Sist oppdatert 26. april 2023 av Advokat Eirik Teigstad
Rust på bil etter et bilkjøp vil regelmessig utgjøre en kjøpsrettslig mangel. Etter kjøpsloven § 30 vil kjøper kunne gjøre gjeldende ulike mangelskrav mot selger. I det følgende gjøres det rede for hvilke rettigheter en bilkjøper har ved funn av rust etter bilkjøp.
Hvilken lov får anvendelse?
Bilkjøp reguleres enten av kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven. Det må dermed tas stilling til hvilken lov som kommer til anvendelse på et konkret bilkjøp.
Kjøpsloven gjelder kjøp mellom næringsdrivende eller privatpersoner, mens forbrukerkjøpsloven regulerer forbrukerkjøp. Det er tale om et forbrukerkjøp dersom kjøper er forbruker og selger opptrer i næringsvirksomhet.
Reguleringen av kjøpers eller forbrukers rettigheter ved kjøpsrettslige mangler er i all hovedsak sammenfallende i de to lovene, men med visse forskjeller. I denne artikkelen vil det tas utgangspunkt i kjøpsloven, idet rust etter bilkjøp oftest forekommer ved kjøp av bruktbil.
Kjøpsrettslig mangel
Rust på bil etter et bilkjøp vil regelmessig kunne karakteriseres som en mangel. Rust kan utgjøre en mangel på flere grunnlag, herunder avvik fra avtale eller manglende opplysninger. Er bilen solgt med «som den er»- forbehold, vil mangel også kunne konstateres på grunnlag av at bilen er i vesentlig dårligere stand enn kjøper hadde grunn til å forvente.
Kjøpers rettigheter ved kjøpsrettslige mangler
Er en bil beheftet med kjøpsrettslige mangler, slik som rust, gir dette grunnlag for at kjøper kan fremme mangelskrav mot selger. Kjøpsloven § 30 (1) bestemmer at dersom det foreligger en mangel, som ikke skyldes kjøperen eller forhold på hans side, kan kjøper fremme følgende mangelskrav;
- Retting eller omlevering
- Prisavslag
- Heving
- Erstatning
I det følgende gjøres det rede for de ulike mangelskravene. Ved funn av rust etter bilkjøp er det trolig retting, prisavslag og heving som er mest aktuelt.
Retting og omlevering (avhjelp)
Avhjelp er en fellesbetegnelse på mangelskravene omlevering og retting. Retting innebærer at selger reparerer en mangelfull vare, mens omlevering innebærer at kjøper får en tilsvarende ny vare. Reglene om avhjelp er nedfelt i kjøpsloven § 34 til 36.
Etter kjøpsloven § 34 (1) kan kjøperen kreve at selgeren, for egen regning, retter mangelen. Forutsetningen er at retting kan skje uten å volde selgeren «urimelig kostnad eller ulempe». Hva som vil være en urimelig kostnad eller ulempe, beror på en konkret vurdering. I henhold til forarbeidene må det legges vekt på de tekniske og praktiske muligheter for retting, hvorav både mangelens art og selgerens sakkunnskaper kan ha betydning. Kan retting ikke skje uten å volde selger urimelig kostnad eller ulempe, kan selger isteden foreta omlevering etter § 36.
Hva gjelder kjøpers rett til å kreve omlevering, gjelder det et vesentlighetskrav. Det følger av kjøpsloven § 34 (2) at kjøper kun kan kreve omlevering når mangelen er «vesentlig». Hvorvidt rust utgjør en slik vesentlig mangel, beror på en konkret vurdering. I vurderingen må det blant annet legges vekt på mangelens faktiske betydning for kjøperen. Rust vil regelmessig redusere bilens markedsverdi, slik at mangelens betydning for kjøper kan være stor.
MERK; Selv om kjøper ikke krever det, vil selger ofte ha rett til å foreta retting eller omlevering for egen kostnad. Forutsetningen er at dette kan skje uten vesentlig ulempe for kjøper og uten risiko for at kjøper ikke får dekket sine utlegg av selgeren, jf. kjøpsloven § 36 (1).
Prisavslag
Dersom retting eller omlevering ikke kommer på tale, kan kjøperen kreve prisavslag etter kjøpsloven § 38. Det er altså et vilkår for prisavslag at selger ikke foretar retting eller omlevering. Selgers rett til å foreta retting eller omlevering, der dette kan skje i samsvar med loven, vil dermed avskjære kjøpers krav på prisavslag.
I henhold til kjøpsloven § 38 kan kjøper kreve prisavslag slik at forholdet mellom nedsatt og avtalt pris svarer til forholdet mellom tingens verdi i mangelfull og kontraktsmessig stand på leveringstiden. Kjøper kan således kreve et forholdsmessig avslag i kjøpesummen, hvorav kjøper blir kompensert for den verdireduksjonen rust utgjør for prisen på bilen.
Les mer om prisavslag etter bilkjøp her.
Heving
Heving innebærer at partenes plikt til å oppfylle kjøpet bortfaller. Er bilen levert og kjøper har betalt, skal ytelsene tilbakeleveres. Heving er den mest vidtrekkende sanksjonen mot selger, og er dermed betinget av selger ikke foretar retting eller omlevering, jf. kjøpsloven § 37. Videre er det et vilkår at mangelen må medføre et «vesentlig kontraktsbrudd», jf. kjøpsloven § 39 (1).
Kravet om at kontraktsbruddet må være «vesentlig» tilsier at terskelen for heving er nokså høy. Hvorvidt kontraktsbruddet er vesentlig må bero på en skjønnsmessig helhetsvurdering. I henhold til Høyesterettspraksis er det avgjørende om kjøper har «rimelig grunn til å si seg fri fra kontrakten», jf. Rt.2010.710 (Carport). Dommen gjaldt riktignok hevingskrav etter avhendingsloven, men tilsvarende vurderingstema gjelder for heving etter kjøpsloven § 39.
Spørsmålet er således om rust i et konkret tilfelle utgjør et «vesentlig kontraktsbrudd», herunder gir kjøper rimelig grunn til å si seg fri fra kontrakten. Relevante vurderingsmomenter er blant annet det objektive avviket fra kontraktsmessig oppfyllelse, mangelens betydning for kjøper, alternative mangelskrav og eventuell skyld hos selger. Det kan også legges vekt på hevingens konsekvenser for selgeren.
Les vår utfyllende artikkel om heving av bilkjøp etter kjøpsloven her.
Erstatning
Endelig kan bilkjøper fremme et erstatningskrav mot selger. Kjøpers krav på erstatning forutsetter imidlertid at de alminnelige erstatningsvilkårene er oppfylt. Det må følgelig foreligge et kontraktsbrudd, et ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap og adekvat årsakssammenheng. Disse vilkårene kommer til uttrykk i kjøpsloven § 40, jf. § 27 og § 67.
Ved funn av rust etter et bilkjøp vil vilkåret om kontraktsbrudd regelmessig være oppfylt. Videre kan rust representere et økonomisk tap, idet kjøper må påregne utgifter i forbindelse med undersøkelser og utbedring av mangelen. Spørsmålet blir dermed ofte hvorvidt det foreligger ansvarsgrunnlag, og hvilket tapsposter som kan kreves erstattet.
Ansvarsgrunnlag
Kjøpsloven opererer i hovedsak med to ulike ansvarsgrunnlag, herunder kontrollansvaret og uaktsomhetsansvar, jf. kjøpsloven § 40. Det er viktig å være oppmerksom på at valg av ansvarsgrunnlag er avgjørende med hensyn til hvilket tap kjøper kan kreve erstattet.
Kontrollansvaret er et tilnærmet objektivt ansvar, idet ansvarsgrunnlaget ikke forutsetter skyld fra selgerens side. Utgangspunktet etter kjøpsloven § 40 (1), jf. § 27 er at selger er ansvarlig med mindre fire ansvarsfrihetsvilkår er oppfylt. Ansvarsfrihetsvilkårene er i stor grad utformet for forsinkelsestilfellene, jf. kjøpsloven § 27. Ved anvendelsen av kontrollansvaret på mangler, er utgangspunktet at ansvaret er strengt. Det avgjørende vil være om mangelen objektivt sett ligger innenfor selgers kontrollsfære, jf. Rt.2004.675 (Agurkpinnedommen). Rust vil generelt ligge innenfor selgerens kontroll, slik at kontrollansvaret vil kunne få anvendelsen.
Uaktsomhetsansvaret er, i motsetning til kontrollansvaret, et subjektivt ansvarsgrunnlag, jf. kjøpsloven § 40 (3) bokstav a). I dette ligger det at ansvarsgrunnlaget forutsetter skyld fra selgerens side, herunder «feil eller forsømmelse». Skyld fra selgers side vil regelmessig foreligge dersom det er tale om et avvik fra forsvarlig atferd. Det avgjørende vurderingstema er om selger kunne og burde ha handlet annerledes. Har selger for eksempel misligholdt sin opplysningsplikt, herunder unnlatt å opplyse om rust, er det klart at det foreligger et avvik fra forsvarlig atferd.
Økonomisk tap – skille mellom direkte og indirekte tap
Kjøpslovens system er at direkte tap kan kreves dekket både under kontroll- og uaktsomhetsansvaret. Indirekte tap kan imidlertid kun kreves dekket etter uaktsomhetsansvaret, jf. kjøpsloven § 40 (2) og (3). Dersom kontrollansvaret er det aktuelle ansvarsgrunnlag, fordi selger ikke har utvist skyld, er dekning for indirekte tap følgelig utelukket.
Hvilke tapsposter som anses som direkte eller indirekte tap defineres i kjøpsloven § 67, hvorav bestemmelsens annet ledd gir en uttømmende definisjon av indirekte tap. Alt annet tap enn det som eksplisitt er listet opp, må dermed regnes som direkte tap.
Kjøper må reklamere i tide
En forutsetning for at kjøper skal kunne gjøre gjeldende mangelskrav mot selger som følge av rust, er at kjøper reklamerer i tide. Reklamasjonsreglene er nedfelt i kjøpsloven § 32, som regulerer såkalt nøytral reklamasjon. Nøytral reklamasjon innebærer at kjøper ikke behøver å spesifisere hvilket mangleskrav som gjøres gjeldende. Det er således tilstrekkelig at kjøper påberoper seg mangelen som grunnlag for krav. Skal kjøper kreve retting eller heving, kreves det i tillegg en spesifisert reklamasjon, herunder at kjøper må spesifisere hvilke mangelskrav vedkommende vil gjøre gjeldende. I kjøpsloven fremgår dette av lovens §§ 35 og 39 (2).
Kjøpsloven § 32 oppstiller en relativ og en absolutt reklamasjonsfrist. Rettidig reklamasjon forutsetter at begge frister overholdes. Kjøper må således reklamere «innen rimelig tid etter å ha oppdaget eller burde ha oppdaget» mangelen, og reklamasjonen må fremsettes innen to år.
Les mer om reklamasjonsrett etter bilkjøp.
Advokathjelp
Har du spørsmål angående hvilke rettigheter du har etter funn av rust etter et bilkjøp? Eller har du behov for hjelp med å fremme et mangelskrav mot selger? Våre erfarne advokater bistår deg med en gratis forhåndsvurdering av din sak. Det er viktig å være oppmerksom på at en stor del av advokatutgiftene vil dekkes av din bilforsikring. Det lønner seg derfor å få hjelp av advokat. Ta kontrakt per telefon eller e-post, eller benytt kontaktskjemaet nedenfor så tar vi kontakt med deg.
Vanlige spørsmål
Hvilken lov regulerer kjøpers rettigheter i forbindelse med funn av rust etter et bilkjøp?
Kjøpers rettigheter i forbindelse med funn av rust etter et bilkjøp reguleres enten av forbrukerkjøpsloven eller kjøpsloven. Kjøpsloven gjelder kjøp mellom næringsdrivende eller privatpersoner, og får således anvendelse om du har kjøpt en brukt bil av en privat selger. Forbrukerkjøpsloven regulerer forbrukerkjøp, og får anvendelse dersom en forbruker har kjøpt bilen hos en forhandler.
Utgjør rust en mangel ved bilen?
Rust vil i flere tilfeller utgjøre en kjøpsrettslig mangel ved bilen. Det avgjørende vil ofte være om bilen avviker fra det partene har avtalt. Mangel kan også konstateres på grunnlag av at selger har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger om forholdet.
Hvilke rettigheter har jeg mot selger ved funn av rust etter et bilkjøp?
Dersom rusten utgjør en kjøpsrettslig mangel vil bilkjøper kunne fremme ulike mangelskrav mot selger. Aktuelle mangelskrav vil være retting, prisavslag, omlevering eller heving. I tillegg kan kjøper kreve erstatning dersom det foreligger ansvarsgrunnlag.
Må jeg reklamere for å fremme et mangelskrav mot selger på grunn av rust på bilen?
For å kunne fremme et mangelskrav mot selger etter funn av rust etter et bilkjøp, må kjøper reklamere i tide. Konsekvensen av for sen reklamasjon er at kjøper taper sin rett til å påberope seg mangelen, herunder gjøre mangelskrav gjeldende. Rettidig reklamasjon forutsetter at kjøper reklamerer «innen rimelig tid etter å ha oppdaget eller burde ha oppdaget» mangelen, og reklamasjonen må fremsettes innen to år.
Kilder:
Lilleholt, Kåre,. Selvig, Erling. Kjøpsrett til studiebruk. Universitetsforlaget, 5. utgave, 2015.
Hagstrøm, Viggo. Obligasjonsrett. Universitetsforlaget, 2. utgave, 2021.
