fbpx

LF-2013-80299: Erstatning etter voldtekt av mindreårig

Erstatning etter voldtekt av mindreårig

To menn ble dømt for voldtekt av en mindreårig jente. De tiltalte fant fornærmede sterkt beruset på en benk, og tok henne med til en leilighet hvor voldtektene skjedde. Den ene tiltalte ble dømt til fengsel i 5 år og 8 måneder, samt til å betale 175 000kr i erstatning etter overgrep. Den andre tiltalte ble dømt til 4 år i fengsel, og i tillegg til å betale 150 000kr i oppreisning.

 

A er født 0.0.1992 og sitter pr. i dag i fengsel. Han mottar kr 40 pr. dag i stønad. Er ugift og har ingen barn å forsørge. Han kommer fra Afghanistan.

Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter har 14. desember 2011 satt A under tiltale ved Romsdal tingrett for overtredelse av:
«I Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a

for ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie.

Grunnlag:

Natt til søndag 4. september 2011 i —vegen 12 i Molde, skaffet han seg samleie med C, f. 0.0.1996, ved å holde henne fast, til tross for at hun sa at hun ikke ville dette og forsøkte å dytte ham bort eller vri seg unna ham. Senere samme natt truet han henne til å suge sin penis ved at han sa at hun ikke fikk tilbake klærne sine før hun hadde gjort det.
II Straffeloven § 196 første ledd

for å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år.

Grunnlag:

Til tid og på sted som nevnt i post I, forholdt han seg der som beskrevet overfor C, født 0.0.1996.

Straffeloven § 62 første ledd kommer til anvendelse.

Påstand om erstatning/oppreisning til fornærmede forbeholdes nedlagt via bistandsadvokaten.»

B er født 0.0.1992, bor ***vegen 6, Molde. Er skoleelev og mottar stønad på kr 3.500 pr. måned. Han er gift, men har ingen forsørgelsesbyrde. Han kommer fra Afghanistan.

Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter har 14. desember 2011 satt B under tiltale ved Romsdal tingrett for overtredelse av:
«I Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a

for ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie.

Grunnlag:

Natt til søndag 4. september 2011 i —vegen 12 i Molde, skaffet han seg flere samleier med C, f. 0.0.1996, ved å holde henne fast, til tross for at hun sa at hun ikke ville dette og forsøkte å dytte ham bort eller vri seg unna ham.
II Straffeloven § 196 første ledd

for å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år.

Grunnlag:

Til tid og på sted som nevnt i post I, forholdt han seg der som beskrevet overfor C, født 0.0.1996.

Straffeloven § 62 første ledd kommer til anvendelse.

Påstand om erstatning/oppreisning til fornærmede forbeholdes nedlagt via bistandsadvokaten.»

Romsdal tingrett avsa 8. april 2013 dom med slik domsslutning:
«1. B, født 0.0.1992, dømmes for
– en overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a
– en overtredelse av straffeloven § 196 første ledd, sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til en straff av fengsel i 4 – fire – år og 6 – seks – måneder.

Til fradrag går 30 dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven § 60.
2. B, født 0.0.1992, dømmes til innen 2 uker fra dommens forkynnelse å betale 200 000 – tohundretusen – kroner i oppreisning til C, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra oppfyllelsesfristen for tingrettens dom til betaling skjer.
3. B, født 0.0.1992, idømmes ikke saksomkostninger.
4. A, født 0.0.1992, dømmes for
– en overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a
– en overtredelse av straffeloven § 196 første ledd, sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til en straff av fengsel i 4 – fire – år og 6 – seks – måneder.

Til fradrag går 30 dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven § 60.
5. A, født 0.0.1992, dømmes til innen 2 uker fra dommens forkynnelse å betale 200 000 – tohundretusen – kroner i oppreisning til C, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra oppfyllelsesfristen for tingrettens dom til betaling skjer.
6. A, født 0.0.1992, idømmes ikke saksomkostninger.»

A anket tingrettens dom til lagmannsretten 12. april 2013. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen. Den 16. mai 2013 henviste lagmannsretten ved beslutning anken til ankeforhandling.

B anket tingrettens dom til lagmannsretten 12. april 2013. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen. Den 16. mai 2013 henviste lagmannsretten ved beslutning anken til ankeforhandling.

Ankeforhandling ble holdt i Molde 26.-29. august 2013. De tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avgitt forklaring fra fornærmede og ytterligere syv vitner. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Lagretten ble for tiltalte A stilt to hovedspørsmål og to tilleggsspørsmål, og besvarte alle med ja.

Lagretten ble for tiltalte B stilt to hovedspørsmål og to tilleggsspørsmål, og besvarte ett tilleggspørsmål med nei. De øvrige spørsmål ble besvart med ja.

Lagmannsretten godkjente lagrettens svar.

Aktor har nedlagt slik påstand:
«1. A, født 0.0.1992, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a og straffeloven § 196 første ledd, jf straffeloven § 62 første ledd til en straff av fengsel i 6 – seks – år. Dommen er en særskilt dom iht. Nedre Romerike tingretts dom av 17.04.2013 jf. straffeloven § 64.

I fradrag kommer 128 dager for utholdt varetekt.
2. Adbul B, født 0.0.1992, dømmes for overtredelse av § 192 første ledd bokstav a og straffeloven § 196 første ledd, jf straffeloven § 62 første ledd til en straff av fengsel i 4 – fire – år og 10 – ti – måneder.

I fradrag kommer 30 dager for utholdt varetekt.»

Bistandsadvokat for fornærmede C har nedlagt slik påstand:
«1. A dømmes til å betale oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd til C fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr 200.000,- med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra oppfyllelsesfristen for tingrettens dom til betaling skjer.
2. B dømmes til å betale oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd C fastsatt etter rettens skjønn, begrense oppad til kr 200.00,- med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra oppfyllelsesfristen for tingrettens dom til betaling skjer.»

Forsvarer for A, advokat Kulblik, har nedlagt slik påstand:

«Tiltalte A behandles på mildeste måte hva gjelder straffutmåling og oppreisningserstatning.»

Forsvarer for B, advokat Lunde, har nedlagt slik påstand:

«Tiltalte B behandles på mildeste måte hva gjelder straffutmåling og oppreisningserstatning.»

Lagmannsretten skal bemerke:

Straffespørsmålet

På bakgrunn av lagrettens svar på skyldspørsmålene skal det for A utmåles straff for voldtekt til samleie og for seksuell omgang med noen under 16 år. Lagretten har funnet at A og fornærmede er jevnbyrdige i alder og utvikling, jf straffeloven § 196 fjerde ledd.

På bakgrunn av lagrettens svar på skyldspørsmålene skal det for B utmåles straff for voldtekt til seksuell omgang og for seksuell omgang med noen under 16 år. Lagretten har funnet at B og fornærmede er jevnbyrdige i alder og utvikling, jf straffeloven § 196 fjerde ledd.

Det ligger i lagrettens svar på spørsmålene at den i all hovedsak har lagt til grunn fornærmedes forklaringer til politiet og i dommeravhør, supplert med hennes forklaring i lagmannsretten. Lagmannsretten legger i bevisvurderingen knyttet til reaksjonsspørsmålet tilsvarende vekt på hennes forklaringer.

Sakens bakgrunn fremgår av tingrettens dom:

«De tiltalte B og A er begge født i 1992, og kom til Norge som flyktninger fra Afghanistan henholdsvis i 2009 og 2008.

Om lørdagskvelden 3. september 2011 var fornærmede C på vorspiel sammen med venner i leiligheten til D. Denne leiligheten ligger ved Molde sentrum. Fornærmede er født 0.0.1996, og var sammen med venninnene E, F og G. På vorspielet ble det inntatt alkohol. Fornærmede drakk både sprit (hjemmebrent) og øl, og hun ble etter hvert meget alkoholberuset. D og fornærmede hadde et godt forhold til hverandre og i løpet av kvelden kysset de og kjærtegnet hverandre inne på badet i leiligheten. Noen av de andre på vorspielet oppfattet det slik at det var mer enn kjærtegn mellom dem.

Ca. kl. 23.00 – 23.30 skulle alle på festen gå til sentrum av Molde. Fornærmede var da så beruset at hun falt i trappen og knuste sin mobiltelefon. Videre gikk hun ut av leiligheten uten å ha på seg skoene sine. Da D oppdaget dette gikk han inn i leiligheten igjen for å hente skoene. D hadde enda et ærend i leiligheten, og da han kom tilbake var fornærmede borte. Venninnene til fornærmede fant heller ikke fornærmede …

Fornærmede kom seg bort til busstasjonen og ble liggende på en benk der. Ca. kl. 01.00 kom en gruppe menn bort til henne; tiltalte A, H og I fra Sunnmøre og tiltalte B fra Molde. De førstnevnte hadde tatt turen til Molde for å besøke tiltalte B. De snakket sammen med fornærmede og hun opplyste at hun var 15 år gammel. Fornærmede ble spurt om hun trengte hjelp til å ringe etter politiet eller hjem, men hun avslo dette. På grunn av alkoholberuselsen var fornærmede i villrede hvor hun var og hvem disse personene som stod rundt henne var. Hun antok at vennen D var en av disse. Fornærmede ble derfor frivillig med tiltalte A og de andre inn i en ringbuss som kjørte til X i Molde, hvor tiltalte B hadde leilighet i —vegen 12. På bussen til X ble fornærmede sittende sammen med disse.

Da tiltalte B og de andre i følget kom inn i hans leilighet var fornærmede fortsatt alkoholberuset og meget sliten. Hun fikk derfor legge seg ned på en enkeltseng i et soverom og tiltalte A fulgte henne inn på soverommet. Vitnene H og I sovnet inne på stuen i leiligheten.»

Fra fornærmede våknet på benken på busstasjonen, har hun bare bruddvis hukommelse om det som skjedde, inntil hun påfølgende morgen kom seg inn hos en venninne, som viste seg å bo langs veien hun gikk fra Bs leilighet.

Hun husker blant annet at i løpet av natten var både A og B hver for seg inne hos henne på soverommet, og de ville begge ha sex med henne. De la seg ned ved siden av henne, tok på henne og kledde av henne. Hun protesterte, sa hun ikke ville og at hun bare var 15 år gammel.

Til tross for hennes protester og forsøk på å vri seg unna, holdt A henne fast og gjennomførte i alle fall ett vaginalt samleie med henne. Det er usikkert om han fikk sædavgang inne i henne, og lagmannsretten legger til grunn at så ikke skjedde. Det er imidlertid identifisert sæd med DNA fra A fra hennes ytre kjønnslepper og analåpning, og lagmannsretten finner bevist at A har hatt sædavgang nær hennes kjønnsåpning. Det er likeledes usikkert om han har brukt kondom, idet det også ble funnet et kondom på rommet, hvor det på innsiden ble funnet sæd med DNA fra både A og B. Mens A var på rommet gikk han flere ganger ut på badet. Fornærmede forsøkte da å kle på seg, men hver gang kledde han av henne igjen når han kom tilbake, mot hennes protester og motstand. Hun tenkte på å komme seg bort fra stedet, men rakk det ikke før han kom tilbake igjen. Hun visste dessuten ikke hvor hun var, det var mørkt ute og hun var redd.

Da A forlot rommet kom B inn og la seg ved siden av fornærmede. Mens han var på rommet og lå i sengen sammen med henne, stakk han mot hennes protester sine fingre inn i hennes vagina. Hun måtte også holde rundt Bs erigerte penis. Han stakk videre sin penis mellom lårene hennes og forsøkte også å føre den inn i hennes vagina, mellom hennes kjønnslepper, men fornærmede vred seg unna. Hun er usikker på om han var helt inne i henne, da hun ikke opplevde det som så vondt som med A. Handlingene er imidlertid uomtvistelig seksuell omgang, og de skjedde til tross for fornærmedes motstand og opplysning om at hun bare var 15 år. Lagmannsretten legger videre til grunn som bevist at også B hadde sædavgang nær fornærmedes kjønnsåpning, idet det i den sikrede sæden fra hennes ytre kjønnslepper og analåpning også ble funnet sæd med DNA fra B. Det er usikkert om B har brukt kondom, jf at det som nevnt ovenfor ble funnet sæd både fra B og A på innsiden av det kondomet som ble funnet på gulvet, ved siden av sengen.

Det skal også nevnes at det ble funnet sæd med DNA fra både A og B i prøver fra innsiden av truseskrittet til fornærmedes truse.

Det skal videre nevnes at A har opplyst at han hørte både fornærmede og B mens B var inne på rommet. Fornærmede protesterte flere ganger og sa hun ikke ville, mens B insisterte på å fortsette litt til.

Lagmannsretten legger videre til grunn at A var inne på soverommet igjen på morgenkvisten sammen med fornærmede. Denne gangen fikk han fornærmede til å suge sin penis, under trusler om at hun ellers ikke ville få tilbake klærne sine. Hun forsøkte flere ganger å avslutte dette, men hver gang tok han tak rundt hodet hennes og trakk det inntil sin penis, slik at hun måtte fortsette å suge denne.

Gjennom hele natten hadde fornærmede ingen ide om hvor hun befant seg eller hvem mennene var. Etter at det ble lyst ute, skjønte hun at hun var i Molde, «høyt oppe», men hun visste ikke hvor. Hun gikk fra leiligheten om morgenen, og oppdaget etter en stund huset til en venninne og hun gikk inn der. Venninnens mor varslet fornærmedes mor, som igjen kontaktet politiet.

A har ved det ovenfor beskrevne gjort seg skyldig i to separate voldtekter til samleie, straffeloven § 192 første ledd bostav a jf annet ledd bokstav a, og seksuell omgang med noen under 16 år, straffeloven § 196. Det skal utmåles straff for dette. Lagretten har funnet at det er jevnbyrdighet i alder og utvikling mellom A og fornærmede, jf straffeloven § 196 fjerde ledd. A har imidlertid gjennom vold og trusler kynisk utnyttet fornærmede for egen tilfredsstillelse, noe som innebærer at det foreligger særlige grunner for å unnlate å la jevnbyrdigheten få betydning.

Ved lov av 25. juni 2010 ble straffeloven endret, og siktemålet var å få høyere normalstraffer for en del alvorlige forbrytelser, herunder seksuallovbrudd. Det fremgår av Justisdepartementets Prop.97 L (2009-2010) side 10 og 11 at for straffbare handlinger begått etter at lovendringene er trådt i kraft, skal domstolene fullt ut bygge på de forhøyede nivåer som er forutsatt i motivene til lovendringen. Dette endrer likevel ikke domstolens plikt til å fastsette en forsvarlig straff i det enkelte tilfelle. Det fremgår av proposisjonen side 19 at normalstraffenivået for voldtekt som omfattes av minstestraffen, som for A, etter departementets syn ikke bør være under fengsel i 4 år.

Det fremgår videre at det skal gis markert vekt i straffutmålingen at fornærmede er mindreårig, og som eksempel på dette er nevnt Rt-2003-740, som gjaldt voldtekt til ubeskyttede orale og vaginale samleier av ei jente på 14 år 11 måneder. Det er deretter uttalt i proposisjonen at etter lovendringen bør en tilsvarende voldtekt ikke straffes mildere enn 5 år.

Endelig er det uttalt i forarbeidene at dersom det foreligger skjerpende omstendigheter bør ikke straffen være under 6 år.

Aktor har til støtte for sin påstand vist til Rt-2011-734, hvor Høyesterett tok utgangspunkt i en straff på fengsel i 6 år. Saken gjaldt voldtekt av tidligere samboer, og det ble anvendt til dels grove trusler, og domfelte hadde sædavgang i offerets munn.

A har sammen med andre gutter plukket opp en mindreårig og fordrukken jente i Molde sentrum om natten og brakt henne til et for henne helt ukjent sted. Her har han kynisk utnyttet henne til egen tilfredsstillelse, også etter at han har hørt stemmer som åpenbart tilkjennega at hun også ble utsatt for lignende overgrep av andre tilstedeværende i leiligheten. At han har hatt sædavgang i nærheten av hennes kjønnsåpning er også skjerpende. Vold- og trusselelementet er riktignok ikke så fremtredende som i Rt-2011-734, men særlig det at A visste at fornærmede også ble utsatt for overgrep fra andre, innebærer etter lagmannsrettens syn at straffen bør skjerpes i forhold til Rt-2003-740, og opp mot nivået i Rt-2011- 734.

Det er nå i underkant av 2 år siden forholdet fant sted, og A har gjort gjeldende at tidsbruken har vært en belastning for ham. Det tok over ett år før det ble utferdiget tiltalebeslutning i saken, noe som ikke kan lastes A. Lagmannsretten har forståelse for at det kan være en belastning å vente på at en alvorlig straffesak får sin rettslige behandling. En tidsbruk på 2 år fra forholdet begås til saken, etter domfeltes anke, behandles i lagmannsretten, er imidlertid ikke så lang tid at det kan få betydning for straffutmålingen. Dette gjelder særlig i saker hvor allmennprevensjonen er fremtredende, som her.

A ble 17. april 2013 dømt til fengsel i 45 dager for dokumentfalsk. Dommen er sonet. Straffeloven § 64 får anvendelse i forhold til denne dommen. For øvrig får straffeloven § 62 anvendelse.

Straffen settes etter dette til fengsel i 5 år 8 måneder. Til fradrag i straffen kommer 129 dager for utholdt varetekt, jf straffeloven § 60.

B har ved det ovenfor beskrevne gjort seg skyldig i voldtekter til seksuell omgang, straffeloven § 192 første ledd bokstav a og seksuell omgang med noen under 16 år, straffeloven § 196. Det skal utmåles straff for dette. Lagretten har funnet at det er jevnbyrdighet i alder og utvikling mellom B og fornærmede, jf straffeloven § 196 fjerde ledd. B har imidlertid ved vold kynisk utnyttet fornærmede for egen tilfredsstillelse, noe som innebærer at det foreligger særlige grunner for å unnlate å la jevnbyrdigheten få betydning.

I ovennevnte lovforarbeider er det gitt uttrykk for at det ikke skal gå noe markert skille i straffenivået mellom voldtekter som omfattes av minstestraffen og andre voldtekter. I Rt-2013-848 har Høyesterett angitt fengsel i 3 år 3 måneder som utgangspunkt for straffen ved innføring av en eller flere fingre i skjede, som her. Lagmannsretten har som nevnt i tillegg funnet bevist at B har ført penis mellom fornærmedes kjønnslepper, noe som vurdert isolert også utgjør en voldtekt til seksuell omgang.

Det gjør seg gjeldende de samme skjerpende omstendigheter for B som for A. Dertil kommer at han har stilt sin leilighet til disposisjon for utnyttelsen av fornærmede.

Lagmannsretten finner imidlertid at aktors påstand er noe høy, og fastsetter straffen til fengsel i 4 år. Til fradrag kommer 30 dager for utholdt varetekt, jf straffeloven § 60. Straffeloven § 62 er gitt anvendelse.

Oppreisning.

Fornærmede har ved sin bistandsadvokat krevd 200 000 kroner i oppreisning fra hver av de domfelte.

Kravet er avgjort av lagmannsrettens fagdommere.

Bistandsadvokaten har gjort gjeldende at det ved erstatningsutmålingen må legges til grunn at det er klar sannsynlighetsovervekt for at også B har gjennomført samleie med fornærmede. Lagmannsretten er ikke enig i dette. Det er riktignok sannsynlig at han har gjennomført vaginalt samleie, men det foreligger ikke tilstrekkelige opplysninger om dette til å tilfredsstille kravet om at det skal foreligge en klar sannsynlighetsovervekt for at så har skjedd. Kravet om oppreisning fra B behandles følgelig på bakgrunn av det han er domfelt for – voldtekt til seksuell omgang og seksuell omgang med en jente under 16 år.

Vilkårene for å tilkjenne fornærmede erstatning fra begge de domfelte er åpenbart til stede, jf skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b, jf § 3-3 jf straffeloven § 192.

Sentrale momenter ved utmålingen av oppreisningserstatningen vil være voldtektshandlingens objektive grovhet, graden av skadevolderens skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de skadevirkninger den har påført fornærmede.

Hva gjelder de to første momentene vises til det som er sagt ovenfor under straffutmålingen. Lagmannsretten peker også på at i tillegg til de seksuelle krenkelsene hun beviselig har blitt utsatt for, har hun vært i en tilstand som ligner på frihetsberøvelse. Hun visste ikke hvor hun var og hvem hun var sammen med. Hun torde ikke forlate leiligheten selv om hun ønsket det. Hun fikk til slutt ikke klærne sine før hun hadde utført oralsex med A.

Fornærmede hadde ikke hatt samleie før denne natten. Etter overgrepene har fornærmede forandret adferd. Hun fikk store problemer og stort fravær på skolen. Hun fikk konsentrasjonsvansker, søvnvansker og mareritt. Hun fikk etter hvert et skoletilbud tilpasset barn med særlige behov. Hun fikk dessuten hukommelsesproblemer, angst og depresjon. Hun gikk en periode til samtaleterapi ved BUP, hvor hun fikk stilt diagnosen «Posttraumatisk stressyndrom». Samtaleterapien ble avsluttet i april 2012. I lagmannsretten fremsto hun som fortsatt tydelig preget av hendelsen, og hun greide ikke å forklare seg om oppholdet i leiligheten.

Høyesterett har fastsatt en norm for oppreisning etter voldtekt til samleie på 150 000 kroner. Det skal mye til for å fravike normen. Normalt vil oppreisningen ved voldtekt til seksuell omgang ligge noe lavere. På bakgrunn av overgrepets grovhet, særlig den kyniske utnyttelsen av ei tilfeldig og beruset ungjente på 15 år, finner lagmannsretten grunnlag for å gå over normen, og fastsetter oppreisningsbeløpet til 175 000 kroner for A og 150 000 kroner for B.

Saksomkostninger

Saksomkostninger er ikke påstått, og idømmes heller ikke for A, jf straffeprosessloven § 436 og § 437 tredje ledd. For B har anken ført til et for ham gunstigere resultat, og saksomkostninger skal da ikke ilegges.

Dommen er enstemmig, både for straffutmåling og erstatningsutmåling.

Domsslutning

A:
1. A, født 0.0.1992, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a) jf annet ledd bokstav a) og overtredelse av straffeloven § 196 første ledd, sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til en straff av fengsel i 5 – fem – år og 8 – åtte – måneder.

Til fradrag i straffen kommer 129 dager for utholdt varetekt.

Dommen er en særskilt dom i forhold til Romerike tingretts dom av 17. april 2013.
2. A, født 0.0.1992, dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale 175.000 – etthundreogsyttifemtusen – kroner i oppreisning til C, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.
3. A idømmes ikke saksomkostninger.

B:
1. B, født 0.0.1992, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a) og overtredelse av straffeloven § 196 første ledd, sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til en straff av fengsel i 4 – fire – år.

Til fradrag i straffen kommer 30 dager for utholdt varetekt.
2. B, født 0.0.1992, dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale 150.000 – etthundreogfemtitusen – kroner i oppreisning til C, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?
    Har jeg krav på fri rettshjelp?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post!