommentar
  • Straffeloven § 92 med lovkommentar
  • Straffeloven § 93 med lovkommentar
  • Straffeloven § 94 med lovkommentar
  • Straffeloven § 95 med lovkommentar
  • Straffeloven § 96 med lovkommentar
  • Straffeloven § 97 med lovkommentar
  • Straffeloven § 98 med lovkommentar
  • Straffeloven § 99 med lovkommentar
  • Straffeloven § 100 med lovkommentar

 


Andre del. De straffbare handlingene

Straffelovens andre del beskriver de straffbare handlingene. Bestemmelsene er utformet som straffebud.  Et straffebud inneholder for det første forbud mot å begå bestemte handlinger. I tillegg til at straffebudene inneholder et forbud inneholder de også en bestemmelse om hvilken straff som kan gis.

Eksempelvis kan man nevne straffeloven § 271, som lyder: «Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som øver vold mot en annen person eller på annen måte krenker ham fysisk.»

Først angis hvilken straff som gis og deretter hvilken handling som er forbudt. For å kunne straffes etter denne bestemmelsen må gjerningsmannen ha oppfylt de objektive vilkårene i gjerningsbeskrivelsen. I dette tilfellet vil det enten være å «øve vold mot en annen person» eller «krenke ham fysisk». Eksempelvis kan gjerningsmannen ha dyttet en annen hardt slik at han skadet seg (krav om lovhjemmel).

I tillegg må også de tre andre straffbarhetsvilkårene være oppfylt. I tilfellet over må gjerningsmannen dytte den andre med vilje og også anse det som overveiende sannsynlig at den andre vil skade seg, dersom han også skal straffes for skaden (krav om tilstrekkelig forsett). Videre må gjerningsmannen være tilregnelig da han dyttet den andre personen (krav om tilregnelighet), og dyttet må ikke ha årsak i en straffrihetsgrunn som provokasjon, retorsjon, nødverge, nødrett eller selvtekt (krav om fravær av straffrihetsgrunn). Er disse 4 vilkårene oppfylt kan gjerningsmannen i dette tilfellet straffes inntil 1 år.

Straffebudene i andre del må dermed sees i sammenheng med bestemmelsene i straffelovens første del, særlig kapittel 3.

Straffelovens rammer bredt og omfatter rekke forskjellige kriminalitetsområder. Blant annet omfattes folkemord, terrorhandlinger, voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd, bedrageri, skattesvik, samt en rekke andre områder. Straffelovens andre del inneholder en stor mengde straffebud, men det finnes også en god del straffebud i andre lover og forskrifter.

Kapittel 16. Folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelse

Kapittel 16 omhandler noen av de aller groveste forbrytelsene som finnes. Her finner vi straffebestemmelser om folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. De tre forbrytelseskategoriene vil delvis overlappe hverandre når det gjelder hvilke handlinger som omfattes, men adskiller seg allikevel fra hverandre på en rekke områder.

Bestemmelsene ble laget som en følge av opprettelsen av Den internasjonale straffedomstolen. Vedtektene til domstolen er basert på at det i utgangspunktet er statene selv som skal strafforfølge disse alvorlige forbrytelsene. Bare i de tilfellene den aktuelle staten ikke kan eller vil gjøre det, skal Den internasjonale straffedomstolen behandle saken.

  • Straffeloven § 101 med lovkommentar
  • Straffeloven § 102 med lovkommentar
  • Straffeloven § 103 med lovkommentar
  • Straffeloven § 104 med lovkommentar
  • Straffeloven § 105 med lovkommentar
  • Straffeloven § 106 med lovkommentar
  • Straffeloven § 107 med lovkommentar
  • Straffeloven § 108 med lovkommentar
  • Straffeloven § 109 med lovkommentar
  • Straffeloven § 110 med lovkommentar

Kapittel 17. Vern av Norges selvstendighet og andre grunnleggende nasjonale interesser

Kapittel 17 omhandler vern av Norges selvstendighet og andre grunnleggende nasjonale interesser. Kapitlet inneholder bestemmelser som blant annet straffer den som rettstridig volder fare for Norge, den som krenker Norges selvstendighet, den som rettstridig krenker Norges statsforfatning, den som begår landssvik, den som avslører statshemmeligheter og lignende.

Formålet med bestemmelsene i kapittel 17 er å bevare Norges selvstendighet, frihet og demokrati.

  • Straffeloven § 111 med lovkommentar
  • Straffeloven § 112 med lovkommentar
  • Straffeloven § 113 med lovkommentar
  • Straffeloven § 114 med lovkommentar
  • Straffeloven § 115 med lovkommentar
  • Straffeloven § 116 med lovkommentar
  • Straffeloven § 117 med lovkommentar
  • Straffeloven § 118 med lovkommentar
  • Straffeloven § 119 med lovkommentar
  • Straffeloven § 120 med lovkommentar
  • Straffeloven § 120a med lovkommentar
  • Straffeloven § 120b med lovkommentar
  • Straffeloven § 121 med lovkommentar
  • Straffeloven § 122 med lovkommentar
  • Straffeloven § 123 med lovkommentar
  • Straffeloven § 124 med lovkommentar
  • Straffeloven § 125 med lovkommentar
  • Straffeloven § 126 med lovkommentar
  • Straffeloven § 127 med lovkommentar
  • Straffeloven § 128 med lovkommentar
  • Straffeloven § 129 med lovkommentar

Kapittel 18. Terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger

Bestemmelsene om terrorisme er samlet i kapittel 18 om terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger.  Slike hendelser har som kjent blitt stadig mer problematiske i dagens samfunn og kapittel 18 er dermed et viktig kapittel i straffeloven.

Paragraf 131 definerer hva terrorhandlinger og terrorhensikt er. Paragraf 132 omhandler de grove terrorhandlingene, § 133 terrorforbund, § 134 terrortrusler, § 135 terrorfinansiering og § 136 omhandling oppfordring og rekruttering til og opplæring i terrorhandlinger. Videre setter § 136 a straff for deltakelse i en terrororganisasjon, mens § 137 straffer medvirkning til unndragelse fra straff for terrorhandlinger.

I paragraf 138 straffes terrorbombing med fengsel inntil 21 år, mens § 139 regulerer kapring av luftfartøy og skip. Gisseltaking i terrorøyemed straffes etter § 143 med fengsel inntil 12 år, mens angrep på en internasjonalt beskyttet person etter § 144 straffes med 21 år. Paragraf 140-142 inneholder til sist bestemmelser om ulike terrorrelaterte handlinger.

  • Straffeloven § 131 med lovkommentar
  • Straffeloven § 132 med lovkommentar
  • Straffeloven § 133 med lovkommentar
  • Straffeloven § 134 med lovkommentar
  • Straffeloven § 135 med lovkommentar
  • Straffeloven § 136 med lovkommentar
  • Straffeloven § 136a med lovkommentar
  • Straffeloven § 137 med lovkommentar
  • Straffeloven § 138 med lovkommentar
  • Straffeloven § 139 med lovkommentar
  • Straffeloven § 140 med lovkommentar
  • Straffeloven § 141 med lovkommentar
  • Straffeloven § 142 med lovkommentar
  • Straffeloven § 143 med lovkommentar
  • Straffeloven § 144 med lovkommentar
  • Straffeloven § 145 med lovkommentar
  • Straffeloven § 146 med lovkommentar

Kapittel 19. Vern av offentlig myndighet og tilliten til den

Kapittel 19 omhandler vern av offentlig myndighet og tilliten til den. Felles for bestemmelsene i kapittel 19 er at de verner offentlige interesser. Spesielt vil kaptlet verne om interessen om at den offentlige makt- og myndighetsutøvelse respekteres. I tillegg er det tatt inn bestemmelser som verner om innbyggernes tillit til at offentlig myndighet ikke misbrukes.

Kapitlet inneholder blant annet regler om stemmekjøp og utilbørlig stemmepåvirkning, stemmesalg, påvirkning av valgresultat, vold eller trusler mot offentlig tjenestemann, motarbeiding av rettsvesenet, misbruk av offentlig myndighet og lignende.

  • Straffeloven § 151 med lovkommentar
  • Straffeloven § 152 med lovkommentar
  • Straffeloven § 153 med lovkommentar
  • Straffeloven § 154 med lovkommentar
  • Straffeloven § 155 med lovkommentar
  • Straffeloven § 156 med lovkommentar
  • Straffeloven § 157 med lovkommentar
  • Straffeloven § 158 med lovkommentar
  • Straffeloven § 159 med lovkommentar
  • Straffeloven § 160 med lovkommentar
  • Straffeloven § 161 med lovkommentar
  • Straffeloven § 162 med lovkommentar
  • Straffeloven § 163 med lovkommentar
  • Straffeloven § 164 med lovkommentar
  • Straffeloven § 165 med lovkommentar
  • Straffeloven § 166 med lovkommentar
  • Straffeloven § 167 med lovkommentar
  • Straffeloven § 168 med lovkommentar
  • Straffeloven § 169 med lovkommentar
  • Straffeloven § 170 med lovkommentar
  • Straffeloven § 171 med lovkommentar
  • Straffeloven § 172 med lovkommentar
  • Straffeloven § 173 med lovkommentar
  • Straffeloven § 174 med lovkommentar
  • Straffeloven § 175 med lovkommentar
  • Straffeloven § 176 med lovkommentar

Kapittel 20. Vern av den offentlige ro, orden og sikkerhet

Kapittel 20 omhandler primært vernet av den offentlige ro og orden. Her finner vi alt fra bestemmelser om ordensforstyrrelse, opptøyer, hatefulle ytringer, diskriminering, falsk alarm, ulovlig bevæpning på offentlig sted, befatning med skytevåpen og lignende.

Bestemmelsene verner om flere ulike interesser, blant annet liv, helse, offentlig samkvem, eiendom og lignende. Hovedbegrunnelsen bak plasseringen av bestemmelsene er det ordensmessige aspektet ved overtredelsene.

  • Straffeloven § 181 med lovkommentar
  • Straffeloven § 182 med lovkommentar
  • Straffeloven § 183 med lovkommentar
  • Straffeloven § 184 med lovkommentar
  • Straffeloven § 185 med lovkommentar
  • Straffeloven § 186 med lovkommentar
  • Straffeloven § 187 med lovkommentar
  • Straffeloven § 188 med lovkommentar
  • Straffeloven § 189 med lovkommentar
  • Straffeloven § 189a med lovkommentar
  • Straffeloven § 190 med lovkommentar
  • Straffeloven § 191 med lovkommentar
  • Straffeloven § 191a med lovkommentar
  • Straffeloven § 191b med lovkommentar
  • Straffeloven § 193 med lovkommentar
  • Straffeloven § 194 med lovkommentar
  • Straffeloven § 195 med lovkommentar
  • Straffeloven § 196 med lovkommentar
  • Straffeloven § 197 med lovkommentar
  • Straffeloven § 198 med lovkommentar

Kapittel 21. Vern av informasjon og informasjonsutveksling

Kapittel 21 omhandler vern av informasjon og informasjonsutveksling. Informasjonslagring og informasjonsutveksling får stadig større betydning i dagens samfunn, og gjør det mulig å lagre, få tilgang til og utveksle store mengder informasjon. Dette gjør imidlertid også samfunnet mer sårbart for angrep. Formålet med kapittel 21 er å forebygge og straffe slike straffverdige angrep på eller deling av slik informasjon.

Viktige bestemmelseri kapittel 21 er bestemmelser om identitetskrenkelse, innbrudd i datasystem, krenkelse av retten til privat kommunikasjon, rettstridig tillegnelse eller generell krenkelse av forretningshemmeligheter, brudd på taushetsplikt mv.

  • Straffeloven § 201 med lovkommentar
  • Straffeloven § 202 med lovkommentar
  • Straffeloven § 203 med lovkommentar
  • Straffeloven § 204 med lovkommentar
  • Straffeloven § 205 med lovkommentar
  • Straffeloven § 206 med lovkommentar
  • Straffeloven § 207 med lovkommentar
  • Straffeloven § 208 med lovkommentar
  • Straffeloven § 209 med lovkommentar
  • Straffeloven § 210 med lovkommentar
  • Straffeloven § 211 med lovkommentar

Kapittel 22. Uriktig forklaring og anklage

Kapittel 22 handler om uriktig forklaring og anklage. Kapitlet retter seg primært mot personer som gir uriktige opplysninger til offentlige myndigheter. Hovedformålet med slike regler er å sikre at myndighetene kan treffe beslutninger på korrekt faktisk grunnlag, og å beskytte den som rammes av anklagen.

  • Straffeloven § 221 med lovkommentar
  • Straffeloven § 222 med lovkommentar
  • Straffeloven § 223 med lovkommentar
  • Straffeloven § 224 med lovkommentar
  • Straffeloven § 225 med lovkommentar
  • Straffeloven § 226 med lovkommentar

Kapittel 23. Vern av folkehelsen og det ytre miljø

Kapittel 23 omhandler vern av folkehelsen og det ytre miljø. Sentralt står bestemmelsene om narkotikaovertredelser, men kapitlet inneholder også viktige bestemmelser om dopingovertredelser, smitteoverføring, allmennfarlig forgiftning og alvorlig miljøkriminalitet. Bestemmelsene verner flere ulike interesser, da særlig vern av helse og miljø.

  • Straffeloven § 231 med lovkommentar
  • Straffeloven § 232 med lovkommentar
  • Straffeloven § 233 med lovkommentar
  • Straffeloven § 234 med lovkommentar
  • Straffeloven § 235 med lovkommentar
  • Straffeloven § 236 med lovkommentar
  • Straffeloven § 237 med lovkommentar
  • Straffeloven § 238 med lovkommentar
  • Straffeloven § 239 med lovkommentar
  • Straffeloven § 240 med lovkommentar
  • Straffeloven § 241 med lovkommentar
  • Straffeloven § 242 med lovkommentar

Kapittel 24. Vern av den personlige frihet og fred

Kapittel 24 omhandler vern av den personlige fred og frihet.. Sentralt i kapitlet står bestemmelser om angrep på den personlige frihet, som straffbar tvang, tvangsekteskap, frihetsberøvelse, menneskehandel, slaveri, trusler, innbrudd og krenkelser av privatlivets fred.

  • Straffeloven § 251 med lovkommentar
  • Straffeloven § 252 med lovkommentar
  • Straffeloven § 253 med lovkommentar
  • Straffeloven § 254 med lovkommentar
  • Straffeloven § 255 med lovkommentar
  • Straffeloven § 256 med lovkommentar
  • Straffeloven § 257 med lovkommentar
  • Straffeloven § 258 med lovkommentar
  • Straffeloven § 259 med lovkommentar
  • Straffeloven § 260 med lovkommentar
  • Straffeloven § 261 med lovkommentar
  • Straffeloven § 262 med lovkommentar
  • Straffeloven § 263 med lovkommentar
  • Straffeloven § 264 med lovkommentar
  • Straffeloven § 265 med lovkommentar
  • Straffeloven § 266 med lovkommentar
  • Straffeloven § 266a med lovkommentar
  • Straffeloven § 267 med lovkommentar
  • Straffeloven § 268 med lovkommentar
  • Straffeloven § 269 med lovkommentar
  • Straffeloven § 270 med lovkommentar

Kapittel 25. Voldslovbrudd mv.

Kapittel 25 i straffeloven er et av de viktigste kapitlene og omhandler voldslovbruddene. Kapittel 25 er fra §§ 271-275 bygget opp slik at voldsgraden bygger seg opp gradvis, da fra alminnelig kroppskrenkelse helt frem til drap. Disse bestemmelsene utgjør de sentrale hovedbestemmelsene innenfor voldslovbruddene.

Paragraf 276-288 regulerer det man kan kalle særtilfeller. Her reguleres blant annet uaktsom forvoldelse av skade og død, mishandling i nære relasjoner, kjønnslemlestelse og enkelte andre særegne tilfeller. Bestemmelsene er ikke like mye anvendt som de øvre bestemmelsene, men er like fullt veldig praktiske og aktuelle.

Det er skrevet betydelig mye litteratur om disse bestemmelsene, og de må også sees i sammenheng med en andre lover. Blant annet må bestemmelsene sees i sammenheng med lov om voldsoffererstatning, som gir fornærmede en vid mulighet til å søke om erstatning for skade som følge av voldshendelser.

Kapittel 26. Seksuallovbrudd

Kapittel 26 omhandler seksuallovbruddene. Dette utgjør dermed et svært viktig kapittel som har vært omfang for for betydelig diskusjon og debatt. Seksuallovbrudd ble før en lovendring i 2000 kalt sedelighetsforbrytelser.

Kapittel 26 om seksuallovbruddene inneholder en rekke bestemmelser som rammer dels forskjellige situasjoner.

For det første rammer mange av bestemmelsene seksuell aktivitet uten samtykke fra den fornærmede. Slikt sett er disse laget for å beskytte den enkeltes rett til selv fritt å bestemme over sine kjønnsforhold. Bestemmelsene er bygget opp fra de minst alvorlige til de mest alvorlige tilfellene. I § 298 finner vi seksuelt krenkende atferd uten samtykke, i § 297 finner vi seksuell handling uten samtykke, og i § 291 og § 291 finner vi bestemmelsen om voldtekt og grov voldtekt.

I tillegg omhandler kapitlet en rekke tilfeller av seksuell omfang med barn. I §§ 299-301 reguleres seksuell omfang med barn under 14 år. All seksuell omgang med barn under 14 år betegnes automatisk som voldtekt, uavhengig av om det foregikk frivillig eller ikke. I §§ 302-305 reguleres øvrige tilfeller av seksuelle handlinger med barn mellom 14-16 år eller barn under 16 år generelt.

Kapittel 26 inneholder også andre bestemmelser som i motsetning til de ovenfor primært ikke er laget for å beskytte den enkeltes rett til selv fritt å bestemme over sine kjønnsforhold. Dette er rettsbrudd som i motsetning ikke krenker noen bestemt person, men mer fungerer som et vern av samfunnets seksualmoral.

Eksempler på det siste er §§ 312 og 313 om incest, § 315 om hallikvirksomhet, § 316 om kjøp av seksuelle tjenester eller § 317 og § 318 om fremstilling og salg av pornografi.

  • Straffeloven § 291 med lovkommentar
  • Straffeloven § 292 med lovkommentar
  • Straffeloven § 293 med lovkommentar
  • Straffeloven § 294 med lovkommentar
  • Straffeloven § 295 med lovkommentar
  • Straffeloven § 296 med lovkommentar
  • Straffeloven § 297 med lovkommentar
  • Straffeloven § 298 med lovkommentar
  • Straffeloven § 299 med lovkommentar
  • Straffeloven § 300 med lovkommentar
  • Straffeloven § 301 med lovkommentar
  • Straffeloven § 302 med lovkommentar
  • Straffeloven § 303 med lovkommentar
  • Straffeloven § 304 med lovkommentar
  • Straffeloven § 305 med lovkommentar
  • Straffeloven § 306 med lovkommentar
  • Straffeloven § 307 med lovkommentar
  • Straffeloven § 308 med lovkommentar
  • Straffeloven § 309 med lovkommentar
  • Straffeloven § 310 med lovkommentar
  • Straffeloven § 311 med lovkommentar
  • Straffeloven § 312 med lovkommentar
  • Straffeloven § 313 med lovkommentar
  • Straffeloven § 314 med lovkommentar
  • Straffeloven § 315 med lovkommentar
  • Straffeloven § 316 med lovkommentar
  • Straffeloven § 317 med lovkommentar
  • Straffeloven § 318 med lovkommentar
  • Straffeloven § 319 med lovkommentar
  • Straffeloven § 320 med lovkommentar

Kapittel 27. Vinningslovbrudd og liknende krenkelser av eiendomsretten

Kapittel 27 omhandler primært vinningslovbruddene. Kapittelet omhandler dermed primært vern av sentrale formuesgoder og -rettigheter og er et av de viktigste og mest aktuelle kapitlene i andre del av straffeloven. Sentrale vinningslovbrudd kapitlet omfatter er blant annet tyveri, underslag, ran, utpressing, heleri og hvitvasking.

Mens bestemmelsene om tyveri, ran, underslag, utpressing og lignende primært er ment å ramme den direkte besittelseskrenkelsen, kan heleri og hvitvasking deles inn i en noe annen gruppe. Disse bestemmelsene er ikke laget for å ramme selve besittelseskrenkelsen, men er laget for å straffe dem som mottar utbytte fra en straffbar handling eller bidrar til å for eksempel skjule slikt utbytte. På den måten vil disse bestemmelsene også virke preventivt i og med at det blir vanskeligere å omsette utbytte fra en straffbar handling.

  • Straffeloven § 321 med lovkommentar
  • Straffeloven § 322 med lovkommentar
  • Straffeloven § 323 med lovkommentar
  • Straffeloven § 324 med lovkommentar
  • Straffeloven § 325 med lovkommentar
  • Straffeloven § 326 med lovkommentar
  • Straffeloven § 327 med lovkommentar
  • Straffeloven § 328 med lovkommentar
  • Straffeloven § 329 med lovkommentar
  • Straffeloven § 330 med lovkommentar
  • Straffeloven § 331 med lovkommentar
  • Straffeloven § 332 med lovkommentar
  • Straffeloven § 333 med lovkommentar
  • Straffeloven § 334 med lovkommentar
  • Straffeloven § 335 med lovkommentar
  • Straffeloven § 336 med lovkommentar
  • Straffeloven § 337 med lovkommentar
  • Straffeloven § 338 med lovkommentar
  • Straffeloven § 339 med lovkommentar
  • Straffeloven § 340 med lovkommentar
  • Straffeloven § 341 med lovkommentar
  • Straffeloven § 342 med lovkommentar
  • Straffeloven § 343 med lovkommentar
  • Straffeloven § 344 med lovkommentar
  • Straffeloven § 345 med lovkommentar
  • Straffeloven § 346 med lovkommentar

Kapittel 28. Skadeverk og fremkalling av fare for allmennheten

Kapittel 28 omhandler primært skadeverk. I likhet med kapittel 27 om vinningsforbrytelser omhandler kapittelet 28 dermed primært vern av sentrale formuesgoder og -rettigheter. I begge kapitlene vil gjerningsmannen frarøve den fornærmede et formuesgode eller en rettighet, slik at den fornærmede som oftest står litt stilt. Forskjellen er imidlertid at mens forsettet til gjerningsmannen i kapittel 27 som oftest er å skaffe seg en uberettiget vinning, dreier forsettet til gjerningsmannen seg i kapittel 28 om å ødelegge.

Kapittel 28 rammer også visse tilfeller der en person har foretatt en handling som har ført fare for allmenheten.

  • Straffeloven § 351 med lovkommentar
  • Straffeloven § 352 med lovkommentar
  • Straffeloven § 353 med lovkommentar
  • Straffeloven § 354 med lovkommentar
  • Straffeloven § 355 med lovkommentar
  • Straffeloven § 356 med lovkommentar
  • Straffeloven § 357 med lovkommentar
  • Straffeloven § 358 med lovkommentar

Kapittel 29. Vern av tilliten til penger og visse dokumenter

Kapittel 29 omhandler vern av tilliten til penger og andre dokumenter. Reglene retter seg i første rekke mot den som med et rettsstridig formål forfalsker penger eller dokumenter, og den som bruker dem. Hovedformålet med reglene i kapittel 29 er å sikre at folk kan ha tillit til betalingsmidler og til informasjon som benyttes som bevis i enhver sammenheng.

Viktige bestemmelser i kapitlet er bestemmelsene om pengefalsk, forfalsking av verdipapirer og tilhørende utbyttebevis, dokumentfalsk, flytting av grensemerker, bruk av uriktige erklæringer mv.

  • Straffeloven § 361 med lovkommentar
  • Straffeloven § 362 med lovkommentar
  • Straffeloven § 363 med lovkommentar
  • Straffeloven § 364 med lovkommentar
  • Straffeloven § 365 med lovkommentar
  • Straffeloven § 366 med lovkommentar
  • Straffeloven § 367 med lovkommentar
  • Straffeloven § 368 med lovkommentar
  • Straffeloven § 369 med lovkommentar
  • Straffeloven § 370 med lovkommentar

Kapittel 30. Bedrageri, skattesvik og liknende økonomisk kriminalitet

Kapittel 30 supplerer kapittel 27 om vinningslovbrudd, og inneholder bestemmelser om andre økonomiske lovbrudd. Kapitlet rammer typisk forhold som bedrageri, skattesvik og annen økonomisk uredelighet.

  • Straffeloven § 371 med lovkommentar
  • Straffeloven § 372 med lovkommentar
  • Straffeloven § 373 med lovkommentar
  • Straffeloven § 374 med lovkommentar
  • Straffeloven § 375 med lovkommentar
  • Straffeloven § 376 med lovkommentar
  • Straffeloven § 377 med lovkommentar
  • Straffeloven § 378 med lovkommentar
  • Straffeloven § 379 med lovkommentar
  • Straffeloven § 380 med lovkommentar
  • Straffeloven § 381 med lovkommentar
  • Straffeloven § 382 med lovkommentar
  • Straffeloven § 383 med lovkommentar
  • Straffeloven § 384 med lovkommentar
  • Straffeloven § 385 med lovkommentar
  • Straffeloven § 386 med lovkommentar
  • Straffeloven § 387 med lovkommentar
  • Straffeloven § 388 med lovkommentar
  • Straffeloven § 389 med lovkommentar
  • Straffeloven § 390 med lovkommentar
  • Straffeloven § 391 med lovkommentar
  • Straffeloven § 392 med lovkommentar
  • Straffeloven § 393 med lovkommentar
  • Straffeloven § 394 med lovkommentar

Kapittel 31. Kreditorvern

Kapittel 31 omhandler kreditorvern. Kapitlet inneholder bestemmelser om straff for visse illojale disposisjoner i tilknytning til gjeldsforhold. Felles for straffebudene er at de har som formål å verne kreditorers økonomiske interesser.

  • Straffeloven § 401 med lovkommentar
  • Straffeloven § 402 med lovkommentar
  • Straffeloven § 403 med lovkommentar
  • Straffeloven § 404 med lovkommentar
  • Straffeloven § 405 med lovkommentar
  • Straffeloven § 406 med lovkommentar
  • Straffeloven § 407 med lovkommentar
  • Straffeloven § 408 med lovkommentar
  • Straffeloven § 409 med lovkommentar
  • Straffeloven § 410 med lovkommentar

 


Tredje del. Sluttbestemmelser

Straffelovens tredje del inneholder sluttbestemmelser om ikraftsetting av loven og endringer i andre lover. Denne delen er en mer prosesuelle del og er av mindre interesse enn lovens to øvrige deler, i alle fall med tanke på strafferetten.

  • Straffeloven § 411 med lovkommentar
  • Straffeloven § 412 med lovkommentar