Sist oppdatert 20. mai 2021 av Advokat Eirik Teigstad
Har du kjøpt en båt og oppdaget at det foreligger feil eller mangler ved den? Eller ble båten levert for sent i henhold til avtalen? Er disse forholdene alvorlige nok kan det være grunnlag for å kreve heving av båtkjøpet. En rekke vilkår må være oppfylt for å kreve heving overfor båtselger. Her gis en utfyllende oversikt over hvilken lov som kommer til anvendelse, vilkårene for heving, samt reklamasjonsreglene som også er viktige å overholde for å nå frem med et hevingskrav.
Hvilken lov kommer til anvendelse i de ulike tilfellene?
Norsk kjøpsrett reguleres gjennom to lover: kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven. Lovene er svært likt utformet, men skiller seg fra hverandre på noen grunnleggende punkter.
Kjøpsloven (heretter forkortet kjl.) kommer til anvendelse dersom man kjøper båt av en privatperson. Vilkåret for å heve kjøpet er da at mangelen er vesentlig, se nedenfor.
Forbrukerkjøpsloven (heretter forkortet fkjl.)kommer til anvendelse dersom man kjøper båt av en forhandler. Det gjelder uavhengig av om båten kjøpes brukt eller helt ny. Som båtkjøper etter denne loven vil man få stilling som forbruker. Som forbrukerkjøper er man noe mer beskyttet enn dersom man kjøper båt av en privatperson. Lovens formål er nemlig å beskytte forbrukeren idet den antas å stå i en svakere stilling overfor den profesjonelle selgeren. En følge av dette er at loven oppstiller gunstigere vilkår for forbrukeren til å rette krav overfor selger. Hevingsvilkåret er et eksempel på dette. Vilkåret er mildere ved at mangelen «bare» ikke må være uvesentlig. Det skal mindre til for at mangelen ikke er uvesentlig enn at mangelen sies å være vesentlig, som er vilkåret etter kjøpsloven.
Les også: Viktig å huske på ved kjøp av båt.
For den videre fremstillingen vil det tas utgangspunkt i kjøpslovens bestemmelser. Det er særlig praktisk at båtkjøp inngås mellom to private parter. For tilfeller der båtkjøpet er inngått med en profesjonell part (forhandler) er (den store) forskjellen at det må stilles noe lempeligere krav til selve hevingsvilkåret («ikke uvesentlig»), samt at man som forbruker vil ha en lengre reklamasjonsfrist. Disse forskjellene vil kommenteres kort nedenfor.
Vilkårene for heving
To overordnede vilkår må være oppfylt for at man som båtkjøper skal kunne heve båtkjøpet. Det gjelder enten båten er kjøpt av en privatperson (kjl.) eller av en forhandler (fkjl.). Det må for det første foreligge et kontraktbrudd, det vil si enten en forsinkelse eller en mangel. Det er nok at det er tale om et av tilfellene. For det andre må det aktuelle kontraktsbruddet være vesentlig/ikke uvesentlig. Som vi skal se gir sistnevnte vilkår anvisning på en høy terskel for heving. Dette må sees i lys av det klare utgangspunktet i norsk rett om at avtaler skal holdes. Et hevingskrav vil være i strid med dette utgangspunktet og krever derfor særlige holdepunkter.
Kontraktbrudd
Forsinkelse
Etter kjl. § 22 foreligger det forsinkelse dersom båten «ikke blir levert eller blir levert for sent». Det kan altså foreligge forsinkelse i to tilfeller: dersom levering uteblir i sin helhet, eller dersom levering ikke skjer til avtalt tid mellom partene. Vurderingen må skje i lys av lovens §§ 6, 7 og 9. Bestemmelsene fastslår når levering anses skjedd med hensyn til leveringssted og leveringstid.
Er det ikke avtalt noen konkret leveringstid, skal båten etter kjøpsloven § 9 første ledd leveres «innen rimelig tid» etter at kjøpet er inngått. Hva som er innen rimelig tid må avgjøres konkret under henvisning til de konkrete omstendighetene for kjøpet.
Mangel
En båt vil i de fleste tilfeller selges med et såkalt «som den er»-forbehold. Et slikt forbehold tar sikte på en risikoforskyvning fra selger over til kjøper, slik at selger ikke vil være ansvarlig for skjulte mangler og forhold som oppstår i etterkant av kjøpet. Lovgiver har riktignok ønsket å gi kjøper en viss beskyttelse i slike tilfeller. Det vil derfor kunne foreligge en mangel ved båten til tross for et slikt forbehold dersom vilkårene i kjl. § 19 første ledd bokstav a, b eller c er oppfylt.
Merk! Er båten ikke solgt med et slikt forbehold, vil mangelsvurderingen foretas etter kjøpsloven §§ 17 og 18.
Alternativ 1: Uriktige opplysninger
§ 19 første ledd bokstav a regulerer de tilfeller hvor selger har gitt uriktige opplysninger om båten. To vilkår må være oppfylt for at båten skal ha en mangel etter denne bestemmelsen.
For det første må de faktiske omstendighetene ved båten ikke svare til opplysninger som selger har gitt om båten, dens egenskaper eller bruk. Det kan både være selgeren selv som har gitt de uriktige opplysningene eller andre som har opptrådt på vegne av selgeren, jf. Rt-2001-369 (Taktsmann).
For det andre må de uriktige opplysningene antas å ha innvirket på kjøpet. Dersom de uriktige opplysningene ikke har hatt noe å si for inngåelsen av avtalen, er det heller ikke naturlig at de skal spille noen rolle ved fastleggelsen av om båten har en mangel.
I rettspraksis er det gitt ytterligere veiledning for hvordan vilkåret skal forstås. Etter Rt-2005-257 (Hårfjerning) avsnitt 37 følger det at «… beviskravet for at opplysningene har innvirket på kjøpet, ikke er særlig strengt». Det skal altså ikke mye til for at de uriktige opplysningene skal anses for å ha virket inn på avtalen. Dette inntrykket forsterkes i Rt-2003-612 (Arealsvikt) avsnitt 40. Her uttales det at opplysningene anses for å ha innvirket på avtalen dersom «avtalen ikke ville ha blitt inngått eller inngått på andre vilkår …». Det er altså nok at avtalen ville ha kommet i stand på andre vilkår, det kreves ikke at avtalen ikke ville ha kommet i stand i det hele tatt.
Alternativ 2: Unnlatte opplysninger
Et annet mulig mangelsgrunnlag er § 19 første ledd bokstav b om såkalte unnlatte opplysninger. Også her må enkelte vilkår være oppfylt.
Selger må for det første ha unnlatt å gi opplysning om «vesentlige forhold» ved båten eller dens bruk. At det må dreie seg om vesentlige forhold innebærer at ikke ethvert forhold som selger har unnlatt å opplyse om, vil medføre at det foreligger en mangel. Det må typisk dreie seg om grunnleggende forhold ved båten og dens bruk, eventuelt forhold av en viss karakter/alvorlighet.
Det er videre et vilkår at selger «måtte kjenne til» de forhold han har unnlatt å opplyse om. I dette ligger at selger, ut i fra sakens omstendigheter, måtte ha holdepunkter for å informere kjøper som forholdet, selv om han ikke hadde positiv kunnskap om det. Av forarbeidene følger det at «meininga er at det ikkje må liggje føre noka rimeleg grunn for å vere uvitande», jf. Ot.prp.nr.66 (1990-1991) side 89. Høyesterett har flere ganger henvist til denne uttalelsen, se eksempelvis Rt-2002-1110 (Bodum) side 1120 Rt-2002-696 (NEBB) side 702. I sistnevnte dom er det i tillegg uttalt følgende
«Mangel kan altså foreligge selv om det er helt på det rene og uomtvistet at selgeren ikke positivt hadde kunnskap om forholdet, men det er ikke tilstrekkelig at han burde kjent til det».
Det er også et vilkår at båtkjøper hadde grunn til å regne med å få opplysninger om det aktuelle forholdet. Kjøper må altså kunne sies å ha hatt en berettiget forventning om å bli opplyst om det konkrete forholdet ved båten.
For det fjerde gjelder det også her et innvirkningsvilkår. Innholdet i vilkåret er det samme som etter bokstav a, se ovenfor.
Alternativ 3: Vesentlig dårligere stand
En tredje mulighet er § 19 første ledd bokstav c. Etter denne bestemmelsen vil båten ha en mangel dersom den er i «vesentlig dårligere stand enn kjøper hadde grunn til å rekne med». At båten må være i vesentlig dårligere stand innbærer at det er tale om en høy terskel. Det skal altså en del til før båten anses å ha en mangel på dette grunnlag. Det skal for øvrig foretas en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering ut fra kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. Høyesterett fremhevet i Rt-2010-103 (Tertnes) avsnitt 41 at
«… misforholdet mellom tingens stand og det kjøper kunne rekne med, må være utvilsomt» for at vesentlighetskravet skal være oppfylt, jf. Ot.prp.nr.66 (1990–1991) side 92. Det er altså de mer åpenbare misforhold regelen skal beskytte kjøperen mot».
Vesentlighetsvilkåret
Foreligger det et kontraktbrudd etter vurderingene ovenfor, er det et særskilt vilkår for heving at kontraktbruddet er vesentlig. Dette følger av henholdsvis kjl. §§ 25 (forsinkelse) og 39 (mangel). Ordlyden av vesentlig gir anvisning på at det må foreligge et markert avvik fra kontraktsmessig oppfyllelse. Det er altså også her tale om en høy terskel slik at heving kun vil være aktuelt i særskilte tilfeller. Dette må som nevnt sees på bakgrunn av utgangspunktet om at avtaler skal holdes.
Se også om å heve bilkjøpet i vår artikkel om dette.
Problemstillingen som må vurderes for å finne ut om kjøper har rett til å heve er om kjøperen har «rimelig grunn til å si seg fri fra kontrakten», jf. Rt-1998-1510 (Ekte hussopp) side 1518. I denne vurderingen vil en rekke momenter være av betydning. Forarbeidene gir anvisning på flere av disse, jf. nedenfor.
Vurderingen må for det første skje på grunnlag av partenes avtale og forholdene omkring kjøpet. Forsinkelsens betydning for den individuelle kjøperen er som nevnt ovenfor et viktig moment (…). Det er imidlertid ikke kjøperens subjektive oppfatning som har betydning, men hvorvidt forsinkelsen faktisk er av vesentlig betydning for ham. Det må videre legges vekt på om selgeren innså eller burde ha innsett at forsinkelsen var av vesentlig betydning for kjøperen. Vil en heving ramme selgeren spesielt hardt, f eks på grunn av uforutsette konjunktursvingninger, kan det være rimelig å skjerpe vesentlighetskravet. Dette gjelder særlig dersom hevingsretten reelt sett åpner for en adgang til spekulasjon eller press fra kjøperens side. Videre kan det ha betydning ved vurderingen om kjøperen vil være hjulpet med å kreve erstatning for forsinkelsen uten å gå vegen om heving.
Videre følger at
Retten til å heve er ikke betinget av subjektiv skyld hos selgeren, men dette kan etter forholdene ha en viss betydning ved vesentlighetsvurderingen.
Disse uttalelser gjelder eksplisitt for hevingsvurderingen i forsinkelsestilfellene, men er med de nødvendige justeringer like fullt anvendelige for mangelstilfellene.
Oppsummeringsvis kan det altså pekes på følgende relevante momenter i en vesentlighetsvurdering: kontraktbruddets betydning for kjøper, kontraktbruddets karakter, muligheten for alternative sanksjoner, hevingens betydning for selger og skyld på selgerens side.
Vurderingen i forbrukerforhold
Det er som nevnt en senket terskel for heving etter forbrukerkjøpsloven, jf. Rt-2015-321 avsnitt 53 (Nybil). Lovens § 32 fastslår at en kjøper kan heve dersom kontraktbruddet ikke er «uvesentlig». Sammenlignet med vesentlighetsvilkåret i kjøpsloven, er dette et mildere vilkår. Man trenger ikke å fastslå at kontraktbruddet er vesentlig, «kun» at det ikke er «uvesentlig». For øvrig er vurderingen den samme: det er den samme problemstillingen man må ta stilling til, samt at de samme momentene gjør seg gjeldende.
Husk å overholde reklamasjonsreglene
Nøytral og spesifisert reklamasjon
Når man ønsker å heve et båtkjøp må man fremsette både en nøytral og en spesifisert reklamasjon. En nøytral reklamasjon innebærer å påberope at det foreligger et kontraktbrudd, samt å påpeke overfor selger hva som utgjør det aktuelle kontraktbruddet. Dette følger av kjl. § 32. Den spesifiserte reklamasjonen følger av kjl. § 39. Etter denne bestemmelsen må kjøper gi selgeren «melding om heving». Kjøper må altså konkretisere overfor selger at han som følge av mangelen ønsker å heve kjøpet.
Oppsummert må altså kjøper overfor selger klargjøre hva han mener er kontraktbruddet ved båten (nøytral), samt at han av den grunn ønsker å heve båtkjøpet (spesifisert).
Relativ og absolutt reklamasjonsfrist
Reklamasjonen (den nøytrale og den spesifiserte) må fremsettes innenfor både den relative og den absolutte reklamasjonsfristen i kjl. § 32.
Den relative fristen
Den relative fristen fremgår av bestemmelsens første ledd. Her følger det at kjøper må gjøre mangelen gjeldende «innen rimelig tid». Hva som er innen rimelig tid må avgjøres konkret ut fra omstendighetene i den enkelte sak. I forarbeidene er det gitt klarere retningslinjer:
«Hva som er «rimelig tid» for å foreta reklamasjon, beror ikke minst på hvem som er kjøper. Er tingen kjøpt av en næringsdrivende til bruk i næringsvirksomheten, kreves det raskere reaksjon enn om det dreier seg om en forbrukerkjøper. I forbrukerkjøp vil individuelle forhold som f eks bortreise eller sykdom lettere få betydning. Hva slags ting kjøpet gjelder kan også ha betydning for fristen. Et spesielt moment er hva slags sakkunnskap kjøperen har om tingen. Mangler kjøperen sakkunnskap, kan han være nødt til å nytte sakkyndig hjelp for å vurdere om det virkelig foreligger en mangel som kan gjøres gjeldende»
Fristen begynner for øvrig å løpe fra det tidspunkt kjøperen «oppdaget eller burde ha oppdaget» mangelen. Dette må sees i sammenheng med kjøpers undersøkelsesplikt etter § 31. Burde mangelen ha vært oppdaget på undersøkelsestidspunktet, begynner fristen å løpe på dette tidspunkt. Alternativt vil fristen kunne begynne å løpe fra det tidspunkt det «fremstår som en realistisk mulighet at selgeren vil være ansvarlig for skaden», jf. Rt-2011-1768 (Ladegårdsgaten) avsnitt 29. Etter avsnitt 32 er det avgjørende hvorvidt «de faktiske forholdene står såpass klare for kjøperen at han eller hun har oppfordring til å gjøre forholdet gjeldende som en kjøpsrettslig mangel».
Oversittes denne fristen, vil kjøper tape hevingskravet alene på dette grunnlag. Det spiller altså ingen rolle om de øvrige vilkårene for heving er oppfylt. Det er derfor svært viktig at fristen overholdes.
Den absolutte fristen
Reklamasjonen må også fremsettes innen to år etter at kjøper overtok båten. Dette er en absolutt frist. I dette ligger at kjøper ikke under noen omstendighet kan gjøre et krav gjeldende overfor selger når det er gått to år fra overtakelsesdato. Et unntak fra dette er riktignok dersom selger ved garanti eller annen avtale selv har påtatt seg å være ansvarlig for mangler i lengre tid. Dette må avgjøres ut fra en tolkning av kontrakten mellom partene.
Reklamasjonsreglene i forbrukerforhold
Er båten kjøpt fra en forhandler, vil som nevnt forbrukerkjøpsloven komme til anvendelse. Også etter denne loven må det foreligge nøytral og spesifisert reklamasjon, samt at reklamasjonen må fremsettes innenfor en relativ og absolutt frist. Innholdet i vilkårene er tilnærmet identisk. Det kan likevel pekes på to forskjeller.
For det første er den relative fristen i forbrukerforhold aldri kortere enn to måneder. Det vil si at en båtkjøper som er å anse som forbruker alltid vil ha minst to måneder på seg til å reklamere over kontraktbruddet. Når det er gått to måneder, vil det bero på de konkrete omstendighetene om reklamasjonen er fremsatt «innen rimelig tid».
For det andre kan den absolutte fristen i forbrukerforhold i enkelte tilfeller utvides til fem, i stedet for to, år. Det gjelder dersom tingen eller deler av den «ved vanlig bruk» er «ment å være vesentlig lengre» enn to år. Også dette må avgjøres ut fra en konkret vurdering.
Ofte stilte spørsmål
Hvilken lov kommer til anvendelse ved båtkjøp?
Både kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven regulerer kjøp av båt. De har likevel et noe forskjellig anvendelsesområde. Kjøpsloven regulerer kjøp mellom to private parter og kommer således til anvendelse dersom man kjøper en båt av en annen privatperson. Forbrukerkjøpsloven regulerer på sin side kjøp mellom en privat part og en næringsdrivende. Denne loven vil altså komme til anvendelse dersom man kjøper en båt av eksempelvis en forhandler. Dette gjelder uavhengig av om båten kjøpes brukt eller ny av forhandleren.
Hva skal til for å heve kjøp av båt kjøpt av privatperson?
Båt kjøpt av privatperson reguleres av kjøpsloven. Et grunnleggende vilkår for heving er at det foreligger et kontraktbrudd: forsinkelse ved leveringen eller mangler ved båten. Videre må kontraktbruddet være vesentlig. Begge vurderinger må foretas konkret ut fra omstendighetene i den enkelte sak.
Hva skal til for å heve kjøp av båt kjøpt av forhandler?
Har man kjøpt båt av en forhandler vil forbrukerkjøpsloven komme til anvendelse. Det gjelder enten båten er kjøpt brukt eller helt ny. Loven gir kjøper et bedre vern som forbruker, sammenlignet med den stilling kjøper vil ha etter kjøpsloven. Også etter forbrukerkjøpsloven er det riktignok et vilkår at det foreligger et kontraktbrudd: enten forsinkelse ved leveringen eller mangler ved båten. Forbrukervernet viser seg riktignok i det særskilte hevingsvilkåret: kontraktbruddet må ikke være uvesentlig. Sammenlignet med kjøpsloven som krever at kontraktbruddet vesentlig, oppstiller forbrukerkjøpsloven altså en senket hevingsterskel.
Hva vil det si at en mangel er vesentlig?
Vilkåret om at en mangel må være vesentlig innebærer en høy terskel. Det må typisk foreligge et markert avvik fra det kontraktsmessige, det vil si et markert avvik fra det partene har avtalt seg i mellom. Det nærmere innholdet i vilkåret er for øvrig fastslått i forarbeidene, samt i høyesterettspraksis. Ved mangler som ikke er vesentlige er kjøper henvist til å kreve retting av mangelen eller prisavslag.
Hva innebærer heving av et båtkjøp?
Heving av et båtkjøp innebærer at partenes gjensidige plikt til å oppfylle avtalen bortfaller. Det skal skje et såkalt restitusjonsoppgjør mellom partene. Har partene oppfylt sine deler av kontrakten, innebærer heving at selger plikter å levere tilbake pengene mot at kjøper returnerer båten. Avtalen regnes altså som om den aldri var blitt inngått. I forlengelsen av dette vil kjøper kunne måtte betale for eventuell nytte han har hatt av båten i løpet av eierperioden, mens selger vil kunne måtte betale renter av kjøpesummen.
Hvilke krav kan gjøres gjeldende overfor selger ved mangler?
Både kjøpsloven § 30 og forbrukerkjøpsloven § 36 oppstiller en rekke beføyelser som kjøper kan gjøre gjeldende overfor selger dersom det foreligger en mangel ved tingen. Kjøper kan holde kjøpesummen tilbake, kreve retting eller omlevering, prisavslag, erstatning og/eller heving. Enkelte beføyelser utelukker hverandre, som eksempelvis prisavslag og heving, mens andre kan kombineres. Erstatning kan eksempelvis kombineres med de fleste øvrige krav, likevel slik at erstatningen kun dekker det beløp som det øvrige kravet ikke dekker. Man får ikke dobbeltkompensasjon.
Hvilken lov kommer til anvendelse ved båtkjøp?
Både kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven regulerer kjøp av båt. De har likevel et noe forskjellig anvendelsesområde. Kjøpsloven regulerer kjøp mellom to private parter og kommer således til anvendelse dersom man kjøper en båt av en annen privatperson. Forbrukerkjøpsloven regulerer på sin side kjøp mellom en privat part og en næringsdrivende. Denne loven vil altså komme til anvendelse dersom man kjøper en båt av eksempelvis en forhandler. Dette gjelder uavhengig av om båten kjøpes brukt eller ny av forhandleren.
Hva skal til for å heve kjøp av båt kjøpt av privatperson?
Båt kjøpt av privatperson reguleres av kjøpsloven. Et grunnleggende vilkår for heving er at det foreligger et kontraktbrudd: forsinkelse ved leveringen eller mangler ved båten. Videre må kontraktbruddet være vesentlig. Begge vurderinger må foretas konkret ut fra omstendighetene i den enkelte sak.
Hva skal til for å heve kjøp av båt kjøpt av forhandler?
Har man kjøpt båt av en forhandler vil forbrukerkjøpsloven komme til anvendelse. Det gjelder enten båten er kjøpt brukt eller helt ny. Loven gir kjøper et bedre vern som forbruker, sammenlignet med den stilling kjøper vil ha etter kjøpsloven. Også etter forbrukerkjøpsloven er det riktignok et vilkår at det foreligger et kontraktbrudd: enten forsinkelse ved leveringen eller mangler ved båten. Forbrukervernet viser seg riktignok i det særskilte hevingsvilkåret: kontraktbruddet må ikke være uvesentlig. Sammenlignet med kjøpsloven som krever at kontraktbruddet vesentlig, oppstiller forbrukerkjøpsloven altså en senket hevingsterskel.
Hva vil det si at en mangel er vesentlig?
Vilkåret om at en mangel må være vesentlig innebærer en høy terskel. Det må typisk foreligge et markert avvik fra det kontraktsmessige, det vil si et markert avvik fra det partene har avtalt seg i mellom. Det nærmere innholdet i vilkåret er for øvrig fastslått i forarbeidene, samt i høyesterettspraksis. Ved mangler som ikke er vesentlige er kjøper henvist til å kreve retting av mangelen eller prisavslag.
Hva innebærer heving av et båtkjøp?
Heving av et båtkjøp innebærer at partenes gjensidige plikt til å oppfylle avtalen bortfaller. Det skal skje et såkalt restitusjonsoppgjør mellom partene. Har partene oppfylt sine deler av kontrakten, innebærer heving at selger plikter å levere tilbake pengene mot at kjøper returnerer båten. Avtalen regnes altså som om den aldri var blitt inngått. I forlengelsen av dette vil kjøper kunne måtte betale for eventuell nytte han har hatt av båten i løpet av eierperioden, mens selger vil kunne måtte betale renter av kjøpesummen.
Hvilke krav kan gjøres gjeldende overfor selger ved mangler?
Både kjøpsloven § 30 og forbrukerkjøpsloven § 36 oppstiller en rekke beføyelser som kjøper kan gjøre gjeldende overfor selger dersom det foreligger en mangel ved tingen. Kjøper kan holde kjøpesummen tilbake, kreve retting eller omlevering, prisavslag, erstatning og/eller heving. Enkelte beføyelser utelukker hverandre, som eksempelvis prisavslag og heving, mens andre kan kombineres. Erstatning kan eksempelvis kombineres med de fleste øvrige krav, likevel slik at erstatningen kun dekker det beløp som det øvrige kravet ikke dekker. Man får ikke dobbeltkompensasjon.
