Sist oppdatert 27. desember 2022 av Advokat Eirik Teigstad
I saker hvor det anføres mangler på grunnlag av tidligere kollisjonsskader, anføres ofte at selgeren har tilbakeholdt informasjon om dette og at bilen ikke svarer til det kjøperen hadde grunn til å forvente.
En gjennomgang av forbrukertvistutvalgets avgjørelser, viser at utvalget legger vekt på hva som fremgår av salgsavtalen mellom partene vedrørende tidligere skader.
Det er mange skader etter en kollisjon som ikke er synlige ved en vanlig besiktigelse av bilen, blant annet rustskader. En fullstendig utbedring fører gjerne til at mangelen blir avdekket på et senere tidspunkt.
Utvalget legger også vekt på hvor store de aktuelle skadene er, og om skadene kan sies å være tilstrekkelig utbedret. Ut fra alvorlighetsgraden kan det kreves prisavslag. erstatning, eller – hvis mangelen ikke er uvesentlig – heving av hele kjøpet.
FU-sak: 16/215: Krav om heving og prisavslag grunnet tidligere kollisjonsskade førte ikke fram
En bilkjøper reklamerte på bilen da han fant ut at bilen måtte ha vært utsatt for kollisjonsskader før kjøpstidspunktet. Selgeren avviste reklamasjonen med grunnlag i at de hadde tilbudt å avhjelpe eventuelle feil.
Bilkjøpet ble inngått mellom en forbruker og en næringsdrivende, og forbrukerkjøpsloven fikk dermed anvendelse på saken.
Spørsmålet i saken var om det faktum at bilen var tidligere kollisjonsskadet utgjorde en kjøpsrettslig mangel, jfr. forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav a, jfr. § 15 annet ledd bokstav b.
Kjøpet gjaldt en tre år gammel bil som hadde gått 85 200 km. Kjøper kunne således forvente en bil i rimelig god stand.
Utvalget fant at kjøpers påstand ikke kunne føre fram. Det ble vist til at på tross av gjentatte oppfordringer fra Forbrukerrådet om å dokumentere omfanget og betydningen av kollisjonsskadene, hadde kjøper ikke fremlagt slik dokumentasjon. Slik saken var opplyst, fremsto skadene som relativt enkle, og utbedret uten følgeskader. Kollisjonsskadene utgjorde således ingen mangler.
Spørsmålet ble deretter om det utgjorde en mangel i seg selv at kjøper før kjøpet ikke ble opplyst om de tidligere kollisjonsskadene.
Etter utvalgets mening var skadene av en slik art at kjøper ikke hadde «grunn til å regne med å få» opplysningene om dem. Det ble særlig lagt vekt på at størrelsen på utbedringskostnadene indikerte at det var tale om mindre skader, hvor utbedringen ikke angikk bilens konstruksjon.
Les også: Hva slags ansvar har du når du har solgt en bil som privatperson?
Ved kjøp av en bruktbil som hadde gått 85 200 km fant utvalget at det måtte anses påregnelig at bilen kunne ha blitt påført mindre skader. I fravær av nærmere dokumentasjon av skadenes omfang og alvorlighetsgrad, kom utvalget til at det ikke utgjorde en kjøpsrettslig mangel at klageren ikke ble opplyst om de tidligere skadene.
Hva gjaldt øvrige påklagde feil, fant utvalget at klagen ikke kunne føre fram. Det ble vist til bilens kilometerstand og tiden som hadde gått etter kjøpet. Kjøper hadde ikke sannsynliggjort at feilene kunne føres tilbake til kjøpstidspunktet eller overgikk hva som var påregnelig ved kjøp av en bil som den påklagde. Det var således ikke sannsynliggjort at disse utgjorde kjøpsrettslige mangler.
FU-sak: 18/289: Bilkjøper tilkjent erstatning på grunnlag av tidligere kollisjonsskade
En bilkjøper reklamerte på bruktbilen da det ble funnet flere skader på bilen som kjøper mente måtte stamme fra tidligere kollisjonsskade. Selger avviste reklamasjonen. Saken ble deretter klaget inn til Forbrukertvistutvalget, med krav om heving, subsidiært erstatning.
Ettersom kjøpet stod mellom en forbruker og en næringsdrivende, var det kjøpsloven som kom til anvendelse.
Utvalget tok for seg spørsmålet om det forelå en mangel etter forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav a, jfr. § 15 annet ledd bokstav b.
Selger gjorde gjeldende at det ikke forelå en mangel ettersom kjøper burde kjent til de feilene ved bilen som ble påberopt. Utvalget antok at selger med dette mente å henvise til forbrukerkjøpsloven § 16 tredje ledd, hvoretter forbrukeren ikke kan gjøre gjeldende som mangel noe han kjente eller måtte kjenne til ved kjøpet.
Til dette bemerket utvalget for det første at § 16 tredje ledd kun omfatter forhold forbrukeren «måtte» kjenne til, ikke forhold kjøperen «burde» kjenne til, slik det ble anført av selger.
For det andre bemerket utvalget at betydningen av kjøperens kunnskap etter § 16 tredje ledd måtte sees i sammenheng med selgerens opplysningsplikt i § 16 første ledd bokstav b. Etter den bestemmelsen foreligger det mangel dersom selgeren ikke har opplyst om forhold som han «burde» kjenne til. Hvis selger skulle ha rett i at kjøper, som alminnelig forbruker, måtte kjenne til de aktuelle feilene ved bilen, burde samtidig selger selv, som profesjonell næringsdrivende, ha kjent til de samme feilene.
Og hvis situasjonen var slik, la utvalget til grunn som utgangspunkt at den næringsdrivendes brudd på sin opplysningsplikt slår gjennom overfor betydningen av kjøpers kunnskap, sml. prinsippet i avhendingsloven § 3-10 tredje ledd.
Etter dette ble spørsmålet om selger burde kjent til de påberopte feilene ved bilen, jfr. forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav b. Gitt at selger mente at kjøper (som forbruker) burde kjent til de påberopte feilene, la utvalget til grunn at selger selv burde kjent til feilene. Dette gjaldt alle de påberopte feilene ved bilen, med unntak av opplysningen om at bilen hadde vært utsatt for en påkjørsel.
For at det skal foreligge mangel etter § 16 første ledd bokstav b, er det imidlertid også et vilkår at opplysningene selger har forsømt å gi, er opplysninger kjøper «hadde grunn til å regne med å få» og som «kan antas å ha virket inn på kjøpet». Slik utvalget vurderer det, var alle forholdene som selger hadde forsømt å opplyse om normal og påregnelig bruksslitasje ved kjøp av en bruktbil. Opplysning om slike forhold hadde ikke kjøper grunn til å regne med å få opplysninger om, og forholdene kunne heller ikke antas å ha virket inn på avtalen. Det forelå etter dette ingen mangel etter § 16 første ledd bokstav b.
Etter forbrukerkjøpsloven § 15 annet ledd bokstav b skal salgsgjenstanden svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved slik av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper. Etter § 16 første ledd bokstav a foreligger det mangel dersom dette ikke er tilfellet.
I denne saken var det opplyst at bilen tidligere hadde vært påkjørt bakfra, noe som hadde påført bilen skader. Ved kjøp av en to år gammel bil er en tidligere påkjørsel ut over hva forbrukeren har grunn til å forvente, særlig når skadene etter påkjørselen ikke er adekvat utbedret. Utvalget legger dermed til grunn at det forelå en mangel etter § 16 første ledd bokstav a, jfr. § 15 annet ledd bokstav b.
Kjøper krevde heving av kjøpet. Heving etter forbrukerkjøpsloven § 32 forutsetter at mangelen ikke er uvesentlig. I denne saken var det i liten grad opplyst hvor omfattende de ikke-tilfredsstillende utbedrede skadene etter påkjørselen var. Slik det fremsto ut fra de dokumentene som forelå, var det ikke tale om betydelige skader. Utvalget kunne ikke se at det var dokumentert at mangelen ikke var uvesentlig, og det var dermed ikke grunnlag for heving.
Subsidiært krevde kjøper erstatning, og etter forbrukerkjøpsloven § 33 har forbrukeren krav på erstatning for tap han lider som følge av at tingen har mangel. For utvalget var det uklart hvor stor del av kostnadene i saken som knyttet seg til utbedring av skadene etter påkjørselen. Usikkerhet om erstatningens omfang måtte gå ut over kjøper som kravsstiller. Erstatningen ble fastsatt skjønnsmessig på bakgrunn av dokumentasjonen som var fremlagt til kr 10 000.
FU-sak: 17/1382: Bilkjøper fikk medhold i hevingskrav på grunnlag av tidligere kollisjonsskade
En bilkjøper reklamerte på kjøpet etter at det ble funnet skader som tydet på at bilen var tidligere kollisjonsskadet. Selger avviste reklamasjonen, og mente at skadene var av mindre omfang, og hadde blitt utbedret. Saken ble så klaget inn til Forbrukertvistutvalget.
Ettersom saken angikk et kjøp mellom forbruker og næringsdrivende kom forbrukerkjøpsloven til anvendelse.
Utvalget la til grunn som uomtvistet at det i underkant av et halvt år etter kjøpet ble klart at bilen hadde vært utsatt for en kollisjonsskade i 2011, og at dette ikke var opplyst om ved kjøpet. Dette ble støttet av både kjøpekontrakten og annonsen, der skaden ikke var omtalt. Selger gjorde gjeldende at de ikke var kjent med skaden, og at det ikke var snakk om en stor skade, men hadde kun kosmetisk betydning.
Utvalget var av den oppfatning at selger, som den profesjonelle part, burde kjenne til bilens skade. Det ble vist til bilens verkstedshistorikk der dette fremgikk. Det ble antatt at opplysningen ville ha innvirket på kjøpet, uansett om skaden ble vurdert som liten eller stor. Forholdet utgjorde med det en mangel, jfr. fkjl. § 16 første ledd bokstav b.
Utvalget fant at manglende opplysning om tidligere kollisjonsskade og omlakkering av betydelige deler av bilen ikke kunne anses som uvesentlige, og at kjøper hadde rimelig grunn til å si seg løs fra avtalen og heve bilkjøpet. Selv om skaden var utbedret og opprinnelig var forsikringsdekket, hadde en så vidt kostbar reparasjon innvirkning ved fastsettelse av annenhåndsverdien ved salg. Det ble lagt vekt på̊ bilens alder, kjørelengde ved kjøpet og størrelsen av kjøpesummen.
Selger måtte dermed betale tilbake kr 176 635 pluss renter mot å ta bilen i retur.
