Sist oppdatert 8. juli 2022 av Advokat Eirik Teigstad
Ved gjentagende arbeidsskader kan du ha rett til yrkesskadeerstatning dersom skadene skyldes arbeidsulykker oppstått i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Skade eller sykdom som skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser over tid kan også gi rett til yrkesskadeerstatning.
Yrkesskader grunnet arbeidsulykker
En yrkesskade er en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en «arbeidsulykke» som oppstår mens arbeidstakeren er «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden», jf. folketrygdloven §§ 13-3 og 13-6.
Som «personskade» regnes både fysiske og psykiske skader som følge av en arbeidsulykke.
En «arbeidsulykke» defineres som en plutselig eller uventet ytre hendelse. Begrepet omfatter også en konkret tidsbegrenset ytre hendelse som medfører en belastning eller påkjenning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid.
At skaden må ha skjedd «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden» innebærer i praksis at det må foreligge tilstrekkelig tilknytning og nærhet til det ordinære arbeidet på skadetidspunktet. Skade som oppstår på hjemmekontor og i pauser er imidlertid også omfattet.
Hvis du har blitt utsatt for en arbeidsskade har arbeidsgiver plikt til å melde skaden til NAV senest innen ett år. Skaden må også meldes til yrkesskadeforsikringen.
Ved gjentatte skader, eksempelvis en ryggskade i 2018, etterfulgt av en kneskade i 2019, må forholdene meldes inn fortløpende. Gitt at skadene er oppstått under arbeid, vil begge kunne gi rett til yrkesskadeerstatning hver for seg. Samlet kan de føre til økt medisinsk invaliditet. Det følger nemlig av forskrift om menerstatning ved yrkesskade § 2 nr. 3 at dersom en person har fått flere skadefølger etter samme yrkesskade eller «etter flere yrkesskader som er godkjent etter folketrygdloven«, fastsettes invaliditetsgraden ut fra en «samlet vurdering». Dersom legen fastslår at du har en medisinsk invaliditet på minst 15 % med minst 10 års varighet, vil du ha rett til menerstatning.
Belastningsskade
En belastningsskade er en personskade som utvikler seg over tid. Det kan for eksempel være en ryggskade gjennom gjentagende tunge løft ved lagerarbeid eller under ytelse av helsehjelp. Belastningslidelser som har utviklet seg i muskel- eller skjelettsystemet over tid, regnes ikke som yrkesskade, jf. folketrygdloven § 13-3 tredje ledd. Årsaken er at det er krevende å fastslå tilstrekkelig årsakssammenheng mellom skaden og arbeidet. Fritidsaktiviteter vil ofte også kunne ha bidratt til skaden.
Hvis du mistenker å ha fått en belastningsskade er det imidlertid viktig å undersøke nærmere om det faktisk er tale om en belastningsskade eller om skaden kvalifiserer som «annen skade eller sykdom» som «skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser». Sistnevne gir nemlig rett til yrkesskadeerstatning i tråd med yrkesskadeforsikringsloven § 11 bokstav c. Et eksempel kan være varig skade i hendene etter gjentagende vibrasjoner fra en maskin brukt under arbeid.
Advokathjelp ved gjentagende arbeidsskader
Hvis du har vært utsatt for gjentagende arbeidsskader, må du gjerne ta kontakt med Avokatfirmaet Teigstad for en gratis og uforpliktende forhåndsvurdering av din sak. Våre advokater har behandlet en rekke yrkesskadesaker og fremmet erstatningskrav mot forsikringsselskap på vegne av arbeidstakere. Ta kontakt ved å ringe, sende en e-post eller fylle ut skjemaet på nettsiden.
For mer informasjon om yrkesskade, les vår yrkesskademanual.
Vanlige spørsmål
Hva er en yrkesskade?
En yrkesskade er en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en «arbeidsulykke» som oppstår mens arbeidstakeren er «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden», jf. folketrygdloven §§ 13-3 og 13-6.
Hva er en belastningsskade?
En belastningsskade er en personskade som utvikler seg over tid. Det kan for eksempel være en ryggskade gjennom gjentagende tunge løft ved lagerarbeid.
Gir en belastningsskade rett til yrkesskadeerstatning?
Belastningslidelser som har utviklet seg i muskel- eller skjelettsystemet over tid, regnes ikke som yrkesskade, jf. folketrygdloven § 13-3 tredje ledd. Likevel kan det være tale om en «annen skade eller sykdom» som «skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser», hvilket gir rett til yrkesskadeerstatning, jf. yrkesskadeforsikringsloven § 11 bokstav c.
Må jeg betale for advokat?
Nei, som utgangspunkt vil forsikringsselskapet dekke nødvendige og rimelige utgifter til advokat som en del av erstatningsutbetalingen.
Hvem skal melde yrkesskade til NAV?
Arbeidsgiver har plikt til å melde skaden til NAV senest innen ett år. Det er imidlertid tilrådelig å følge opp at arbeidsgiver faktisk har husket dette. Hvis ikke, kan skadelidte melde skaden selv.
Kilder
Narvland, Runar. Yrkesskade, 1. utgave, Oslo, 2021.
Nygaard, Nils. Skade og ansvar, 6. utgave, Bergen, 2007.
Masteroppgave: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/20817/skjelsbek.pdf?sequence=1&isAllowed=y
