fbpx

LE-2013-54174: Oppreisning etter seksuell omgang med barn

Oppreisning etter seksuell omgang med barn

En mann ble frikjent for straff etter seksuell omgang med barn. Lagmannsretten fant derimot at det forelå klar sannsynlighetsovervekt for at overgrep hadde funnet sted, og fornærmede ble derfor tilkjent 100 000kr i oppreisning.

 

Statsadvokatene i Oslo tok den 29. oktober 2012 ut slik tiltalebeslutning mot A, født 0.0.1973 :

I Straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ, jf annet ledd bokstav c

for å ha hatt seksuell omgang med barn under 10 år, og det har skjedd gjentatte overgrep

Grunnlag:

I perioden 2010 til juli 2011, på bopel i — 5 i X, masturberte han ved flere anledninger B født 0.0.2002, og/eller førte en finger inn i hennes skjede.

II Straffeloven § 199 første ledd

For å ha hatt seksuell omgang med barn under 18 år som står under hans omsorg, myndighet eller oppsikt

Grunnlag:

Ved tid og på sted som beskrevet under post I forholdt han seg som der beskrevet. Han var i dette tidsrommet samboer med B sin mor, og forholdene skjedde mens B bodde hos dem.

Øvre Romerike tingrett avsa dom i saken 20. februar 2013 med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1973, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ jf. annet ledd bokstav c) og straffeloven § 199 første ledd sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd til fengsel i 4 – fire – år.
2. Han dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med 150.000 – etthundreogfemtitusen – kroner innen 2 – to – uker etter forkynnelsen av denne dom.
3. Han dømmes til å betale saksomkostninger til staten med 8.000 – åttetusen – kroner innen 2 – to – uker etter forkynnelsen av denne dom.

A har anket dommen. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og idømt oppreisningserstatning. Påtalemyndigheten motanket. Den anken gjaldt straffutmålingen.

Eidsivating lagmannsrett besluttet å henvise ankene til ankeforhandling 25. mars 2013. Ankeforhandling fant sted i lagmannsrettens hus på Eidsvoll 21. til 23. august 2013.

Tiltalte møtte og avga forklaring. Han erkjente seg ikke skyldig. Det ble avspilt dommeravhør av fornærmede og avhørt 8 vitner og ellers foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Lagretten ble forelagt tre spørsmål i samsvar med tiltalebeslutningen; to hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål. Begge hovedspørsmålene ble besvart med nei.

Rettens fagdommere la lagrettens kjennelse til grunn. A blir etter dette å frifinne for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ, jf. annet ledd bokstav c og straffeloven § 199 første ledd.

Bistandsadvokaten har på vegne av fornærmede opprettholdt kravet på oppreisningserstatning og lagt ned påstand om at A dømmes til å betale oppreisningserstatning oppad begrenset til 150 000 kroner.

Forsvareren har lagt ned påstand om at A frifinnes for oppreisningskravet.

Lagmannsretten bemerker:

Etter straffeprosessloven § 3 kan rettskrav som fornærmede har mot siktede, fremmes i forbindelse med straffesaken etter reglene i straffeprosessloven kapittel 29 såfremt rettskravet springer ut av den samme handling som straffesaken gjelder. Det er ikke noe vilkår for pådømmelse av sivile krav at siktede blir dømt for straffekravet. Beviskravet ved avgjørelsen av straffekravet er strengt, og enhver rimelig og fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode. Beviskravet ved sivile rettskrav er ikke det samme, og det innebærer at en som er frifunnet i en straffesak, likevel kan bli dømt til å betale oppreisning og erstatning til fornærmede. Etter rettspraksis må det, for tilkjenning av erstatningskrav som bygger på sterkt belastende beskyldninger, foreligge klar og kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at vilkårene for pådømmelse av sivile rettskrav er oppfylt, jf. blant annet Rt-2004-970.

Det følger av EMK artikkel 6 nr. 2 og EMDs praksis at en dom om idømmelse av sivile rettskrav i en straffesak, som har endt med frifinnelse av straffekravet, ikke må rokke ved frifinnelsen for straff eller skape tvil om riktigheten av den, jf. Rt-2009-1456 avsnitt 28.

Lagmannsretten finner at vilkårene for å tilkjenne fornærmede oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b, jf. § 3-3 er oppfylt. Lagmannsretten understreker at dette ikke rokker ved frifinnelsen av A for straff.

Lagmannsretten viser her til at den ut fra bevisførselen har kommet til at det foreligger klar og kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at A i perioden sommeren 2010 til sommeren 2011 hadde seksuell omgang med B. Det skjedde ved at A om kvelden, etter at fornærmede og broren hadde lagt seg, og broren også hadde sovnet, kom inn på barnas rom i det huset de på den tiden bodde sammen i. På soverommet tok A fingrene sine direkte på fornærmedes kjønnsorgan og dels førte dem frem og tilbake og dels førte en finger inn i fornærmedes skjede.

Det er umulig å fastslå med sikkerhet hvor mange ganger det kan ha skjedd, men lagmannsretten legger til grunn at det er klar og kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at det skjedde om lag 10 ganger. Fornærmede var da 8-9 år.

Fornærmedes mor, C, var i den aktuelle perioden samboer med A. Samboerforholdet startet primo 2009 og ble avsluttet umiddelbart etter at fornærmede hadde fortalt sin mor om hva A skulle ha gjort i slutten av juli 2011.

Lagmannsrettens bevisvurdering bygger i det vesentlige på dommeravhøret av fornærmede. Fornærmede gir der en forklaring som klart tyder på at det hun forklarte, har hendt. Det samme gjør det forhold at fornærmede har hatt tegn på posttraumatisk stresssyndrom, siden det ikke har kommet frem andre forhold enn den seksuelle omgangen som kan forklare hennes symptomer. Lagmannsretten gjentar at lagmannsrettens bevisvurdering i forhold til det sivile kravet, ikke rokker ved frifinnelsen av straffekravet hvor det gjelder et annet beviskrav.

Etter § 3-5 første ledd skal det ved erstatningsutmålingen bl.a. tas hensyn til handlingens art, hvor lang tid overgrepet har pågått, om handlingen er misbruk av slektskapsforhold/ tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte.

Når det gjelder handlingens art og omfang, vises det til lagmannsrettens bevisvurdering om hva det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at A har gjort, jf. ovenfor. Slike handlinger er et klart misbruk av det tillitsforholdet som fornærmede burde kunne hatt til morens samboer. Det er også på det rene at fornærmede har hatt følelsesmessige problemer og klare tegn på posttraumatisk stresslidelse. Eventuelle langtidsvirkninger av overgrepene er ikke mulig å fastslå.

Når det gjelder oppreisningsbeløpets størrelse, viser lagmannsretten til at det ikke er noen veiledende norm for utmåling av oppreisningsbeløpet i denne type saker. Rettspraksis viser imidlertid at oppreisningsbeløpet som tilkjennes ved seksuell omgang med mindreårige, sjelden ligger over 100 00 kroner, jf. LA-2011-170567; LA-2011-90578; LB-2013-45775 og LG-2012-178901. Under henvisning til rettspraksis, og at de handlinger som legges til grunn for erstatningen, ikke er av de alvorligste former for seksuell omgang, settes oppreisningsbeløpet til 100 000 kroner.

Siden A er frifunnet for straffekravet, er det ikke grunnlag for å idømme ham sakskostnader, jf. straffeprosessloven § 436.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning
1. A frifinnes for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ, jf. annet ledd bokstav c og straffeloven § 199 første ledd.
2. A dømmes til å betale oppreisning til B med 100.000 – hundretusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dommen.
3. Sakskostnader idømmes ikke.

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?
    Har jeg krav på fri rettshjelp?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post!