Sist oppdatert 27. desember 2022 av Advokat Eirik Teigstad
Når båten er beheftet med mangler i form av lekkasje, anføres det ofte at det foreligger mangler ved båtens holdbarhet og egenskaper.
En analyse av Forbrukertvistutvalgets avgjørelser viser at det ved vurderingen legges vekt på hva kjøper med rimelighet hadde grunn til å forvente med tanke på partenes avtale, båtens alder, og opplysninger selger har gitt.
Utvalget ser i flere av sakene hvilken effekt lekkasjen har på bruken av båten, og om dette vesentlig forringer båtens verdi.
FTU-2016-815: Lekkasje i styrehuset på båt ga medhold i krav om heving
Kjøper av en ny båt reklamerte på gjentatte vannlekkasjer. Selgeren avviste reklamasjonen, og hevdet at det ikke var tegn til lekkasje. Saken ble så klaget inn til Forbrukertvistutvalget med krav om heving og erstatning.
Ettersom kjøpet stod mellom en forbruker og en næringsdrivende ble forholdet regulert av forbrukerkjøpsloven.
Spørsmålet i saken var om det forelå en kjøpsrettslig mangel etter forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav a, jfr. § 15 annet ledd bokstav b.
Utvalget fant at båten ikke svarte til det forbrukeren kunne forvente, og det ble derfor konkludert med at det forelå en mangel ved båten. Utvalget la her vekt på at det dreide seg om en fabrikkny båt, hvor lekkasjene hadde oppstått kun uker etter overtakelse. Kjøperen fikk derfor medhold i både heving- og erstatningskravet.
Saken gjelder et kjøp mellom en forbruker og en næringsdrivende, og reguleres således av forbrukerkjøpsloven.
Det foreligger mangel ved en gjenstand dersom den ikke svarer til det som forbrukeren har grunn til å forvente når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper, jfr. fkjl. § 16 første ledd a, jfr. § 15 annet ledd b.
Innklagde hadde, tross Forbrukerrådets oppfordring om det, ikke fremlagt sine verkstedsrapporter fra båtens opphold hos dem. I mangel av slik dokumentasjon la utvalget klagerens forklaring til grunn hva angikk antall verkstedsbesøk og hva disse gjaldt. Kjøper har forklart at båten har vært inne for utbedring av vannlekkasjer fire ganger etter kjøpet, første gang kun uker etter overtakelsen. Klageren kjøpte en fabrikkny båt, og hadde hatt gjentatte problemer med vannlekkasjer som innklagde ikke klarte å utbedre tilfredsstillende. Utvalget så hen til rapporten fra Jacobsen Marineconsult AS, og fant det klart sannsynliggjort at det fortsatt var vannlekkasje i førerhuset på båten. På denne bakgrunn mente utvalget at båten ikke svarer til det som klageren hadde grunn til å forvente når det gjaldt holdbarhet og andre egenskaper, slik at det foreligger en kjøpsrettslig mangel ved den, jfr. fkjl. § 16 første ledd a, jfr. § 15 annet ledd b.
Klageren krevde heving, hvilket innklagde ikke godtok. Innklagde viste til tilbud om retting.
Selv om forbrukeren ikke krever retting, kan selgeren tilby dette dersom det skjer uten opphold. Dersom selgeren sørger for slik retting i samsvar med loven, kan forbrukeren ikke kreve prisavslag eller heving, jfr. fkjl. § 29 tredje ledd.
Selgeren har ikke rett til å foreta mer enn to avhjelpsforsøk for samme mangel, med mindre det foreligger særlige grunner som gjør at ytterligere avhjelp er rimelig, jfr. fkjl. § 30 annet ledd.
I mangel av verkstedsrapporter eller redegjørelse fra innklagde om de fire utbedringsforsøkene de hadde utført, la utvalget til grunn at samtlige hadde dreid seg om utbedring av vannlekkasje i førerhuset og anså disse å knytte seg til samme mangel.
Innklagde hadde således allerede hatt mer enn to utbedringsforsøk. Det ble igjen avdekket vannlekkasje, og utvalget fant da ikke ytterligere avhjelp rimelig. Innklagdes utbedringsrett var således tapt.
For å kunne heve kjøpet, må det dreie seg om en ikke uvesentlig mangel, jfr. fkjl. § 32.
Utvalget var av den oppfatning at vannlekkasjen ikke var uvesentlig. Det ble vist til at det hadde vært et gjentagende problem, hvilket synes å indikere en generell svakhet ved båten som sådan hva angikk førerhusets vanntetthet.
Videre var lekkasjene som nå forelå opplyst å være «altfor store for anvendelse av båten under vanlige forhold med normalt sjødrev. Det oppstår lekkasje under opplag med regndrev på vinduene.». Det ble vist til utbedringsbeskrivelsen og kostnadsanslaget på kr 60 000. Sett hen til disse forholdene fant utvalget at vilkåret for å heve kjøpet var oppfylt.
Ved heving skal det mottatte tilbakeføres, jfr. fkjl. § 49 annet ledd. Innklagde pliktet således å tilbakebetale kjøpesummen på kr 342 000, mot at den omtvistede båten ble stilttil deres disposisjon.
FTU-2016-622: Krav om erstatning fikk medhold grunnet lekkasje
Kjøper av en båt solgt «som den er» reklamerte på vannlekkasje i båten. Selger utbedret vannlekkasjen. Kjøper krevde så erstatning for resterende kostnader. Selger avviste dette.
Saken ble så klaget inn til Forbrukertvistutvalget med krav om erstatning. Saken gjaldt avtale mellom to privatpersoner, men salget var gjennomført av en profesjonell båtforhandler, og forbrukerkjøpsloven kom derfor til anvendelse, ikke kjøpsloven.
Spørsmålet i saken var om båten svarte til opplysningene selger i sin markedsføring eller ellers hadde gitt om tingen eller dens bruk, og om dette hadde hatt en innvirkning på kjøpet, jfr. fkjl. § 17 første ledd bokstav b, jfr. § 16 første ledd bokstav c.
Ettersom det i kjøpekontrakten stod at båten ikke hadde problemer med lekkasje, fant utvalget at det forelå en mangel som ville hatt innvirkning på avtalens vilkår. Kjøper fikk derfor medhold i sitt krav om erstatning.
Vurdering:
Saken gjelder en avtale om kjøp av båt mellom to private parter, der selger var representert av en profesjonell båtforhandler. Det vises til salgsannonsens opplysning om at båten ble solgt «for kunde» av innklagde 2. Avtaleforholdet reguleres da av forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002 nr. 34 (fkjl.), jfr. lovens § 1 annet ledd. Idet innklagde 2 ikke har tatt nødvendig forbehold om at firmaet bare opptrådte som mellommann og ikke er solidarisk ansvarlig med selger, slik fkjl. § 1 fjerde ledd krever, vil de være solidarisk ansvarlige med innklagde 1 for eventuelle mangler ved kjøpet.
Selv om båten er solgt «som den er» foreligger det likevel en mangel når den ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring eller ellers har gitt om tingen eller dens bruk, dersom selgeren ikke viser at opplysningene før kjøpet er rettet på en tydelig måte, eller at de ikke kan ha innvirket på kjøpet, jfr. fkjl. § 17 første ledd bokstav b, jfr. § 16 første ledd bokstav c.
Det foreligger også en mangel når tingen er i «dårligere stand enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers», jfr. fkjl.§ 17 første ledd bokstav a. Hvorvidt båten er mangelfull skal vurderes ut fra forholdene ved leveringen, jfr. fkjl. § 18 første ledd, jfr. § 14 og § 7.
Utvalget fant det bevist at båten på kjøpstidspunktet hadde en lekkasje fra vindu på babord side, og at denne påførte skader på inventar. Det ble vist til rapporten fra Tryg Freelance Øst som fastslo at lekkasjen hadde oppstått i forbindelse med arbeid på båten, herunder montering av vindskjerm.
I kjøpekontrakten var det opplyst at båten ikke har problemer med lekkasje, noe som da viste seg å være feil. Feilopplysningen utgjorde en mangel etter fkjl. § 17 første ledd bokstav b, jfr. § 16 første ledd bokstav c, idet den ikke ble rettet forut for kjøpet og det må antas å ha hatt innvirkning på vilkårene for kjøpsavtalen. Klageren ble etter dette tilkjent kr 20 000 i prisavslag.
d) Sprekker
I saker hvor båten er beheftet med sprekkskader anføres det ofte av kjøper at det foreligger mangler ved båtens holdbarhet og egenskaper.
En analyse av Forbrukertvistutvalgets avgjørelser viser at det ved vurderingen tillegges stor vekt hva kjøperen med rimelighet kunne sies å forvente basert på partenes avtale, båtens alder og opplysninger selger har gitt.
I tillegg ser utvalget på om sprekkene har noe å si for båtens sjødyktighet.
FTU-2016-25: Krav om heving av båtkjøp grunnet sprekker
Kjøper av en brukt båt, solgt med forbehold, reklamerte på flere feil, blant annet sprekker i skroget. Selger avviste reklamasjonen, og hevdet at sprekkene ikke forelå ved kjøpet. Saken ble videre klaget inn til Forbrukertvistutvalget med krav om heving av kjøpet.
Kjøpet ble inngått mellom to private, og kjøpsloven kom derfor til anvendelse.
Spørsmålet i saken var om båten, på tross av forbeholdet, hadde en mangel. Vurderingen gikk ut på om båten var i vesentlig dårligere stand enn kjøper hadde grunn til å regne med etter kjøpesummen og forholdene ellers, jfr. kjøpsloven § 19.
Ifølge kjøpekontrakten ble båten solgt «som forevist uten noen form for garanti». For at mangel skal foreligge ved en salgsgjenstand som er solgt med et slikt forbehold krever kjl. § 19 første ledd bokstav a at tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt om den, og som kan antas å ha innvirket på kjøpet. Det foreligger også en mangel dersom tingen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med etter kjøpesummen og forholdene ellers, jfr. kjl. § 19 første ledd bokstav c.
Hvorvidt bilen er mangelfull skal vurderes ut ifra forholdene ved leveringen, jfr. kjl. § 13 første ledd, jfr.§ 6 og § 7.
På bakgrunn av uttalelsen fra Vallø Marina fant utvalget det sannsynliggjort at båten ikke kunne anvendes grunnet sprekker i akterspeilet, borehull under skrog, samt mangelfullt arbeid på glassfiberen.
Utvalget var av den oppfatning at nevnte feil mest sannsynlig kunne føres tilbake til kjøpstidspunktet. Det ble vist til kjøpers forklaring om hvilket arbeid selger opplyste å ha utført på båten, sammenholdt med uttalelsen fra Vallø Marina om at «den personen som har jobbet på båten har ikke gjort bra jobb på glassfiberen», samt deres merknad om at borehull var sparklet over.
Utvalget fant det ikke nødvendig å ta stilling til hvorvidt innklagde hadde gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger om båten, idet man var av den oppfatning at båten uansett var i «vesentlig dårligere stand» enn hun hadde grunn til å forvente, jfr. kjl. § 19 første ledd bokstav c. Riktignok var det tale om en eldre båt solgt for en relativ lav kjøpesum, men opplysningene fra selger om hvilket arbeid som var utført på båten gav kjøper en berettiget forventning om at den i hvert fall var sjødyktig. Valla Marina konkluderte med at båten ikke kunne brukes slik tilstanden var i dag, og beregnet utbedringskostnader opp mot kjøpesummen. På denne bakgrunn fant utvalget at båten var mangelfull, jfr. ovennevnte bestemmelse.
Kontraktsbruddet var vesentlig, og klageren måtte gis medhold i sitt hevingskrav, jfr. kjl. § 39.
FTU-2016-667: Krav om prisavslag grunnet sprekker i båt
Kjøper av en båt reklamerte på flere feil, herunder sprekker i gelcoat og rundt lukelås. Selgeren avviste reklamasjonen. Saken ble deretter klaget inn til Forbrukertvistutvalget med krav om prisavslag.
Saken gjaldt kjøp mellom næringsdrivende og en forbruker, og forbrukerkjøpsloven kom derfor til anvendelse på forholdet.
Spørsmålet i saken var om båten var beheftet med en kjøpsrettslig mangel jfr. forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav a, jfr. § 15 annet ledd bokstav b.
Selger hadde erkjent ansvar for henholdsvis «flassing» ved dekkslukene, boblene på veggplatene, sprekken ved lukelåsen, støpeskaden i gelcoat og de defekte Simrad-instrumentene og hadde sågar forsøkt utbedring av noen av disse forholdene tidligere. Videre bemerket utvalget at selger ikke hadde kommentert reklamasjonen tilknyttet topplanternen, og siden det ble tatt opp med selger helt tilbake i oktober 2012, fant utvalget det sannsynliggjort at det forelå en feil ved denne allerede på leveringstidspunktet.
Utvalget anså det godtgjort at tærings- og korrosjonsskadene på roret skyldtes jordingen av dette. Det måtte ses hen til at båtprodusenten kort tid etter klagerens kjøp, varslet forhandlerne om en mulig konstruksjonsfeil og anbefalte frakobling av jordingskabelen. Dette ble imidlertid først utført av selger over 1 år senere, og det var etter utvalgets syn tilstrekkelige holdepunkter for å legge til grunn årsakssammenheng mellom jordingen og rorskadene. Hvis det var slik selger hevdet at båtprodusenten senere hadde gått tilbake på nevnte anbefaling, burde dette vært dokumentert med en skriftlig redegjørelse derfra.
Når det gjaldt øvrige reklamasjonspunkter; mugg på salongpute, sprekker i gelcoat rundt rekkestøttene, og behovet for bytte av lader, kunne ikke utvalget se at disse var sannsynliggjort å ha sin årsak i produksjonsfeil eller iboende svakheter ved båten. Sakkyndighetsuttalelsen beskrev i all hovedsak kun feilene, men sa svært lite om årsakssammenhengen. Anførselen om at rekkene hadde gal avstivning og burde hatt en avstiver på tvers mellom rekkene, var ikke nærmere redegjort for og fremsto mer som en vurdering av hvordan konstruksjonen kunne vært enda bedre. Uttalelsen ga imidlertid ikke grunnlag for å hevde at gjeldende konstruksjon ikke tilfredsstilte alminnelige holdbarhetskrav.
Avhjelp skal skje uten kostnad og vesentlig ulempe for forbrukeren, og innen rimelig tid, jfr. fkjl. § 30 første ledd. Utbedring av manglene hadde ikke funnet sted rettidig, og klagerens prisavslagskrav var således i behold.
Etter fkjl. § 31 skal prisavslaget settes slik at forholdet mellom nedsatt og avtalt pris svarer til forholdet mellom tingens verdi i mangelfull og kontraktsmessig stand på leveringstidspunktet. Dersom særlige grunner taler for det, kan prisavslaget i stedet settes lik mangelens betydning for forbrukeren.
I tråd med det spesifiserte prisestimatet fra PG-Service AS, ville utbedring av manglene koste kr 159 950. Utvalget mente det må gjøres et visst standardhevingsfradrag siden båten var 5 år gammel, og fastsatte et samlet prisavslag skjønnsmessig til kr 140 000.
FTU-2015-686: Krav om erstatning grunnet sprekker i skrog
Kjøper av en båt solgt «som den er» reklamerte på sprekker i skroget på båten, grunnet svak laminat. Selger avviste reklamasjonen. Saken ble så klaget inn til Forbrukertvistutvalget med krav om erstatning. Subsidiært krevde kjøper heving.
Kjøpet ble gjennomført mellom to privatpersoner, og kjøpsloven kom derfor til anvendelse.
Spørsmålet utvalget tok for seg var om båten var i vesentlig dårligere stand enn det klageren hadde grunn til å regne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers, jfr. kjøpsloven § 19 første ledd.
Selger gjorde gjeldende at båten var mangelfull som følge av sprekker på skroget. Selger anførte at sprekkene hadde oppstått etter at kjøper kolliderte med båten. Selv om anførselen var logisk, måtte utvalget legge avgjørende vekt på de skriftlige uttalelsene fra Fridlund Plast og Båt AS. Det fulgte av disse at sprekkene på skroget mest sannsynlig hadde oppstått som følge av for tynt laminat og muligens kvaliteten på laminatet. Utvalget la uttalelsen til grunn, og fant det sannsynliggjort at laminatet var befengt med en svakhet. Spørsmålet var deretter om denne svakheten med påfølgende sprekker medførte at båten var i vesentlig dårligere stand enn det kjøper hadde grunn til å regne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers.
Etter en helhetsvurdering kom utvalget til at de påklagde feilene ikke utgjorde en kjøpsrettslig mangel. Det var på det rene at som kjøper av en 19 år gammel båt måtte man påregne reparasjoner av et visst omfang. Videre ble det lagt vekt på at kjøper ikke hadde fremlagt dokumentasjon som ga noen holdepunkter for at feilen påvirket båtens sjødyktighet.
Det måtte i tillegg vektlegges at båten var opplyst selvbygd jfr. kjøpekontrakten. Kjøper måtte på den bakgrunn påregne feil utover hva som ville være påregnelig ved en fabrikkprodusert båt. Videre fant utvalget at utbedringskostnadene ikke kunne anses uforholdsmessig tatt i betraktning kjøpesummen og det generelle kostnadsnivået ved vedlikehold av båt. Endelig ble det lagt vekt på at feilen var utbedret uten tilsynelatende følgefeil.
Utvalget bemerket at manglende garanti fra verkstedet i liten grad var egnet for å belyse hvorvidt reparasjonen var vellykket. Utvalget viste til at selger kunne gi garanti som ga kjøper rettigheter utover vanlige mangelsbeføyelser. Hvis det var slik at feilen ikke kunne utbedres eller utbedringen ville bli mangelfull pliktet verkstedet å opplyse om dette.
Utvalget kunne på denne bakgrunn ikke se at feilen utgjorde en kjøpsrettslig mangel. Klagen ble ikke tatt til følge.
