Sist oppdatert 27. desember 2021 av Advokat Eirik Teigstad
Skadeerstatningsloven gir grunnlag for erstatning som følge av skade noen påføres. Skadeerstatningsloven regulerer skader påført person, ting og formue. Loven omfatter blant annet skade som oppstår på arbeidsplassen og skade påført av tredjemenn. § 3-5 i loven omhandler erstatning for skade av ikke-økonomisk art.
Lovteksten
§ 3-5. (erstatning (oppreisning) for skade av ikke økonomisk art.)
Den som forsettlig eller grovt aktløst har
- a) voldt skade på person eller
- b) tilføyd krenking eller utvist mislig atferd som nevnt i § 3-3,
kan – uansett om det ytes menerstatning etter § 3-2 eller standardisert erstatning etter § 3-2a – pålegges å betale den fornærmede en slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art. Ved krenking eller mislig atferd som nevnt i straffeloven §§ 299 eller 302, skal det ved utmålingen av oppreisning særlig legges vekt på handlingens art, hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er et misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte.
Har flere i fellesskap voldt skade, tilføyd krenking eller utvist mislig atferd, kan det fastsettes separate krav om oppreisning for den enkelte ansvarlige. I vurderingen etter første punktum skal det særlig legges vekt på den økte belastningen for fornærmede av at flere handlet i fellesskap.
Den som forsettlig eller grovt aktløst har voldt en annens død, kan pålegges å betale avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre slik oppreisning som nevnt i første ledd.
Kort forklart
§ 3-5 regulerer erstatning for ikke-økonomisk tap. Dette innebærer at paragrafen ikke stiller krav om at det må foreligge et faktisk tap. Paragrafen er ment å gi en oppreisning for den voldte handlingen. Også kalt erstatning for tort og svie.
Første ledd
Den viktigste funksjonen til paragrafens første ledd er å begrense anvendelsesområdet til paragrafen. Paragrafen er etter ordlyden begrenset til skade som er voldt «forsettlig eller grovt aktløst». Dette innebærer at det ikke er tilstrekkelig at skadevolder har vært uaktsom. For grov uaktsomhet er terskelen høyere, og skadevolder må være mer klanderverdig enn ved alminnelig uaktsomhet.
Første ledd oppstiller videre to alternative vilkår for at virkningene etter paragrafen skal inntreffe.
Bokstav a)
Første ledd bokstav a) stiller som et vilkår at skadevolder har voldt skade på en person. Dette avskjærer skade på formue og ting. «Skade» må forstås som fysisk eller psykisk skade.
Bokstav b)
Etter første ledd bokstav b), kan skadevolder også ha «tilføyd krenking eller utvist mislig atferd som nevnt i § 3-3». § 3-3 gir en oversikt over flere paragrafer i straffeloven, herunder kroppskrenkelse etter straffeloven § 271, voldtekt etter straffeloven § 291 eller ran etter straffeloven § 327. For at dette vilkåret skal være oppfylt, må vilkårene etter de enkelte straffeparagrafene være oppfylt, og skadevolder kan ikke gjøre straffrihetsgrunner gjeldende.
Dersom vilkåret om forsett eller grov uaktsomhet og vilkårene etter bokstav a) eller b) er oppfylt, kan skadevolder pålegges å betale en engangssum til fornærmede. Denne engangssummen fastsettes av retten. Denne engangssummen er uavhengig fra menerstatning og standardisert erstatning. Erstatning etter skadeerstatningsloven §§ 3-2 eller 3-2a avskjærer altså ikke oppreisning etter § 3-5.
Det er imidlertid viktig å merke seg at det ikke er noe automatikk i en slik oppreisningssum. Skadelidte har ikke rett til oppreisning etter loven kun fordi vilkårene er oppfylt. Det er opp til domstolene om et slik beløp skal tildeles skadelidte.
Ved seksuell omgang med mindreårige etter straffeloven §§ 299 eller 302, er det lagt opp til flere forhold som skal tillegges vekt for utmålingen av oppreisningen.
Andre ledd
Dersom det er flere skadevoldere, kan domstolene bestemme at den enkelte skadevolder skal bli ilagt et separat krav. Dette leddet i paragrafen kom som en lovendring i 2017 som følge av resultatet i Rt. 2008 s. 65. Faktum i saken var at skadelidte hadde blitt gruppevoldtatt av fem skadevoldere. Spørsmålet var om skadevolderne skulle ilegges separate krav om oppreisning, eller om de skulle være ansvarlig for samme sum en for alle og alle for en (solidarisk ansvarlige). Høyesterett kom i denne dommen til at det forelå et solidaransvar mellom skadevolderne der det var flere skadevoldere. Rettspolitisk har denne dommen fått mengder med kritikk, blant annet fordi det fremstår som en fordel for skadevoldere at de er flere. Loven ble derfor endret slik at den ikke skulle stride med det mange mener er en alminnelig rettsfølelse.
Etter lovendringen kan skadevolderne bli pålagt separate krav, og det skal i den forbindelse legges vekt på skadelidtes påkjenning ved at det var flere som utførte handlingen.
Tredje ledd
Dersom skaden har ført til en skadelidtes død, er det ikke slik at skadevolder er fritatt å betale oppreisning fordi skadelidte ikke lenger er i stand til å motta en slik sum. Ektefelle eller andre nærstående kan i slikt tilfelle motta oppreisningen.
Relevante rettskilder
Rt. 2008 s. 65
Prop.137 L (2016-2017) Endringer i straffeloven m.m. (skjerpet straff ved flere grove integritetskrenkelser og styrket oppreisningsvern ved krenkelser begått av flere i fellesskap)
Ot.prp.nr.4 (1972-1973) Om lov om endringer i erstatningslovgivningen m. m.
Advokathjelp
Dersom du har blitt utsatt for en skade og behøver advokathjelp, nås våre advokater enkelt på telefon, e-post eller via kontaktskjemaet på nettsiden. Vi er spesialisert på erstatning, og hjelper deg med saken din. Første konsultasjon er alltid gratis og uforpliktende.
Kilder
Hagstrøm, Viggo og Are Stenvik. Erstatningsrett, 2. utg. Oslo, 2019
