fbpx

1. januar 2023 foreldes titusenvis av voldsoffererstatningssaker

Ny lov om voldsoffererstatning

Stortinget har vedtatt en ny lov om voldsoffererstatning. Loven innebærer vesentlige innskrenkninger sammenliknet med någjeldende lov. Det er nå klart at loven trer i kraft 1. januar 2023.

Med et pennestrøk vil titusenvis av erstatningsberettigede få avvist sine saker.

Men dersom du søker om voldsoffererstatning før loven trer i kraft så vil du imidlertid ikke rammes av de nye reglene. Med andre ord så begynner det å haste for mange.

Det har blitt skrevet litt om saken i Dagsavisen og Nettavisen, men det er mye mer som er ugunstig med den nye loven som ikke fremgår av de korte nyhetsartiklene.

Gjelder titusenvis av voldtekts, overgreps- og voldssaker

Bakgrunnen er den nye loven om voldsoffererstatning. Den vil gjelde alle saker som har skjedd etter 1. januar 1975. Den inneholder en del innskrenkninger til voldsofrenes ugunst. Det som kanskje er mest tidskritisk å få frem er følgende:

  1. Den nye loven gjelder bare for saker der første søknad om voldsoffererstatning er sendt etter den nye lovens ikrafttredelse.
  2. Den nye loven har en frist på 1 år etter henleggelse for å søke om erstatning, i motsetning til nåværende lov som kun forutsetter at den ikke er strafferettslig foreldet.

Et eksempel: La oss si at vi taler om en anmeldt og henlagt overgrepssak fra 2005, hvor det enda ikke er søkt om erstatning. Mange kjenner ikke til ordningen med voldsoffererstatning, så vi legger til grunn at det aldri ble søkt om erstatning. Etter nåværende lov så vil saken ikke være foreldet, men dersom vedkommende søker om erstatning etter at den nye loven har trådt i kraft, så vil den avvises fordi det er mer enn ett år siden den ble henlagt.

Kontoret for voldsoffererstatning anslår at omtrent 1 av 8 erstatningsberettigede faktisk har søkt om erstatning.

Dermed er det slik at titusenvis av voldtekts, overgreps- og voldssaker som vil bli erstatningsmessig foreldet den dagen loven trer i kraft, hvilket er 1. januar 2023.

Så dersom du eller noen du kjenner har en sak hvor det ikke er søkt om voldsoffererstatning, så bør det med andre ord tas tak i det nå med en gang. Dersom du lurer på noe så kan du kontakte en av våre spesialiserte bistandsadvokater ved å benytte skjemaet, ringe 22 34 30 00 eller sende e-post til post@advokat-teigstad.no.

“Kontoret for voldsoffererstatning mottok 5158 nye søknader i 2017 og 4978 nye søknader i 2018. Sett opp mot kriminalitetsstatistikken og antall anmeldte voldssaker, er antallet søknader lavt. Årsakene til at ikke flere søker er lite kjent, også for Kontoret for voldsoffererstatning, men kan tenkes å være knyttet til manglende informasjon og kunnskap om ordningen.” Kilde.

Når det er sagt så må det nevnes at det aldri har vært noen automatikk i at en får erstatning bare fordi saken per nå ikke er foreldet. Det er fortsatt en forutsetning om at det er klart sannsynliggjort at det straffbare forholdet har funnet sted. Klar sannsynlighetsovervekt er en lavere bevisterskel enn det som skal til for å dømme noen til straff, hvilket er grunnen til at det er mulig å få erstatning i henlagte saker.

Andre endringer til ugunst for voldsofre

Det er mange andre viktige endringer i den nye loven.

Den nye loven lister opp hvilke lovbrudd som kan gi krav på erstatning.

Flere alvorlige lovbrudd faller utenfor

Alvorlig personforfølgelse etter straffeloven § 266a vil falle utenfor ordningen. Det samme vil kroppskrenkelse etter straffeloven § 271, herunder kroppskrenkelse i familieforhold slik mange familievoldssaker blir kodet som. Mange tilfelle av hatkriminalitet i form av vold på grunnlag av hudfarge eller legning vil falle utenfor, med mindre forholdet er så alvorlig at det rammes av straffeloven § 272.

Fornærmede får et stort sivilrettslig ansvar i straffesaken

Den nye loven legger opp til at skadelidte må passe på å kreve alle erstatningsposter som er modne under straffesaken eller under første søknad om voldsoffererstatning. Samtidig innskrenkes retten til advokat. Dersom en person har blitt utsatt for et overgrep og skal vitne i straffesaken tre år etterpå, så blir det viktig at hun krever menerstatning dersom hun har en varig og betydelig psykisk skade – og at ytterligere behandling ikke vil hjelpe.

Dette er jo litt vage spørsmål som det er vanskelig å ta stilling til. Dermed risikerer man noen interessante utslag:

La oss si at hun krever menerstatning, og dermed må legge frem alle medisinske journaler for partene og for retten, samt gjennomgår sakkyndig utredning hos en eller flere psykiatere. Retten anser imidlertid ikke kravet som modent, og dermed blir det frifinnelse for denne erstatningsposten.

Eller motsatt: Det er noe uvisst om kravet er modent, så hun lar være å kreve menerstatning under straffesaken. Noen år senere søker hun om dette ved Kontoret for voldsoffererstatning, men der får hun avslag fordi Kontoret for voldsoffererstatning mener at kravet var modent allerede under straffesaken.

Svært korte foreldelsesregler

Det vil bli svært kort frist for å legge frem søknad. Det må søkes om erstatning innen seks måneder etter rettskraftig dom. I motsetning til nå, hvor det i praksis ikke er noen foreldelsesregler i de groveste sakene. Eventuelt, dersom saken er henlagt, så må det søkes om erstatning innen ett år etter henleggelse.

I den forbindelse så kan vi nevne en tilsynelatende lovteknisk blunder:

1. Det fremgår av en av § 7 at man kan søke om erstatning dersom domstolen ikke ønsker å behandle kravet fordi det er for komplisert eller vil ta for mye tid. Da kan man altså søke om å få erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning selv om kravet var modent under straffesaken.

2. I andre ledd i samme bestemmelse fremgår det at fristen for å søke om erstatning er ett år fra endelig påtaleavgjørelse. I saker som går for retten er tiltalen den endelige påtaleavgjørelsen. Dermed var kravet ditt modent, du forberedte det og krevde det, men domstolen kommer til at det blir for mye styr å ta med kravet under hovedforhandlingen og henviser deg til å ta ut søksmål.

Deretter søker du om å få erstattet denne erstatningsposten fra Kontoret for voldsoffererstatning. Dessverre er det nå over ett år siden tiltalen ble tatt ut, og kravet avvises i medhold av andre ledd. Tiden vil vise om Erstatningsnemnda lager noen retningslinjer som rydder opp i dette.

Skadevolders rolle i erstatningssaken

Skadevolder skal nå bli part i saken når du søker om voldsoffererstatning. Hva slags innsyn vil vedkommende ha i saksdokumentene? Noen ønsker kanskje ikke at skadevolder skal ha tilgang til sin komplette psykolog- og fastlegejournal. Kan skadevolder gå til søksmål når vedtaket er til hans ugunst?

Begrensninger i retten til tilleggserstatning

Det er og en del begrensninger i retten til tilleggserstatning. Hva er fristen for å fremme tilleggserstatning? Det burde fremgå av loven. Videre så krever tilleggserstatning at kravet ikke var modent under domstolsbehandling og at skadelidte har krav på “vesentlig høyere erstatning” enn det som tidligere er tilkjent.

Hva ligger i “vesentlig høyere erstatning”? Dersom hun ble tilkjent kroner 20 000 i oppreisning, og nå har krav på behandlingsutgifter med kr 30 000. Er dette “vesenlig høyere”?

Dersom en person ble tilkjent kr 3 millioner i inntektstap i dommen, og nå har krav på kr 700 000 i menerstatning, så er jo ikke dette “vesentlig høyere” enn kr 3 millioner dersom man tolker bestemmelsen etter sin ordlyd.

Dermed kan kr 30 000 gi krav på tilleggserstatning, men ikke kr 700 000. Nå håper vi riktignok at praksis fra Erstatningsnemnda etterhvert vil lage fornuftige retningslinjer hva gjelder disse spørsmålene.

Kun erstatning for saker som har skjedd i Norge

En annen endring er at det geografiske virkeområdet blir innskrenket. I praksis må handlingen ha skjedd i Norge. Etter någjeldende lov har du krav på erstatning dersom du som turist blir utsatt for vold eller overgrep i utlandet. Vi har hatt mange saker som gjelder unge jenter som har blitt utsatt for overgrep for eksempel i Spania og Hellas. Disse kan nå ikke lenger søke om erstatning i Norge, men må heller prøve å finne ut av den greske voldsoffererstatningsordningen:

“The requests are accepted exclusively in the Greek language and submitted in special forms. The relevant forms are available at the premises of the Ministry of Justice and on line at the Ministry’s web site.”

Du kan lese lovvedtaket i sin helhet her.

Dersom du har kommentarer til innlegget eller lurer på noe så kan du kontakte oss ved å ringe 22 34 30 00 eller sende e-post til post@advokat-teigstad.no.

Ny lov om voldsoffererstatning

§ 1.Saklig virkeområde
Den som har blitt utsatt for en forsettlig handling eller forsøk på en forsettlig handling som nevnt i straffeloven §§ 131, 155 a, 251, 253, 255, 257, 259, 264, 272, 273, 275, 282, 284, 291, 295, 296, 297, 299, 302, 304, 305, 312, 313, 314 eller 328 eller for en grovt uaktsom handling som nevnt i straffeloven § 281 eller § 294, eller dennes etterlatte, har rett til erstatning fra staten.

§ 2.Forholdet til andre erstatningsordninger
Loven gjelder ikke for skader som omfattes av bilansvarslova og erstatningsposter som kan kreves dekket etter yrkesskadeforsikringsloven.

§ 3.Geografisk virkeområde
Loven gjelder for handlinger som har skjedd mens skadevolderen og den voldsutsatte befant seg i Norge eller på norske jurisdiksjonsområder, jf. straffeloven § 4.

Loven gjelder også for handlinger som har skjedd i utlandet dersom den voldsutsatte på handlingstidspunktet var bosatt i Norge, jf. folkeregisterloven kapittel 4, og straffesaken er behandlet ved en norsk domstol, jf. straffeloven § 5.

§ 4.Hva som kan kreves erstattet av staten
Den voldsutsatte eller dennes etterlatte har krav på å få erstatning for skade på person, menerstatning, erstatning for en persons død og oppreisning etter skadeserstatningsloven §§ 3-1, 3-2, 3-4 og 3-5.

Erstatningen skal ikke avkortes etter skadeserstatningsloven § 1-1, § 1-3 eller § 5-2 første punktum.

Erstatning som er betalt av skadevolderen, kommer til fradrag.

§ 5.Erstatningens øvre grense
Det ytes ikke høyere erstatning enn 60 ganger grunnbeløpet i folketrygden, jf. folketrygdloven § 1-4, per person per sak. I særlige tilfeller kan den øvre grensen fravikes.

§ 6.Utbetaling av erstatning tilkjent ved dom
Den som ved rettskraftig dom er tilkjent erstatning for en handling nevnt i § 1, har rett til å få erstatningen utbetalt av staten dersom forholdet er anmeldt. Første punktum gjelder ikke for fraværsdommer.

Krav om utbetaling etter første ledd må være fremmet for Kontoret for voldsoffererstatning innen seks måneder etter at dommen ble rettskraftig.

§ 7.Utbetaling av erstatning som ikke er tilkjent ved dom
Søknad om erstatning kan fremmes for Kontoret for voldsoffererstatning dersom forholdet er anmeldt og

a) straffesaken er avsluttet uten domstolbehandling,
b) det er avsagt fraværsdom eller inngått rettsforlik om erstatningskravet,
c) erstatningskravet ikke ble behandlet i straffesaken fordi det åpenbart var mest hensiktsmessig å behandle kravet i sivilprosessens former, jf. straffeprosessloven § 427 femte ledd og § 428 fjerde ledd, eller fordi det var til uforholdsmessig ulempe for påtalemyndigheten å fremme kravet i straffesaken, jf. straffeprosessloven § 427 andre ledd andre punktum eller
d) det vil være uforholdsmessig tyngende for den voldsutsatte eller dennes etterlatte å vente med å få erstatningskravet behandlet til straffesaken er avsluttet.
Søknaden må fremmes innen ett år etter at endelig påtaleavgjørelse er truffet. Er saken henlagt på grunn av strafferettslig foreldelse, må søknaden i tillegg være fremmet før kravet mot skadevolderen er foreldet etter reglene i foreldelsesloven.

Den som er utsatt for en handling som nevnt i § 1 eller dennes etterlatte, har rett til erstatning fra staten når skadevolderen er ansvarlig etter alminnelige erstatningsregler. Det får likevel ikke betydning for erstatningen om skadevolderen er død eller ukjent, eller ikke kan holdes ansvarlig for hele erstatningsbeløpet, jf. skadeserstatningsloven § 1-1, § 1-3 eller § 5-2 første punktum. Søknaden kan avslås dersom den voldsutsatte eller dennes etterlatte ikke i tilstrekkelig grad har bistått ved etterforskningen. I tillegg til det som følger av skadeserstatningsloven § 5-1, kan erstatningen settes ned dersom skaden er oppstått under slike forhold at det er urimelig at staten yter erstatning.

Den påståtte skadevolderen skal være part i saken. Kontoret for voldsoffererstatning fatter vedtak om erstatning og utbetaler erstatningen når vedtaket er endelig avgjort. Om ikke annet følger av loven her, kommer forvaltningslovens bestemmelser til anvendelse.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om saksbehandlingen etter bestemmelsen her.

§ 8.Tilleggserstatning
Selv om den voldsutsatte eller dennes etterlatte har fått utbetalt erstatning i samsvar med dommen mot skadevolderen i medhold av § 6, kan det etter søknad til Kontoret for voldsoffererstatning utbetales tilleggserstatning dersom

a) det er klart at kravet ikke kunne vært fremmet og behandlet i straffesaken fordi kravet ikke var modent da straffesaken ble behandlet, og den voldsutsatte eller dennes etterlatte har krav på vesentlig høyere erstatning, eller dersom vilkårene for ny behandling etter skadeserstatningsloven § 3-8 er oppfylt,
b) erstatningsbeløpet i dommen ble avkortet i medhold av skadeserstatningsloven § 1-1, § 1-3 eller § 5-2 første punktum eller
c) erstatningen ble avkortet til 60 ganger grunnbeløpet i medhold av § 5.
I saker der den voldsutsatte eller dennes etterlatte har fått utbetalt erstatning i medhold av § 7, kan det etter søknad til Kontoret for voldsoffererstatning utbetales tilleggserstatning dersom det er klart at kravet ikke kunne vært fremmet da Kontoret for voldsoffererstatning behandlet søknaden fordi kravet ikke var modent og den voldsutsatte eller dennes etterlatte har krav på vesentlig høyere erstatning, eller dersom vilkårene for ny behandling etter skadeserstatningsloven § 3-8 er oppfylt.

For krav om tilleggserstatning gjelder reglene i § 7.

§ 9.Klage og rettslig overprøving
Vedtak fattet etter §§ 7, 8 eller 12 kan påklages til Statens sivilrettsforvaltning.

Søksmål om gyldigheten av vedtaket kan ikke reises uten at parten har benyttet sin adgang til å klage over vedtaket, og klagen er avgjort. Søksmål må reises mot staten ved Statens sivilrettsforvaltning innen ett år fra det tidspunktet underretningen om det endelige vedtaket er kommet fram til parten.

Den som ikke har hatt kjennskap til kravet eller som av andre grunner ikke kan bebreides for å ha unnlatt å komme med innsigelser til kravet, kan i særlige tilfeller bringe saken inn for domstolene selv om klageadgangen ikke har vært benyttet og søksmålsfristen i andre ledd er utløpt.

§ 10.Dekning av utgifter til advokat og spesialisterklæring
Dersom sakens omfang eller kompleksitet tilsier det, kan partene få dekket utgifter til advokat til behandling av erstatningssaken hos voldserstatningsmyndighetene. Utgiftene dekkes etter den offentlige salærsatsen, jf. salærforskriften § 2. Forvaltningsloven § 36 gjelder ikke. Partenes krav om dekning av advokatutgifter må fremmes før vedtak om voldserstatning fattes.

Finner Kontoret for voldsoffererstatning ved behandling av søknaden at en spesialisterklæring vil kunne få avgjørende betydning for søknadens utfall, kan Kontoret for voldsoffererstatning oppnevne en sakkyndig for å avgi erklæring. Utgiftene dekkes etter lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om godtgjøring av advokater og om godtgjøring og oppnevning av sakkyndige etter bestemmelsen her.

§ 11.Regress
Den voldsutsattes eller dennes etterlattes krav mot skadevolderen eller andre som svarer for skaden, går over på staten i den utstrekning det utbetales erstatning etter loven her.

Staten skal kreve regress når det foreligger rettskraftig dom for erstatningskravet. Det samme gjelder når erstatningskravet er rettskraftig avgjort ved rettsforlik eller vedtatt forelegg.

§ 12.Tilbakebetaling
Dersom den voldsutsatte eller dennes etterlatte har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av betydning for vedtaket, kan Kontoret for voldsoffererstatning kreve at erstatningen tilbakebetales. I særlige tilfeller kan Kontoret for voldsoffererstatning også kreve tilbakebetaling dersom retten kjenner vedtaket om voldserstatning ugyldig, og voldserstatningsmyndighetene på bakgrunn av dommen kommer til at erstatningsbeløpet var satt for høyt.

Klage på vedtak om tilbakebetaling har oppsettende virkning.

§ 13.Tvangsgrunnlag og tvangsinndrivelse
Statens krav etter §§ 11 og 12 er tvangsgrunnlag for utlegg og innkreves av Statens innkrevingssentral.

§ 14.Rådighetsbegrensning
Om rådighetsbegrensning m.m. gjelder skadeserstatningsloven § 3-10.

§ 15.Barn som har opplevd vold mot en nærstående person
Kongen kan i forskrift fastsette at barn som har opplevd vold mot en nærstående person, kan gis rett til erstatning også når skadevolderen ikke er ansvarlig etter alminnelige erstatningsregler. Det skal i forskriften fastsettes nærmere vilkår for erstatningen og hvilke saksbehandlingsregler som skal gjelde.

§ 16.Tilgang til opplysninger
Dommer og rettsforlik kan uten hinder av taushetsplikt utleveres fra domstolene eller påtalemyndigheten til Kontoret for voldsoffererstatning og Statens sivilrettsforvaltning når dette er nødvendig for at voldserstatningsmyndighetene skal kunne utføre sine oppgaver etter loven her.

Kontoret for voldsoffererstatning og Statens sivilrettsforvaltning kan uten hinder av taushetsplikt innhente fra Statens innkrevingssentral og Folkeregisteret de opplysningene som er nødvendige for utførelsen av oppgaver etter loven her, og nødvendige opplysninger til utredning og produksjon av statistikk.

§ 17.Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at forskjellige bestemmelser skal tre i kraft til forskjellig tid.

Fra den tid loven trer i kraft, oppheves lov 20. april 2001 nr. 13 om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m.

§ 18.Overgangsregler
Loven gjelder for handlinger som har skjedd etter 1. januar 1975 og som det for første gang søkes erstatning for etter lovens ikrafttredelse.

Den som har fått utbetalt erstatning i medhold av voldsoffererstatningsloven eller voldsoffererstatningsforskriften, kan få utbetalt erstatning etter loven her dersom voldsoffererstatningen ble avkortet fordi den øvre grensen var lavere enn 60 ganger grunnbeløpet, jf. folketrygdloven § 1-4, per person per sak, og den voldsutsatte eller dennes etterlatte ved dom er tilkjent høyere erstatning fra skadevolderen. Tilleggserstatningen skal bare utbetales i den utstrekning det kan utbetales erstatning etter loven her. Det gjelder ingen søknadsfrist for å fremme kravet.

    Har jeg krav på erstatning?
    Har jeg krav på fri rettshjelp?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post!