Sist oppdatert 28. mai 2021 av Advokat Eirik Teigstad
En mann ble dømt til fengsel i 9 år for en rekke forhold, blant annet incest og utuktig omgang med barn. De to fornærmede ble tilkjent henholdsvis 250 000kr og 150 000kr i erstatning for overgrep.
Ved tiltalebeslutning av 04.07.2012, utferdiget av Hordaland statsadvokatembeter, er A, født 0.0.1959, satt under tiltale for overtredelse av:
I
Straffeloven § 195, første ledd, annet straffalternativ, jf annet ledd, jf § 213
(slik bestemmelsen lød før lov 11. august 2000) for å ha hatt gjentatt utuktig omgang med et barn under 10 år, og den utuktige omgang likestilles med samleie.
Grunnlag:
I perioden 1992/93 og frem til årsskiftet 1996/97, på bopel i — 0 i X i Y, ved flere anledninger, førte han penis inn i munnen til sin datter B, født 0.0.1989, slikket henne i skrittet, førte en eller flere fingre inn i hennes skjede og fikk henne til å masturbere penis.
II
Straffeloven § 207, første straffalternativ (slik bestemmelsen lød før lov 11. august 2000)
for å ha hatt utuktig omgang med slektning i nedstigende linje
Grunnlag:
Til tid og sted som beskrevet i post I forholdt han seg som der beskrevet ovenfor sin datter B født 0.0.1989.
III
Straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ
for å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år
Grunnlag:
Høsten 2010 i en garderobe på — badeland i Z i Y, har han ved en anledning ført en finger inn i skjeden til C født 0.0.2000 og ved flere anledninger smurt henne med krem i skrittet mellom kjønnsleppene og på brystene.
IV
Straffeloven § 204a første ledd bokstav a
(etter lov 20. mai 2005 nr. 29)
for å ha produsert eller vært i besittelse av eller mot vederlag å ha gjort seg kjent med fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn
Straffeloven § 204 bokstav d (før lov 20. mai 2005 nr. 29)
for å ha produsert, besittet eller mot vederlag gjort seg kjent med barnepornografi
Grunnlag:
I tidsrommet fra 2000-2011 i Y, har han selv produsert og/eller satt seg i besittelse av bilder og/eller filmer som seksualiserer barn og historier som inneholder fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn. Onsdag 23. februar 2011, på bopel i — 0 i Y, hadde han lagret på CD og/eller på PC til sammen 12 bilder av underlivet til en jentebaby og 4 bilder av underlivet til en liten jente. Han var videre i besittelse av flere bilder av jenter i prepubertal alder hvor det var fokusert på kjønnsorgan. Flere av bildene hadde han selv redigert slik at underlivet var forstørret og lagret disse på CD under tittelen ‘nammenamm’. Videre var han i besittelse av til sammen 14 historier produsert av ham selv, med tekst som beskriver grove seksuelle overgrep mot barn, herunder incest og voldtekt.
Bergen tingrett avsa den 10.12.12 dom med slik slutning:
A, født 0.0.1959, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195, første ledd, annet straffalternativ, jf annet ledd, jf § 213, (slik den lød før lov 11. august 2000), straffeloven § 207, første straffalternativ (slik den lød før lov 11. august 2000), straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ, straffeloven § 204a første ledd bokstav a (etter lov 20. mai 2005 nr. 29) og straffeloven § 204 bokstav d (før lov 20. mai 2005 nr. 29) til straff av fengsel i 5-fem- år, jf. straffeloven § 62 første ledd.
Varetekt kommer til fradrag med 1 -en – dag.
A, født 0.0.1959, dømmes innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse, med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer, å betale oppreisningserstatning til B med kr 250.000,-.
A, født 0.0.1959, dømmes innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse, med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer, å betale oppreisningserstatning til C med kr.150.000,-.
A, født 0.0.1959, dømmes til å tåle inndragning i medhold av straffeloven §§ 35 flg av:
– Dell Laptop
– CDer med bilder
– Et stk kamera.
A har erklært anke over Bergen tingretts dom av 10.12.12. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, straffutmålingen og idømt oppreisning.
Ved lagmannsrettens beslutning av 31.01.2013 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i lagmannsrettens lokaler i Bergen 18. – 24. juni 2013. Tiltalte møtte sammen med sin forsvarer og gav forklaring. Lagmannsretten mottok forklaring fra 11 vitner. Det ble foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.
A er født 0.0.1959, og han bor i —vei 0, 0000 Kongsvinger. Han er ugift og har ingen å forsørge. Han har opplyst at han betaler bidrag for en sønn. Han er ansatt som kranfører og har arbeidet offshore. Han har en inntekt på ca. kr 750.000,- per år.
Lagretten ble forelagt fem spørsmål. Samtlige spørsmål ble besvart med ja. Lagrettens kjennelse er vedlagt rettsboken. Retten la lagrettens kjennelse til grunn for den videre behandling av saken.
Påtalemyndigheten nedla påstand om at tiltalte dømmes til en straff av fengsel i 6 år, med fradrag for en dag for utholdt varetektsarrest. Bistandsadvokaten nedla påstand om at tiltalte dømmes til å betale oppreisning til B og C, fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til henholdsvis kr 250.000,- og kr 150.000,-. Forsvarer nedla – i forhold til straffekravet og kravet om oppreisning – påstand om at tiltalte bedømmes på mildeste måte.
Lagmannsretten skal bemerke:
Innledningsvis bemerkes at tiltalte ved tingrettens dom ble domfelt for overtredelse av straffeloven § 204 bokstav d (før lov av 20. mai 2005 nr. 29) og straffeloven § 204a første ledd bokstav a (etter lov av 20. mai 2005 nr. 29) i samsvar med tiltalebeslutningens post IV. I tilknytning til dette ble tiltalte dømt til å tåle inndragning i medhold av straffeloven §§ 35 flg. Det vises for så vidt til domsslutningen som er sitert over. Skyldspørsmålet er således rettskraftig avgjort for så vidt gjelder tiltalebeslutningens post IV, og spørsmålet om inndragning er også rettskraftig avgjort.
Ved lagrettens kjennelse ble tiltalte funnet skyldig i overtredelse av straffeloven § 195 første ledd, annet straffalternativ jf. annet ledd, jf. § 213 (slik bestemmelsen lød før lov av 11. august 2000), straffeloven § 207 første straffalternativ (slik bestemmelsen lød før lov av 11. august 2000) og straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ. Tiltalte ble således funnet skyldig i samsvar med tiltalebeslutningens poster I – III.
Tiltalte ble ved lagrettens kjennelse funnet skyldig i gjentatte overgrep mot et barn under ti år i form av utuktig omgang, og slik at deler av den utuktige omgang er likestilt med samleie. Overgrepene var rettet mot tiltaltes datter B, som er født 0.0.1989. Ved lagrettens kjennelse ble tiltalte videre funnet skyldig i seksuell omgang med barn under 14 år. Det gjelder flere overgrep, og overgrepene var rettet mot C, som er født 0.0.2000, og var ti år da overgrepene fant sted. Når det gjelder de nærmere detaljer og det nærmere omfanget av forbrytelsene vises det til fremstillingen nedenfor.
Lagmannsretten legger til grunn som bevist at tiltalte utsatte sin datter B for seksuelle overgrep i form av utuktig omgang i hele perioden 1992/93 og frem til årsskiftet 1996/97. Overgrepene startet således da hun var i trefire års alderen og ble avsluttet da hun var i overkant av 7 ½ år. Overgrepene fant sted i familiens hjem i — 0 i Y. Det legges til grunn at overgrepene startet med at tiltalte befølte datteren i skrittet og førte en eller flere fingre inn i hennes skjede. Videre legges det til grunn at tiltalte etterhvert fikk datteren til å masturbere penis. Dette ble dels gjennomført ved at han forklarte hva hun skulle gjøre og dels ved at han benyttet sin egen hånd til å klemme hennes hånd rundt penis. Overgrepene fant sted i tiltaltes seng.
Det legges til grunn at tiltalte i den aktuelle perioden arbeidet i Nordsjøen, og at turnusen var slik at han var to uker i arbeid og tre uker hjemme. Det legges til grunn at tiltalte i samtlige – eller i alle fall i de fleste – av friperiodene i de aktuelle årene begikk overgrep mot nevnte fornærmede. Det er således tale om et betydelig antall overgrep. Det legges til grunn at tiltalte etter en tid – og i alle fall fra og med sommeren 1993 til overgrepene ble avsluttet – i tillegg til forannevnte overgrep også førte penis inn i munnen til sin datter B og instruerte henne blant annet med å holde hodet hennes og føre det opp og ned om hvordan hun skulle slikke og suge hans penis. Det legges til grunn at dette skjedde ved en rekke anledninger, men ikke så ofte som de forannevnte former for seksuell omgang. Videre legges det til grunn at tiltalte ved noen anledninger slikket datterens kjønnsorgan.
Fornærmede opplevde den utuktige omgangen «nesten som en lek da den fant sted». Det finnes godtgjort at overgrepene fant sted så hyppig at fornærmede visste hva hun måtte gjøre og utførte dette rutinemessig. I det enkelte tilfellet kunne overgrepene «holde på en stund», og tiltalte fikk utløsning ved flere anledninger. I noen tilfeller ble fornærmede sår i skrittet og tiltalte smurte henne da med salve.
Overgrepene ble avsluttet da familien flyttet til en liten leilighet hvor overgrep var umulig eller vanskelig å gjennomføre. Fornærmede forstod først ved ca. 11-års alder at hun hadde vært utsatt for seksuelle overgrep fra farens side, og hun «blokkerte» deretter forholdene ute. Hun føler seg nå «ekkel» og «skyldig». Det er blant annet problematisk at hun enkelte ganger følte at «det var godt». Fornærmede har nå en PTSD diagnose som har sin bakgrunn i overgrepene. Hun har i tillegg en «stemningslidelse med depresjonsperioder og faser med øket energi», det vil si en bipolar lidelse type 2. I følge psykiater Camilla Jebsen, som er overlege ved Betanien DPS, kan sistnevnte være traumeutløst. Lagmannsretten finner likevel under henvisning til de meget strenge krav til bevis som gjelder i straffesaker å måtte se bort fra at sistnevnte har sin årsak i farens overgrep mot henne. Det vises til at slike lidelser kan være genetisk betinget og til at stemningssvingninger kan representere en del av et PTSD syndrom. Det kan i tillegg vises til at fornærmede i voksen alder har vært utsatt for psykososiale belastninger, som i følge psykiater Jebsen preger hennes stemningsbilde. Det presiseres at lagmannsretten finner det utvilsomt at det kan konstateres at fornærmede har tatt skade av overgrepene, og at hun slik sett ikke bare har fått ødelagt viktige barne- og ungdomsår, men også delvis sitt voksne liv.
Lagmannsretten legger til grunn at C – som da var ti år – høsten 2010 ved flere anledninger ble utsatt for overgrep i form av seksuell omgang fra tiltaltes side. Det legges til grunn at tiltalte ved flere anledninger smurte henne med krem i skrittet mellom kjønnsleppene og på brystene. Tiltalte befølte derved hennes kjønnsorgan. Videre finnes bevist at tiltalte ved en anledning førte en finger delvis inn i skjeden hennes. Fornærmedes foreldre – D og E – anså tiltalte som en del av familien og hadde stor tillit til ham. Tiltalte førte dem bak lyset blant annet ved å opplyse at sønnen F var med under turene til — Badeland i Y hvor overgrepene fant sted. Tiltalte opplyste heller ikke at han tok fornærmede med i en familiegarderobe til tross for at hun var så stor at hun ikke hadde behov for bistand fra ham. Tiltalte gjennomførte overgrepene mot C til tross for at han var klar over at familien hans hadde reist spørsmål knyttet til deler av det overgrepsmaterialet som er beskrevet i tiltalebeslutningens post IV.
Tiltalte er ved tingrettens dom funnet skyldig i produksjon og oppbevaring av barnepornografisk materiale i form av bilder og skriftlige fremstillinger. Det gjelder blant annet flere bilder av kjønnsorganet til små jenter, som tiltaltes daværende hustru var dagmamma for. Tiltalte har også tatt bilder av underlivet til Bs datter, i en stellesituasjon uten morens samtykke. Ved denne anledningen fulgte han ubedt etter mor og barn inn på badet. De skriftlige fremstillingene beskriver grove seksuelle overgrep rettet mot små barn. Tiltalte har i den forbindelse plassert seg selv i hovedrollen, og materialet inkluderer blant annet en voldtekt til vaginalt samleie med en jente på rundt ett år. Materialet viser at tiltalte har liten interesse av piker over ti år. Det vises for øvrig til det som fremgår av tingrettens dom når det gjelder tiltalebeslutningens post IV.
Lagmannsretten legger oppsummeringsvis til grunn at tiltalte har hatt utuktig omgang med sin datter B et særdeles betydelig antall ganger over en ca. femårs periode, og hvor den utuktige omgang ved en rekke anledninger har bestått i at hun har utført oralsex på ham, hvilket likestilles med samleie. Tiltalte har utvist et fast forbrytersk forsett. Videre har tiltalte ved flere anledninger høsten 2010 hatt seksuell omgang med et barn på 10 år, herunder ved å føre en finger delvis inn i skjeden. Tiltalte utviste også i denne sammenheng et fast forbrytersk forsett.
Ved straffutmålingen tas det normalt utgangspunkt i straffenivået som gjelder på det tidspunkt dommen avsies. Det har på det aktuelle område funnet sted en klar straffskjerpelse de senere år. Når det gjelder forholdene i tiltalebeslutningens poster I – II tas i betraktning at disse ble utført før lovendringen av 11. august 2000. Minstestraffen var da lavere enn i dag samtidig som maksimumsstraffen var den samme. Når det gjelder forholdet i tiltalebeslutningens post III kan det konstateres at det er begått etter det tidspunkt hvor straffskjerpelsen skal gis full effekt. Når det gjelder dette forholdet får den forhøyede minstestraff likevel ikke anvendelse ettersom kriteriene for å anvende denne ikke er oppfylt.
Det tas i betraktning at det nå er lenge siden forholdende mot B ble begått, og det sees hen til at det har gått noe tid siden etterforskning i saken ble iverksatt.
Ved straffutmålingen må det legges vesentlig vekt på det betydelige antall overgrep tiltalte har utsatt B for, og videre på at en rekke av disse overgrepene gjelder utuktig omgang som likestilles med samleie. Det er vanskelig å finne avgjørende rettspraksis som gjelder så vidt omfattende seksualforbrytelser som skal pådømmes i dette tilfellet. Det finnes lite hensiktsmessig å gå nærmere inn på detaljene i det fremlagte domsmaterialet da alle sakene skiller seg fra nærværende på ulikt vis. At hensynet til den alminnelige lovlydighet krever en særlig streng reaksjon er klart nok. I dette tilfellet taler også individualpreventive hensyn for å reagere særlig strengt. Saken viser at tiltalte føler seg sterkt tiltrukket av småjenter, og at han er ute av stand til å kontrollere sine handlinger.
Lagdommerne Sjong og Molven, sorenskriver Isaksen og meddommerne Breivik og Dyngeland finner at straffen passende bør settes til fengsel i 7 år. Meddommerne Hansen og Gjerde finner en straff av fengsel i 6 år tilstrekkelig.
Tiltalte har krav på en dag fradrag for utholdt varetekt.
Lagmannsretten – de juridiske dommerne – finner at vilkårene for å dømme A til å betale oppreisning til B og C er oppfylt og at slik oppreisning bør idømmes. Det legges i den forbindelse til grunn den samme beskrivelse av overgrepene som er gitt i domsgrunnene over og tilsvarende gjelder med hensyn til omfanget av overgrepene. Det finnes unødvendig å gjenta de samme detaljer her. På dette grunnlag finner lagmannsretten at A bør tilpliktes å betale kr 250.000,- i oppreisning til B og kr 150.000,- i oppreisning til C.
Under henvisning til at tiltalte nå skal sone en lengre ubetinget fengselsstraff og til de oppreisningsbeløp han nå må betale, finnes det etter omstendighetene forsvarlig å unnlate å idømme saksomkostningsansvar.
Dommen er avsagt med slik dissens som fremgår over.
Domsslutning:
1. A, født 0.0.1959, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195, første ledd, annet straffalternativ, jf annet ledd, jf § 213, (slik den lød før lov av 11. august 2000), straffeloven § 207, første straffalternativ (slik den lød før lov av 11. august 2000), straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ, og det forhold hvor skyldspørsmålet er rettskraftig avgjort ved tingrettens dom, til straff av fengsel i 7 -sju- år, jf. straffeloven § 62 første ledd.
2. Varetekt kommer til fradrag med 1 -en – dag.
3. A, født 0.0.1959, dømmes til, innen 2 -to- uker, fra dommens forkynnelse, med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer, å betale oppreisningserstatning til B med 250.000,-kronertohundreogfemtitusen.
4. A, født 0.0.1959, dømmes til, innen 2 -to- uker, fra dommens forkynnelse, med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer, å betale oppreisningserstatning til C med 150.000,-kroneretthundreogfemtitusen.
