Sist oppdatert 7. april 2018 av Advokat Eirik Teigstad
En mann ble dømt til 9 måneder fengsel samt å betale 50 000 kroner i oppreisning til sin tidligere samboer, etter å ha blitt anmeldt for vold, trusler og gjentatte brudd på besøksforbud.
Saken gjelder bevisanke i straffesak.
Sogn tingrett avsa 3. januar 2013 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1981, frifinnes for post IV i tiltalen.
2. A dømmes for overtredelse av
– straffeloven § 227 første straffalternativ,
– straffeloven § 342 første ledd bokstav c jf. annet ledd,
– to tilfeller av straffeloven § 228 første ledd,
– to tilfeller av legemiddelloven § 31 annet ledd jf. § 24 første ledd,
– straffeloven § 390a
til fengsel i 9 måneder, jf. straffeloven § 61 første ledd, § 62 første ledd og § 63 andre ledd.
3. Fullbyrdelsen av 3 måneder av straffen utsettes i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på to år. Som særskilt vilkår skal tiltalte holde seg rusfri i prøvetiden og avlevere rusprøver regelmessig etter nærmere bestemmelser fastsatt av kriminalomsorgen, jf. straffeloven § 53 nr. 3 bokstav c.
4. A dømmes til å betale kr 25 000 i oppreisning til B. Beløpet forfaller til betaling 14 dager etter forkynnelsen av dommen.
5. Saksomkostninger idømmes ikke, jf. straffeprosessloven § 437 tredje ledd.
Det nærmere saksforholdet fremgår av tingrettens dom som det vises til, jf. straffeprosessloven § 41 tredje ledd.
A har rettidig anket dommen til lagmannsretten. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalebeslutningen post I og III, subsidiært straffutmålingen.
Ved Gulating lagmannsretts beslutning av 3. mai 2013 ble anken henvist til ankebehandling. Foruten bevisbedømmelsen for postene I og III, har bistandsadvokaten, advokat Arvid Vamråk Mellingen, krevd at oppreisningsbeløpet i dommens punkt 4 forhøyes.
Politimesteren i Sogn og Fjordane har 7. juni 2012 satt A, født 0.0.1981 under tiltale for overtredelse av:
I Straffeloven § 227 første straffalternativ
for i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt.
Grunnlag:
Tirsdag 2. august 2011 i X uttalte han til sin tidligere samboer B at ‘du kan planlegge din eigen begravelse’, hvorpå han holdt hånden over hennes munn. Han tok deretter opp en stein og sa: ‘det er like før eg kaster den i hodet ditt’. Truslene var skikket til å fremkalle alvorlig frykt.
II Straffeloven § 342 første ledd bokstav c jf annet ledd
for å ha krenket forbud etter straffeprosesslovens § 222a eller § 222b, og han tidligere er dømt for sådan forseelse.
Grunnlag:
I tidsrommet fra 19. august 2011 til 12. oktober 2011 i Y og/eller andre steder i riket, sendte han flere SMS-meldinger og meldinger på Facebook til B til tross for at han i perioden var ilagt besøks- og kontaktforbud mot henne, første fra Sogn og Fjordane politidistrikt ved beslutning den 8. august 2011 og senere ved kjennelse av Sogn tingrett den 27. september 2011.
III Straffeloven § 228 første ledd
for å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme.
Grunnlag:
a)
Ved en anledning i begynnelsen av juni 2011 i X, kløp han B i armen slik at hun fikk blåmerke.
b)
Tirsdag 2. august 2011 i X, spyttet han B i ansiktet.
IV Straffeloven § 350 annet ledd
for i beruset tilstand å ha forulempet eller voldt fare for andre.
Grunnlag:
Lørdag 9. juli 2011 ca kl. 03.45 ved Camp 1, Rudskogen motorsenter i Rakkestad, i beruset tilstand, slo han til C i ansiktet.
V Legemiddelloven § 31 annet ledd jf § 24 første ledd
for uten lovlig atkomst å ha brukt eller vært i besittelse av narkotika m.v., jfr. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.1978 og helsedirektørens narkotikaliste, eller medvirket til dette.
Grunnlag:
a)
Lørdag 9. juli 2011 ca kl. 03.45 på Rudskogen motorsenter i Rakkestad var han i besittelse av ca. 0,8 gram amfetamin.
b)
Lørdag 22. oktober 2011 i Bergen, røykte han hasj.
VI Straffeloven § 390a
for ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd å ha krenket en annens fred.
Grunnlag:
I tidsrommet fra 15. februar 2011 til 8. juli 2011 i Y og andre steder i riket, sendte han til sammen 672 SMS-meldinger til B og krenket således hennes fred.
For lagmannsretten har påtalemyndigheten fremmet den samme tiltalebeslutning hva angår tiltalens post I og III.
Ankeforhandling er holdt i Gulating lagmannsrett i Bergen i dagene 19. og 20. august 2013. Foruten tiltaltes forklaring, hørte lagmannsretten fornærmede og 2 vitner. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
A er født 0.0.1981 og bor i —vegen 00, 0000 Z. Han har i sitt siste arbeidsforhold arbeidet som gartner i Æ kommune, men har vært langtidssykmeldt siden 2011. A er ugift og har forsørgelsesbyrde for ett barn. Han er straffedømt som utskriften viser. Han erkjente seg ikke straffskyldig for forholdene inntatt i tiltalens post I og III.
Skyldspørsmålet.
Lagmannsretten finner bevist ut over en hver rimelig og forstandig tvil at A har foretatt de handlinger som er beskrevet i tiltalens post I og III og at han har handlet med nødvendig skyld.
Som det går fram av tiltalens post I og III gjelder begge handlinger tiltalte har begått i forhold til sin tidligere kjæreste, B. De innledet et kjæresteforhold i 2005 uten noen gang å ha blitt samboere. Forholdet var meget turbulent og de to er enige om at det var mye «av og på» inntil det ble avsluttet i februar 2011. Etter at tiltalte og fornærmede fikk et felles barn, D, f. 0.0.2009, har fornærmede søkt å beskytte barnet mot tiltaltes mulige ruspåvirkning i forbindelse med samvær. Det vises til tingrettens beskrivelse av dette.
Tiltalens post III a.
Lagmannsretten finner det bevist at fornærmede denne dagen var bekymret for at tiltalte var påvirket og ville ha samvær. Hun hadde tidligere denne dagen snakket med tiltalte på telefon og mottatt stygge SMS’er fra han. Hun var på denne bakgrunn lite innstilt på at samvær skulle finne sted. Da han senere kom til hennes bolig, var han sint og ustabil og fremsto som påvirket. Han gikk til angrep på fornærmede og kløp henne i overarmene. Særlig hardt kløp han henne i høyre overarm. Barnet befant seg i rommet da dette skjedde. Hun ble også dyttet ned i en sofa samtidig som han holdt henne fast. Deretter tok han mot hennes protest barnet med seg og kjørte derfra i bil. Fornærmede var sterkt fortvilet og gikk til sin venninne E som bor like i nærheten og fortalte hva som hadde skjedd. E fikk også se hennes overarmer og konstaterte at det var merker, særlig på høyre overarm. Fornærmede ga uttrykk for engstelse for hva som kunne skje under samværet. Særlig var hun redd for om tiltalte var i stand til å kjøre bilen da han tok barnet med seg. Etter ca. 3 timer kom tiltalte tilbake til hennes leilighet og leverte barnet fra seg. Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte på det tidspunktet opptrådte rolig.
Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at tiltalte forsettlig har foretatt den legemsfornærmelse som er beskrevet ovenfor.
Tiltalens post I og III b.
Lagmannsretten finner det videre bevist at tiltalte 2. august 2011 har truet og legemskrenket fornærmede slik det er beskrevet i tiltalen. Lagmannsretten legger til grunn at fornærmede nærmest hver eneste kveld gikk en tur på — hvor det er en turløype. Hun parkerte bilen sin på en parkeringsplass hvor det er en trafostasjon som gjør at bilen ikke er synlig fra veien.
Tiltalte var klar over at fornærmede ofte gikk denne kveldsturen og kjørte til parkeringsplassen om kvelden ca. kl 20. Han hadde tidligere på dagen ringt henne og sendt henne er rekke SMS’er, uten at hun hadde besvart verken oppringing eller SMS’ene.
Da fornærmede kom til en grind på vei tilbake til bilen, hoppet tiltalte frem og grep tak i henne. Fornærmede oppfattet tiltalte som hissig, utagerende og ruset og ble redd. Hun var klar over at hun ikke ville klare å tilkalle hjelp da det verken var andre turgåere eller boliger i nærheten. Tiltalte spyttet fornærmede i ansiktet og uttalte den trussel som er gjengitt i tiltalen. Dessuten tok han en stein som han truet med å kaste i hodet hennes. På vei nedover mot bilen måtte fornærmede love å skjerpe seg og bli mer medgjørlig og svare på hans telefonhenvendelser. Da de kom til parkeringsplassen, fant ikke fornærmede bilnøklene sine. Tiltalte opplyste at han hadde tatt dem og lagt dem i venstre dør. Begge kjørte deretter fra stedet.
På veien hjem traff fornærmede E som var ute i sin bil for å se etter fornærmede. E hadde sett at tiltalte befant seg på Hermansverk i sin bil og var bekymret for sin venninne. Da E fikk kontakt med fornærmede, konstaterte hun at fornærmede var livredd, skjelvende og sterkt preget av det som hadde funnet sted. Fornærmede fortalte om volden og truslene som hun nettopp var blitt utsatt for fra tiltaltes side. E vurderte fornærmedes tilstand slik at hun ikke var i stand til å kjøre bil og det ble til at hun kjørte fornærmede hjem i sin bil.
Lagmannsretten finner det etter dette bevist at tiltalte forsettlig har fremsatt slike trusler og legemskrenkelse som beskrevet ovenfor.
Straffutmålingen.
Det skal utmåles straff for de forhold hvor skyldspørsmålet er avgjort ved tingrettens dom og de forhold tiltalte nå er funnet skyldig i ved lagmannsrettens behandling. Ved straffutmålingen gis straffeloven § 61, § 62 og § 63 annet ledd anvendelse.
Det må av allmennpreventive grunner reageres strengt mot forgåelser i nære relasjoner. Det dreier seg også om gjentatte overgrep mot samme fornærmede, jf også Sogn tingretts dom av 23. juni 2008. Fornærmede har over mange år levd i et regime preget av den ustabilitet, mangel på sinnemestring og aggressivitet som kjennetegner tiltalte, ikke minst når han ruser seg. Tiltalte har på sin side vegret seg for å erkjenne omfanget av og konsekvensene av sitt rusmisbruk. Selv om fornærmede flere ganger har gjenopptatt kjæresteforholdet til tiltalte, legger lagmannsretten til grunn at hun over tid har følt sterk angst og vært redd for hva tiltalte kunne komme til å gjøre mot henne og ikke minst sønnen D. Tiltalte var klar over at fornærmede var sårbar og ville kunne brytes ned gjennom hans aggressive og straffbare behandling av henne.
I skjerpende retning legges også vekt på gjentatte overtredelser av straffeloven § 342, jf. tiltalen post II. Tiltalte synes å mangle respekt for å etterleve det vernet av den personlige frihet som bestemmelsen forutsetter.
Fornærmede har i tiden etter de straffbare forhold hatt behov omfattende psykologhjelp. Hun går fortsatt til slik behandling og vil trolig måtte fortsette med det en periode. Psykolog Anna Karin Skrede forklarte under ankeforhandlingen at fornærmede har depressive plager, søvnvansker og spiseforstyrrelser. Fornærmede er traumatisert ved de handlinger tiltalte har utsatt henne for. Spiseforstyrrelsene har til dels bakgrunn i andre forhold, men har blitt reaktivert som følge av overgrepene tiltalte har utsatt henne for gjennom vold, trusler og telefonsjikane. Fornærmede forklarte at hun som regel har telefonen sin på lydløs for å skåne seg, jf. tiltalens post VI.
Ved straffutmålingen legges det en viss vekt på i formildende retning at saken er blitt noe gammel, selv om det ikke foreligger brudd på EMK.
Lagmannsretten mener etter en totalvurdering at straffen passende kan settes til fengsel i syv måneder. Lagmannsretten har vurdert om det er grunnlag for deldom på vilkår slik tingretten har fastsatt. I betraktning av tidligere straffedommer og tiltaltes åpenbare rusproblemer, samt sakens alvor, finner lagmannsretten at straffen i sin helhet bør være ubetinget.
Oppreisningserstatningen.
Tingretten fastsatte oppreisningen til 25 000 kroner. Fornærmede har anket over utmålingen. Etter en skjønnsmessig helhetsvurdering finner lagmannsretten at erstatningen bør heves og settes til 50 000 kroner. Vurdert samlet er de straffbare handlingene tiltalte har utsatt fornærmede for alvorlige og har også pågått over lang tid. Tiltalte har nærmest bombardert henne med tekstmeldinger av til dels svært krenkende karakter og hun har fått sin livsutfoldelse sterkt redusert som følge av den angst og utrygghet tiltalte har påført henne gjennom vold og trusler. Hun er traumatisert som følge av de overgrepene tiltalte har utsatt henne for. Lagmannsretten viser til det som er sagt om dette under straffutmålingen. Fornærmede må påregne å gå til behandling hos psykolog en tid fremover. For øvrig vises det til LG-2012-113027.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født 0.0.1981, dømmes for en overtredelse av straffeloven § 227 første straffalternativ, og to overtredelser av straffeloven § 228 første ledd og de forhold hvor skyldspørsmålet er endelig avgjort ved tingrettens dom av 3. januar 2013, alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, § 63 annet ledd og § 61 til en straff av fengsel i 7 – syv – måneder.
2. I oppreisningserstatning til B betaler A, født 0.0.00 – femtitusen – kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.
Les mer om å anmelde familievold og erstatning etter vold i nære relasjoner (familievold).
