Sist oppdatert 30. november 2021 av Advokat Eirik Teigstad
En yrkesskade er en personskade, sykdom eller dødsfall som skyldes en arbeidsulykke oppstått under arbeid. Noen typiske eksempler på yrkesskader er fallskader, klemskader, skader ved tunge løft, tinnitus, vold og psykiske lidelser grunnet mobbing eller annet. Ved godkjent yrkesskade vil arbeidstakeren har rett til erstatning, samt visse særrettigheter fra NAV.
Generelt om yrkesskader
En yrkesskade er en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke oppstått i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden, jf. folketrygdloven § 13-3 og § 13-6. En arbeidsulykke er en plutselig eller uventet ytre hending. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hendelse som medfører en belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. Vilkårene «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden» beror i praksis på om det forelå tilstrekkelig nærhet til det ordinære arbeidet da ulykken skjedde.
Erstatningsposter ved yrkesskade
Som hovedregel har skadelidte rett til å få dekket sitt fulle økonomiske tap som følge av yrkesskaden. Det omfatter særlig påførte og fremtidige merutgifter, påført og fremtidig inntektstap og menerstatning for ikke-økonomisk tap.
Merutgifter
Skadelidte har rett til å få dekket både påførte og fremtidige merutgifter til legebehandling, medisiner, advokat m.m. som følge av yrkesskaden. Vedkommende må kunne dokumentere sitt tap. Derfor er det viktig å ta vare på alle kvitteringer. Merk at kun rimelige og nødvendige utgifter vil dekkes, noe som innebærer at skadelidte har en tapsbegrensningsplikt.
Inntektstap
Videre har skadelidte rett til å få dekket inntektstap fra ulykkesdagen frem til tidspunktet for erstatningsutbetaling. Utmålingen vil ta utgangspunkt i differansen mellom inntekten du hadde hatt uten skaden og inntekten har har eller ikke har hatt som følge av skaden. I tillegg vil forventet fremtidig inntektstap erstattes. Avgjørende for utmålingen er inntekt før skade, uførhetsgrad, alder og størrelsen på folketrygdens grunnbeløp.
Menerstatning
Menerstatning ytes for redusert livsutfoldelse ved varige og betydelige skader. Det må være tale om minst 15 % medisinsk invaliditet med en varighet på minst 10 år. Utmålingen tar utgangspunkt i skadelidtes invaliditetsgrad.
Eksempler på yrkesskader
I det følgende vil det gis noen eksempler på yrkesskadesaker som har vært oppe i domstolene, inkludert hva de skadelidte fikk utbetalt i erstatning.
TOSLO-2008-172075
Saken gjaldt krav om erstatning for yrkessykdom i form av en løsmiddelskade etter lov om yrkesskadeforsikring. Skadelidte var en mann på 57 år som i all hovedsak hadde jobbet som båtstøper i plastbåtindustrien fra han begynte i arbeidslivet som 15-åring. Han var sykemeldt en lengre periode fra midten av 1980-tallet fremt til 1995, da han gjenopptok arbeid i en periode på i underkant av ett år. Deretter ble han igjen sykemeldt i september 1996 og falt ut av arbeidslivet i en alder på 45 år. Da sykemeldingsperioden opphørte i august 1997 fikk han innvilget 100 prosent uføretrygd. Han hadde blant annet problemer med hukommelse, hodepine og søvnløshet.
Etter tidligere legeundersøkelser som konkluderte med at problemene ikke var yrkesrelatert, konkluderte en overlege i 2006 med at vilkårene i folketrygdloven for godkjenning som yrkesskade var oppfylt. Mannens symptombilde var ansett å være karakteristisk for og i samsvar med det løsmiddelpåvirkning kunne fremkalle. Samlet var det ikke mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning var årsak til symptomene.
Skadelidte fikk tilkjent 2,15 millioner kroner i erstatning, for merutgifter og inntektstap. Saken viser at man ikke bør gi seg, men kjempe videre dersom man mener at en skade skyldes påvirkning på arbeidsplassen.
Du kan lese mer om erstatning ved yrkessykdommer her.
LG-2008-136002
Dommen LG-2008-136002 for Gulating lagmannsrett gjaldt en metningsdykker som krevde erstatning for å ha blitt arbeidsufør av yrkesskade, i form av posttraumatisk stressyndrom (PTSD) og somatiske lidelser, grunnet påkjenninger som dykker i Nordsjøen. Mannen hadde opplevd flere kritiske hendelser under arbeid. Blant annet bestod hans første oppdrag av å lete etter og bringe opp omkomne mannskaper fra havbunnen på kort varsel etter Alexander L. Kielland-ulykken. I løpet av de to neste årene var han utsatt for en rekke livstruende hendelser i arbeidet. Etter at arbeidsperioden ble avsluttet i september 1982, kom han ikke tilbake i arbeid som metningsdykker.
Den tidligere metningsdykkeren ble tilkjent 2.85 millioner i erstatning for lidt inntektstap, 1.16 milllion i erstatning for tap i fremtidig inntekt og 93.537 i menerstatning. Etter påslag av renter ble han totalt tilkjent 4,25 millioner kroner.
LB-2002-1169
Saksforholdet i LB-2002-1169 for Borgarting lagmannsrett gjaldt et krav om erstatning for nakkeslengskade. En 28 år gammel kvinne hadde blitt utsatt for et biluhell under en forretningsreise i USA. Da bilen ventet på grønt lys trodde sjåføren feilaktig at køen var i bevegelse. Han ga dermed gass og kjørte inn i bilen foran. Samtidig hadde skadelidte hodet vendt skarpt mot høyre, og fikk umiddelbart en kraftig hodepine som med tiden utviklet seg til en kronisk smertetilstand. I tillegg opplevde hun problemer med konsentrasjon og hukommelse. Hun ble ansett å være 15% medisinsk og 70% ervervsmessig ufør som følge av bilulykken.
Kvinnen ble tilkjent 99.967 kroner i menerstatning, 1.08 million for lidt inntektstap, over 1 million i fremtidig inntektstap, 30.000 kroner for påførte utgifter og 95.000 kroner for fremtidige utgifter. Samlet lød erstatningssummen på over 2,3 millioner kroner.
LE-2005-80368
I saken inntatt i LE-2005-80368 for Eidsivating lagmannsrett hadde en 43 år gammel kvinne blitt slått hardt i venstre tinning med knyttet neve av en 12 år gammel gutt på et behandlingshjem for gutter med psykiske problemer. Etter slaget hadde hun fått hodepine og økt tretthet. Lagmannsretten konkluderte med at plagene hennes var en følge av slaget, og ikke hennes depressive lidelser.
Kvinnen ble tilkjent menerstatning på 50.000 kroner basert på en medisinsk invaliditet på 15-20%. Videre fikk hun 200.000 kroner i lidt inntektstap og 400.000 i fremtidig inntektstap. I tillegg fikk hun dekket påførte utgifter på 26.270 kroner, samt fremtidige utgifter til 163.685 kroner. Samlet fikk hun altså over 800.000 kroner i erstatning.
LF-2006-133558
Saken gjaldt en 17 år gammel fisker som ble påført alvorlige skader ombord på et fiskefartøy da han skulle dra inn et garn. Han ble viklet inn i valsen som trekker opp garnet, og ble med rundt valsen et par ganger før den ble stoppet. Gutten ble umiddelbart fraktet til sykehus, og han fikk omfattende skader i høyre arm, herunder brudd og avrivning av nerver, som senere viste seg å medføre varig funksjonssvikt i armen og hånden. Det oppsto også betydelig kuttskader i bakhodet og ansiktet, og høyre øre ble delvis revet av. Gutten ble sykmeldt over lengre tid. Etter ny utdannelse som serviceelektroniker gikk han i november 2011 inn i en 100% stilling.
For merutgifter som følge av skaden, advokatutgifter, tapt inntektstap i perioden mellom 1998 og 2002, samt menerstatning for redusert livsutfoldelse, ble han tilkjent nesten 2,3 millioner kroner.
LG-2006-56767
Saken gjaldt en tidligere helikopterflyger i Helikopterservice, på domstidspunktet uføretrygdet, som krevde erstatning under yrkesskadeforsikringen for en hørselskade i form av tinnitus med moderat hørselstap. Som helikopterflyger hadde han vært utsatt for støy fra motor, rotorblader og fra radiokommunikasjon på øreklokkene. Støyen hadde et vidt spekter fra ekstrem høyfrekvens til ekstrem lavfrekvens, såkalt infralyd. Etter omtrent 20 år i arbeid, i mai/juni 1998, fikk han kraftig øresus, tinnitus. Dette oppstod etter endt flyvning, men forsvant etter en natts søvn. Seks måneder senere hadde øresusen blitt permanent. I januar 2001 ble piloten sykmeldt, og hadde ikke arbeidet siden ettersom hans helsesertifikat ikke ble fornyet grunnet plagene med tinnitus som ble forverret av flyvning.
Lagmannsretten fant det bevist at skadelidte hadde vært utsatt for støy som var tilstrekkelig til å kunne påføre ham en hørselskade, og at det forelå årsakssammenheng mellom støyeksponeringen og hørselskaden.
Skadelidte ble tilkjent 2 millioner kroner, herunder erstatning for inntektstap og menerstatning.
Kontakt advokat ved yrkesskade
Har du vært utsatt for en yrkesskade? Kontakt en advokat med spesialkompetanse innen yrkesskadeerstatning i dag for bistand til å fremme ditt erstatningskrav. Etter vår erfaring oppnår skadelidte ofte et høyere beløp ved profesjonell veiledning. Advokatfirmaet Teigstad tilbyr deg en gratis og uforpliktende forhåndsvurdering av din sak ved første samtale. Husk også at yrkesskadeforsikringen vil dekke nødvendige og rimelige utgifter til advokat som del av erstatningen. Ta kontakt med advokat ved å ringe, sende en e-post eller fylle ut skjemaet på nettsiden.
Vanlige spørsmål
Hva er en yrkesskade?
En yrkesskade er en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke oppstått i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden, jf. folketrygdloven § 13-3 og § 13-6.
Hvilke rettigheter gir en godkjent yrkesskade?
En godkjent yrkesskade gir rett til erstatning fra yrkesskadeforsikringsselskapet, samt visse særrettigheter fra NAV.
Hva er typiske eksempler på yrkesskader?
Noen typiske eksempler på yrkesskader er fallskader, klemskader, skader ved tunge løft, tinnitus, vold og psykiske lidelser grunnet mobbing eller annet.
Hvor mye kan jeg få i erstatning ved en yrkesskade?
Hvor mye du kan få i erstatning ved en yrkesskade avhenger av de konkrete omstendighetene i saken, herunder ditt økonomiske tap og skadeomfanget av personskaden. Aktuelle erstatningsposter vil kunne være påførte og fremtidige merutgifter til legebehandling, medisiner m.m., påført og fremtidig inntektstap som følge av skaden, samt menerstatning for redusert livsutfoldelse. Samlet kan det bli tale om millionbeløp.
Må jeg betale for advokat ved yrkesskade?
Nei, yrkesskadeforsikringsselskapet vil dekke nødvendige og rimelige utgifter til advokat som del av erstatningen.
Kilder
Narvland, Runar. Yrkesskade, Oslo, 2021.
Solheim, Stig H. Utmåling av menerstatning i Jussens Venner 05-06/2005 (Volum 40). https://doi.org/10.18261/ISSN1504-3126-2005-05-06-03
Masteroppgave: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/21387/68022.pdf?sequence=2&isAllowed=y
