fbpx

Advokathjelp til å kreve erstatning etter yrkesskade

Erstatning etter yrkesskade

En yrkesskade er en personskade, sykdom eller dødsfall som skyldes en arbeidsulykke. Ved godkjent yrkesskade utløses en rekke rettigheter overfor NAV, samt rett til å få dekket det økonomiske tapet som følge av skaden fra arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap, herunder nødvendige og rimelige utgifter til advokat.

Hva er en yrkesskade?

En yrkesskade blir definert som en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en “arbeidsulykke” som oppstår mens arbeidstakeren er “i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden”, jf. folketrygdloven §§ 13-3 og 13-6. Yrkesskader kan omfatte både fysiske, så vel som psykiske skader/sykdommer.

“Formålet med yrkesskadedekning er av Høyesterett i Rt. 2004 s. 487 formulert som følger: “nemlig å gi kompensasjon for den særlige risiko som antas å følge av det arbeid man utfører” (premiss 28).” Kilde: Narvland, Runar. Yrkesskade, Oslo, 2021, s. 4.

Visse yrkessykdommer som følge av skadelig påvirkning på arbeidsplassen over lengre tid vil også kunne godkjennes som yrkesskade.

Arbeidsulykke

Vilkåret “arbeidsulykke” krever at personskaden er forårsaket av en “plutselig eller uventet ytre hending”, jf. folketrygdloven § 13-3 annet ledd. Høyesterett har imidlertid uttalt at både vilkåret “plutselig” og “uventet” må være oppfylt, jf. Rt. 2006 s. 1642. Ordlyden “eller” skal altså tolkes som “og”.

Vilkåret “ytre” innebærer at det må ha vært noe utenfor skadelidtes egen kropp som forårsaket skaden. Ordlyden “plutselig” sikter til at ulykken må ha skjedd akutt eller umiddelbart. I tillegg må den være uforutsett, jf. ordlyden “uventet”. Typiske tilfeller som omfattes vil være skader som følge av en fallende gjenstand, eksplosjon eller akutt skade ved bruk av verktøy eller maskiner.

Som arbeidsulykke regnes også en “konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid”, jf. folketrygdloven § 13-3 andre ledd andre punktum. Vilkåret “konkret tidsbegrenset” innebærer at skaden må ha oppstått i løpet av en arbeidsdag eller et skift. Videre vil det ved vurderingen av “usedvanlig påkjenning” være sentralt om arbeidstakeren har utført oppgaver som ligger utenfor rammene for arbeidet, eller om det ordinære arbeidet har blitt utført på en usedvanlig måte.

Bedriftsvilkårene

Yrkesskadedekningen gjelder for skader som oppstår “i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden”, jf. folketrygdloven § 13-6 annet ledd. Ordlyden “i arbeid” sikter til at vedkommende utfører sine arbeidsoppgaver. Man er imidlertid også ansett for å være i arbeid under lunsj. Vilkåret “på arbeidsstedet” henviser til bygget eller uteområdet hvor virksomheten holder til. Hjemmekontor er omfattet. For elektrikere, sjåfører og andre som ikke har et fast arbeidssted, vil arbeidsstedet være der arbeidet utføres. Endelig innebærer vilkåret “i arbeidstiden” at ulykken må skje i tidsrommet mellom arbeidsdagens start og slutt.

Ifølge Høyesterett er det en sterk innbyrdes sammenheng mellom de tre vilkårene. I praksis vil vurderingstemaet være hvorvidt oppgavene hadde tilstrekkelig nærhet og tilknytning til det ordinære arbeidet.

På vei til/fra jobb?

Som hovedregel er man ikke “i arbeid” på vei til og fra jobb. Unntak følger dersom du allerede er i arbeid under reisen, f.eks. dersom du starter arbeidsdagen på hjemmekontoret og reiser til kontoret senere på dagen, eller der arbeidstakeren er på vei fra et oppdrag til et annet.

Sosial sammenkomst med jobben?

Skader som oppstår under sosial sammenkomst med jobben, herunder middag, julebord og organisert trening, er normalt heller ikke dekket. Høyesterett har imidlertid uttalt at det ikke alltid kan utelukkes at en skade oppstått under fritidsaktivitet eller sosial aktivitet med jobben kan ha skjedd “i arbeid”. Vurderingen vil ta utgangspunkt i hvilken tilknytning og nærhet det er mellom arbeidstakerens ordinære arbeid og aktiviteten. Dersom skaden har skjedd i tilknytning til et seminar, vil vurderingen bero på hvorvidt aktiviteten er å anse som arbeid i relasjon til seminaret. Det er også av betydning om aktivieten skjer i arbeidsgivers eller arbeidstakers regi. Eksempelvis team-bygging vil ofte kunne være omfattet av yrkesskadedekningen.

Årsakssammenheng

Endelig må det foreligge årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og oppstått skade, jf. ordlyden “som skyldes”. Det innebærer at arbeidsulykken må være en nødvendig betingelse for at den konkrete skaden inntraff. I høyesterettsdommen Rt. 1992 s. 64 (P-pilledom II) har Høyesterett uttalt at vilkåret vanligvis er oppfylt dersom “skaden ikke ville skjedd om handlingen eller unnlatelsen tenkes borte”. Videre må skaden og det økonomiske tapet være en påregnelig og ikke for fjern og avledet følge av arbeidsulykken. Enklere forklart vil det si at for eksempel en skulderskade må være forårsaket av et løft på jobben, og ikke da vedkommende falt på ski i vinter. Skadelidte har i tillegg en tapsbegrensningsplikt. Kun nødvendige og rimelige utgifter som følge av skaden kan kreves erstattet.

Vilkåret om årsakssammenheng vil i mange saker bestrides av forsikringsselskapet. I et slikt tilfelle er det tilrådelig å kontakte en advokat for å få en objektiv juridisk vurdering av årsakssammenhengen mellom din skade og arbeidsulykken.

Eksempler på yrkesskade

Som ved skader ellers i livet, kan en yrkesskade slå ut på ulike vis. Under følger noen eksempler på vanlige yrkesskader.

  • Fall/klemskader
  • Bruddskader
  • Hørselsskader, herunder tinnitus
  • Trafikkskader, herunder nakkesleng (whiplash)
  • Vold påført av brukere, pasienter o.l.
  • Psykiske skader som følge av for eksempel mobbing og diskriminering

Dette er ikke en uttømmende liste og det vil naturligvis være mulig å kreve erstatning for andre typer yrkesskader.

Erstatningoppgjør ved yrkesskade

Flere erstatningsposter vil kunne kreves erstattet dersom du har vært utsatt for en arbeidsulykke. Den konkrete utmålingen kan være krevende, og fordrer kjennskap til regelverk og praksis på området. Det er derfor tilrådelig å få bistand fra en advokat før du godtar et forsikringsoppgjør.

Under følger en liste og kort forklaring av noen av de mest sentrale postene.

Lidt inntektstap

I de tilfeller der yrkesskaden fører til at du lider et inntektstap, eller at du i fremtiden vil lide et inntektstap kan du kreve erstattet det eventuelle økonomiske tapet som sykepengene fra NAV ikke dekker. Det vil gjerne være tale om tapt overtidsarbeid, bonusordninger o.l. Tilsvarende gjelder dersom du må gå ned i arbeidsmengde, bytte stilling eller få tilpassede arbeidsoppgaver som gjør at du får en nedgang i inntekt.

Merutgifter

Hvis yrkesskaden fører til at du får ekstrautgifter i forbindelse med legebesøk, behandlinger, utstyr, medisiner e.l. er dette utgifter du har krav på å få erstattet.

Tap av forsørger

Dersom yrkesskaden fører til at arbeidstakeren mister livet vil gjenværende barn og/eller ektefelle eller samboer kunne kreve erstatning for tap av forsørger. Det vil være en forutsetning at skadelidte var forsørger da ulykken inntraff.

Menerstatning

Menerstatning er i motsetning til de andre erstatningspostene erstatning for ikke-økonomisk tap, og skal kompensere for tapt livsutfoldelse. Erstatningsposten forutsetter at yrkesskaden er varig og betydelig. Det vil si at skaden må vare i minst 10 år og tilsvare en medisinsk invaliditet på minst 15 %. En spesialist på området kan bistå deg med utregningen av menerstatningsbeløpet, som tar utgangspunkt i et skjema utarbeidet av Arbeids- og sosialdepartementet.

Ytelser fra NAV

En yrkesskade vil utløse enkelte særrettigheter fra NAV. Hva gjelder sykepenger gjelder de vanlige reglene. Det kan du lese mer om her. Når det kommer til arbeidsavklaringspenger foreligger imidlertid en klar fordel med å få godkjent skaden som yrkesskade, idet arbeidsavklaringspenger ytes ved uføregrad ned til 30 %. Vanligvis er den nedre grensen satt til 50 %. Det samme er gjeldende ved innvilgelse av uførepensjon.

Foreldelse av yrkesskadeerstatning

Erstatningskrav ved yrkesskade foreldes tre år etter utløpet av det kalenderåret skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om det forhold som begrunnet kravet, jf. yrkesskadeforsikringsloven § 15. Vilkåret “forhold som begrunner kravet” vil si “kunnskap om skaden og at den kan gi rett til erstatning fra yrkesskadeforsikringen”, jf. Ot.prp.nr.44 (1988-1989) s. 90. En advokat kan bistå deg med å vurdere når foreldelsesfristen starter å løpe i din konkrete sak.

Merk imidlertid at skaden må meldes til ansvarlig forsikringsselskap senest ett år etter at ulykken inntraff.

Kontakt advokat ved yrkesskade

Har du vært utsatt for en arbeidsulykke og fått en yrkesskade som følge av dette? Dersom du har behov for en advokat eller har spørsmål vedrørende ditt erstatningskrav kan du ta kontakt med en av våre dyktige advokater. Advokatene kan nås direkte på e-post eller telefon, eller du kan fylle ut skjemaet under så tar vi kontakt med deg. Samtalen vil være gratis og uforpliktende. Videre dekker arbeidsgivers forsikringsselskap nødvendige og rimelige utgifter til advokat som del av erstatningen.

Vanlige spørsmål

Hva er en yrkesskade?

En yrkesskade er en personskade, sykdom eller dødsfall som følge av en arbeidsulykke. Videre er det en forutsetning for erstatning at det skal være en yrkesskade at skaden som skjer for arbeidsgiver, på arbeidsplassen i arbeidstiden.

Hvor mye vil jeg kunne kreve i erstatning?

En konkret sum vil ikke være mulig å oppgi. I og med at erstatning skal speile ditt økonomiske tap, vil hver sak måtte vurderes konkret. I tillegg vil det være nødvendig å se om det er flere erstatningsposter som vil være aktuelle å kreve samtidig.

Vil jeg ha behov for advokat?

Det vil alltid være en fordel å benytte seg av en erstatningsrettsadvokat for å sikre at du får det riktig erstatningskravet. Enkelte yrkesskader kan være vanskelig å bevise, og en advokat kan hjelpe deg med å innhente riktig og tilstrekkelig dokumentasjon. Videre vil erstatningssakene ofte falle mellom jussen og medisinen noe som gjør sakene ofte kompliserte. En advokat vil kunne ivareta din rettssikkerhet.

Hvem betaler for kostnadene til advokat?

Din arbeidsgivers forsikringsselskap dekker rimelige og nødvendige utgifter til advokat. Utgiftene til advokat vil derfor også utgjøre en del av de utgiftene du kan kreve erstattet.

Kilder

Hagstrøm, Viggo og Are Stenvik. Erstatningsrett, 2. utg. Oslo, 2019.

Narvland, Runar. Yrkesskade, Oslo, 2021.

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/21387/68022.pdf?sequence=2&isAllowed=y

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/60482/719.pdf?sequence=1&isAllowed=y

    Har jeg krav på erstatning?
    Har jeg krav på fri rettshjelp?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post!