fbpx

Hva er grov kroppskrenkelse?

En dame som ligger på gulvet etter å ha vært utsatt for en grov kroppskrenkelsen

Sist oppdatert 25. november 2021 av Advokat Eirik Teigstad

Grov kroppskrenkelse straffes med fengsel inntil 6 år. Om en kroppskrenkelse er grov beror på om den har hatt til følge sterk smerte, skade eller død, og for øvrig om den har karakter av overfall eller mishandling, er begått av flere i fellesskap, er motivert av hudfarge e.l., eller er forøvd ved et særlig farlig redskap.

Gjerningsbeskrivelsen

Grov kroppskrenkelse straffes med fengsel inntil 6 år, jf. straffeloven § 272. En forutsetning for at § 272 skal komme til anvendelse er at § 271 om kroppskrenkelse er oppfylt.

Kroppskrenkelse etter § 271

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som «øver vold mot en annen person» eller på «annen måte krenker ham fysisk». 

Vilkåret «øver vold» sikter til en maktanvendelse mot en person sin kropp. Hva som forstås med «vold» beror på en totalvurdering, hvor omstendigheter rundt handlingen, særlig graden av voldsomhet og handlingens krenkende karakter, står sentralt, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) s. 173. Typiske eksempler vil være slag, klyping, spark og skalling. Det er imidlertid ikke et krav at gjerningspersonen er i fysisk kontakt med fornærmede. Å kaste en hard gjenstand eller å kjøre på vedkommende med sykkel anses også som vold. Et krav om smerte eller merker på kroppen etter handlingen kreves heller ikke. 

En kroppskrenkelse kan også påføres ved at gjerningspersonen på «annen måte krenker ham fysisk». Alternativet favner noe videre enn voldsbegrepet, og skal fange opp de mer subtile formene for kroppskrenkelse, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) s. 173. Også her må det foretas en totalvurdering. Som eksempler nevner forarbeidene blant annet at fornærmede får brekkmiddel i seg eller handlinger som påvirker sansene i stor grad, f.eks. skarpt lys, vond lukt eller svært høy lyd.

Som ellers i straffelovgivningen må gjerningspersonen ha utøvd volden eller på annen måte krenket fornærmede med forsett, jf. straffeloven § 21. Det innebærer vanligvis for dette straffebudet at vedkommende må ha utført handlingen med hensikt, jf. straffeloven § 22 bokstav a). 

Grov kroppskrenkelse etter § 272

Ved avgjørelsen av om kroppskrenkelsen er grov skal det «særlig legges vekt om den har hatt til følge sterk smerte, skade eller død». Opplistingen er ikke uttømmende, men utgjør momenter som vil ha særlig vekt i vurderingen. Det er videre tilstrekkelig at skadevolder har utvist uaktsomhet med hensyn til disse opplistede skadefølgene, noe som vil si at vedkommende burde forstått at følgene kunne inntre, jf. strl. §§ 23 og 24.

Alternativet «sterk smerte» sikter til «opplevelsen av et kroppslig onde som i karakter, intensitet og varighet strekker seg utover det plagsomme, ubehagelige eller anstrengende», jf. Rt. 2014 s. 970 avsnitt 13. Det er altså tale om tilfeller hvor voldsbruken er meget smertefull, eksempelvis fordi den rammer et særlig følsomt sted.

Alternativet «skade» krever en viss innvirkning på kroppens anatomiske eller fysiologiske tilstand, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) s. 429. Det innebærer at mindre sår og blåmerker ikke anses som skade. Bruddskader og ødelagte tenner er klassiske eksempler på skader. Hvorvidt en sårskade skal anses som en skade beror på skadens karakter, grad, omfang, varighet og plassering på kroppen, jf. Rt. 2011 s. 172 avsnitt 11. Eksempelvis vil et sår i ansiktet som må sys lettere kvalifisere som skade enn et sår på leggen. 

For øvrig skal det også legges vekt på om kroppskrenkelsen
a) har skjedd uten foranledning og har karakter av overfall,
b) er begått mot en forsvarsløs person,
c) har karakter av mishandling,
d) er begått av flere i fellesskap,
e) er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne, eller
f) er forøvd ved bruk av kniv eller annet særlig farlig redskap.

Straffenivåer ved grov kroppskrenkelse

Grov kroppskrenkelse straffes med fengsel inntil 6 år, jf. straffeloven § 272.

Et eksempel på straffenivå følger av Rt. 1996 s. 50. Dommen gjaldt uprovosert gatevold. Fornærmede, som var en tilfeldig forbipasserende, hadde blitt stoppet og utsatt for krenkende ord. Videre ble fornærmede slått, sparket og forlatt liggende på fortauet. Sparkene mot hodet medførte betydelig smerte og hadde karakter av mishandling. Høyesterett satt straffen til ubetinget fengsel i 120 dager. I forarbeidene til § 272 har lovgiver imidlertid uttalt at for tilsvarende voldsutøvelse bør straffen i dag ikke settes under 5 måneder ubetinget fengsel, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) s. 429.

Et nyere eksempel følger av høyesterettsdommen HR-2018-2451-U hvor gjerningspersonen hadde forsøkt å feste en plaststrips rundt halsen på fornærmede, hvilket innebar et stort skadepotensial. Videre ble handlingen utført i fornærmedes seng, i hennes eget hjem hvor hun skulle være trygg. Allmennpreventive grunner tilsa derfor en ubetinget fengselsstraff av noe varighet. Riktig utgangspunkt ble antatt å være fem-seks måneders fengsel. Grunnet lang saksbehandlingstid ble den endelige straffen satt til fem måneders fengsel.

For andre grove kroppskrenkelser skal straffen som hovedregel ikke ligge under 60 dager ubetinget fengsel, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) s. 429.

Oppreisningserstatning

Oppreisning er erstatning for såkalt tort og svie. Skadeserstatningsloven § 3-5 angir at den som «forsettlig eller grovt aktløst» har «tilføyd krenking eller utvist mislig atferd», herunder brudd på strl. § 271, kan pålegges å betale fornærmede en slik «engangssum som retten finner rimelig til erstatning» for voldt tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art. Utmålingen er altså basert på en skjønnsmessig vurdering.

Advokathjelp ved grov kroppskrenkelse

Har du vært utsatt for en grov kroppskrenkelse? Ta kontakt med Advokatfirmaet Teigstad for bistand i din sak. Våre advokater har god erfaring med å føre straffesak på fornærmedes vegne, samt med å kreve oppreisningserstatning for påført tort og smerte. Ved de mest alvorlige kroppskrenkelsene kan fornærmede få oppnevnt bistandsadvokat på det offentliges regning. Våre advokater er tilgjengelig på telefon og e-post. Du kan også fylle ut skjemaet på nettsiden, så tar en advokat kontakt med deg snarest. Første samtale med en våre advokater er helt gratis og uforpliktende.

Vanlige spørsmål

Hva er en kroppskrenkelse?

En kroppskrenkelse er en fysisk krenkelse av en person sin kropp. Slike krenkelser kan påføres ved vold, eksempelvis spark eller slag, eller gjennom andre midler, som spytting.

Kan jeg kreve oppreisning etter en grov kroppskrenkelse?

Ja. Skadeserstatningsloven § 3-5 angir at den som ¨forsettlig eller grovt aktløst¨ har ¨tilføyd krenking eller utvist mislig atferd¨, herunder brudd på strl. § 271/§ 272, kan pålegges å betale fornærmede en slik ¨engangssum som retten finner rimelig til erstatning¨ for voldt tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art.

Hva er en grov kroppskrenkelse?

En grov kroppskrenkelse er en kroppskrenkelse som har hatt til følge sterk smerte, skade eller død. En kroppskrenkelse kan også anses som grov når den har skjedd uten foranledning og har karakter av overfall, er begått mot en forsvarsløs person eller har karakter av mishandling. Det samme gjelder der kroppskrenkelsen er begått av flere i fellesskap, er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne, eller er forøvd ved bruk av kniv eller annet særlig farlig redskap.

Hva er straffenivået for grov kroppskrenkelse?

Grov kroppskrenkelse straffes med fengsel inntil 6 år, jf. straffeloven § 272. For de mest alvorlige tilfellene har lovgiver uttalt at straffen ikke bør settes under 5 måneder ubetinget fengsel, mens for andre grove kroppskrenkelser bør straffen ikke ligge under 60 dager ubetinget fengsel jf. Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) s. 429.

Hva innebærer det at gjerningspersonen må ha forsett?

Forsett innebærer at gjerningspersonen må ha utvist skyld for å kunne straffes. Når det gjelder kroppskrenkelser vil det vanligvis si at vedkommende må ha utført handlingen med hensikt.

Kilder

Jacobsen, Jørn, Erling Johannes Husabø, Linda Gröning og Asbjørn Strandbakken. Forbrytelser i utvalg, Oslo, 2020.

https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/12970/144805661.pdf?sequence=1&isAllowed=y

 

Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?

    Har jeg krav på fri rettshjelp?

    Har jeg noen frister å forholde meg til?

    Send oss en uforpliktende e-post!