En mann ble anmeldt for å ha utsatt sin ektefelle og deres tre barn for vold, trusler og sjikane. Fornærmedes advokat la ned påstand om erstatning. Tiltalte ble frifunnet foruten ett tilfelle av legemsfornærmelse, og fikk 75 dager i fengsel. Lagmannsretten kom derimot til at det forelå sannsynlighetsovervekt for at tiltalte hadde utført handlingene, og oppreisning til barna ble satt til henholdsvis 100 000 kroner, 75 000 kroner og 30 000 kroner.

 

A, født 0.0.1949, separert, selvstendig næringsdrivende i X, inntekt snaut 240 000 kroner, formue drøyt 4, 5 millioner kroner. Han har tre voksne barn fra tidligere ekteskap, og tre barn med sin fraseparerte ektefelle. Han har forsørgelsesplikt for de to yngste. Han er 18. oktober 2011 av statsadvokatene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane satt under slik tiltale ved Romsdal tingrett:

For perioden til og med 31. desember 2005
I. Straffeloven § 219 første ledd, første straffalternativ
for ved mishandling eller annen liknende adferd oftere eller grovt krenker sine plikter mot ektefelle eller noen som tilhører hans husstand eller hans omsorg
og for perioden fra og med 1. januar 2006
Straffeloven § 219 annet ledd jf. første ledd
for grovt eller gjentatt å ha mishandlet, ved å ha truet, tvunget, begrenset bevegelsesfriheten til, øvet vold mot eller på annen måte ha krenket noen i sin husstand. Mishandlingen var grov særlig fordi det legges vekt på at den har vart over lang tid
Grunnlag:
a)
I perioden januar 2005 til mars 2011 i —veien 00 i X eller andre steder i X, utøvet han ved gjentatte anledninger vold mot, truet, eller på annen måte krenket sin datter E f. 0.0.1994, blant annet ved at han:
1. ved en anledning i løpet av januar/februar 2008, mens E satt på rommet sitt og gjorde lekser, slo han henne gjentatte ganger, tok henne rundt nakken og la henne ned og slo henne på baken. Hun fikk blåmerker flere steder på kroppen
2. ved en anledning mot slutten av 2010, i bil, kløp han E i låret slik at hun fikk blåmerke, og uttalte deretter at han skulle ta sitt eget liv
3. ved flere anledninger i perioden slo han E flere steder på kroppen
4. ved en anledning i perioden, holdt han E så hardt rundt nakken at hun ble svimmel og falt i gulvet
5. ved en eller flere anledninger som beskrevet i tiltalens post b), c) og II, forholdt han seg der som nærmere beskrevet mens E var vitne til dette, eller ble kjent med det i ettertid.
b)
I perioden januar 2005 til mars 2011 i —veien 00 i X eller andre steder i X, utøvet han ved gjentatte anledninger vold mot, truet, eller på annen måte krenket sin datter D f. 0.0.1996, blant annet ved at han:
1. ved en anledning i sannsynligvis 2005 eller 2006, slo han D i hodet med en fjernkontroll
2. ved en anledning sommeren 2008, slo han D gjentatte ganger på baksiden av lårene og baken, slik at hun fikk blåmerker
3. ved en anledning i løpet av vinteren/våren 2011, i forbindelse med at familien skulle til et møte på Familievernkontoret i X dagen etter, uttalte han til D at han skulle ta sitt eget liv samme natt
4. ved en anledning i løpet av vinteren/våren 2011 uttalte han til D og C: «14. mai er en høvelig dag for å ta sitt eget liv» eller lignende. D skulle konfirmeres 15. mai 2011 og C har fødselsdag 15. mai
5. ved flere anledninger i perioden kløp han D i blant annet skulderen/nakken
6. ved en eller flere anledninger som beskrevet i tiltalens post a), c) og II, forholdt han seg der som nærmere beskrevet mens D var vitne til dette, eller ble kjent med det i ettertid.
c)
I perioden januar 2005 til mars 2011 i —veien 00 i X eller andre steder i X, utøvet han ved gjentatte anledninger vold mot, truet, eller på annen måte krenket sin datter C f. 0.0.2000, blant annet ved at han:
1. ved en anledning i løpet av vinteren/våren 2011 uttalte han til D og C: «14. mai er en høvelig dag for å ta sitt eget liv» eller lignende. D skulle konfirmeres 15. mai 2011 og C har fødselsdag 15. mai.
2. ved flere anledninger i perioden slo han C på baken
3. ved en eller flere anledninger som beskrevet i tiltalens post a), b) og II, forholdt han seg der som nærmere beskrevet mens C var vitne til dette, eller ble kjent med det i ettertid.

For perioden til og med 31. desember 2005
II. Straffeloven § 219 første ledd, første straffalternativ
for ved mishandling eller annen liknende adferd oftere eller grovt krenker sine plikter mot ektefelle eller noen som tilhører hans husstand eller hans omsorg
og for perioden fra og med 1. januar 2006
Straffeloven § 219 første ledd

for grovt eller gjentatt å ha mishandlet, ved å ha truet, tvunget, begrenset bevegelsesfriheten til, øvet vold mot eller på annen måte ha krenket sin tidligere eller nåværende ektefelle, sin eller dennes slektning i rett nedstigende linje, noen i sin husstand eller noen i sin omsorg.
Grunnlag:
I perioden januar 2005 til mars 2011 i —veien 00 i X eller andre steder i X, utøvet han ved gjentatte anledninger vold mot, truet, eller på annen måte krenket sin ektefelle B, blant annet ved at han:
1. ved en anledning sommeren 2009, da B forsøkte å avverge at han gikk til angrep på E, slo han B i skulderen slik at han [skal vel være hun. Lovdatas anm.] fikk smerter og stivhet i skulderen
2. ved en anledning i november/desember 2010 knyttet han neven mot ansiktet til B og uttalte at han skulle drepe henne
3. ved flere anledninger i perioden slo han B, og/eller truet på å gjøre dette.

Den 18. januar 2012 utferdiget statsadvokatene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane slik tilleggstiltalebeslutning:
I. Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a
for ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie.
Grunnlag
Ved flere anledninger i tidsrommet fra primo 2008 til medio januar 2011, på bopel i —veien 00 i X, brukte han sitt fysiske overtak mot E født 0.0.1994, blant annet ved at han holdt henne fast og/eller kløp henne i armen og/eller holdt for munnen hennes og/eller truet henne med å ta fra henne noe eller noen hun var glad i, hvoretter han førte penis og/eller ulike gjenstander inn i hennes vagina og/eller endetarmsåpning.
II. Straffeloven § 196 første ledd
for å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år.
Grunnlag:
I tidsrommet primo januar 2008 til 30. januar 2010 på sted som nevnt i post I, førte han en eller flere fingre inn i vagina og/eller endetarmsåpning til E født 0.0.1994, og forholdt seg som beskrevet i tiltalepost I.
III. Straffeloven § 197
for å ha hatt seksuell omgang med slektning i nedstigende linje.
Grunnlag:
Til tid og på sted som nevnt i post I og II, forholdt han seg som beskrevet overfor sin datter E.

Romsdal tingrett avsa den 15. juni 2012 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1949, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a, straffeloven § 196 første ledd, straffeloven § 197, straffeloven § 219 første ledd første straffalternativ (slik bestemmelsen lød før 1. januar 2006), straffeloven § 219 annet ledd jf. første ledd (slik bestemmelsen lyder etter 1. januar 2006) og straffeloven § 219 første ledd (slik bestemmelsen lyder etter 1. januar 2006), sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til fengsel i 8 – åtte – år.
2. A dømmes til innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen å betale
a. 300 000 – trehundretusen – kroner i oppreisningserstatning til E,
b. 75 000 – syttifemtusen – kroner i oppreisningserstatning til D og
c. 30 000 – trettitusen – kroner i oppreisningserstatning til C, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

A anket alle forhold han ble dømt for når det gjelder bevisbedømmelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen. Han begjærte også ny behandling av avgjørelsen om oppreisningserstatninger. Frostating lagmannsrett besluttet 9. juli 2012 å henvise samtlige forhold til ankeforhandling for så vidt gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Begjæringen om ny behandling av de sivile krav ble også tatt til følge.
Ankeforhandling ble holdt i Molde 17.–21. desember 2012. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble i tillegg til de fire fornærmede, ektefellen og de tre fellesbarna, hvorav det for den yngste ble avspilt dommeravhør, opptatt forklaring fra ytterligere 16 vitner. Det ble for øvrig foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Skyldspørsmålet:

Lagretten ble stilt fire hovedspørsmål og tre tilleggsspørsmål om grov mishandling over tid av de tre barna, og mishandling av ektefellen. Det ble samtidig stilt tre hovedspørsmål om voldtekt av den eldste datteren, om seksuell omgang med henne da hun var under 16 år, og seksuell omgang med henne som slektning i nedstigende linje. Samtlige hovedspørsmål ble besvart benektende.
Fagdommerne godtok lagrettens kjennelse, men det ble for forholdene som etter tiltalebeslutningen gjelder mishandling, stilt fem nye hovedspørsmål, fire om utøvelse av vold mot hver av de fire familiemedlemmene, og ett om en trussel mot ektefellen. Slik bevissituasjonen fremsto, var det ikke grunnlag for å stille ytterligere spørsmål om seksualforbrytelser.
Lagretten svarte bekreftende på spørsmålet som gjelder den eldste datteren:
Er tiltalte A skyldig i å ha øvet vold mot E ved å ha forholdt seg slik:
Ved en eller flere anledninger i perioden januar 2005 til mars 2011 i X, slo han E og/eller tok rundt nakken hennes og/eller klep henne i låret?
Lagretten svarte benektende på de øvrige fire spørsmålene.
Fagdommerne godtok lagrettens kjennelse.
Tingretten dømte A for samtlige forhold etter tiltalebeslutningen og tilleggstiltalebeslutningen. Lagmannsretten har kun funnet ham skyldig i utøvelse av vold mot E, for de øvrige forhold er han frifunnet. Tingrettens og lagmannsrettens bevisbedømmelser er stort sett basert på forklaringene til tiltalte, de fornærmede og de samme vitner. Fagdommerne kan ikke se at det er særlige punkter eller forhold for øvrig som krever at det gis en begrunnelse, jf. også Rt-2010-865.
Lagmannsretten skal likevel bemerke at overtredelser av straffeloven § 228 første ledd foreldes etter to år, jf. straffeloven § 67 første ledd jf. tredje ledd, siden strafferammen er bøter eller fengsel inntil ett år. Når det gjelder den neste eldste datteren, D, ble det gjennom bevisførselen tidfestet bare én mulig hendelse etter 2007 og 2008, nemlig et slag hun skulle ha fått mot nakken eller skulderen i februar 2011, og som det er henvist til i et notat fra Romsdalsklinikken 20. desember 2011. Forsvarer anførte at det ikke forelå tilstrekkelig bevisgrunnlag for hendelsen i 2011, og at de øvrige forhold var foreldet. Lagretten ble av rettens leder i hans foredrag gjort kjent med at forholdet fra februar 2011 i alle fall måtte finnes bevist hvis foreldelse ikke skulle foreligge, og dessuten at lagretten måtte finne de øvrige, tidligere forhold bevist hver for seg og som et sammenhengende forhold med forholdet fra februar 2011 hvis de skulle legges samlet til grunn. Spørsmålet for hennes del ble som nevnt besvart med nei.
Når det gjelder den yngste datteren, C, ble det gjennom bevisførselen ikke tidfestet klaps av henne etter 2006, og forsvarer anførte foreldelse. Spørsmålet for hennes del ble som nevnt besvart med nei.
Når det gjelder de to siste spørsmålene som gjaldt legemsfornærmelse og trussel mot ektefellen, ble foreldelse ikke anført. Spørsmålene for hennes del ble som nevnt besvart med nei.
A dømmes for legemsfornærmelse mot E, jf. straffeloven § 228 første ledd.

Straffutmålingen:
Aktor har lagt ned påstand om at A dømmes til fengsel i 90 dager. Forsvarer mener at det skal utmåles en betinget fengselsstraff med tillegg av en bot, og har lagt ned påstand om at han anses på mildeste måte.
Innenfor rammen av lagrettens svar, og med de samme beviskrav som ved avgjørelsen av skyldspørsmålet, legger lagmannsretten saksforholdet for straffutmålingen til grunn etter følgende vurdering:
Etter bevisførselen for lagmannsretten er saksforholdet i hovedtrekk som beskrevet i tingrettens dom, og gjengivelsen av fornærmedes forklaring der samsvarer med hennes forklaring for lagmannsretten. På denne bakgrunn viser lagmannsretten innledningsvis til de relevante deler av tingrettens saksfremstilling:
«Innledning – familieforhold
Tiltalte er født og oppvokst på — på Y, men har storparten av sitt voksne liv bodd i X eller like i nærheten av X.
Tiltalte har vært gift 2 ganger. Fra første ekteskap har han 3 barn som er født henholdsvis i 1971, 1973 og 1975. Tiltalte og B ble kjærester i 1990, og giftet seg tidlig på 90-tallet. B er overlege og spesialist innen psykiatri. Sammen med B har tiltalte 3 barn. Dette er E, født 0.0.1994, D, født 0.0.1996, og C, født 0.0.2000. Tiltalte og B er i dag separert.
Kort om sakens bakgrunn
Politiet fikk kjennskap til forholdene beskrevet i tiltalebeslutningens poster I a–I c gjennom en skriftlig orientering fra psykologspesialist Steinar Sunde som er ansatt ved familievernkontoret i X. Tiltalte og B hadde henvendt seg til familievernkontoret for samtaler rundt deres familieforhold. Bakgrunnen for henvendelsen var blant annet at B mente at tiltalte hadde brukt vold og fremsatt trusler mot de øvrige familiemedlemmene. Steinar Sunde hadde vinteren/våren 2011 tre samtaler med ekteparet A/B, og deretter én felles samtale med ekteparets 3 barn. Under den siste samtalen kom det frem opplysninger om at tiltalte skulle ha vært voldelig mot barna. Steinar Sunde fant det nødvendig å melde forholdet til politiet som igangsatte etterforskning.

Det er i hovedsak forklaringene til B og ekteparets 3 døtre som har dannet grunnlaget for tiltalebeslutningen …
Tiltalte har både under etterforskningen og i retten avvist at han forholdt seg som nevnt i de to tiltalebeslutningene. Han har erkjent at han ved noen få anledninger har «klapset» døtrene i baken, men disse handlingene har ikke vært av en slik karakter at det gir grunnlag for straff. …
Tiltalebeslutningen av 18. oktober 2012
B og hennes to eldste døtre har i retten alle forklart seg om mishandling i form av fysisk vold, trusler og sjikane fra tiltaltes side. Det samme fremgår av dommeravhøret som er gjennomført av datteren C … Forklaringene i retten er også godt i samsvar med hva de fortalte til psykologspesialist Steinar Sunde under deres besøk på familievernkontoret. De fornærmede gir en beskrivelse av en far som har riset sine barn på baken, han har kommet med sjikanøse uttalelser særlig mot D, og han har i barnas påhør truet med å ta sitt eget liv dersom de ikke gjorde som han ba dem om. Denne opptredenen overfor barna tiltok etter hvert som de ble eldre. Barna opplevde tiltalte som sint, uforutsigbar og kontrollerende.

Barna har alle fortalt om enkeltepisoder, samtidig som de har gitt uttrykk for at det har skjedd langt flere handlinger enn hva som fremgår av tiltalebeslutningen.
I a – E
… Tiltalte hadde oppfattet C dithen at E hadde vært slem med henne. E hadde avvist C som ønsket å vise henne en tegning. Tiltalte misforstod situasjonen, og ble svært sint. E var på sitt eget rom, og tiltalte oppsøkte henne der. Basert på Es forklaring finner retten det bevist ut over enhver rimelig tvil at hun ved denne anledningen ble tildelt en rekke slag fra tiltalte. Es forklaring har støtte i forklaringen til B som under sitt avhør fortalte at tiltalte samme dag som episoden skjedde, til henne hadde innrømmet å ha slått E. Også E fortalt B at faren hadde slått henne.
… tiltalte under en øvelseskjøring kløp E hardt på låret, slik at hun fikk et kraftig blåmerke. Tiltalte hadde da kommet med en rekke negative uttalelser om hennes mor, og det ble en diskusjon rundt dette. E tok ved hjelp av sin iPhone et bilde av blåmerket. Bildet er fremlagt i retten. Denne episoden skjedde mot slutten av 2010.
… tiltalte ved en rekke anledninger har slått E, slik at hun er blitt påført blåmerker. Det er for retten uklart hvor ofte dette har skjedd.
Ved én anledning kastet han i sinne Es middagstallerken på gulvet. Grunnen til dette var at hun nektet å spise maten hun ble servert. Ved en annen anledning i 2009 nektet hun å spise opp grønnsakene hun ble servert. Tiltalte gikk da mot E, hvoretter B reiste seg fra bordet, og gikk mellom datteren og tiltalte. Tiltalte tildelte da B et hardt slag på den ene skulderen. Ved begge anledningene følte E seg truet av faren.
Episodene med vold og rising skjedde i følge E regelmessig, og i all hovedsak mens moren ikke var til stede. E fikk også kjennskap til at søstrene hadde vært utsatt for tilnærmet det samme som henne, men i mindre omfang.»

Lagmannsrettens flertall, lagrettemedlem Torill Avnsnes og de tre fagdommerne, finner det også bevist at far slo E i forbindelse med én episode på hytta på Lepsø, og minst én gang til i det aktuelle tidsrom, men begge episoder før 2009. De finner det derfor bevist at far slo E minst fire ganger. På bakgrunn av bevisføringen om hele situasjonen i familien i perioden, karakteren av vold og tidsspennet, finner flertallet at det dreier seg om et fortsatt straffbart forhold.
Flertallet finner det skjerpende at det dreier seg om forhold begått innen familien, hvor datteren skal føle omsorg og kjenne seg trygg. A har klart overtrådt grensene for akseptabel oppdragelse, og forholdene har foregått over tid og er avsluttet etter de straffskjerpelser som ble foretatt i juni 2010. Datteren har visselig fått psykiske problemer, selv om det er noe uklart i hvilken grad det bare er de beskrevne forhold som er årsak til dette.
Flertallet er av den oppfatning at det dreier seg om forhold som bør gi en følbar reaksjon i form av en ubetinget fengselsstraff, ikke minst den familiemessige bakgrunn tatt i betraktning, og finner at A bør idømmes fengsel i 75 dager.
Lagmannsrettens mindretall, lagrettemedlemmene Inge Martin Måløy, Ove Paulsen og Torhild Haram, finner ikke at det dreier seg om et fortsatt forhold, og finner det derfor bevist at A er skyldig kun i det siste forholdet begått i slutten av 2010. Tidligere, tidfestede forhold i den grad de måtte være bevist, er foreldet. Mindretallet er enig i flertallets syn på skjerpende forhold, og at det bør gis en følbar reaksjon i form av en ubetinget fengselsstraff. Mindretallet legger stor vekt på at forholdet er foregått innen familien. Mindretallet er av den oppfatning at A bør idømmes fengsel i 60 dager.
I tråd med flertallets votering fastsettes straffen til fengsel i 75 dager.

Erstatningsspørsmålet:

De tre barnas bistandsadvokat har i det vesentlige anført:
På bakgrunn av aktors presentasjon av bevisene i saken, foreligger det klar sannsynlighetsovervekt for at A har utført de handlingene som er beskrevet i tiltalebeslutningen og tilleggstiltalebeslutningen og at han har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt, jf. skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b, jf. § 3-3.
Når det gjelder utmåling av oppreisning til C og D, tas det utgangspunkt i Rt-2010-949, som er en sammenliknbar sak.
C er klapset i hvert fall en gang på rumpa, hun har hørt skriking og bråk ved krenkelser av mor og søsknene, og hun har hørt at far har sagt at han vil ta livet av seg. For henne bør det utmåles en oppreisning på 30 000 kroner.
D har opplevd fysiske krenkelser ved slag påført henne av far ved flere anledninger, hun har hørt skriking og bråk ved krenkelser av mor og søsknene, hun er blitt behandlet nedlatende og kalt feit og lat, og hun har hørt dagen før sin egen konfirmasjon at far har truet med å ta livet av seg. Hun tør i dag ikke gå ut alene, og er blitt henvist til BUP for oppfølging. For henne bør det utmåles en oppreisning på 75 000 kroner.
Når det gjelder utmåling av oppreisning til det eldste barnet, E, tas det utgangspunkt i Rt-2005-1766, LE-2007-76140 og LG-2008-189390, som alle beskriver sammenliknbare forhold.
E har opplevd fysiske krenkelser ved slag påført henne av far ved flere anledninger. Han har gjennomført samleie med sin datter mot hennes vilje, også mens hun var under 16 år. Samleiene var både anale og vaginale. Dessuten har han ført fingre og gjenstander inn i skjeden hennes. Hun er diagnostisert med PTSD (posttraumatisk stressykdom), har vært suicidal, er utrygg, og har manglende konsentrasjonsevne. Hun går fortsatt til behandling. For henne bør det utmåles en oppreisning på 300 000 kroner.

Bistandsadvokaten har nedlagt slik påstand:
1. A dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse, å betale kr 300 000 – kronertrehundretusen – i oppreisningserstatning til E med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra forfall til betaling skjer.
2. A dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse, å betale kr 75 000 – kronersyttifemtusen – i oppreisningserstatning til D med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra forfall til betaling skjer.
3. A dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse, å betale kr 30 000 – kronertredvetusen – i oppreisningserstatning til C med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra forfall til betaling skjer.

Forsvareren har i det vesentlige anført:
Beviskravet om klar sannsynlighetsovervekt er ikke oppfylt. Det kreves kanskje 70–80 % sikkerhet, jf. RG-2006-269 Frostating lagmannsrett. A må frifinnes for kravene om oppreisning.
Subsidiært anføres at retten skal vurdere individuelle poster hos skadelidte. Hvis retten likevel skulle finne at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at A er erstatningspliktig, har han ikke innsigelser mot størrelsen på kravene fra C og D.
Es krav er for høyt. Det er ulikheter mellom denne saken og saken i Rt-2005-1766, der det gjaldt barn mellom 3–4 år og 14 år, atskillig mer graverende forhold. LE-2007-76140 gjaldt grove, seksuelle krenkelser, mer alvorlige enn i denne saken.

Forsvareren har nedlagt slik påstand:
1. A frifinnes for erstatningskravene for E, D og C.
2. For øvrig anses han på mildeste måte.

De tre fagdommerne er enige om følgende utgangspunkt for vurderingen av erstatningskravene, og finner det på bakgrunn av bistandsadvokatens innledning nødvendig å presisere dette;
Det rettslige grunnlaget for kravet er skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd jf. § 3-3 når det gjelder det krav som er basert på domfellelsen.
Når det gjelder krav knyttet til forhold A er frifunnet for, er det rettslige grunnlaget skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd, og det skal foretas en ny og selvstendig bevisvurdering. Det fremgår at vilkåret for erstatning i et tilfelle som dette er at skadevolder har påført de skadelidte fysiske og/eller psykiske krenkelser sammenhengende over tid, slik at det hele har inngått i et mønster. Han må dessuten tilsvarende ha krenket E seksuelt mot hennes vilje, og slik at hun ikke kunne motsette seg den seksuelle aktiviteten.
Det må finnes bevist hendelser som objektivt sett innebærer en slik krenkelse. En subjektiv ansvarsbetingelse må også finnes bevist ved at krenkelsen må være tilføyd forsettlig eller grovt uaktsomt, jf. skadeserstatningsloven § 3-5.
Beviskravet for at skadevolder har handlet på en erstatningsbetingende måte er mindre strengt enn beviskravet ved straffespørsmålet. For straffespørsmålet kreves noe nær full sikkerhet. Det er i rettspraksis ikke omtvistet at frifinnelse i en straffesak ikke forhindrer at det i samme sak kan pådømmes sivile krav hvis retten finner klar sannsynlighetsovervekt for at de objektive og subjektive ansvarsbetingelser er innfridd. Sannsynlighetsovervekt innebærer mer enn 50 % sannsynlighet, mens klar sannsynlighetsovervekt må innebære en tydelig overvekt. Men rettspraksis stiller også krav til domsgrunnene ved at begrunnelsen ikke skal rokke ved frifinnelsen eller skape tvil om den.
Ekstraordinær lagdommer Guri Grønflaten bygger sin bevisvurdering både på det ovenfor beskrevne straffbare forholdet overfor E, som så langt det rekker, er et selvstendig grunnlag for oppreisning, jf. skadeserstatningsloven § 3-5 jf. § 3-3.
Videre legger hun på bakgrunn av bevisførselen følgende saksforhold til grunn:
Far har hatt samleier, både vaginalt og analt, med E over tid. Det foregikk mot hennes vilje, og flere skjedde mens hun var under 16 år. I den første tiden førte han fingre og gjenstander inn i skjeden hennes, som tannbørste, shampooflasker og tannpastatuber. Han hevdet han kunne drepe noen hun var glad i hvis hun fortalte om hendelsene.
En gang da D vasket håret til C, ble hun krenket fysisk med slag av far fordi han mente vaskingen foregikk for sent på kvelden. Det gjorde vondt og hun fikk blåmerker.
Far irriterte seg over Ds tvtitting og kastet fjernkontrollen i gulvet så den ble knust. I hendelsen traff han også D i hodet med fjernkontrollen.
Far har kalt henne feit og lat.
Han sa dagen før konfirmasjonen hennes at han ville ta livet av seg.
Hun har hørt skriking og bråking som hun oppfattet å ha sammenheng med at mor og søsknene ble krenket, slått, av far.
C har fått klaps på baken. Hun har også hørt far si at han vil ta livet av seg.
C har vært vitne til – eller hørt – at far krenket D fysisk med slag under hårvaskhendelsen. Hun har vært vitne til – eller hørt at far har krenket mor med slag, og ellers hørt skriking og bråking som hun oppfatter å ha sammenheng med at mor og søsknene ble krenket av far.
Ekstraordinær lagdommer Guri Grønflaten finner at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for samtlige forhold, både når det gjelder de objektive og subjektive betingelser for erstatningsansvar, og hun kan i det store og hele tiltre bistandsadvokatens anførsler. Hun har i denne sammenheng vurdert forholdenes objektive grovhet, graden av skyld, skadelidtes subjektive opplevelse av krenkelsene, samt skadevirkninger av psykisk karakter.
Hun er enig med bistandsadvokaten at C skal tilkjennes 30 000 kroner i oppreisning, D 75 000 kroner i oppreisning og E 300 000 kroner i oppreisning. Hvis de øvrige fagdommere ikke skulle finne klar sannsynlighetsovervekt for at det har foregått seksuelle hendelser for Es del, mener hun oppreisningen for E bør settes til 100 000 kroner.
Lagdommer Arne K. Uggerud finner i likhet med ekstraordinær lagdommer Grønflaten at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for alle de forhold som gjelder fysiske og psykiske krenkelser, men ikke de seksuelle hendelsene. Når det gjelder de siste, er det bl.a. lagt vekt på at E syntes å fungere helt normalt i sine to forhold til gutter helt til hun fortalte om hendelsene.
På denne bakgrunn finner han at både de objektive og subjektive betingelser for erstatningsansvar er til stede, og han kan i det store og hele tiltre bistandsadvokatens anførsler så langt de rekker for hans syn på saken. Han har også i denne sammenheng vurdert forholdenes objektive grovhet, graden av skyld, skadelidtes subjektive opplevelse av krenkelsene, samt skadevirkninger av psykisk karakter. Han finner at C skal tilkjennes 30 000 kroner i oppreisning, D 75 000 kroner i oppreisning og E 100 000 kroner i oppreisning.
Lagdommer Jon Kapelrud finner at det for E bare kan legges til grunn de forhold av fysisk karakter, slag, som er beskrevet under saksfremstillingen for straffutmålingen, jf. skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd jf. § 3-3.
For D og C må det for tilsvarende forhold, slag og lignende fysiske krenkelser, foretas en selvstendig bevisvurdering opp mot skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd. På bakgrunn av det faktum som er beskrevet ovenfor om akkurat slike forhold, finner han at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at A har krenket D og C fysisk, og at både de objektive og subjektive betingelser for erstatningsansvar er til stede. Han har ved sin bevisvurdering også lagt vekt på de meget spesielle forholdene som syntes å råde i hjemmet. For han fremstår det også uklart i hvilken grad Es skader av psykisk karakter kan ha langt mer sammensatte årsaker.
På denne bakgrunn finner han at D og C bør tilkjennes 15 000 kroner i oppreisning, E antagelig noe mer, uten at det er nødvendig å gå nærmere inn på det.
Etter dette tilkjennes E 100 000 kroner i oppreisning, D 75 000 kroner i oppreisning, og C 30 000 kroner i oppreisning.
A har oppnådd et bedre resultat i lagmannsretten, og saksomkostninger skal ikke idømmes.
Domskonferanse i saken ble avholdt i Molde fredag 21. desember 2012 umiddelbart etter ankeforhandlingen. Den ble avsluttet ca. kl. 17, og rettens medlemmer reiste hjem til jul. To av lagrettemedlemmene kommer fra Nordmøre og to fra Sunnmøre. To av fagdommerne reiste igjen ut på sak de to første ukene i 2013, og det er først nå det har vært mulig å samle retten.
Dommen er avsagt med de dissenser som fremgår både av behandlingen av straffespørsmålet og idømmelsen av oppreisning.

Domsslutning

1. A, født 0.0.1949, dømmes for overtredelse av straffeloven § 228 første ledd til fengsel i 75 – syttifem – dager.
2. A frifinnes for forholdene i tiltalebeslutningen post I b), I c) og II, samt alle forholdene i tilleggstiltalebeslutningen.
3. A dømmes til innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen å betale
a. 100.000 – etthundretusen – kroner i oppreisning til E,
b. 75.000 – syttifemtusen – kroner i oppreisning til D,
c. 30.000 – trettitusen – kroner i oppreisning til C,
med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

Ta kontakt med bistandsadvokatene våre i Oslo dersom du trenger hjelp til å anmelde eller til å kreve voldsoffererstatning.