Se TGJOV-2015-164934 for fastsettelsen av oppreisning.

§ 195 (1) 1. pktm.: 7 overtredelser

§196 (1): 3 overtredelser

§ 200 (2) 2. pktm., jf. (3): 64 overtredelser

§ 200 (2) 2. pktm.: 35 overtredelser

Internettovergrepene var mest alvorlig og dannet utgangspunktet for den samlede straffutmålingen.

Isolert ville det store antallet overtredelser av § 200 medført fengsel opp mot 6-7 år.

Varighet: begått over en periode på 11 år.

111 fornærmede, hvor de fleste var 11-12 år gamle

Straff isolert for nettovergrepene: mellom 2 år og 6 mnd. og 3 år fengsel

Internettovergrepene foregikk over ca. 3 år.

§ 300, jf. § 299, 1 fornærmet

§§ 291 (1) c) og  302, 2 fornærmede

Varighet: ca. halvt år for (1) og 1,5 mnd. for (2)

Se TNERO-2015-155920 for fastsettingen av oppreisningen.

§ 192 (1) c), 16 fornærmede

§ 192 (1) c), jf. § 49, 5 fornærmede

§ 200 (2) 2. pktm., 11 fornærmede

20 gutter, de fleste under 16 år

Til sammen 135 voldtekter

Konkret rimelighetsvurdering, herunder hensynstatt at bilder ble publisert

Straffeloven § 200 (2) 2. pktm., jf. (3), 20 fornærmede under 16 år, samt flere uidentifiserte

Straffeloven § 204a (1) a, 3 fornærmede

Straffeloven (1902) § 192 (1) c), jf. § 49, 3 fornærmede

Straffeloven (1902) § 200 (2) 2. pktm., jf. (3), 15 fornærmede

Straffeloven (1902) § 200 (2) 2. pktm., jf. (3), jf. § 49, 2 fornærmede

Varighet: I ca. 6 år presset og truet han mindreårige jenter til å sende filmer og bilder av seg selv der de utførte seksuelle handlinger som oppfylte kravene til voldtekt

Straffeloven § 200 (2) 2. pktm., 17 fornærmede

Isolert sett kvalifiserte overtredelsene av § 200 (2) 2. pktm. til fengsel i ca. 2 år.

Samlet over 50 voldtekter

Straffeloven (1902) § 201 c), 22 fornærmede under 16 år

30 000 kr til 3 fornærmede og

50 000 kr til 1 fornærmet

Alle knyttet til § 200 (2) 2. pktm.

Saken gjaldt også andre mindre straffbare forhold.

Varighet: 3 enkelttilfeller

Varighet: ca. 2,5 år

Isolert sett kvalifiserte overtredelsen av § 200 (2) 2. pktm. til en straff på mange mnd. ubetinget fengsel.

Formildende at bildene ikke ble videreformidlet og at jentene visste hvem de sendte dem til. I tillegg vektlegges jevnbyrdighet i alder og utvikling.

Isolert sett burde overtredelsen av § 201 c) medført en ubetinget fengselsstraff av noen mnd. varighet.

Varighet: Ca. 9 mnd. nettsex.

Straffeloven (1902) § 200 (2) 2. pktm., jf. (3), jf. § 49 1 barnebarn

Tiltalte ble frifunnet for overtredelse av § 200 (2) 2. pktm., jf. (3), jf. § 49, men det stilles mindre strenge beviskrav for de sivile kravene enn for avgjørelsen av straffekravet.

Straffeloven (1902) § 200 (2) 2. pktm., 17 fornærmede

Overtredelsen av § 200 kvalifiserte isolert sett til rundt 2 år fengsel.

15 000 kr til en fornærmet (§ 200 (2) 2. pktm.).

De øvrige fornærmede oppfylte ikke lovens krav til “skade” i skadeerstatningsloven § 3-5.

Straffen omfatter også ett enkelttilfelle som førte til brudd på strl. § 196 (1), samt overtredelser av strl. §§ 201 c), 203 c) og 204a (1) a).

Straffeloven § 200 (2) 2. pktm., 1 fornærmet

Straffeloven § 200 (2) 2. pktm., jf. (3), jf. § 49, 1 fornærmet

Retten uttalte at forsøk på overtredelse av strl. § 200 (2) 2. pktm. jf. (3) i gitte situasjoner kan være ansvarsbetingende. Det ville imidlertid være å strekke oppreisningsansvaret for langt dersom dette også skulle omfatte et enkelt tilfelle av nettbasert kontakt av et slikt begrenset omfang som i denne aktuelle saken.

Samt overtredelse av strl. (2005) § 305a, strl.(1902) § 195 (1) 1. straffealternativ og § 200 (2) 2. pktm., jf § 201 (1) c

Alle overtredelsene gjaldt samme fornærmede

Isolert sett 4 år for overtredelsen av § 299 b), jf. § 300 c)

Varighet på handlingene: 6-7 mnd.

Samt andre mindre overtredelser.

Internettovergrepene overfor jenta var bærende for straffutmålingen.

Varighet: 3 anledninger

(Dissens: en dommer fant at det ikke var påført “skade”)

Overtredelsene gjaldt 3 fornærmede.

Det var også begått andre overtredelser.

Straffen gjaldt også en forsettlig voldtekt og to grovt uaktsomme voldtekter.

Tiltalte ble frifunnet for oppreisningserstatning til den tredje.

Straffeloven § 200 (2) 2. pktm, 21 fornærmede

Straffen gjaldt også for to brudd på strl. § 195 (1) 2. straffealternativ.

For forholdene under § 200 (2) 2. pktm. var ikke vilkårene for oppreisningserstatning til stede.

38 mindreårige jenter, hovedsakelig i alderen 11-13 år

Straffeloven (1902) § 200 (2) 2. pktm., jf. (3), jf. § 49, 16 fornærmede

Samt overtredelse av strl. § 227, 204a, 201b og c

Handlingenes varighet: ca. 9 mnd.

Retten har differensiert oppreisningen for 14 av de fornærmede under § 200 (2) 2. pktm., jf. (3), jf. § 49 fra 10 000 kr til 15 000 kr

Straffeloven (1902) § 223 (1)

Grovt hjemmeran og frihetsberøvelse, begått av to i fellesskap.

Utgangspunktet var 3 år, men det ble gjort fradrag for lang saksbehandlingstid, delvis erkjennelse av straffeskyld og anketrekking.

Det bemerkes at Høyesterett ikke har fastsatt noen norm for oppreisingsbeløpet i saker som den foreliggende. I lagmannsrettspraksis synes nivået å ligge omkring 100 000 kroner, jf. eks. Rt-2015-1300 avsnitt 7 og LA-2011-40424. Normen på 150 000 kroner i voldtektssaker gir også en viss veiledning om et passende nivå i saker om grove hjemmeran.

Grovt hjemmeran utført av to gjerningspersoner med finlandshetter og våpen.

Lavere straff for B enn for A fordi hun ikke deltok i planleggingen av ranet og fordi hun ikke var tidligere straffet som A var. Ranet B ble dømt for, lå nært opp mot grovt ran, og det ga i seg selv ingen grunn til noen stor reduksjon av straffen.

samt § 132a og andre straffebud

Grovt ran og motarbeidelse av rettsvesenet. Det ble brukt balltre og elektrosjokk under ranet.

Ranet av C var bærende for straffeutmålingen for begge. A ble funnet skyldig for simpelt ran, men i det øvre sjiktet mot grovt ran. B ble derimot funnet skyldig for grovt ran, men i det nedre sjiktet.

Lagt vekt på at C matte tale mye juling og smerte, samt at han i tillegg følte frykt som følge av bruk av elektrosjokkvåpen mot ham og at han brukte pacemaker

Grovt ran mot et eldre ektepar i deres hjem.Det ble tatt verdisaker for nesten 3 millioner kr, truet med våpen og brukt vold.

Mennene var domfelt for diverse andre forhold, herunder vinning, vegtrafikkforhold og trusler.

Grovt hjemmeran der det ble utøvd vold.

Lagmannsretten viser til at det i rettspraksis ikke er etablert noe fast nivå for utmåling av oppreisning ved ran. Nivået synes likevel i nyere praksis å ligge i området fra i underkant av 50 000 kroner til opp mot 100 000 kroner

Medvirkning til grovt ran mot ung jente som var alene hjemme med sin 4-årige bror

Anken var forlagt hos statsadvokaten i nesten 4 år. Det ekstraordinære tidsforløpet i saken måtte anses som et «helt spesielt forhold» som gjorde det forsvarlig å reagere med en reaksjon i frihet selv på en så alvorlig forbrytelse.

Lagmannsretten uttaler at det ikke er utviklet noe “normalnivå” for oppreisning til ransofre.

Grovt ran av eldre aleneboende mann som lå og sov. Det ble begått betydelig vold.

Det grove ranet var den altdominerende faktor ved den konkrete straffefastsettelse

Det ble vist til handlingens objektive grovhet, skadevoldernes hensynsløse adferd og skadelidtes subjektive opplevelse av at hans siste time var kommet, i tillegg til hans reduserte trygghetsfølelse og vedvarende søvnvansker

To gjerningsmenn, maskert med finlandshetter og med softgun, utga seg for å være fra politiet og ranet en familie i sitt hjem.

50 000 kr til en fornærmet og

10 000 til to fornærmede

Grovt hjemmeran. Ranet ble begått av flere i fellesskap mot en eldre forsvarsløs mann, gjaldt betydelige verdier og pågikk over lang tid.

Straffen ble reusert med ca. 1 år fordi strl. § 64 (1) kom til anvendelse.

Straffeloven (1902) § 257, jf. § 258

Hjemmeran av eldre kvinne og grovt tyveri

I skjerpende retning ble det lagt vekt på at domfelte hadde fulgt etter kvinnen over to timer før han presset seg inn hos henne og utøvet vold. Han var straffet tre ganger siden 2012.

Grovt hjemmeran gjennomført sammen med ytterligere 2 personer overfor en tidligere rusmisbruker. Det var nyttet en pistollignende gjenstand, maskering, og fornærmede var bundet og et skjerf var knyttet foran øynene mens ranet pågikk.

Grovt hjemmeran hos familie.

Straffen inkluderte en resttid på 2 år og 182 dager etter prøveløslatelse fra soning etter en tidligere dom for flere ran.

samt strl. §§ 229 1. straffealternativ, jf. § 232 og § 222 (1) 1. straffealternativ

Grovt hjemmeran mot elder mann og hans nabo

40 000 kr til naboen

Simpelt hjemmeran av 81 år gammel mann.

Prinsipielle uttalelser om straffutmålingen ved hjemmeran. Slike ran kunne ikke bedømmes mildere enn ran av bensinstasjoner og kiosker, blant annet fordi ransofferet ved hjemmeran som regel vil være prisgitt raneren for et lengre tidsrom noe som er egnet til å øke redselen og belastnngen.

Grovt ran og falsk anklage.

Dommen er en fellesstraff med to tidligere dommer på samfunnstjeneste.

Tre menn dømt for grovt hjemmeran av eldre mann og legemsbeskadigelse under ranet. Ranet var utført på en usedvanlig rå og brutal måte. Det ble anvendt vold i et omfang og grovhet langt ut over det som måtte fortone seg som tilstrekkelig og nødvendig for å oppnå vinningen.

Simpelt hjemmeran

Straffen gjaldt et simpelt ran til, samt kjøring i narkotikapåvirket tilstand, kjøring uten gyldig førerkort, brudd på knivforbudet, bruk av narkotika samt for drikking av alkohol på offentlig sted. Ranshandlingene var det som veide tyngs, særlig hjemmera.

Øvre sjiktet av simpelt hjemmeran og legemsbeskadigelse, samt andre mindre straffbare forhold

Allmennpreventive hensyn tilsa en streng ubetinget fengselsstraff ved «hjemmeran» som her. Isolert lå straffenivået for ranet, bedømt som simpelt ran, på fengsel i ca. to år.

15 000 kr til en fornærmet

samt strl. § 162

Medvirkning til grovt hjemmeran, samt innføring av narkotika

Isolert sett kvalifiserte Bs medvirkning fengsel i rundt 1 ½ år.

Det ble her vektlagt at de fornærmede ble bundet og kneblet, at handlingene foregikk over flere timer og at de alle tre hadde sterke ettervirkninger

Tre grove hjemmeran av tre eldre mennesker utført iløpet av fire dager. Volden var usedvanlig brutal, og fullstendig unødvendig

Høyesterett viste til at endringen av straffeloven i 2010 som gjaldt straffskjerpelse for uprovoserte voldshandlinger, måtte få betydning i saken. Det ble også lagt vekt på at den grove volden var utøvet mot hjelpeløse eldre, at mobil vinningskriminalitet medfører store samfunnsmessige og strafferettslige utfordringer og at ranene var godt planlagt og organisert.

Medvirkning til grovt ran av forsvarsløs eldre mann med svak psykisk og fysisk helse.

Det ble lagt vekt på allmennpreventive hensyn og hennes sentrale rolle i planleggingen a ranet.

Erstatningsbeløpet lå i øvre sjikt av naturlig utmåling for et grovt hjemmeran hvor selve volds- og trusselutøvelsen var mindre omfattende. Grunnlaget for utmålingen var handlingens art og grovhet, sammen med de plager som fornærmede var blitt påført.

straffeloven § 229 2. straffealternativ, jf. § 232

Grovt hjemmeran hvor det ble truet med kniv og benyttet vold

Domfelte var 17 år og 6 mnd. på gjerningstiden. På grunn a sakens grovhet og at tiltalte hadde pådratt seg nye forhold, var det ikke aktuelt å anvende samfunsstraff.

Lagmannsretten kunne ikke se at rettspraksis ga grunnlag for å si at beløpet var for lavt. Det ble vist  til at normaloppreisningen ved voldtekt, som også anvendes ved relativt grove voldtekter, inntil helt nylig har ligget på kr 100 000. Dette ville være retningsgivende for oppreisningsnivået i andre typer voldssaker hvor det ikke er etablert noe normalnivå.

§ 267 (1) og § 162 (1) og våpenloven § 33

Ett simpelt og ett grovt ran i samme leilighet. Ene fornærmede var til stede under begge ranene.

De to ranene veide tyngst i straffeutmålingen. Domfelte ikke kan regnes som hovedmannen bak ranene, har han hatt en aktiv rolle ved utførelsen, og hans deltakelse var planlagt på forhånd.

samt flere andre straffebud

Simpelt ran hvor det ble utøvd langvarig og grov vold.

Straffeutmålingen gjaldt flere straffbare forhold. Retten uttalte for førstnevnte at fengsel i opp mot 2 år hadde vært passende om hjemmeranet skulle vurderes separat, særlig når man tok hensyn til hans voldshistorikk. Den andre gjerningsmannen hadde en mindre sentral roll, men forholdet ville utvilsomt ha ført til en lengre ubetinget fengselsstraff også for ham.

§ 270 (1) nr. 1, jf. annet led, jf. § 271

Medvirkning til grovt hjemmeran der det ble framsatt drapstrusler og utøvd vold.

Samt grovt bedrageri, der gjerningsmannen utga seg for å være fra politiet og truet en familie til å utlevere penger.

Lagmannsretten uttalte at hensett til at han tidligere var domfelt for grove ran, ville straffen isolert sett ha blitt fengsel i 3 år for hjemmeranet. For bedrageriet ville derimot straffen isolert sett blitt fengsel i 2 år.

Gjerningsmannen var ikke klar over at det var mindreårige barn i huset. Lagmannsretten la imidlertid til grunn at det var en nærliggende mulighet, slik at vilkårene for å pålegge ham å betale oppreisning også til barna var oppfylt.

Forsøk på grovt hjemmeran. To menn på 17 og 19 år (på gjerningstidspunktet) hadde oppsøkt en mann og utøvd omfattende vold mot ham for å få tak i penger. De hadde masker og var utstyrt med bl.a. balltre.

Den yngste av dem anket saken til Høyesterett som kom til at samfunnsstraff på 419 timer med subsidiær fengselsstraff på 1 år og 4 måneder var en passende reaksjon

Simpelt ran som lå i grensenland mot grovt ran.

Det foreligger ikke avgjørelser fra Høyesterett som inneholder prinsipielle uttalelser om straffenivået ved «hjemmeran». Fornærmede vil ved «hjemmeran» være prisgitt ranerne over et betydelig lengre tidsrom, noe som er egnet til å øke redselen og belastningen

Retten uttalte at for en slik grov, forsettlig krenkelse bør utmålingen langt på vei objektiviseres, slik at gjerningspersonenes økonomi tillegges mindre vekt. I motsetning til hva gjelder blant annet ved voldtekt har det for ran ikke utkrystalisert seg noen norm for oppreisningsbeløpene.

Fornærmede var svært preget av ranet selv nærmere to år og to måneder etter at det fant sted.