fbpx

Heving av båtkjøp etter fuktskade

En båt med fuktskade

Ettersom båter åpenbart er i kontakt med vann, er det ikke overraskende at det oppstår lekkasjer eller fuktskader. Da oppstår samtidig spørsmålet om dette var noe som var til stede da båten var i tidligere eiers besittelse, eller i alle fall en svakhet som senere materialiserte seg, og om selger hefter for disse skadene.

Heving av båtkjøp

I saker hvor båten har fuktskader blir det ofte anført at det foreligger mangler ved båtens holdbarhet. Selger vil som regel i disse tilfellene innvende at fuktskadene har oppstått grunnet kjøpers bruk.

En analyse av Forbrukertvistutvalgets avgjørelser viser at det i disse tilfellene enten er et bevisspørsmål om mangelen forelå ved kjøpstidspunktet, eller om fuktskaden i det hele tatt er en mangel. Kjøpers berettigede forventninger tillegges i denne forbindelse stor vekt.

Herunder ser utvalget på hva kjøperen med rimelighet kunne forvente, når man tar i betraktning partenes avtale, båtens alder, og opplysninger om tidligere bruk.

FU-2017-488: Båtkjøper fikk medhold i krav om prisavslag grunnet fuktskader

Kjøperen av en bruktbåt solgt «som den er» reklamerte på fuktskader i båten. Selgeren tilbakeviste reklamasjonen, og mente at klageren var kjent med lekkasjen som førte til fuktskadene. Kjøpsloven kom til anvendelse på båtkjøpet.

Saken ble klaget inn til Forbrukerklageutvalget, med krav om prisavslag og erstatning. Båten ble solgt gjennom megler.

Spørsmålet i saken var om båten var i vesentlig dårligere stand enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente, jfr. forbrukerkjøpsloven § 17 første ledd bokstav a.

Utvalget tok først stilling til om tvisten reguleres av kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven. Det følger av forbrukerkjøpsloven § 1 første og annet ledd at salg til forbruker omfattes av loven når selgeren eller hans representant opptrer i næringsvirksomhet.

Selv om det bare var innklagde som var oppgitt som selger i kontrakten og hadde undertegnet denne, mente utvalget at kontrakten måtte reguleres av forbrukerkjøpsloven. Utvalget viste til at båten ble solgt gjennom megler, samt at båten var annonsert på finn.no, under navnet til megler og med megler som kontakt for kjøperen. På denne bakgrunn mente utvalget at megler hadde opptrådt som representant i næringsvirksomhet for klageren, og at tvisten følgelig måtte reguleres av forbrukerkjøpsloven, jfr. lovens § 1.

Selv om båten er solgt «som den er» eller med lignende forbehold, foreligger mangel etter fkjl. § 17 første ledd a når tingen er i dårligere stand enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers.

Det foreligger også mangel dersom selger har gitt uriktige opplysninger om tingen, eller unnlatt å opplyse om forhold ved tingen eller dens bruk som selger burde kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få, dersom unnlatelsen kan antas å ha virket inn på kjøpet, jfr. fkjl. § 17 første ledd b, jfr. § 16 første ledd bokstav b og c. Hvorvidt tingen er mangelfull skal vurderes ut ifra forholdene ved levering, jfr. fkjl. § 18 første ledd, jfr. §§ 14 og 7.

Ved kjøp av 16 år gammel bruktbåt med en oppgitt vannlekkasje, måtte det etter utvalgets oppfatning påregnes at det kunne forekomme behov for reparasjoner og vedlikehold.

Utvalget mente imidlertid at de nevnte vannskadene og lekkasjene var av et slikt omfang og av en slik karakter, at de medførte at båten var i dårligere stand enn klageren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers, jfr. fkjl. § 17 første ledd.

I vurderingen la utvalget vekt på uttalelser fra båttakstmann i takstrapport av 27.5.2016 og tilleggsrapport av 09.12.2016, der det ble hevdet at båten hadde flere vannlekkasjer enn det som var oppgitt i kjøpsavtalen og at kvaliteten på båten var helt fraværende både teknisk og kosmetisk. Utvalget hadde i vurderingen også sett hen til skaderapport fra Nilsen Båtbyggeri AS av 23.2.2017, der utbedringskostnadene ble estimert til kr 209 813, noe som etter utvalgets oppfatning måtte anses høyt.

Ved vurderingen av om vannskadene og vannlekkasjene forelå ved levering, la utvalget vekt på uttalelse fra båtsakkyndig i e-post av 6.10.2016. Utvalget forsto det slik at sakkyndige mente vannlekkasjene hadde pågått over tid. Videre la utvalget vekt på tilleggsrapport av 28.10.2016 der det sto at vannskadene/lekkasjene hadde pågått i minst 10 år. På bakgrunn av forannevnte fant utvalget det sannsynliggjort at båten var beheftet med omfattende lekkasjer og betydelige vannskader på leveringstidspunktet, og at det derfor forelå mangel jfr. fkjl. § 18, jfr. §§ 14 og 7.

Selger hadde anført at kjøper på bakgrunn av opplyste lekkasjer burde ha undersøkt eventuelle skader i forkant av kjøpet. Til dette bemerker utvalget at forbrukeren ikke har undersøkelsesplikt etter forbrukerkjøpsloven.

Videre anførte selger at kjøper måtte ha sett de korroderte vannkraner/ventiler på visning. Det følger av fkjl. § 16 tredje ledd at forbrukeren ikke kan gjøre gjeldende som mangel noe han eller hun kjente eller «måtte kjenne til» ved kjøpet. Utvalget var av den oppfatning at eventuell kunnskap om korroderte vannkraner/ventiler, ikke var tilstrekkelig for at kjøper kunne antas å «måtte kjenne til» at det var vannlekkasjer og vannskader av et slikt omfang.

Kjøper hadde dermed krav på prisavslag, jfr. fkjl. § 31. Det følger av bestemmelsens første ledd at forbrukeren kan kreve et passende prisavslag slik at forholdet mellom nedsatt og avtalt pris svarer til forholdet mellom tingens verdi i mangelfull og kontraktsmessig stand på leveringstiden.

Utvalget så i utmålingen hen til skaderapport fra Nilsen Båtbyggeri AS, der de totale utbedringskostnadene ble anslått å være kr 209 813. I utmålingen gjorde utvalget fradrag for antatt standardheving på båten som følge av utbedringen, der utvalget tok i betraktning at båten var 16 år. Prisavslaget ble på denne bakgrunn fastsatt skjønnsmessig til kr 140 000.

FTU-2016-43: Fuktskade ga krav på utbedring

Kjøperen av en ny seilbåt reklamerte over flere feil, herunder fuktskader. Selgeren avviste reklamasjonen, og mente skadene skyldtes kjøperens egen bruk.

Saken ble så klaget inn til Forbrukertvistutvalget, med krav om utbedring.

Kjøpet sto mellom en næringsdriver og en forbruker, og forbrukerkjøpsloven kom derfor til anvendelse.

Det følger av fkjl. § 15 andre ledd, bokstav b, at tingen skal svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper. Hvorvidt tingen er mangelfull skal vurderes ut ifra forholdene ved leveringen, jfr. fkjl. § 18 første ledd, jfr. § 14 og § 7.

Utvalget bemerket at det var klageren som har bevisbyrden for de omstendigheter som kravet bygger på. Dette følger av alminnelige bevisbyrderegler.

Kjøper anførte at båten var beheftet med flere feil, herunder feil ved dieselmåler, kjølevannslekkasje, defekt septiktankmåler, gelcoat i cockpit, feil på vinsjer, defekt stikkontakt for landstrøm, teak i cockpit og badeplattform løsner, vannskadede madrasser, periodisk feil på batterilader, samt defekte dempere til badeplattform. Utvalget tok først stilling til fuktproblemene.

Heving av båtkjøp på grunn av lekkasje

Hva gjaldt fuktproblemene var partene uenige om hvorvidt dette skyldtes manglende vedlikehold eller en iboende svakhet ved båten. Med vekt på sakkyndig uttalelse fant utvalget det sannsynliggjort at det var tydelige tegn til fuktskader på styrbord side og at det var observert blåmann og korrosjon på metall og skruer, samt at dette kun var på styrbord side. Sakkyndige la til grunn at skadene ikke kunne skyldes kondens, ettersom de kun var lokalisert til styrbord side.

Da selgeren ikke hadde fremlagt noen uavhengig uttalelse som kunne svekke disse konklusjonene, la utvalget til grunn at fukten ikke kunne skyldes kondens. Utvalget fant det således sannsynliggjort at fuktskadene skyldtes en iboende svakhet ved båten som kunne føres tilbake til leveringstidspunktet. Det forelå dermed en kjøpsrettslig mangel, jfr. fkjl. § 15 andre ledd, bokstav b, og klageren kunne kreve denne utbedret, jfr. fkjl. § 29 første ledd.

Med vekt på fremlagt korrespondanse mellom partene fant utvalget det dokumentert at selger hadde forpliktet seg til å utbedre treverk i cockpit, badeplattform og gelcoatskade.

Utvalget fant det også dokumentert at Lunde Båt Vest AS hadde forpliktet seg til å utbedre vannskadede madrasser. Da innklagde hadde overtatt dette firmaets forpliktelser, ville de være forpliktet til å utbedre de vannskadede madrassene. Utvalget la da til grunn at selger på bakgrunn av etterfølgende avtaler mellom partene var forpliktet til å utbedre treverk/teak i cockpit, badeplattform, gelcoatskade, samt madrasser.

Heving av båtkjøp grunnet motorhavari

Hva gjaldt de øvrige påklagde feil fant utvalget det ikke tilstrekkelig dokumentert at disse utgjorde kjøpsrettslige mangler. Utvalget bemerket at det ikke var fremlagt dokumentasjon for at båten på nåværende tidspunkt hadde defekt dieselmåler, feil på vinsjer, defekt stikkontakt eller feil på batterilader som kunne føres tilbake til leveringstidspunktet. Kjøper fikk dermed ikke medhold i sitt krav om utbedring av defekt dieselmåler, feil på vinsjer, defekt stikkontakt eller feil på batterilader.

Forbrukertvistutvalget fattet dermed vedtak om at selger måtte utbedre fuktskader, gelcoatskade, teak i cockpit, badeplattform og madrasser på seilbåten tilhørende kjøper.

FTU-2016-705: Fuktskader ga ikke medhold i krav om erstatning

Kjøper av båt solgt «som den er» reklamerte på kjøpet ettersom det ble oppdaget fuktskader i båten. Selgeren avviste kjøperens krav.

Saken ble så klaget inn til Forbrukertvistutvalget, med krav om erstatning. Ettersom kjøpet stod mellom to private parter, kom kjøpsloven til anvendelse.

Spørsmålet i saken var om båten var i vesentlig dårligere stand enn det kjøperen hadde grunn til å regne med, jfr. kjøpsloven § 19 første ledd bokstav c.

Kjøperen taper sin rett til å gjøre mangel gjeldende dersom han ikke innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget den, reklamerer til selgeren, jfr. kjl. § 32 første ledd.

Utvalget kom under noe tvil til at kjøper hadde reklamert innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde oppdaget råteskadene. Utvalget viste til at råteskadene hadde oppstått steder som var vanskelig tilgjengelig. Utvalget fant således at kjøper ikke burde oppdaget råteskadene før han faktisk gjorde det i slutten av mai 2015.

Det fulgte av kjøpers forklaring at han reklamerte til selger to måneder etter oppdagelsen. Utvalget fant at dette var innen rimelig tid, sett hen til at det måtte påregnes noe tid til undersøkelse av forholdene. Reklamasjonen var således rettidig.

Utvalget hadde ikke grunnlag for å si at selger hadde holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om de påklagde forholdene ved båten. Det er på det rene at det i kjøpekontrakten var krysset av i nei- rubrikken på spørsmål om båten hadde problemer med råte eller lekkasje. Utvalget fant imidlertid ikke at dette var feilopplysninger som rammes av kjl. § 19 første ledd bokstav a.

Etter utvalgets syn kunne slike avkrysninger på spørsmål i en standard kjøpekontrakt normalt ikke anses som noen form for garanti, men måtte forstås med den begrensning at svarene kun refererte seg til det selgeren hadde kunnskap om. Utvalget hadde ikke holdepunkter for at selger hadde kunnskap om skaden, og båten var ikke mangelfull i medhold av kjl. § 19 første ledd bokstav a.

Spørsmålet ble således om båten var i vesentlig dårligere stand enn kjøper hadde grunn til å regne med, jfr. kjl. § 19 første ledd c. Videre må mangelen ha vært til stede ved leveringen, jfr. kjl. § 21 første ledd, jfr. § 13 første ledd, jfr. § 6.

På bakgrunn av uttalelsene fra Tryg Forsikring og Maritim Vedlikehold & Båtutleie, fant utvalget det sannsynliggjort at det var fuktskader på båten da kjøper overtok den. Fuktskader utvikler seg imidlertid over tid, og det antas derfor at skadene hadde forverret seg i kjøpers eiertid. Det ble vist til at det gikk over ett år før klageren oppdaget de påklagde skadene og at det skulle ha vært lekkasje fra et av rørene til vanntanken.

Utvalget fant det således ikke godtgjort at skadene på overtakelsestidspunktet var av et slikt omfang at båten var i vesentlig dårligere stand enn hva som var påregnelig. Det måtte videre vektlegges at fuktskader er et kjent problem i eldre båter, og måtte således påregnes til en viss grad. Sett hen til dette, fant utvalget det ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at båten var i vesentlig dårligere stand enn hva kjøper hadde grunn til å regne med ved overtakelsen i juli 2014.

Klagen førte ikke frem.

Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?
    Har jeg krav på fri rettshjelp?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post!

    Posted in Bil