Sist oppdatert 27. desember 2022 av Advokat Eirik Teigstad
I samsvar med den teknologiske utviklingen er det stadig flere klager som gjelder elektroniske feil, fortrinnsvis på kjøretøy av nyere dato, og kanskje særlig elbiler.
I saker hvor det anføres mangler på grunnlag av elektroniske feil, anføres det ofte at bilen ikke er i samsvar med hva kjøperen hadde grunn til å forvente når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper, jfr. forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav a, jfr. § 15 andre ledd bokstav b.
En gjennomgang av forbrukertvistutvalget avgjørelser viser at utvalget legger vekt på hvorvidt elektroniske feil overhodet kan dokumenteres, om feilene har blitt utbedret av selgeren, og kjøperens berettigede forventninger.
FU-sak: 16/1976: Kjøper fikk ikke medhold i mangelskrav på grunnlag av elektroniske feil
En bilkjøper reklamerte på ulike elektroniske feil etter en rekke utbedringsforsøk og krevde heving av bilkjøpet. Selgeren avviste kravet. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget, med krav om heving, prisavslag og erstatning.
Bilkjøpet ble inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker, slik at det var forbrukerkjøpsloven som kom til anvendelse på forholdet. Spørsmålet var om det forelå en kjøpsrettslig mangel på grunnlag av at bilen ikke svarte til det kjøperen hadde grunn til å forvente når det gjaldt holdbarhet og andre egenskaper, jfr. forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav a, jfr. § 15 annet ledd bokstav b.
Det er klageren som har bevisbyrden for den eller de omstendigheter som kravet er grunnet på.
Utvalget la til grunn som uomtvistet at selgeren, fra ett år etter kjøpet, hadde reparert bilen flere ganger på garantien, og at det de fleste gangene hadde vært på grunn av feil ved parkeringssensorene. Utvalget anså alle feil ved parkeringssensorene som en og samme feil. Det var ikke dokumentert at det var feil på sensorene etter dette.
Utvalget fant det ikke sannsynliggjort at det forelå en kjøpsrettslig mangel på dette grunnlag. Avgjørende var at det ikke var dokumentert at klageren hadde fremsatt hevingskrav før siste utbedring og det var heller ikke dokumentert feil på sensorene på klagetidspunktet. Kjøperen fikk dermed ikke medhold i sine krav.
FU-sak:16/1262: Bilkjøper tilkjent erstatning grunnet elektroniske feil
Kjøper av en bil reklamerte på en rekke elektroniske feil og krevde heving av kjøpet. Selgeren avviste kjøperens hevingskrav. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget med krav om utbedring, prisavslag og erstatning.
Bilkjøpet ble inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker, slik at det var forbrukerkjøpsloven som fikk anvendelse på forholdet.
Spørsmålet var om det forelå en mangel på grunnlag av at bilen ikke svarte til det kjøperen hadde grunn til å forvente når det gjaldt holdbarhet og andre egenskaper, jfr. forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav a, jfr. § 15 første andre ledd bokstav b.
Selger påtok seg i oktober 2015 å utbedre de automatiske fjernlysene da disse var både overfølsomme og trege. Basert på uttalelsene til verkstedet fant utvalget det sannsynlig at systemet fortsatt var noe tregt. Det kunne derfor synes som at de automatiske fjernlysene ikke hadde blitt tilfredsstillende utbedret av selger, og at det av den grunn forelå en mangel ved disse.
Viskermotoren skulle ha blitt utbedret av selger i januar 2016. Verkstedet konkluderte likevel med at pussermotor måtte skiftes. Slik saken var opplyst, fant utvalget at selger også hadde erkjent ansvar i denne forbindelse. At pussermotoren ikke syntes å være tilfredsstillende utbedret, måtte derfor anses som en mangel.
Hva gjaldt behov for skifte av lyskilde til ryggelys og blinklys, fant utvalget at dette var å anse som en del av normalt vedlikehold og drift. Utvalget fant ikke at det var dokumentert at behovet for å skifte lyskilde skyldtes mangel ved bilen.
Angående klage på takluke, defekt mikrobryter på sidespeil, uregelmessig klimaanlegg, periodevis resetting til fabrikkinnstillinger av bilens elektronikk, endring av automatiske innstillinger, punkteringsvarsel, og HeadUpDisplay som flimret periodevis, var det ikke tilstrekkelig dokumentert at forholdene utgjorde kjøpsrettslige mangler.
Selv om kjøper hadde fremlagt en bekreftelse fra Bavaria Kristiansand AS på at det var fuktig under teppet på gulvet i bilen, var det etter utvalgets syn likevel ikke godtgjort at dette skyldtes mangler ved bilen. Det var ikke fremlagt sakkyndig uttalelse om omfanget av fukt, årsaken til denne, eller eventuelle følgeskader. Heller ikke dette forholdet utgjorde derfor en mangel.
Det var kun automatiske fjernlys og viskermotor som utgjorde kjøpsrettslig mangler, og som kjøper hadde krav på å få utbedret, jfr. fkjl. § 29 første ledd.
Kjøper krevde også erstatning for utgifter til diagnosetest. I henhold til fkjl. § 33 kunne kjøper kreve erstatning for kostnader påført som følge av mangelen. Da store deler av diagnosetesten ikke knyttet seg til forhold som var å anse som mangler, fant utvalget imidlertid at klageren kun hadde krav på erstatning for deler av utgiftene. Erstatningen ble skjønnsmessig satt til kr 1500.
FU-sak: 16/20: Kjøper fikk heve bilkjøp på grunn av elektroniske feil
En bilkjøper reklamerte over en rekke elektroniske feil og krevde heving av kjøpet. Selgeren avviste kjøperens hevingskrav. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget med krav på heving, omlevering og utbedring.
Det var forbrukerkjøpsloven som kom til anvendelse på forholdet, idet bilkjøpet ble inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker.
Ifølge fkjl. § 18 andre ledd skal funksjonssvikt og andre feil som viser seg innen seks måneder etter risikoens overgang, formodes å ha vært til stede på kjøpstidspunktet. Dette gjelder likevel ikke dersom selgeren beviser at feilen er oppstått av årsaker som ikke har sammenheng med tilstanden på leveringstidspunktet, eller dersom formodningen er uforenlig med varens eller mangelens art.
Utvalget fant, gjennom kjøpers bildedokumentasjon, at problemet med melding om «key system fault» hadde oppstått gjentatte ganger, også etter selgers siste utbedringsforsøk. Det er heller ikke bestridt av selger at feilen foreligger.
Spørsmålet var imidlertid om dette forholdet utgjorde en mangel, og i bekreftende fall om selger hadde uttømt sine utbedringsforsøk. Selger anførte at feilen skyldtes forhold på kjøpers side. Utvalget var ikke enig med selger her. Det var selger som i henhold til fkjl. § 18 andre ledd var nærmest til å sannsynliggjøre at problemene skyldtes brukerfeil, og til tross for at de ved flere anledninger hadde undersøkt problemet, var det ikke dokumentert at så var tilfelle.
Det var ikke påvist at meldingene om «key system fault» medførte svekkede kjøreegenskaper ved bilen. Utvalget fant det imidlertid sannsynlig at meldingene skyldtes problemer med elektronikken, og at det ikke ved kjøp av en ny bil kunne forventes at slike meldinger periodisk dukket opp. Problemet med «key system fault» var etter dette å anse som en kjøpsrettslig mangel, jfr. fkjl. § 15 annet ledd, bokstav a), jfr. § 16.
Det neste spørsmålet var om selger fortsatt hadde utbedringsretten i behold. Selger anførte at de ikke hadde avhjulpet samme mangel to ganger, og at de således hadde rett til ytterligere utbedringsforsøk.
Selgerens defensive avhjelpsrett følger av fkjl. § 29 tredje ledd, og forutsetter at slikt tilbud fremsettes «uten opphold». Tilbudet om retting må videre være ubetinget, jfr. Rt. 2006 s. 1076, avsnitt 69 analogisk, samt Tverberg, Forbrukerkjøpsloven (2008) s. 743. Dersom selger sørger for slik avhjelp i samsvar med loven, kan ikke forbrukeren krever prisavslag eller heving, jfr. fkjl. § 29 tredje ledd, siste setning.
Utvalget kunne ikke se at selger hadde gitt et ubetinget tilbud om retting av «key fault system» uten opphold. Ved den første reklamasjonen av 19.05.15, svarte selger den 26.05.15 at forholdet var utbedret. Den 16.06.15 og 25.06.15 tilbød selger seg å undersøke forholdet, og overfor Forbrukertvistutvalget hadde selger tilbudt seg å rette forholdet dersom det viste seg å være en mangel.
Utvalget kom etter dette til at selger ikke lenger hadde utbedringsretten i behold hva gjaldt problemet med «key system fault».
Det var også en mangel at bilens lakk ikke var i henhold til fabrikkspesifikasjonene. Det var videre sannsynliggjort at det forelå en feil med gummilisten på fremre stolpe til ruterammen, noe som kunne medføre varige skader på lakken til B-stolpen. Utvalget fant at dette avvek fra hva klageren kunne forvente ved kjøp av en ny bil, og forholdet utgjorde således en kjøpsrettslig mangel.
Heving av kjøpet krever at mangelen ikke er uvesentlig, jfr. fkjl. § 32. Også tidligere mangler vil inngå i hevingsvurderingen selv om disse måtte være utbedret på tilfredsstillende måte. Enkeltstående mangler som hver for seg ikke er tilstrekkelige til å fylle vesentlighetskravet, kan altså gjennom kumulering føre til at vilkåret for å heve er oppfylt.
Selv om det ikke kunne legges til grunn at den periodiske meldingen om «key system fault» medførte noen sikkerhetsrisiko, mente utvalget at forbrukeren ved kjøp av helt ny bil ikke kunne forvente å måtte leve med den usikkerheten og de ulemper som slike gjentatte meldinger representerer.
Utvalget fant også at problemene representerer et kjøpelyte ved et eventuelt videresalg. Det forhold at selger ikke hadde klart å utbedre dette, medførte etter utvalgets syn at et prisavslag ikke ville anses som et fullgodt alternativ. Sett i sammenheng med de øvrige manglene som forelå, samt at det også hadde vært utbedret en rekke andre feil kort tid etter levering, kom utvalget under noe tvil til at hevingsvilkåret var oppfylt.
