fbpx

Heving av bilkjøp

Advokat Teigstad hever bilkjøpet

Sist oppdatert 12. februar 2023 av Advokat Eirik Teigstad

Foreligger det feil eller mangler ved bilen din? Eller ble bilen levert for sent av selger i henhold til det avtalte? Dersom disse avvikene er av en viss karakter, kan det være grunnlag for deg som kjøper å heve bilkjøpet overfor selger. Dette forutsetter riktignok at en rekke vilkår er oppfylt. Nedenfor gis en utfyllende oversikt over hvilken lov som kommer til anvendelse ved heving av bilkjøp, vilkårene for heving, samt reklamasjonsreglene som er viktige å overholde for å få gjennomslag for et hevingskrav. 


Hvilken lov er anvendelig i det enkelte tilfellet?

Norsk kjøpsrett skiller mellom to lover: kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven. Selv om lovene har svært lik utforming og inneholder de samme reglene, skiller de seg fra hverandre på noen grunnleggende punkter.

Kjøpsloven (heretter forkortet kjl.) kommer til anvendelse ved kjøp av bil fra privatperson. Hevingsvilkåret er i disse tilfellene at kontraktsbruddet er vesentlig, se nedenfor.

Se vår artikkel om kjøpslovens rettigheter ved kjøp av båt.

Forbrukerkjøpsloven (heretter forkortet fkjl.) kommer på sin side til anvendelse ved kjøp av bil fra forhandler. Det gjelder både dersom bilen kjøpes brukt eller er helt ny. Bilkjøper vil i disse tilfellene anses som en forbruker i møte med en næringsdrivende og har derfor et behov for særlig vern. Forbrukerkjøpsloven oppstiller derfor på enkelte punkter gunstigere vilkår for forbruker til å nå frem med krav overfor selger. Dette gjenspeiles eksempelvis i hevingsvilkåret. Vilkåret er mindre strengt enn i kjøpsloven ved at mangelen «bare» ikke må være uvesentlig. Etter en naturlig språklig forståelse skal det mindre til for at mangelen ikke er uvesentlig enn at mangelen sies å være vesentlig, som er vilkåret etter kjøpsloven.

Bilde av boken

I det videre vil det tas utgangspunkt i kjøpslovens bestemmelser om heving. Det skyldes at det er hakket mer praktisk at bilkjøp inngås mellom to private parter. For de tilfeller hvor bilkjøpet er inngått med en forhandler er følgende forskjeller av betydning: det må stilles noe lempeligere krav til selve hevingsvilkåret («ikke uvesentlig») og man vil som forbruker ha noe lengre tid på seg til å reklamere overfor selger. Forskjellene vil kort nevnes og kommenteres nedenfor.

Har du solgt en bil, og kjøper klager på bilkjøpet? Les mer om det her

Hevingsvilkårene

For at man skal kunne heve et bilkjøp må to overordnede vilkår må være oppfylt. Disse vilkårene gjelder både dersom bilen er kjøpt av en privatperson (kjl.) og/eller av en forhandler (fkjl.). Det første overordnede vilkåret er at det må foreligge et kontraktbrudd. Kontraktsbrudd kan foreligge enten i form av forsinkelse eller mangel. Det er nok at det er tale om et av tilfellene. Det andre overordnede vilkåret er at det aktuelle kontraktsbruddet er vesentlig/ikke uvesentlig. Dette vilkåret gir, som vist til nedenfor, anvisning på en høy terskel for heving. Den høye terskelen skyldes at det klare utgangspunktet i norsk rett er at avtaler skal holdes. Gjennomføring av et hevingsoppgjør strider med dette utgangspunktet og krever derfor særlige holdepunkter.

1. Kontraktbrudd

Forsinkelse

Et alternativ for at vilkåret om kontraktbrudd er oppfylt, er at det foreligger forsinkelse ved leveringen av bilen. Dette vil etter kjl. § 22 være tilfellet dersom bilen «ikke blir levert eller blir levert for sent». Forsinkelse vil altså kunne foreligge i to relasjoner: dersom levering uteblir i sin helhet, eller dersom levering ikke skjer til den tiden som er avtalt mellom partene. Forsinkelsesvurderingen må skje i lys av kjl. §§ 6, 7 og 9. De nevnte bestemmelsene fastslår nemlig når levering anses skjedd med hensyn til leveringssted og leveringstid.

Dersom partene ikke har avtalt noen eksakt leveringstid, skal bilen leveres «innen rimelig tid» etter at kjøpet er inngått, jf. kjl. § 9 første ledd. Hva som er innen rimelig tid må avgjøres konkret i det enkelte tilfellet.

Mangel

Det er ikke uvanlig at en bil selges «som den er». Et slikt forbehold medfører en risikoforskyvning fra selger over til kjøper. I dette ligger at bilselger ikke vil være ansvarlig for skjulte mangler og forhold som først viser seg i etterkant av kjøpet. Kjøper er likevel ikke helt uten vern i slike tilfeller. Det vil nemlig kunne foreligge en mangel ved bilen til tross for et slikt forbehold dersom vilkårene i kjl. § 19 første ledd bokstav a, b eller c er oppfylt.

Merk! Er bilen ikke solgt med et «som den er»-forbehold, vil mangelsvurderingen måtte skje etter kjl. §§ 17 og 18.

Alternativ 1: Selger har gitt uriktige opplysninger om bilen

Kjl. § 19 første ledd bokstav a er den aktuelle bestemmelsen dersom du som kjøper hevder at selger har gitt uriktige opplysninger om bilen. Etter bestemmelsen må to vilkår må være oppfylt for at bilen skal ha en mangel.

Det første vilkåret er at de faktiske omstendighetene ved bilen ikke svarer til opplysninger som selger har gitt om bilen og dens egenskaper eller bruk. Både opplysninger som selgeren selv har gitt, og opplysninger som andre som har opptrådt på vegne av selger har gitt, vil være relevante, jf. Rt-2001-369 (Taktsmann).

Det andre vilkåret er at de uriktige opplysningene må kunne antas å ha innvirket på kjøpet. Har de gitte uriktige opplysningene uansett ikke hatt noe å si for kjøpers inngåelse av avtalen, er det heller ikke nærliggende at de skal ha noen betydning for vurderingen av om bilen har en mangel.

Hva som nærmere ligger i dette innvirkningsvilkåret er fastlagt gjennom rettspraksis. Av Rt-2005-257 (Hårfjerning) avsnitt 37 følger det at «… beviskravet for at opplysningene har innvirket på kjøpet, ikke er særlig strengt». Det stilles altså ikke ikke mye til for vilkåret er oppfylt. Dette inntrykket forsterkes i Rt-2003-612 (Arealsvikt) avsnitt 40. Her fremgår det at opplysningene anses for å ha innvirket på avtalen dersom «avtalen ikke ville ha blitt inngått eller inngått på andre vilkår …». Dette innebærer at det er tilstrekkelig at avtalen ville ha kommet i stand på andre vilkår. Det kreves ikke at avtalen ikke ville ha kommet i stand i det hele tatt.

Alternativ 2: Selger har unnlatt å gi opplysninger om bilen

Et alternativt mangelsgrunnlag er § 19 første ledd bokstav b. Dette vil være den aktuelle bestemmelsen dersom selger har unnlatt å gi opplysninger om bilen. For at det skal foreligge en mangel på dette grunnlag må enkelte vilkår være oppfylt. Også her må enkelte vilkår være oppfylt.

Selger må for det første ha unnlatt å gi opplysning om «vesentlige forhold» ved bilen eller dens bruk. At det kun er vesentlige forhold som er relevante innebærer at ikke ethvert forhold som selger har unnlatt å opplyse kjøper om, vil medføre at bilen er mangelfull. Vesentlige forhold til for øvrig typisk være grunnleggende forhold ved bilen og dens bruk, eventuelt forhold av en viss karakter/alvorlighet.

Les også vår artikkel om heving av båtkjøp, som stort sett er de samme reglene.

Det andre vilkåret er at selger «måtte kjenne til» de forhold som han unnlot å opplyse om. Av ordlyden kan det utledes at vilkåret vil være oppfylt dersom selger, ut fra de konkrete omstendighetene, måtte ha holdepunkter for å informere kjøper som forholdet. Det er altså ikke noe krav om at han hadde positiv kunnskap om det. Dette bekreftes av øvrige rettskilder, eksempelvis forarbeidene som fremhever følgende retningslinje for vurderingen «meininga er at det ikkje må liggje føre noka rimeleg grunn for å vere uvitande», jf. Ot.prp.nr.66 (1990-1991) side 89. Denne uttalelser er sitert av Høyesterett ved flere anledninger, se eksempelvis Rt-2002-1110 (Bodum) side 1120 Rt-2002-696 (NEBB) side 702. Av NEBB-dommen fremgår i tillegg at

«Mangel kan altså foreligge selv om det er helt på det rene og uomtvistet at selgeren ikke positivt hadde kunnskap om forholdet, men det er ikke tilstrekkelig at han burde kjent til det».

Det tredje vilkåret er at man som bilselger må ha hatt grunn til å regne med å få opplysninger om det aktuelle forholdet som selger har unnlatt å opplyse om. I dette ligger at man som kjøper må ha hatt en berettiget forventning.

Det fjerde vilkåret er innvirkningsvilkåret, som nevnt ovenfor under alternativ 1. Innholdet i vilkåret er det samme i begge relasjoner, se derfor redegjørelsen ovenfor.

Alternativ 3: Vesentlig dårligere stand

Det siste mulige grunnlaget for at det foreligger en mangel til tross for et «som den er»-forbehold er § 19 første ledd bokstav c. Bilen vil ha en mangel dersom den er i «vesentlig dårligere stand enn kjøper hadde grunn til å rekne med». At bilen må være i vesentlig dårligere stand medfører at det er en høy terskel for å konstatere mangel på dette grunnlag. Hvorvidt dette er tilfellet skal riktignok avgjøres etter en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering ut fra kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. Disse betraktninger er bekreftet i rettspraksis, jf. Rt-2010-103 (Tertnes) avsnitt 41:

«… misforholdet mellom tingens stand og det kjøper kunne rekne med, må være utvilsomt» for at vesentlighetskravet skal være oppfylt, jf. Ot.prp.nr.66 (1990–1991) side 92. Det er altså de mer åpenbare misforhold regelen skal beskytte kjøperen mot».

2. Vesentlighetsvilkåret

En forutsetning for å vurdere det særskilte hevingsvilkåret er at det foreligger et kontraktbrudd. Er dette tilfellet, vil det måtte avgjøres om kontraktbruddet er vesentlig, jf. kjl. §§ 25 (forsinkelse) og 39 (mangel). At det må dreie seg om et vesentlig kontraktbrudd gir anvisning på at det må foreligge et markert avvik fra kontraktsmessig oppfyllelse. Heving vil med andre ord kun komme på tale i særskilte tilfeller. Dette må som nevnt sees på bakgrunn av det klare utgangspunktet om at avtaler skal holdes.

Problemstillingen som må vurderes for å finne ut om kjøper har rett til å heve er om kjøperen har «rimelig grunn til å si seg fri fra kontrakten», jf. Rt-1998-1510 (Ekte hussopp) side 1518. Her vil være momenter kunne tas i betraktning, jf. forarbeidene nedenfor.

«Vurderingen må for det første skje på grunnlag av partenes avtale og forholdene omkring kjøpet. Forsinkelsens betydning for den individuelle kjøperen er som nevnt ovenfor et viktig moment (…). Det er imidlertid ikke kjøperens subjektive oppfatning som har betydning, men hvorvidt forsinkelsen faktisk er av vesentlig betydning for ham. Det må videre legges vekt på om selgeren innså eller burde ha innsett at forsinkelsen var av vesentlig betydning for kjøperen. Vil en heving ramme selgeren spesielt hardt, f eks på grunn av uforutsette konjunktursvingninger, kan det være rimelig å skjerpe vesentlighetskravet. Dette gjelder særlig dersom hevingsretten reelt sett åpner for en adgang til spekulasjon eller press fra kjøperens side. Videre kan det ha betydning ved vurderingen om kjøperen vil være hjulpet med å kreve erstatning for forsinkelsen uten å gå vegen om heving». 

Videre følger at

«Retten til å heve er ikke betinget av subjektiv skyld hos selgeren, men dette kan etter forholdene ha en viss betydning ved vesentlighetsvurderingen».

Uttalelsene gjelder eksplisitt for hevingsvurderingen i forsinkelsestilfellene, men er med de nødvendige tilpasninger like fullt anvendelige for hevingsvurderingen i mangelstilfellene.

Sammenfatningsvis kan det pekes på følgende relevante momenter i vesentlighetsvurderingen: det objektive avviket og dets karakter, kontraktbruddets betydning for kjøper, muligheten for alternative sanksjoner, hevingens betydning for selger og skyld på selgerens side.

Kort om hevingsvurderingen der kjøper er forbruker

Som påpekt innledningsvis er det en senket terskel for heving etter forbrukerkjøpsloven, jf. Rt-2015-321 avsnitt 53 (Nybil). Etter fkjl. § 32 kan en kjøper heve dersom kontraktbruddet ikke er «uvesentlig». Dette er, sammenlignet med vesentlighetsvilkåret i kjøpsloven, et mildere vilkår for heving. Man trenger «kun» å fastslå at kontraktbruddet ikke er «uvesentlig». Ellers er vurderingen den samme som etter kjl. §§ 25/39: man må ta stilling til den samme problemstillingen, i tillegg til at det er de samme momentene gjør seg gjeldende.

Reklamasjonsreglene

Nøytral og spesifisert reklamasjon

Ved heving av et bilkjøp må man som kjøper fremsette både en nøytral og en spesifisert reklamasjon. Essensen ved den nøytrale reklamasjonen er å påberope overfor selger at det foreligger et kontraktbrudd, samt påpeke konkret hva som utgjør det aktuelle kontraktbruddet. Dette følger av kjl. § 32. Den spesifiserte reklamasjonen følger av kjl. § 39. Av denne bestemmelsen følger det at  kjøper må gi selgeren «melding om heving». Kjøper må angi konkret overfor selger at på grunn av kontraktbruddet ved bilen ønsker å heve kjøpet.

Les om reklamasjon og heving relatert til feil ved Tesla el-biler.

For å oppsummere må man som kjøper, dersom man ønsker å heve bilkjøpet, både klargjøre overfor selger både at det foreligger et kontraktbrudd og hva som utgjør selve avviket (nøytral reklamasjon), samt angi at man krever heving av kjøpet (spesifisert reklamasjon).

Relativ og absolutt reklamasjonsfrist

Det er i tillegg et krav om at reklamasjonen (den nøytrale og den spesifiserte) må fremsettes innenfor både den relative og den absolutte reklamasjonsfristen som angis i kjl. § 32.

Den relative fristen

Den relative fristen fremgår av kjl. § 32 første ledd: kjøper må gjøre mangelen gjeldende «innen rimelig tid» etter at vedkommende «oppdaget eller burde ha oppdaget» mangelen. Hva som er innen rimelig tid må avgjøres ut fra de konkrete omstendighetene i den enkelte sak. God veiledning finnes riktignok i forarbeidene:

«Hva som er «rimelig tid» for å foreta reklamasjon, beror ikke minst på hvem som er kjøper. Er tingen kjøpt av en næringsdrivende til bruk i næringsvirksomheten, kreves det raskere reaksjon enn om det dreier seg om en forbrukerkjøperI forbrukerkjøp vil individuelle forhold som f eks bortreise eller sykdom lettere få betydning. Hva slags ting kjøpet gjelder kan også ha betydning for fristen. Et spesielt moment er hva slags sakkunnskap kjøperen har om tingen. Mangler kjøperen sakkunnskap, kan han være nødt til å nytte sakkyndig hjelp for å vurdere om det virkelig foreligger en mangel som kan gjøres gjeldende».

Fristen begynner som nevnt å løpe fra det tidspunkt kjøperen «oppdaget eller burde ha oppdaget» mangelen. Starttidspunktet må sees i sammenheng med kjøpers undersøkelsesplikt etter § 31. Dersom mangelen burde ha vært oppdaget på undersøkelsestidspunktet, vil fristen begynne å løpe på dette tidspunkt. I Rt-2011-1768 (Ladegårdsgaten) avsnitt 29 er det for øvrig presisert at fristen vil kunne begynne å løpe fra det tidspunkt det «fremstår som en realistisk mulighet at selgeren vil være ansvarlig for skaden». Etter dommens avsnitt 32 er det avgjørende hvorvidt «de faktiske forholdene står såpass klare for kjøperen at han eller hun har oppfordring til å gjøre forholdet gjeldende som en kjøpsrettslig mangel».

Det er viktig å overholde denne fristen. Oversittes denne fristen, vil man som kjøper nemlig tape hevingskravet sitt alene på dette grunnlag. Det vil altså være uten betydning om de øvrige vilkårene for heving er oppfylt.

Den absolutte fristen

Det er også et vilkår at reklamasjonen fremsettes innen to år etter at man som kjøper overtok bilen. Dette er en absolutt frist. Dette medfører at kjøper ikke i noen tilfeller kan nå frem med et krav overfor selger når toårsfristen er passert. Det gjelder riktignok et unntak fra denne absolutte fristen dersom selger ved garanti eller annen avtale selv har påtatt seg å være ansvarlig for mangler i lengre tid. Dette må avgjøres ut fra en tolkning av kontrakten mellom partene, men er ikke særlig praktisk.

Kort om reklamasjonsreglene der kjøper er forbruker

Som tidligere nevnt er reklamasjonsreglene noe gunstigere for forbruker etter forbrukerkjøpsloven, enn for kjøper etter kjøpsloven. Felles for begge lovene er at de oppstiller et krav om nøytral og spesifisert reklamasjon, samt at reklamasjonen må fremsettes innenfor en relativ og absolutt frist. Den relative og absolutte fristen er riktignok utformet med henblikk på å gi forbruker et sterkere vern i møte med den næringsdrivende.

Den relative fristen i forbrukerforhold vil nemlig aldri være kortere enn to måneder. Man har som bilkjøper altså alltid minst to måneder på seg til å reklamere over kontraktbruddet. Først når det har gått to måneder siden overtakelse, vil det bero på de konkrete omstendighetene om reklamasjonen er fremsatt «innen rimelig tid».

Også verdt å merke seg er at den absolutte fristen i forbrukerforhold i enkelte tilfeller utvides til fem, i stedet for to, år. Dette vil være tilfellet dersom tingen eller deler av den «ved vanlig bruk» er «ment å være vesentlig lengre» enn to år. Også dette må avgjøres konkret.

Advokathjelp

Dersom du har kjøpt en bil som viser seg å lide av skjulte mangler så er det greit å vite at bilforsikringen dekker mesteparten av advokatutgiftene. Advokat Eirik Teigstad har teknisk bakgrunn fra tidligere og han og hans kollegaer har bistått svært mange bilkjøpere med å få hevet bilkjøpet.

Det er flere veier å gå dersom man vil klage på bilkøpet. Det første en må gjøre er å sende en reklamasjon til selger. Dersom man ønsker å heve så må man spesifisere dette. Dersom selger ikke ønsker å rydde opp så bør du ta kontakt med advokat slik at saken kan klages inn for forbrukermyndighetene eller til forliksrådet/retten.

Ta kontakt med oss for en kort og gratis forhåndsvurdering av saken din.

Har du mottatt en forliksklage? Les mer om det her

Ofte stilte spørsmål

Hvilken lov kommer til anvendelse ved bilkjøp?

Både kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven kan tenkes å komme til anvendelse ved bilkjøp. Hvilken lov som kommer til anvendelse for den konkrete saken avhenger av hvem som er selger av bilen. Er selger en privatperson, vil kjøpsloven komme til anvendelse. Er selger en forhandler, vil derimot forbrukerkjøpsloven komme til anvendelse. Dette gjelder uavhengig av om bilen kjøpes brukt eller ny av forhandleren.

Hva skal til for å heve kjøp av bil kjøpt av privatperson?

Bil som kjøpes av en privat bilselger, det vil si en annen privatperson, reguleres av kjøpsloven. To grunnleggende vilkår må være oppfylt for å heve et bilkjøp. Det må for det første foreligge et kontraktbrudd, det vil si en forsinkelse eller en mangel. For det andre må det aktuelle kontraktbruddet være vesentlig. Begge vurderinger må foretas ut fra de konkrete omstendighetene i den enkelte sak. Rettskilder som forarbeider og rettspraksis legger riktignok føringer for hvordan vurderingene skal foretas ved at de angir det nærmere innholdet i de enkelte vilkårene.

Hva skal til for å heve kjøp av bil kjøpt av forhandler?

Ved kjøp av bil fra forhandler (næringsdrivende) vil forbrukerkjøpsloven komme til anvendelse. Det gjelder uavhengig av om bilen er kjøpt brukt eller helt ny. Det særegne ved forbrukerkjøpsloven er at den gir kjøper et bedre vern som forbruker, sammenlignet med den stilling kjøper vil ha etter kjøpsloven. Vilkårene for heving etter forbrukerkjøpsloven er først og fremst at det må foreligge et kontraktbrudd: enten forsinkelse ved leveringen eller mangler ved bilen. For det andre må kontraktbruddet ikke være uvesentlig. Det er særlig her forbrukervernet viser seg. Sammenlignet med kjøpsloven som krever at kontraktbruddet vesentlig, oppstiller forbrukerkjøpsloven nemlig en senket hevingsterskel.

Hva vil det si at en mangel er vesentlig?

Vilkåret om at en mangel må være vesentlig innebærer en høy terskel. Det må typisk foreligge et markert avvik fra det kontraktsmessige, det vil si et markert avvik fra det partene har avtalt seg i mellom. Det nærmere innholdet i vilkåret er for øvrig fastslått i forarbeidene, samt i høyesterettspraksis. Ved mangler som ikke er vesentlige er kjøper henvist til å kreve retting av mangelen eller prisavslag.

Hva innebærer heving av et bilkjøp?

Heving av et bilkjøp innebærer at partenes gjensidige plikt til å oppfylle avtalen bortfaller. Det skal skje et såkalt restitusjonsoppgjør mellom partene. Dersom partene har oppfylt sine deler av kontrakten innebærer heving at selger plikter å levere tilbake pengene mot at kjøper returnerer bilen. Avtalen anses altså som om den aldri var blitt inngått. I forlengelsen av dette vil kjøper kunne måtte betale for eventuell nytte han har hatt av bilen i løpet av eierperioden, mens selger vil kunne måtte betale renter av kjøpesummen.

Hvilke krav kan gjøres gjeldende overfor selger ved mangler?

Både kjøpsloven § 30 og forbrukerkjøpsloven § 36 oppstiller en rekke beføyelser som kjøper kan gjøre gjeldende overfor selger dersom det foreligger en mangel ved tingen. Kjøper kan holde kjøpesummen tilbake, kreve retting eller omlevering, prisavslag, erstatning og/eller heving. Enkelte beføyelser utelukker hverandre, som eksempelvis prisavslag og heving, mens andre kan kombineres. Erstatning kan eksempelvis kombineres med de fleste øvrige krav, likevel slik at erstatningen kun dekker det beløp som det øvrige kravet ikke dekker. Man får ikke dobbeltkompensasjon.

Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

Posted in Bil