Sist oppdatert 31. januar 2022 av Advokat Eirik Teigstad
Brukte båter selges regelmessig «som den er», eller med lignende forbehold. Forbrukerkjøpsloven § 17 bestemmer at det kan konstateres mangler i tre ulike situasjoner, til tross for forbeholdet. Konstateres det at båten er beheftet med kjøpsrettslige mangler, vil båtkjøper kunne fremme ulike mangelskrav mot selger.
«Som den er»-forbehold
Selgers formål med å selge båten «som den er», eller med lignende forbehold, er å fraskrive seg ansvar for mangler. Et lignende forbehold kan være klausuler om at båten «selges som den står», eller «som forevist.
En vanlig oppfatning er at selgers forbehold avskjærer forbrukerens adgang til å påberope seg mangler som grunnlag for mangelskrav. Rekkevidden av selgers ansvarsfraskrivelse for skjulte feil og mangler begrenses imidlertid av forbrukerkjøpsloven § 17. Ettersom båten fremdeles vil være beheftet med mangler i visse situasjoner, har selger intet adgang til total ansvarsfraskrivelse. Selger kan følgelig ikke fraskrive seg enhver risiko og ethvert mangelskrav knyttet til et båtsalg gjennom et «som den er»-forbehold.
Kjøpsrettslige mangler når båten selges «som den er»
Forbrukerkjøpsloven § 17 lyder som følger;
«Selv om tingen er solgt «som den er» eller med lignende alminnelig forbehold, foreligger det en mangel
a) når tingen er i dårligere stand enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers, eller
b) når det foreligger forhold som nevnt i § 16 første ledd bokstav b eller c».
Bestemmelsen regulerer i hvilke tre situasjoner det kan konstateres kjøpsrettslige mangler når båten selges «som den er» eller med lignende forbehold. Det er viktig å være oppmerksom på at forbrukerkjøpsloven § 17 ikke innebærer at forbrukeren er avskåret fra å gjøre andre forhold gjeldende som mangel enn det som eksplisitt er listet opp. Bestemmelsen sier bare hva kjøper alltid vil kunne gjøre gjeldende som mangel. Forbrukerens adgang til å gjøre andre forhold gjeldende som mangler, beror på en tolkning av det aktuelle forbeholdet, herunder en tolkning av hvor langt forbeholdet rekker.
I det følgende gis det en oversikt over hvilke forhold kjøper alltid vil kunne gjøre gjeldende som mangler etter forbrukerkjøpsloven § 17.
1) Båten er i dårligere stand
Etter forbrukerkjøpsloven § 17 (1) bokstav a), vil det foreligge mangler ved båten dersom den er i «dårligere stand» enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers.
Vurderingen av om båten er i «dårligere stand»
Hvorvidt båten er i «dårligere stand» enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente, må vurderes på bakgrunn av «forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers». Bestemmelsens ordlyd gir anvisning på at det må foretas en bred helhetsvurdering av alle relevante forhold.
Generelt gjelder at et «som den er»-forbehold gir indikasjoner om at kjøper har noe større risiko ved kjøpet enn dersom slikt forbehold ikke er tatt. Forbeholdet vil imidlertid kunne ha betydning i motsatt retning, i den forstand at kjøper ikke påtar seg en større risiko enn det forbeholdet, ut fra en naturlig tolkning gir grunnlag for. Det må følgelig trekkes en grense mot slike vesentlige mangler som ikke dekkes av et generelt «som den er»-forbehold.
Kjøpesummens størrelse vil ofte kunne ha avgjørende betydning i vurderingen av om båten er i «dårligere stand». En beskjeden kjøpesum trekker i retning av at forbrukeren ikke med rimelighet kan forvente at båten er feilfri. I motsatt retning trekker en større kjøpesum, hvorav forbrukeren vil ha grunnlag for å stille større krav til båtens tilstand. Hva gjelder forholdene ellers, må det blant annet vektlegges hvor gammel båten er, hvor langt den har kjørt og andre relevante omstendigheter. Ved innkjøp av en svært gammel og hyppig brukt båt, må forbrukeren følgelig påregne visse skader og slitasje.
Terskelen for å konstatere mangler
Generelt gjelder at terskelen for å konstatere mangler er større enn i situasjoner hvor «som den er»-forbehold ikke er tatt. Mer konkret er terskelen for å konstatere mangler senket i forhold til den tilsvarende bestemmelsen i kjøpsloven § 19 (1) bokstav c). Her kreves det at båten er i «vesentlig dårligere stand», herunder et utvilsomt misforhold mellom tingens faktiske tilstand og det kjøperen kunne forvente. Et slik krav gjelder ikke ved forbrukerkjøp.
Det må imidlertid trekkes en grense mot mer bagatellmessige mangler. Det følger av forarbeidene at forbrukeren, ved de typiske «som den er»-kjøpene, ikke kan vente at en gjenstand er feilfri. Uttrykket «med rimelighet» er ment å signalisere at en forbruker ikke kan stille urealistiske forventninger ved kjøp av brukte gjenstander. En forbruker må dermed måtte påregne en viss slitasje og skade, men ikke utover det vanlige.
2) Manglende opplysninger
Etter forbrukerkjøpsloven § 17 (1) bokstav b) vil det foreligge mangler når det foreligger forhold som nevnt i § 16 (1) bokstav b). Lovens § 16 (1) bokstav b) regulerer mangler på grunnlag av manglende opplysninger. Selgers ansvar for å gi fullstendige opplysninger gjelder dermed like fullt når båten selges «som den er».
Forbrukerkjøpsloven § 16 (1) bokstav b) lyder som følger;
«Tingen har en en mangel dersom (…) selgeren ved kjøpet har forsømt å opplyse om forhold ved tingen eller dens bruk som han eller hun burde kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få, dersom unnlatelsen kan antas å ha virket inn på kjøpet».
Hva gjelder formuleringen «burde kjenne til», indikerer uttrykket at uaktsom uvitenhet hos selgeren er tilstrekkelig til å utløse opplysningsplikten. Vurderingstemaet vil da være om selger har opptrådt klanderverdig. Når det gjelder innvirkningskravet, jf. formuleringen «kan antas å ha virket inn på kjøpet», er utgangspunktet at den manglende opplysningen har virket inn dersom den som må anses for å være kjøpsmotiverende. En retningslinje er om kjøpet hadde blitt inngått på andre vilkår, eller ikke inngått overhodet dersom forbrukeren hadde fått fullstendige opplysninger. Generelt gjelder at terskelen for å konstatere at innvirkningskravet er oppfylt, er lav.
3) Uriktige opplysninger
Endelig kan det konstateres mangler på grunnlag av at selger har gitt uriktige opplysninger, jf. forbrukerkjøpsloven § 17 (1) bokstav b), jf. § 16 (1) bokstav c). Etter sistnevnte bestemmelse vil båten ha mangler dersom den «ikke svarer til opplysninger» som selger har gitt om tingen eller dens bruk. Forutsetningen er at opplysningene ikke er rettet på en tydelig måte før kjøpet, og at de uriktige opplysningene har innvirket på kjøpet.
Selgers ansvar for uriktige opplysninger er rent objektivt. Det er således ikke nødvendig at selger kan klandres for å ha gitt den uriktige opplysningen. Det avgjørende er altså om opplysningen objektivt sett er feil, jf. «ikke svarer til opplysninger». Utgangspunktet for vurderingen er avviket mellom tingens opplyste og faktiske tilstand, hvorav dette avviket vil utgjøre en mangel.
MERK: For at uriktige opplysninger skal kunne danne grunnlag for mangler, må de aktuelle opplysningene være noenlunde konkrete og spesifiserte. Etter rettspraksis er det avgjørende om forbrukeren hadde grunn til å stole på opplysningen, jf. HR-2018-2346-A. Det må således trekkes en grense mot vage og uspesifiserte opplysninger som kjøper ikke kan bygge sine forventninger på.
Forbrukerens rettigheter ved kjøpsrettslige mangler
Dersom det kan konstateres kjøpsrettslige mangler etter forbrukerkjøpsloven § 17, kan kjøper fremme en rekke mangleskrav mot selger. Det følger av lovens § 26 at dersom det foreligger en mangel, som ikke skyldes forbrukeren eller forhold på hans side, kan forbrukeren fremme følgende mangleskrav;
- Velge mellom retting og omlevering
- Kreve prisavslag
- Krev heving
- Kreve erstatning
I det følgende gis det en oversikt over de ulike mangelskravene forbrukeren kan fremme i anledning mangler.
Retting og omlevering (avhjelp)
Reglene om retting og omlevering fremkommer av lovens §§ 29 og 30. Etter § 29 (1) kan forbrukeren velge mellom retting, herunder reparasjon, eller omlevering. Selgeren kan dermed i prinsippet ikke avskjære forbrukerens krav på omlevering ved å tilby retting. Unntak kan tenkes dersom mangelen lett kan rettes med små kostnader, og uten vesentlig ulempe for forbrukeren, jf. Rt.2006.179 (Støvletthæl-dommen).
Det gjelder unntak fra selgerens rette- og omleveringsplikt dersom gjennomføringen av kravet er «umulig eller volder selgeren urimelige kostnader», jf. forbrukerkjøpsloven § 29 (1) 2.pkt. I urimelighetsvurderingen må det legges vekt på verdien av en mangelfri ting, mangelens betydning, og om andre beføyelser krav gjennomføres uten vesentlig ulempe for forbrukeren.
MERK: Etter forbrukerkjøpsloven § 30 skal avhjelp skje uten kostnad og uten vesentlig ulempe for forbrukeren, og innen rimelig tid. Selger vil også ha en rett til å tilby retting eller omlevering, dersom dette skjer uten opphold, jf. forbrukerkjøpsloven § 29 (3). Selger har derimot i utgangspunktet ikke rett til å foreta mer enn to avhjelpsforsøk.
Prisavslag
Forbrukeren har etter forbrukerkjøpsloven § 31 rett til å kreve et «passende prisavslag». Prisavslaget skal settes slik at forholdet mellom nedsatt og avtalt pris svarer til forholdet mellom tingens verdi i mangelfull og kontraktsmessig stand. Det er således tale om et forholdsmessig avslag i kjøpesummen, hvorav forbruker blir kompensert for den verdireduksjon mangelen utgjør. Dersom særlige grunner taler for det, kan prisavslaget i stedet settes lik mangelens betydning for forbrukeren, jf. § 31 (2).
MERK: Et vilkår for prisavslag er at selger ikke foretar avhjelp, herunder retting eller omlevering, jf. forbrukerkjøpsloven § 29 (3) 2.pkt. Det heter her at dersom selgeren sørger for retting eller omlevering i samsvar med loven, kan forbrukeren ikke kreve prisavslag eller heving.
Les også vår artikkel om prisavslag.
Heving
Krav om heving er den mest vidtrekkende sanksjonen mot selger. Heving er derfor betinget av at flere vilkår er oppfylt. Det første vilkåret er at selger ikke foretar retting eller omlevering, jf. forbrukerkjøpsloven § 29 (3) 2.pkt. Det andre vilkåret er at mangelen ikke er «uvesentlig».
Uttrykket «uvesentlig» gir anvisning på at terskelen for å slå fast at vilkåret er oppfylt, ikke er særlig høyt. Terskelen for heving er senket i forhold til hevingsbestemmelsen i kjøpsloven § 39, som krever at mangelen medfører et «vesentlig» kontraktsbrudd.
Hvorvidt mangelen ikke er «uvesentlig», vil bero på en skjønnsmessig helhetsvurdering. Ifølge Høyesterettspraksis er vurderingstemaet om kjøperen, etter en helhetsvurdering, har «rimelig grunn for – etter at kjøpekontrakten er gjennomført fra begge sider – å si seg løst fra kontrakten», jf. Rt.2015.321 (Ny bil-dommen). Relevante momenter i hevingsvurderingen vil være det objektive avviket fra kontraktsmessig oppfyllelse, hevingens konsekvenser for selger alternative mangelskrav og mangelens betydning for kjøper. Det kan også legges vekt på eventuell skyld hos selgeren.
Les vår artikkel om heving etter forbrukerkjøpsloven her, for en mer utfyllende oversikt over vurderingsmomentene.
Erstatning
Endelig kan forbrukeren fremme et erstatningskrav mot selger. Erstatningsbestemmelsen i forbrukerkjøpsloven § 33 er absolutt og uten nærmere vilkår for ansvarsgrunnlag. Utgangspunktet i forbrukerkjøp er at selger blir objektivt erstatningsansvarlig for forbrukerens konstaterte økonomiske tap som har årsakssammenheng med mangelen. Det gjelder altså intet krav om at selger kan bebreides for at mangelen har oppstått. Med andre ord har selger et rent objektivt mangelsansvar overfor forbruker.
Etter forbrukerkjøpsloven § 52 skal erstatningen tilsvare det økonomiske tapet som forbrukeren lider som følge av kontraktsbruddet. Det må imidlertid trekkes en grense mot mer avledete tap. Erstatningen skal bare dekke tap som en med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av kontraktsbruddet.
Krav om reklamasjon
En forutsetning for å kunne gjøre mangelskrav gjeldende mot selger, er at forbrukeren reklamerer i tide, jf. forbrukerkjøpsloven § 27. Konsekvensen av manglende reklamasjon er at forbrukeren taper retten til å gjøre krav gjeldende. Forbrukerkjøpsloven § 27 oppstiller både en relativ og en absolutt reklamasjonsfrist. Begge frister må være overholdt for at reklamasjonen skal være rettidig.
Relativ reklamasjonsfrist
I henhold til den relative reklamasjonsfristen må forbrukeren reklamere «innen rimelig tid» etter at han eller hun «oppdaget eller burde ha oppdaget den». Uttrykket «innen rimelig tid» indikerer at forbrukeren ikke kan vente for lenge med å reklamere. Ved forbrukerkjøp er den relative fristen aldri kortere enn to måneder fra det tidspunkt da forbrukeren oppdaget mangelen. Regelen innebærer at en forbruker alltid vil ha minst to måneder på seg til å reklamere over mangler.
Absolutt reklamasjonsfrist
Den absolutte reklamasjonsfristen er to år, jf. forbrukerkjøpsloven § 27 (2). Etter to år vil dermed kjøper i utgangspunktet tape retten til å gjøre mangelskrav gjeldende. Den absolutte fristen forlenges imidlertid til fem år dersom tingen eller deler av den «ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre» enn to år. Hvorvidt en båt er ment å vare vesentlig lengre enn to år, beror på forbrukerens berettigede forventninger om båtens holdbarhet ved normal bruk, jf. Rt.2007.1274 (Mobiltelefon-dommen). Dersom båten er ment å vare i ca. 4 år, vil det i utgangspunktet gjelde en fem-års reklamasjonsfrist.
Advokathjelp
Har du spørsmål om dine rettigheter etter funn av mangler ved båt solgt «som den er»? Eller har du behov for bistand i en konkret sak? Våre erfarne advokater bistår deg med en uforpliktende og gratis forhåndsvurdering av din sak. Ta kontakt per telefon eller e-post, eller benytt kontaktskjemaet nedenfor så tar vi kontakt med deg.
Vanlig spørsmål
Hva er «som den er»-forbehold?
Et «som den er»-forbehold er selgers forsøk på å fraskrive seg ansvar for skjulte feil og mangler. Andre formuleringer, som betyr det samme, er blant annet at båten «selges som den står» eller «som forevist». Innholdet i et «som den er»-forbehold, herunder hvor langt forbeholdet rekker, beror på en tolkning av klausulen. Rekkevidden av slikt forbehold begrenses dessuten av forbrukerkjøpsloven § 17, som foreskriver gjenstander solgt «som den er», fremdeles vil ha mangler i visse situasjoner.
Når foreligger der mangler dersom båten er solgt «som den er»?
Dersom en båt er solgt «som den er», vil det kunne konstateres mangler på tre ulike mangelsgrunnlag, jf. forbrukerkjøpsloven § 17. For det første foreligger det mangler dersom båten er i «dårligere stand enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers». For det andre vil det foreligge mangler dersom selger har gitt mangelfulle opplysninger. Endelig kan det konstateres mangler dersom selger har gitt uriktige opplysninger.
Når er en båt i «dårligere stand» enn forbrukeren hadde grunn til å forvente?
Hvorvidt en båt er i «dårligere stand» enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente, må avgjøres på bakgrunn av «forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers». Det gjelder ikke krav om et utvilsomt misforhold mellom tingens faktiske tilstand og det forbrukeren kunne forvente. Forbrukeren kan imidlertid ikke stille urealistiske forventninger ved kjøp av brukte båter.
Hvilke krav kan jeg fremme mot selger hvis en båt solgt «som den er» er beheftet med mangler?
Dersom båten er beheftet med mangler, kan en forbruker fremme ulike mangleskrav mot selger, jf. forbrukerkjøpsloven § 30. Forbrukeren vil kunne velge mellom retting eller omlevering (avhjelp), kreve prisavslag, kreve heving eller erstatning.
Kilder:
Lilleholt, Kåre,. Selvig, Erling. Kjøpsrett til studiebruk. Universitetsforlaget, 5. utgave, 2015.
Hagstrøm, Viggo. Obligasjonsrett. Universitetsforlaget, 2. utgave, 2021.
