Sist oppdatert 27. desember 2022 av Advokat Eirik Teigstad
Elbiler er avhengig av at lademekanismene fungerer under ulike forhold. Dersom dette ikke er tilfelle, kan det oppstå konflikter med selgeren av bilen.
Det er behandlet flere slike klager i forbrukerklageutvalget. Hva som er avtalt mellom kjøper og selger i slike saker er som alltid svært viktig. Det samme er at partene kan dokumentere hva som er sagt og lovet i forbindelse med kjøpet.
FTU-sak: 15/1466: Feil ved elbilens ladefunksjon ga kjøper krav på prisavslag
Kjøper av en elbil solgt «som den er» klaget på bilens ladefunksjon og fremsatte krav om dekning av kostnaden til ny lader. Selgeren avviste kravet og viste til at bilen var solgt uten garanti. Saken ble klaget inn til forbrukertvistutvalget hvor kjøperen krevde heving, subsidiært prisavslag.
Bilkjøpet ble inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker slik at det var forbrukerkjøpsloven fikk anvendelse på forholdet.
Saken gjelder avtale om kjøp av brukt bil inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker. Det er således forbrukerkjøpsloven som regulerer forholdet, jfr. fkjl. § 1.
Les om heving av bil som er taxikjørt eller kjørt i næring.
Selv om tingen er solgt «som den er» eller med lignende forbehold, foreligger det en mangel etter fkjl. § 17 første ledd dersom selgeren har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger om salgsgjenstanden, eller at tingen er i «dårligere stand enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers».
Hvorvidt tingen er mangelfull skal vurderes ut fra forholdene ved leveringen, jfr. fkjl. § 14 første ledd, jfr. § 7 og § 18.
På bakgrunn av uttalelsen fra Autoklinikk, anså utvalget det som sannsynlig at det forelå en elektrisk feil med bilens ladeenhet. Sett hen til at feilen materialiserte seg i underkant av tre uker etter overtakelsen, og etter bilen kun hadde kjørt 500 km, anså utvalget det som mest sannsynlig at feilen kunne føres tilbake til kjøpstidspunktet.
Les også: Kan du heve bilkjøpet?
Utvalget har ikke holdepunkter for at selger har brutt sin opplysningsplikt etter fkjl. § 16 første ledd bokstav b, jfr. § 17 første ledd bokstav b. I vurderingen så utvalget hen til kjøpers egen forklaring om at feilen ikke hadde materialisert seg på overtakelsestidspunktet. Det ble også vist til selgers forklaring om at bilen ble kjøpt for videresalg, og at de ikke hadde særlig kompetanse på elbiler.
Spørsmålet var etter dette om feilen med ladeenheten medførte at bilen var i dårligere stand enn klageren med rimelighet hadde grunn til å vente, jfr. fkjl. § 17 første ledd bokstav c.
Utvalget bemerket at kontraktens punkt om at bilen ble solgt «som rep.objekt», ikke kunne tas helt på ordet idet det var tale om en fire år gammel bil som kun hadde kjørt 16 500 km. Forbeholdet samsvarte også dårlig med salgsannonsens opplysninger om en «meget pen … el bil som bare har kjørt 1600 mil». Etter utvalgets mening måtte forbeholdet ses i lys av kontraktens opplysning om at «bilen selges helt uten garanti grunnet fabrikk … er konkurs (vanskelig med å skaffe deler)». Slik utvalget så det hadde kjøper bare påtatt seg en risiko for eventuelle vanskeligheter med å skaffe deler til bilen, men ikke en større risiko for skjulte mangler ved bilen.
Ved kjøp av en fire år gammel bil med en kilometerstand på 16 500, til kr 135 000, mente utvalget at kjøper kunne forvente at bilen var i rimelig god stand. På denne bakgrunn fant utvalget at laderen ble defekt kun to uker etter overtakelse, medførte at bilen var i dårligere stand enn kjøper kunne forvente, slik at det forelå en mangel etter fkj. § 17 første ledd bokstav a.
Hva er dine rettigheter ved kjøp av nyere bil?
Kjøper hadde nedlagt påstand om heving av kjøpet. Etter utvalgets mening var ikke mangelen ved ladeenheten av en slik karakter at vilkåret for heving etter fkjl. § 32 var innfridd. Utvalget bemerket at det ikke var fremlagt dokumentasjon i saken som sannsynliggjorde at bilens batteripakke var skadet som følge av forhold selger måtte svare for. Mangelen kunne dermed avhjelpes ved anskaffelse av en ny ladeenhet, og etter utvalgets mening ville den relevante mangelsbeføyelse i et slikt tilfelle ikke være heving, men prisavslag, jfr. fkjl. § 31.
Etter dette hadde kjøper krav på et prisavslag tilsvarende utgiftene til ny lader. Anskaffelsesverdien var oppgitt til kr 16 250 + frakt, men dette var ikke dokumentert. Selger hadde imidlertid akseptert å yte et prisavslag på kr 17 000 dersom utvalget kom frem til at bilen var mangelfull. På denne bakgrunn ble kjøper tilkjent kr 17 000 i prisavslag.
FTU-sak: 16/884: Problemer med lading ga bilkjøper krav på heving
En kjøper av en elbil reklamerte på at bilen ikke tok til seg lading når det var kaldt. Selger avviste reklamasjonen. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget med krav om heving, subsidiært omlevering. I begge tilfeller ble det krevd erstatning. Det var forbrukerkjøpsloven som fikk anvendelse på forholdet idet bilkjøpet ble inngått mellom en forbruker og en næringsdrivende.
Selger hadde hverken bestridt kjøpers forklaring om ladeproblemene eller at bilen var mangelfull. Tvert imot opplyste de at de jobbet med saken. Utvalget la således til grunn at bilen hadde ladeproblemer som beskrevet av kjøperen, og at dette utgjorde en kjøpsrettslig mangel ved bilen.
Selv om forbrukeren ikke krever retting, kan selgeren tilby dette dersom det skjer uten opphold. Dersom selgeren sørger for slik retting i samsvar med loven, kan forbrukeren ikke kreve prisavslag eller heving, jfr. fkjl. § 29 tredje ledd.
Avhjelp skal skje uten kostnad og uten vesentlig ulempe for forbrukeren innen rimelig tid og uten risiko for at forbrukeren ikke får dekket sine utlegg av selgeren, jfr. fkjl. § 30 første ledd.
Selger opplyste at de jobbet med en programvareoppdatering, som skulle avhjelpe ladeproblemene. Ut fra de fremlagte dokumentene fremgikk det at kjøper reklamerte over ladeproblemene senest 25.01.2016 i e-post av denne dato. Det hadde således gått over sju måneder fra reklamasjonen uten at utbedring hadde funnet sted. Utvalget var av den oppfatning at selger ikke hadde sørget for utbedring innen rimelig tid. Kjøper kunne da gjøre øvrige mangelsbeføyelser gjeldende.
Kjøper krevde prinsipalt heving. For å kunne heve kjøpet må mangelen være ikke uvesentlig, jfr. fkjl. § 32. Sett hen til at ladeproblemene medførte at bilen i praksis ikke var brukbar 3-4 måneder av året, mente utvalget at mangelen ikke var uvesentlig. Til dette kom at selger, tross lang tid, ikke hadde klart å utbedre feilen. Vilkåret for å heve kjøpet var således oppfylt.
Selger måtte dermed tilbakebetale kjøpesummen på kr 227 000, mot at den omtvistede bilen ble stilt til deres disposisjon.
Kjøpers krav om erstatning for lånekostnader var ikke dokumentert, og ble derfor ikke tilkjent.
FU-sak: 17/735: Hevingskrav på grunnlag av at elbilen ladet for sakte
Kjøper av en elbil reklamerte på at bilen ladet for sakte. Kjøperen hevdet at det tok tre timer å lade bilen opp til 80 prosent på en hurtigladestasjon, og at dette var tregere enn det selger opplyste om ved kjøpet. Selger avviste reklamasjonen og bestred å ha gitt opplysning om kortere ladetid. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget med krav på heving, subsidiært prisavslag.
Idet bilkjøpet ble inngått mellom en forbruker og en næringsdrivende var det forbrukerkjøpsloven som fikk anvendelse på forholdet.
Spørsmålet var om ladetiden utgjorde en kjøpsrettslig mangel på grunnlag av uriktige opplysninger, jfr. forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav c.
Kjøper anførte at bilen ladet for sakte, og forklarte at det tok tre timer å lade den opp til 80 prosent på en hurtigladestasjon. Han hevdet at selger før kjøpet informerte om at ladetiden på en 22kW lader tok 1 time og 30 minutter. Som dokumentasjon hadde han fremlagt utskrift fra brosjyren til Renault Motor Forum, hvor det sto at ladetid på en 22kW lader tok 2 timer og 40 minutter.
Selger bestred å ha uttalt at ladetiden på bilen var 1 time og 30 minutter på en 22 kW lader. De viste til at brosjyren sa at ladetiden var 2 timer og 40 minutter, og at dette også var i samsvar med fabrikkens spesifikasjoner. Det var angivelig dette klageren ble informert om ved kjøp av bilen. Selger avviste kravene under henvisning til at det ikke var noe galt med bilen.
Utvalget fant at det ikke var sannsynliggjort at det forelå en kjøpsrettslig mangel ved bilen. Avgjørende var at kjøperens anførsler ikke var dokumentert eller på en annen måte sannsynliggjort. Det ble vist til at det var kjøperen som hadde bevisbyrden for den eller de omstendigheter kravet var grunnet på. Kjøperen fikk dermed ikke medhold i sine krav.
