fbpx

LH-2013-70198: Erstatning etter seksuelle overgrep mot mindreårig

En mann ble dømt til fengsel i 2 år og 9 måneder for en rekke forhold, blant annet seksuelle overgrep mot mindreårig. Fornærmede ble tilkjent 100 000kr i erstatning.

 

A er født 0.0.1972 og bor i X, 0000 Y. Han er uføretrygdet, skilt og har tre barn under 18 år.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av Statsadvokatene i Troms og Finnmark 5. november 2012 er han satt under tiltale ved Sis-Finnmarkku diggegoddi – Indre Finnmark tingrett for overtredelse av
I Straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ

for å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år

Grunnlag:

Lørdag 25. juni 2011, eller i tiden forut for dette, i Z gned han sin penis mot eller mellom rumpen til B f. 0.0.2000 slik at han fikk utløsning
II Straffeloven § 200 annet ledd jf tredje ledd

for under særdeles skjerpende omstendigheter å ha forledet barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd som nevnt i § 201. Handlingen ansees som utført under særdeles skjerpende omstendigheter idet det særlig er lagt vekt på hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, stilling, avhengighetsforhold eller nært tillitsforhold eller om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte

Grunnlag:

Til tid og på sted som nevnt i post I tok han bilder, filmet og befølte kjønnsorganet og bakenden til sin stedatter B, født 0.0.2000.
III Straffeloven § 199 første ledd

for å ha hatt seksuell omgang med fosterbarn, pleiebarn, stebarn eller noen annen person under 18 år som står under hans omsorg, myndighet eller oppsikt

Grunnlag:

Til tid og på sted som nevnt i post I, forholdt han seg slik som der beskrevet mot sin stedatter B.
IV Straffeloven § 227 første straffalternativ

for i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt

Grunnlag:

Mandag 28. februar 2011 kl. 09.30 i X i Y uttalte han at han skulle ‘kverke’ og ‘gjøre det slutt på’ C ‘eller sette han i rullestol’, eller lignende.
V Vegtrafikkloven § 31 første til tredje ledd jf § 22 første ledd

for å ha ført en motorvogn når han var påvirket av alkohol (ikke edru)

Grunnlag:

Mandag 28. februar 2011 ca. kl. 06.00 i Y førte han beltebil med kjennemerke ZW 0000, til tross for at han var påvirket av alkohol. Blodprøve tatt av ham kl. 12.04 og 12.07 viste en alkoholkonsentrasjon i blodet på 1,54 promille.
VI Vegtrafikkloven § 31 første ledd jf § 24 første ledd første pkt

for å ha ført motorvogn uten å inneha gyldig førerkort, eventuelt gyldig kompetansebevis, for vedkommende gruppe av motorvogner

Grunnlag:

a)

Mandag 28. februar 2011 førte han beltebil med kjennemerke ZW 0000, til tross for at han ikke hadde gyldig førerkort for vedkommende gruppe av motorvogner.

b)

Lørdag 25. juni 2011 i Z førte han motorvogn og ATV til tross for at han ikke hadde gyldig førerkort for vedkommende gruppe av motorvogner.
VII Straffeloven § 228 første ledd

for å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme

Grunnlag:

Fredag 24. juni 2011 i Z dyttet han D slik at hun falt, samt holdt henne fast, slik at hun fikk flere blåmerker.
VIII Straffeloven § 342 første ledd bokstav c)

for å ha krenket forbud etter straffeprosesslovens §§ 222 a eller 222 b

Grunnlag:

a)

Fredag 8. juli 2011 i — i Z leverte han et brev til D, til tross for at han hadde blitt ilagt besøksforbud mot henne den 28.06.2011.

b)

Onsdag 27. juli 2011 sendte han en tekstmelding til D, til tross for at han var ilagt besøksforbud mot henne den 28.06.2011.

c)

Søndag 14. august 2011 sendte han en MMS til D, til tross for at han var blitt ilagt besøksforbud mot henne den 28.06.2011.

Indre Finnmark tingrett avsa dom 18. mars 2013 med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1972, frifinnes for tiltalens post VI, bokstav a.
2. A, født 0.0.1972, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ, straffeloven § 199 første ledd, straffeloven § 200 annet ledd jf tredje ledd, straffeloven § 227 første straffalternativ, straffeloven § 228 første ledd, straffeloven § 342 første ledd bokstav c og vegtrafikkloven § 31 første ledd, andre ledd bokstav c og fjerde ledd, jf § 22 første ledd, sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd og § 63 annet ledd, til fengsel i 2 – to – år og 9 – ni – måneder. Varetekt kommer til fradrag med 3 – tre – dager.
3. A dømmes til en bot på 10 000 – titusen – kroner, subsidiært fengsel i 15 – femten – dager.
4. A dømmes til tap av førerrett for en periode på 2 – to – år med fratrekk for den periode førerkortet har vært beslaglagt. Ved gjenerverv av førerrett pålegges full ny førerprøve.
5. I medhold av straffeloven § 35 inndras 1 mobiltelefon Nokia 3720.
6. A frifinnes for kravet om oppreisning til D.
7. A dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning til B med 100 000 – etthundretusen – kroner.

A anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for overtredelse av straffeloven §§ 195 og 199 (tiltalens post I og III), vegtrafikkloven § 31 jf. § 22 første ledd (post V) og straffeloven § 228 (post VII), subsidiært straffutmålingen, herunder bøtestraffen og tapsperiodens lengde. Det ble også begjært ny prøving av kravet om oppreisningserstatning til fornærmede B.

Hålogaland lagmannsrett besluttet 24. april 2013 å henvises anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet til ankeforhandling for så vidt gjaldt overtredelse av straffeloven §§ 195 og 199, samt straffutmålingen.

Tiltalen post I og III er opprettholdt uendret for lagmannsretten.

Ankeforhandling ble holdt i Vadsø 3.-4. september 2013. Siktede møtte og ga forklaring. Det ble avspilt dommeravhør av fornærmede og avhørt ett vitne. Dokumentasjon framgår av rettsboka.

Lagretten ble forelagt to hovedspørsmål, i hovedsak utferdiget i tråd med tiltalebeslutningen. Begge spørsmålene ble besvart bekreftende. Lagmannsretten – de juridiske dommerne – la kjennelsen til grunn.

Fagdommerne har ved å godta kjennelsen tilkjennegitt at også de har funnet det bevist utover rimelig tvil at tiltalte er skyldig. Det vises til tingrettens begrunnelse for sitt bevisresultat på side 6 og 7 i dommen, som fagdommerne i hovedsak er enig i.

Aktor la ned slik påstand:
1. A f. 0.0.1972 dømmes for overtredelse av strl § 195 første ledd første straffalternativ og strl. § 199 første ledd, og de forhold som er rettskraftig avgjort ved Indre Finnmark tingretts dom av 18.03.2013, jf strl § 62 første ledd og § 63 annet ledd, til en straff av fengsel i 2 år og 9 måneder. Til fradrag går 3 dager for utholdt varetekt.
2. Saksomkostninger idømmes etter rettens skjønn.

Bistandsadvokaten la ned slik påstand:

«A dømmes innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning til B med beløp kr 100.000,- hundretusenkroner»

Forsvarer ba om at tiltalte behandles på mildeste måte.

Lagmannsretten har lagt følgende faktum til grunn for sin reaksjonsfastsettelse:

Tiltalte ble kjent med D i 2008 gjennom kontakt på nettstedet Nettby. Året etter ble de kjærester. De var ikke samboere, men tiltalte bodde til tider, gjerne fra 1 til 3 uker av gangen, hos D. D hadde to barn da de ble kjørester, og de fikk to barn sammen. Forholdet opphørte i juni 2011 da D fant bilder som omtalt i tiltalens post II, på tiltaltes telefon.

I medhold av lagrettens kjennelse skal det nå utmåles en straff for overtredelse av straffeloven §§ 195 første ledd første straffalternativ og 199 første ledd sammen med de forhold tiltalte er dømt for ved Indre Finnmark tingretts dom av 18. mars 2013, overtredelser av straffeloven §§ 200 annet ledd jf. tredje ledd, 227 første ledd, 228 første ledd og 342 første ledd bokstav c og overtredelser av vegtrafikkloven §§ 31 første til tredje ledd jf. 22 første ledd og 31 første ledd jf. 24 første ledd første punktum.

Hva gjelder omfanget og beskrivelsen av de straffbare forhold som er avgjort i tingretten, vises til dennes dom side 8 – 12. Med unntak av for overtredelsen av straffeloven § 200, har det ikke vært bevisførsel for lagmannsretten, og beskrivelsen av forholdene i tingrettens dom legges til grunn.

Ved den samlede straffutmåling er det overgrepene mot B som er de alvorligste. Om straffutmålingen skriver tingretten innledningsvis:

Det alvorligste forholdet er overtredelsen av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ der strafferammen er fengsel inntil 10 år. Overgrepet består i at tiltalte har ført sin erigerte penis mot fornærmedes rumpe inntil fornærmede kjente at det ble vått og klissete. Selv om ikke fornærmede kunne se hva dette var, mener retten at det ikke kan være tvil om at tiltalte fikk sædutløsning. Det vises til at fornærmede var redd for å ha blitt gravid. Overgrepet fremstår objektivt sett som et forholdsvis grovt tilfelle av seksuell omgang.

Forholdet rammes videre av straffeloven § 199 første ledd idet han var fornærmedes omsorgsperson. Strafferammen for dette er fengsel inntil 5 år. Den vanlige tilnærmingen til straffutmålingen i et slikt tilfelle er å ta utgangspunkt i det som fremstår som det grunnleggende forholdet, her overtredelsen av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ, og skjerpe straffen fordi handlingen også rammes av andre straffebud, i dette tilfellet § 199, se HR-2013-511-A.

Det er i forhold til straffeloven § 199 skjerpende at tiltalte visste at fornærmede var i en sårbar situasjon og at han utnyttet hennes behov for trøst og omsorg til seksuell omgang og at dette skjedde i hennes eget hjem.

Tiltalte skal videre straffes for overtredelse av straffeloven § 200 andre ledd. Dette har skjedd tre forskjellige tidspunkter, henholdsvis natt til fredag 24. juni 2011, samt ved 10- og 12-tiden påfølgende dag. Handlingene har skjedd under særlig skjerpende omstendigheter, idet han utnyttet sin omsorgsrolle til å begå de seksuelle handlinger og til å kunne fotografere og filme dette. Strafferammen for forholdet er derfor fengsel i 6 år.

De straffbare forhold er alle foretatt etter at straffenivået for alvorlige seksuelle overgrep ble skjerpet i 2010. I Rt-2011-734 avsnitt 11 slo Høyesterett fast at det «for straffbare handlinger som er begått etter at endringsloven trådte i kraft, skal domstolene altså fullt ut bygge på de forhøyede nivåer som er forutsatt i motivene til lovendringen.»

Om straffenivået for seksuell omgang uten samleie heter det i Prop.97 L (2009-2010), punkt 5.4.2.3 Normalstraffnivået for seksuell omgang med barn under 14 år, at «Der den seksuelle omgangen ligger nær opp til handlinger som omfattes av minstestraffen, bør dette også gjenspeiles i straffenivået. Dette kan blant annet gjelde visse tilfeller av inntrengning med fingre eller oralsex som ikke omfattes av minstestraffen».

Ut fra bevisførselen ved ankeforhandlingen kan lagmannsretten slutte seg til tingrettens vurderinger. Det groveste forholdet er overtredelsen av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ. Grunnlaget for domfellelsen hviler i vesentlig grad på dommeravhøret av fornærmede. Når forholdet fant sted kan ikke nøyaktig tidfestes, men må ha vært den 25. juni 2013 eller tidligere. Overgrepet skjedde på fornærmedes soverom hvor tiltalte trakk ned sine og fornærmedes bukser og truser og førte sin erigerte penis mot fornærmedes rumpe. Han beveget penis opp og ned dels på rumpa og dels mellom rumpeballene til han utvilsomt fikk sædutløsning – en handling som må karakteriseres som et samleiesubstitutt for tiltalte. Lagmannsretten finner overgrepet svært grovt og i øvre sjikt av det straffebestemmelsen omhandler. Dette overgrepet skjedde overfor ei jente som var tiltaltes kjærestes datter og søster til tiltaltes to yngre barn. Tiltalte må karakteriseres som en slags farsfigur for fornærmede selv om han var mye av og på i familielivet til fornærmedes familie. Tiltalte var en del av hennes omsorgsbase.

Grovheten i dette overgrepet forsterkes av at tiltalte også ved tre anledninger filmet og tok bilder av fornærmede slik det er beskrevet i tiltalens post II. Filming av overgrep er særlig belastende, og spesielt filmen som ble tatt opp 24. juni 2013 kl. 10.03 viser en grov krenkelse. Ved den anledning har tiltalte filmet beføling av fornærmedes kjønnsorgan i overkant av skjeden med bevegelser av en viss intensitet. På tiden for overgrepene visste tiltalte at fornærmede og hennes mor var i en spesielt sårbar situasjon. De hadde opplevd vold mot mora og nedbrenning av huset de bodde i, utført av en tidligere kjæreste av mora.

Lagmannsretten finner det naturlig ved straffutmålingen å ta utgangspunkt i en samlet straff for de seksuelle overgrepene mot B, tiltalens post I, II og III som i utgangspunktet burde ligge på om lag 3 år og 6 måneder fengsel. Det er da også tatt hensyn til at tiltalte har avgitt en uforbeholden tilståelse hva gjelder tiltalens post II.

Lagmannsretten slutter seg videre til tingrettens vurdering av straffverdigheten hva gjelder øvrige forhold som tiltalte er dømt for. Både trusselen og promillekjøringen ville hver for seg gitt en kortere ubetinget fengselsstraff. Hva gjelder promillekjøringen må det også utmåles en bot og en tapstid for føreretten, slik som fastsatt av tingretten, henholdsvis bot på kr 10.000 og en tapstid på 2 år. Kjøring uten førerkort, legemskrenkelsen og overtredelsene av besøksforbudet, ville hver for seg tilsi en straff i form av bot.

Saksbehandlingstiden har blitt noe lang. Det ble foretatt sporsikring og innsending av materiale til folkehelseinstituttet som avga uttalelse i slutten av januar 2011. Det ble deretter besluttet etterforskningskritt i form av barneavhør av en av tiltaltes døtre, noe som ikke ble gjennomført før i september 2012. Siktelse ble tatt ut i oktober, og tiltale som nevnt 5. november 2012. Hovedforhandling ved tingretten ble holdt i begynnelsen av mars 2013. Selv om det ved overgrepssaker mot barn må forventes at det tas forskjellige etterforskningskritt før endelig tiltale tas ut, har saken tatt uforholdsmessig lang tid, noe som har vært en tilleggsbelastning for tiltalte. Han må derfor tilstås en viss reduksjon i straffen.

Lagmannsretten finner at straffen, hensyntatt anvendelse av straffeloven §§ 62 første ledd og 63 annet ledd, passende kan settes til fengsel i 2 år og 9 måneder. Da er lang saksbehandlingstid hensyntatt ved å gi en reduksjon i straffen på om lag 20 %.

Erstatningskrav:

I henhold til skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b), jf. § 3-3, kan blant annet den som er utsatt for overgrep som beskrevet i straffeloven § 195 og i § 200 tilkjennes erstatning for «den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke økonomisk art» som overgrepet har medført. Tiltalte er dømt for forsettlig overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ og § 200 annet ledd jf. tredje ledd, og det foreligger grunnlag for å tilkjenne oppreisning til B.

Oppreisningserstatningen skal fastsettes etter en bred skjønnsmessig helhetsvurdering hvor blant annet handlingens objektive grovhet, skadevolders skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de påførte skadevirkninger skal tillegges vekt. Av skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd fremgår det videre at det blant annet skal legges vekt på hvor lang tid handlingen har pågått, om det foreligger misbruk av slektskaps-, omsorgs- eller avhengighetsforhold, og hvorvidt handlingen er begått på en smertefull eller krenkende måte.

Ved voldtekt til samleie er det i rettspraksis fastsatt en veiledende norm – en «normalerstatning» – på 150 000 kroner, jf. Rt-2011-743. Ved overgrep mot barn bør erstatningen settes noe høyere enn ved overgrep mot voksne, men fordi overtredelser av straffeloven § 195 og § 200 tredje ledd kan være svært ulik i art og omfang, er det på disse områdene ikke fastsatt et normert beløp. Det må derfor skje en individuell vurdering, likevel slik at erstatningsnivået i voldtektssaker et stykke på vei kan gi veiledning. Det vises blant annet til Rt-2012-1129 avsnitt 24 og Rt-2013-743 avsnitt 35-38 (skal vel være Rt-2013-734 avsnitt 35-38 – Lovdatas merknad) , med videre henvisninger.

Basert på det faktum som er lagt til grunn knyttet til straffutmålingen mener lagmannsretten – de juridiske dommerne – at oppreisningserstatningen til B bør settes til 100.000 kroner.

Tiltalte har lav inntekt, er uformuende og står foran en lengre soning. I medhold av straffeprosessloven § 436 jf. § 437 siste ledd ilegges derfor ikke ansvar for å betale saksomkostninger..

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:
1. A, født 0.0.1972, dømmes for overtredelse av straffeloven §§ 195 første ledd første straffalternativ og 199 første ledd, og de forhold som er avgjort ved Indre Finnmark tingretts dom av 18. mars 2013, jf straffeloven §§ 62 første ledd og 63 annet ledd, til en straff av fengsel i 2 -to- år og 9 -ni- måneder, og bot på 10.000 -titusen- kroner, subsidiært fengsel i 15 -femten- dager. Til fradrag i fengselsstraffen går 3 -tre- dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til tap av førerett for en periode på 2 – to – år med fratrekk for den periode førerkortet har vært beslaglagt. Ved gjenerverv av førerett pålegges full ny førerprøve.
3. A dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning til B med 100.000 – etthundretusen – kroner.
4. Ansvar for saksomkostninger ilegges ikke.

👤 Av bistandsadvokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?
    Har jeg krav på fri rettshjelp?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post!