Fornærmede hadde bedt om å låne mobilen til tiltalte på et utested, men ble dratt ned på gulvet på et toalett på utestedet og voldtatt. Tiltalte ble dømt til 4 år og 8 måneder fengsel, samt til å betale 150 000 i oppreisningserstatning.

 

Saken gjelder tiltale for voldtekt.
Statsadvokatene i Troms og Finnmark utferdiget 29. mai 2012 tiltale mot A for overtredelse av

Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a
For ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie.

Grunnlag:
Natt til søndag 1. januar 2012 ca. kl. 01.45 på et toalett i et venterom på X, la eller skjøv han B ned på gulvet, dro av henne klærne på underkroppen og førte sin penis inn i hennes vagina til tross for at hun var svært beruset, ba ham gjentatte ganger om å stoppe og forsøkte å dytte ham unna.
Nord-Troms tingrett avsa 20. september 2012 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1977, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a til en straff av fengsel i 4 -fire- år og 8 -åtte- måneder. Varetekt kommer til fradrag med 1 -en- dag.
2. A dømmes til innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til B med kr 150 000,- -etthundreogfemtitusen-.
A har anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og oppreisningserstatningen, subsidiært straffutmålingen. Anken er henvist til ankeforhandling.
Tiltalebeslutningen er som for tingretten.
Ankeforhandling ble holdt i Tromsø 5. desember 2012.
Tiltalte, som var lovlig stevnet med underretning om at uteblivelse vil lede til avvisning av skyldanken, møtte ikke. De juridiske dommerne avsier kjennelse for at skyldanken avvises.
Fire meddommere til behandling av anke over straffutmåling og erstatningsbeløp ble trukket blant de ti som var bestemt å skulle gjøre tjeneste i lagretten. Det vises til rettsboken og til straffeprosessloven § 336 og § 332.
Bevisførsel og dokumentasjon vedrørende straffutmåling og oppreisningserstatningens størrelse fremgår av rettsboken.
Forsvareren la ned påstand om at domfelte anses på mildeste måte.
Aktor la ned påstand om at anken forkastes.
Bistandsadvokaten la også ned påstand om at anken forkastes.

Lagmannsretten, de juridiske dommere, avsier kjennelse for at skyldanken avvises. Den samlede lagmannsrett er kommet til at anken for øvrig må forkastes.
Om faktum skriver tingretten, dommens side 3:
Nyttårsaften 2011 var fornærmede på fest hvor hun utover kvelden drakk flere glass med rom. Etter midnatt, og etter at rakettoppskytingen var over, dro hun til utestedet ***. Hun var på dette tidspunkt svært beruset og ble etter kort tid «kastet ut» fra utestedet. Etter at fornærmede ble vist ut prøvde hun flere ganger å komme seg inn igjen, men ble hver gang stanset og vist ut av dørvakten C. Den siste gangen hun ble vist ut spurte hun tiltalte, som befant seg utenfor ***, om hun kunne få låne telefonen hans for å ringe til sin venninne. Når det gjelder hendelsesforløpet så langt, har retten lagt til grunn fornærmedes forklaring og forklaring fra C.
Om det videre hendelsesforløp foreligger ulike forklaringer fra tiltalte og fornærmede.
Retten legger til grunn at fornærmedes hukommelse er begrenset som følge av beruselse. Hun har imidlertid forklart at hun husker at det var kaldt ute og at hun frøs da hun ble vist ut fra utestedet. Hun gikk derfor sammen med tiltalte til venteromslokalene i –bygget på X, hvor hun skulle ringe til sin venninne. Da hun og tiltalte kom til –bygget gikk hun inn på toalettet og tiltalte fulgte med. Inne på toalettet stilte hun seg foran speilet og prøvde å taste telefonnummeret til venninnen uten at hun klarte dette. Fornærmede forklarte videre at tiltalte grep fatt i hoftene hennes og prøvde å kysse henne. Hun ville ikke dette og ba ham om å gå bort, samtidig som hun dyttet ham unna. Plutselig lå hun på gulvet med tiltalte over seg. Hun husker ikke hvordan hun havnet på gulvet, men husker at tiltalte lå over henne med full tyngde. Hun følte det truende at han lå over henne, hun fikk nesten ikke puste og det føltes som hun holdt på å bli kvalt. Tiltalte befølte henne under klærne på magen og på brystene, og holdt henne fast mens han dro av henne blusen. Etter hvert «kom også buksa av» uten at hun husker hvordan dette skjedde. Mens dette pågikk vred hun seg fra side til side for å komme seg løs, samtidig som hun gråt, ropte etter hjelp og ba han gå bort. Hun husker at hun lå og skallet mot porselenet på toalettet mens dette pågikk og at hun ropte etter venninnen sin og hennes kjæreste. Hun er usikker på om tiltalte gjennomførte samleie med henne, men mener så var tilfelle siden det senere ble funnet sæd i livmorhalsen hennes.
Fornærmede kom seg etter hvert løs og fikk dratt på seg buksa hvoretter hun løp fra stedet og inn på *** hvor hun påtraff C. Hun fortalte at hun var blitt utsatt for et overgrep og sa at hun ville ringe venninnen sin. C mente imidlertid at de måtte ringe politiet, hvilket også ble gjort. Politiet ankom deretter stedet etter få minutter.
Etter redegjørelse for domfeltes manglende troverdighet, legger tingretten til grunn fornærmedes forklaring, som støttes av den øvrige bevisførselen:
I tillegg til fornærmedes forklaring, har retten lagt vekt på videooppttak som viser at tiltalte og fornærmede ankommer venterommet og at fornærmede etter ca. 16 minutter forlater dette løpende, uten sko og med strømpebuksen hengende utenfor langbuksen. Videre legger retten vekt på forklaring fra C. Han forklarte at fornærmede, da hun kom tilbake til ***, var svært preget av hendelsen, at hun gråt og var ute av seg. Endelig peker retten på at fornærmede og tiltalte ikke hadde sett hverandre tidligere. Retten finner det utelukket at fornærmede skal ha innlatt seg med tiltalte på denne måten av egen vilje.
Retten finner det på denne bakgrunn bevist at tiltalte ved vold og truende adferd tiltvang seg seksuell omgang med fornærmede. Retten legger til grunn som bevist ut over enhver rimelig tvil at den seksuelle omgang innbefattet vaginalt samleie, at tiltalte hadde sædavgang og at han ikke brukte kondom. Det vises til fornærmedes forklaring, samt sakkyndig uttalelse fra Folkehelseinstituttet av 30. mars 2012 som viser at det blant annet ble funnet cædceller inneholdende samme type DNA som tiltalte i fornærmedes skjede og livmorhals. De objektive vilkår er etter dette til stede.
I subjektivt henseende finner retten det hevet over enhver rimelig tvil at tiltalte var klar over at han tiltvang seg samleie med fornærmede og at han slik handlet forsettlig. Retten peker på at han holdt henne fast på gulvet og at hun prøvde å vri seg unna, samtidig som hun ba ham gå bort og ropte på hjelp. Selv om fornærmede på grunn av beruselse ikke var i stand til å yte særlig motstand, gir ikke dette holdepunkter for at tiltalte kan ha trodd at hun ville ha sex med ham.
Tingretten redegjør for straffutmålingen på dommens side 5 og 6. Lagmannsretten viser til begrunnelsen, som tiltres i det vesentlige. Lagmannsretten finner grunn til å bemerke at overgrepshandlingen har de kjennetegn som forbindes med en overfallsvoldtekt, med det unntak at domfelte kom i kontakt med fornærmede ved at hun ba om å få låne mobilen hans. I situasjonen ble anvendt den vold og truende adferd som var nødvendig, hensett til hennes tilstand. Det vises også til straffeprosessloven § 344.
Om oppreisningserstatningen vises til tingrettens dom side 6 og 7 og til nedlagte påstander. Lagmannsretten finner ikke grunnlag for å endre utmålt erstatningsbeløp.
Dommen og kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Anken vedrørende bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet avvises.
2. Forøvrig forkastes anken.

Les mer om advokathjelp ved voldtekt og fri rettshjelp ved voldsoffererstatning.