fbpx

LB-2013-71809: Erstatning etter seksuell handling med mindreårig

En mann ble dømt til 75 dager i fengsel, samt å betale 40 000kr i erstatning etter seksuell handling med mindreårig. Overgrepet bestod i beføling.

 

Saken gjelder straffutmåling og ny prøving av sivilt oppeisningskrav i en sak der tiltalte ble domfelt i tingretten for overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd.

Oslo statsadvokatembeter tok 5. desember 2012 ut slik tiltale mot A født 0.0.1970 :

Straffeloven § 200 annet ledd første punktum

for å ha foretatt seksuell handling med barn under 16 år

Grunnlag:

En gang i tidsrommet 15. april 2005 til 1. mai 2007 i Oslo, tok han B, født 0.0.96, på fanget sitt og befølte henne i skrittet og på rumpa under trusa.

Oslo tingrett avsa 21.03.2013 dom med slik domsslutning:

A, født 0.0.1970, dømmes for overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd første punktum, sammenholdt med straffeloven § 64 til en straff av fengsel i 6 – seks – måneder. Dette er en særskilt dom i forhold til Sarpsborg tingretts dom av 15. februar 2006, Follo tingretts dom av 20. oktober 2008, Borgarting lagmannsretts dom av 3. september 2012 [LB-2012-22359] og Oslo politidistrikts bot av 25. juni 2008.

Namsdom

A dømmes til å betale B oppreisningserstatning med kr 60.000 -kronersekstitusen- innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

Dommen er avsagt under dissens. Mindretallet, tingrettsdommeren, kom til at straffen burde settes til fengsel i 30 dager og at oppreisningserstatningen kunne settes til 30 000 kroner.

A har erklært anke over Oslo tingretts dom. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, straffutmålingen og oppreisningskravet.

Anken over straffutmålingen og begjæringen om ny behandling av det sivile krav ble henvist til ankeforhandling ved Borgarting lagmannsretts beslutning den 23. mai 2013. Anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet ble nektet fremmet.

Ankeforhandling er holdt 20. september 2013 i Borgarting lagmannsretts hus. A og den fornærmede i saken har gitt forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.

Forsvareren har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:

Tiltalte anses på mildeste måte.

Statsadvokaten har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:

Anken forkastes.

Bistandsadvokaten har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:

A dømmes til å betale B oppreisningserstatning etter rettens skjønn, innen 14 dager fra dommens forkynnelse med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

Lagmannsrettens bemerkninger

Lagmannsretten er kommet til at anken må føre frem, og at oppreisingen må settes noe lavere enn det tingretten kom til.

Tingretten fant bevist at A hadde forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen. I forbindelse med at han ved en anledning da han skulle passe fornærmede, tok han henne med i bilen sin til Y der de skulle spille minigolf. Da fornærmede skulle gå ut av bilen, løftet han henne opp på fanget og holdt henne fast. Han tok henne på rompa innenfor trusen og tok på henne foran mens han beveget fingrene. Tingretten har ikke eksplisitt tatt stilling til om befølingen foran skjedde innenfor eller utenfor trusen, slik at dette fremstår som uklart. Tingrettsdommen lest i sammenheng tilsier naturlig at denne befølingen skjedde utenpå trusen, noe som for A også er det gunstigere bevisresultat.

I tiltalebeslutningen er tidspunktet for overgrepet satt til en gang i tidsrommet 15. april 2005 til 1. mai 2007. Tingretten ses ikke å ha tatt stilling til tidspunktet. I dommen er det vist til at fornærmede trodde hun var 9-10 år den gang. Det går også frem av dommen at hennes mor skal ha forklart at hun trodde datteren var 8-9 år. A har forklart til politiet at han anslo sine besøk til fornærmedes mor til å ligge i tiden mellom 2004 og 2006, noe som han i tingretten gikk bort fra. Det følger av tingrettsdommen at han nå forklarte at hendelsen fant sted i 2005 eller 2006, etter at han var blitt kastet ut fra sin daværende forlovedes bolig i X på grunn av lovbrudd lignende på forholdet i saken her.

Tidspunktet for overgrepet har betydning fordi straffverdigheten øker dess yngre den fornærmede var. Spørsmålet har ikke vært gjenstand for bevisførsel i lagmannsretten.

Lagmannsretten legger i den foreliggende bevissituasjon til grunn, igjen som et utslag av hva som følger som det for tiltalte gunstigste bevisresultat, at fornærmede hadde fylt 10 år da overgrepet fant sted, altså en gang i tiden mellom høsten 2006 og høsten 2007.

Ved straffutmålingen må det vektlegges i skjerpende retning at A hadde opparbeidet et tillitsforhold til jenta. Han hadde vært på besøk hjemme hos henne og moren en rekke ganger. Det følger av tingrettsdommen at fornærmede etter hvert anså ham som en far for henne. Handlingen fremstår således som et meget alvorlig tillitsbrudd.

I skjerpende retning trekker også at overgrepet skjedde under utøvelse av en viss grad av tvang. A holdt jenta fast på fanget mens hendelsen fant sted. Det må også vektlegges i skjerpende retning at overgrepet fant sted en tid etter forholdene som ble pådømt i Sarpsborg tingretts dom av 15. februar 2006.

Statsadvokaten har anført at det i skjerpende retning også må legges vekt på at forholdet ligger opp mot grensen til seksuell omgang, jf. straffeloven § 193. Det siktes til berøringen utenpå trusen mot fornærmedes kjønnsorgan samtidig som A beveget fingrene. Dette er ikke lagmannsretten enig i. Det dreier seg ikke om et tilfelle av inntrengning i fornærmedes vagina. Samlet sett fremstår overgrepet som å ligge nær kjerneområdet i straffeloven § 200 annet ledd.

I formildende retning finner lagmannsretten, i likhet med tingretten, å legge en viss vekt på at saken ble liggende hos politiet i nærmere åtte måneder uten at det ble foretatt etterforskningsskritt. Derimot deler ikke lagmannsretten tingrettens syn om betydningen av at A selv var utsatt for overgrep i sin barndom.

Straffenivået generelt for seksuell handling av denne type begått i 2006/2007 er etter lagmannsrettens syn fengsel i området 120 dager. Det straffbare forhold fant sted før lovendringen i juni 2009, der straffenivået ble skjerpet for voldtektsforbrytelser. Som det går frem bl.a. av Rt-2010-05-07, har straffenivået for overtredelse av § 200 annet ledd fra 1999 og fremover vært gjenstand for skrittvis utvikling i retning av strengere reaksjoner. Rettspraksis må bedømmes i lys av dette.

Lagmannsretten finner støtte for et nivå på fengsel i om lag 120 dager i dommene i Rt-1999-155 og i LG-2009-194548 og Rt-2010-06-02 [skal vel være Rt-2010-674, Lovdtas anm.].

Det skal nå avsies en etterskuddsdom, jf. straffeloven § 64. Det er naturlig at straffen utmåles som en tilleggsstraff i forhold til lagmannsrettsdommen av 3. september 2012 [LB-2012-22359], ikke også som tilleggsstraff i forhold til andre tidligere straffedommer mot A.

Bestemmelsen i straffeloven § 62 første ledd skal iakttas, i tillegg til den foran nevnte formildende omstendighet om sakens liggetid i politiet. Lagmannsretten er blitt stående ved en straff på fengsel i 75 dager.

Når det gjelder tingrettens – flertallets – fastsettelse av oppreisningskravet til fornærmede, finner lagmannsretten at beløpet må reduseres til 40 000 kroner, som passe ut fra rettspraksis på området. Fornærmedes plager i ettertid er godt beskrevet i tingrettens dom, som det derfor her er tilstrekkelig å vise til. Elementet av vold og dessuten det alvorlige tillitsbruddet ved As handling må tillegges vekt. Om nivået på oppreisningen vises det ellers til avgjørelsen i LF-2011-56594. Forholdene lå annerledes an i Rt-2010-674, idet det der bl.a. var tale om forsøk på seksuell handling.

As anke har ført frem. Det er dermed ikke aktuelt i ilegge ham omkostningsansvar i forbindelse med ankesaken, jf. straffeprosessloven § 436 annet ledd.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning

I tingrettens dom gjøres følgende endringer:
1. Straffen settes til fengsel i 75 – syttifem – dager og er særskilt i forhold til Borgarting lagmannsretts dom av 3. september 2012.
2. Oppreisningserstatningen til B settes til 40.000 – førtitusen kroner. Forfallstid er to uker fra forkynnelse av lagmannsrettens dom.

👤 Av bistandsadvokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?
    Har jeg krav på fri rettshjelp?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post!