fbpx

Oppreisning etter trafikkulykke

En mann ligger på bakken etter en trafikkulykke som han senere vil kreve en oppreisningserstatning for

En personskade påført ved en trafikkulykke kan gi rett til oppreisning for såkalt tort og smerte. Oppreisningserstatning forutsetter at skadevolder har voldt skaden forsettlig (med vilje) eller grovt uaktsomt. Oppreisningen utmåles basert på en rimelighetsvurdering.

Generelt om oppreisning

Oppreisning er en form for erstatning som ytes for å dekke et ikke-økonomisk tap, i form av tort og smerte. Vilkåret om et økonomisk tap som vanligvis gjelder i erstatningsretten kommer følgelig ikke til anvendelse ved krav om oppreisning. 

Skadeserstatningsloven regulerer retten til oppreisning. Følgende fremgår av bestemmelsen: 

«Den som forsettlig eller grovt aktløst har
a) voldt skade på person eller
b) tilføyd krenking eller utvist mislig atferd som nevnt i  § 3-3,
kan – uansett om det ytes menerstatning etter § 3-2 eller standardisert erstatning etter § 3-2a – pålegges å betale den fornærmede en slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art.»

Les også vårt innlegg om oppreisning etter yrkesskade.

Oppreisning etter trafikkulykke

Krav om personskade

For å inneha et krav om oppreisning etter en trafikkulykke må det først og fremst foreligge en personskade, hvilket omfatter både fysiske og psykiske skader, jf. ordlyden «voldt skade». Det stilles i den anledning krav om at det foreligger årsakssammenheng mellom trafikkulykken og den aktuelle skaden. Med andre ord må skaden ha oppstått som følge av trafikkulykken, og ikke andre omstendigheter.

Krav om skyld

Vilkårene «forsettlig eller grovt aktløst» stiller krav om at skadevolder må ha utvist skyld. Forsett stiller krav om at gjerningspersonen visste eller regnet det som mer enn 50% sannsynlig at skaden ville inntreffe, og likevel ikke valgte å handle annerledes. Dersom forsett ikke kan påvises, er spørsmålet om vedkommendes handling representerer et markert avvik fra forsvarlig handlemåte. 

Utmåling av oppreisning

Oppreisning kan kreves i tillegg til andre erstatningsposter, herunder inntektstap, merutgifter og eventuell menerstatning. Skadeserstatningsloven § 3-5 angir at utmåling av oppreisningen skal foregå skjønnsmessig basert på det retten finner rimelig. Handlingens art og partenes forhold vil være momenter av betydning. Beløpet utbetales som en engangssum.

Advokathjelp

Har du vært utsatt for en trafikkulykke? Ta kontakt med en av de dyktige erstatningsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad i dag. Vi bistår deg med å fremsette et erstatning, herunder krav om oppreisning. Våre advokater er tilgjengelig per telefon og e-post. Du kan også fylle ut skjemaet på nettsiden, så tar en advokat kontakt med deg snarest.

Les om avkortning av erstatningskravet her

Vanlige spørsmål

Hva er oppreisning?

Oppreisning er en form for erstatning som ytes for å dekke et ikke-økonomisk tap, i form av tort og smerte.

Hvor reguleres retten til oppreisning?

Retten til oppreisning reguleres av skadeserstatningsloven § 3-5. Bestemmelsen angir at den som ¨forsettlig eller grovt aktløst¨ har ¨voldt skade på person¨ pålegges å betale oppreisning.

Hvordan utmåles oppreisning?

Utmåling av oppreisning foregår skjønnsmessig. Retten vil ta utgangspunkt i de konkrete omstendighetene, herunder handlingens art og partenes forhold, og utmåle et beløp den finner rimelig. Beløpet utbetales som en engangssum.

Hva er vilkårene for oppreisning etter trafikkulykke?

For å kreve oppreisning må skadevolder ha opptrådt forsettlig (med vilje) eller grovt uaktsomt (sterkt klanderverdig). I tillegg må skadelidte være pådratt en personskade, enten fysisk eller psykisk, som følge av trafikkulykken.

Hvem har bevisbyrden ved et oppreisningskrav?

Skadelidte må bevise at vedkommende er påført en skade som følge av en trafikkulykke og at denne trafikkulykken oppstod grunnet forsettlig eller grovt uaktsom opptreden fra skadevolders side. Med bistand fra advokat må altså skadelidte bevise at vilkårene for oppreisning foreligger.

Kilder

Engstrøm, Bjørn, Ole Andresen og Terje Bryn, Bilansvaret, 2. utgave, Oslo, 2005.

Kjelland, Morten. Erstatningsrett – en lærebok. 2. utgave, Oslo, 2019.

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/57912/215.pdf?sequence=7&isAllowed=y

    Har jeg krav på erstatning?
    Har jeg krav på fri rettshjelp?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post!