fbpx

Reklamasjon mot tidligere salgsledd ved bilkjøp

En kjøper vil reklamere mot tidligere salgsledd.

Eierskapet til en bil kan skifte ganske mange ganger i løpet av dens livsløp. Det er dermed ikke uvanlig at en mangel kan vandre gjennom forskjellige eierskap før den manifesterer seg og til slutt blir påberopt som en mangel av siste eier.

I slike tilfeller vil kjøper ofte kunne reklamere ikke bare til siste selger, men også til tidligere salgsledd.

En slik adgang kan være nyttig for kjøpersiden ettersom det øker mulighetene for å få et oppgjør i forbindelse med erstatning, prisavslag eller heving.

Det kan jo tenkes tilfelle der siste selger har gått konkurs, firmaet kjøretøyet er kjøpt fra ikke lenger eksisterer eller forrige selger er lite betalingsdyktig av andre årsaker. Der kjøretøyet er kjøpt av en privatperson er det ikke uvanlig at kjøpesummen allerede er benyttet til innkjøp av et nytt kjøretøy.

Bilkjøp: Gjelder kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven?

I rettspraksis og i sakene som er behandlet i Forbrukerklageutvalget skjer det ofte at kjøperen retter sine reklamasjonskrav parallelt overfor både selger og tidligere salgsledd. I så fall risikerer begge å bli dømt til å gi kompensasjon til kjøper.

En selger som blir nødt til å gi etter for kjøpers krav, kan også fremme et eget reklamasjonskrav mot den vedkommende i sin tid kjøpte bilen av.

Et alternativ for selger kan være å få kjøper til også å reklamere overfor tidligere salgsledd. På denne måten involveres alle tre parter i prosessen fra begynnelsen.

Hva sier reglene?

Adgangen til å fremme krav direkte mot tidligere salgsledd følger av det såkalte subrogasjonsprinsippet i norsk rett. Kort sagt innebærer dette at kjøper trer inn i selgers posisjon overfor tidligere salgsledd uten videre formaliteter. Det er altså ikke nødvendig for selger formelt å overdra sitt eventuelle krav i denne forbindelse.

Kjøpers eventuelle rettigheter over tidligere salgsledd vil dermed være de samme som selgers, hverken mer eller mindre.

Reklamasjon på bil etter havari av turbo

Subrogasjonsprinsippet, for så vidt gjelder bilkjøp, er stadfestet og presisert i kjøpslovens § 85 og Forbrukerkjøpslovens § 35.

Forskjellene på de to lovene er beskrevet i tidligere kapitler. Formålet er å ta hensyn til forskjellen i profesjonsnivået mellom en næringsdrivende og en privat forbruker, blant annet ved at det stilles lavere krav til hva en forbruker skal oppdage av feil og mangler ved kjøretøyet.

Når det gjelder pågang på tidligere salgsledd, kan ikke denne fraskrives i kjøpekontrakten. Tidligere salgsledd kan heller ikke motregne sine eventuelle krav på selger mot kjøpers krav på prisavslag, erstatning eller heving.

Hva er «tidligere salgsledd»?

Med tidligere salgsledd forstår vi først og fremst de som har vært eiere av kjøretøyet; forhandlere, importører, produsenter eller privatpersoner. Det forutsetter dog at det har vært et reellt salg i forbindelse med overdragelsene. Er bilen overført ved arv eller gave vil avgiveren ikke kunne stilles til ansvar for mangler ved den, heller ikke fra senere kjøpere.

Der bilen selges via en mellommann kan det reises spørsmål om vedkommende da regnes som et salgsledd. Praksisen her er at den som selger kjøretøy for andre på kommisjon, og i eget navn, må anses som et salgsledd. Derved vil man kunne stilles til ansvar for mangler som var til stede ved overtagelsen.

Tilsvarende gjelder ikke for den som uttrykkelig opptrer som fullmektig eller agent for selger.

Den som på vegne av en selger eller tidligere salgsledd utfører arbeid på bilen, altså et verksted, er ikke en del av salgskjeden. Ut fra subrogasjonsprinsippet er det likevel ikke noe i veien for at en ny kjøper kan tre inn i selgers sted og reklamere på jobben de har gjort.

Hvilke mangler kan tidligere salgsledd bli ansvarlig for?

Mangelsdefinisjonen er den samme for tidligere salgsledd som overfor siste selger. Det er dog enkelte nyanser og modifikasjoner.

For det første kan tidligere salgsledd kun ansvarliggjøres for de samme forhold selger kan anføre mot vedkommende. Skader som har oppstått eller blitt forverret i kjøpers eiertid faller da naturlig nok utenfor.

Hvis tidligere salgsledd har solgt med «som den er»-forbehold, gjelder det også overfor krav fra senere kjøpsledd. Har selger ikke tatt et slikt forbehold, er det altså likevel gyldig overfor det tidligere salgsleddet.

Motsatt kan imidlertid kjøper ha et videre krav mot tidligere salgsledd enn mot selger. Altså at selger har tatt er solgt «som den er»-forbehold, mens dette ikke var inkludert i kontrakten mellom selger og tidligere salgsledd. Kjøper trer etter subrogasjonsprinsippet som nevnt inn i selgers rettigheter overfor tidligere salgsledd.

Forholdet til reklamasjonsfristene

Videre vil en forbrukerkjøper ha rettigheter i henhold til forbrukerkjøpsloven dersom tidligere salgsledd er næringsdrivende, mens han overfor selger kun har rettigheter etter kjøpsloven hvis vedkommende er privatperson.

Det kan dermed tenkes en situasjon der den absolutte reklamasjonsfristen på 2 år er oversittet hva gjelder siste salgsledd (privat selger) men at den absolutte reklamasjonsfristen ikke er oversittet ovenfor forrige salgsledd (hvor selger var en næringsdrivende).

Kan tidligere salgsledd motregne?

Når to parter begge har pengekrav mot hverandre, vil det ofte være anledning til å motregne disse. Det innebærer at den ene parten bare betaler differansen.

Ved kjøp av båt eller kjøretøy kan det være tilfelle at kjøper ikke har betalt hele kjøpesummen når han oppdager forhold som kan gi rett til erstatning eller prisavslag. Dersom begge kravene er legitime og forfalt, er det altså ingenting i veien for at selger motregner i kjøpesummen som ennå ikke er betalt.

Spørsmålet blir da om et tidligere salgsledd også kan motregne for sitt krav mot selger, overfor en senere kjøper.

Forbrukerkjøpsloven § 35 avviser dette definitivt forsåvidt gjelder forbrukere, i sitt siste ledd.

Noen tilsvarende bestemmelse finnes derimot ikke kjøpslovens § 84. Her vil subrogasjonsprsinisppet slå gjennom. Hvis kjøper gjør krav i selgers sted, vil tidligere salgsledd kunne motregne med sine krav mot selger så lenge betingelsene for motregning ellers er til stede.

FU-sak: 16/1494: Krav om erstatning grunnet avvikende kilometerstand

En bilkjøper reklamerte på uriktige opplysninger om bilens kilometerstand og krevde erstatning for dette. Firmaet han hadde kjøpt bilen av var imidlertid gått konkurs, og han rettet derfor kravet mot tidligere eier som var Gjensidige forsikring.

Utvalget fant at selgeren hadde gitt feilaktige opplysninger bilens kilometerstand og at denne opplysningssvikten utgjorde mangler klageren kunne gjøre gjeldende mot sin selger, jfr. forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav c).

Utvalget konkluderte imidlertid med at selgeren ikke kunne gjort tilsvarende mangelskrav gjeldende mot Gjensidige, idet forsikringsselskapet selv hadde gitt korrekt informasjon til selgeren.

Kjøper hevdet i denne saken også at selger i denne sammenheng hadde opptrådt som mellommann for Gjensidige. Dette stemte imidlertid ikke overens med kjøpekontrakten, som viste at firmaet hadde kjøpt bilen. Omregistrering fant imidlertid ikke sted før samme dag den ble videresolgt til kjøper ettersom firmaet ikke hadde betalt for bilen tidligere.

Kjøperen kunne dermed ikke gjøre gjeldende sitt mangelskrav mot tidligere salgsledd. På denne bakgrunn fikk kjøperen ikke medhold i sitt erstatningskrav.

FU-sak 18/949

Kjøpet gjaldt en bruktbil fra 2010 som ble solgt i 2017. Motoren havarerte allerede 10 dager etter at den nye eieren hadde overtatt den. Han rettet da krav om heving både mot selger og tidligere salgsledd.

Firmaet som hadde solgt bilen gjorde gjeldende at de ikke hadde selgeransvar da bilen var solgt i kommisjon.

Utvalget kom også til at det var et kommisjonssalg, men fastslo at de like fullt måtte anses som selger i saken:

«Et kommisjonsforhold innebærer at kommisjonæren (innklagde 1) handler i eget navn, men for kommittentens (innklagde 2) regning. Hva det nærmere innebærer at kommisjonæren handler i eget navn følger av lov av 30. juni 1916 nr. 1 om kommisjon (kommisjonsloven) § 56 første ledd, som fastsetter at: «Ved avtale, som kommissionæren slutter for kommittentens regning, men i eget navn, faar tredjemand fordring kun paa kommissionæren og ikke paa kommittenten.» Det er således innklagde 1 som har selgeransvar».

Ut fra verkstedets rapport fant utvalget det også sannsynliggjort at motoren måtte skiftes. Kjøper skulle ikke kunne forvente en feil som er så kostbar å utbedre så kort tid etter kjøpet, selv om bilen ble solgt «som den er».

En så grov feil må karakteriseres som «ikke uvesentlig» etter loven, og dermed gi adgang til heve kjøpet overfor selger.

Når det gjaldt det tidligere salgsleddet, altså kommittenten, fant utvalget at det også var legitimt å rette kravet hit. De så det imidlertid ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at den samme mangelen forelå i relasjonen mellom selger og tidligere salgsledd. Sistnevnte ble dermed frifunnet.

Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?
    Har jeg krav på fri rettshjelp?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post!

    Posted in Bil