Sist oppdatert 27. desember 2022 av Advokat Eirik Teigstad
Rust er en av bileierenes største fiender. Utvendig rust vil imidlertid være synlig når du kjøper bilen. Kjøper du en bil med synlig rust, er det derfor vanskelig å reklamere i ettertid. Se også kapittel 5 om kjøpers undersøkelsesplikt.
Det kan likevel være rustskader på steder man ikke kan forvente at en ikke-kyndig bilkjøper skal kunne oppdage dem.
Da blir det spørsmål om dette er en mangel i henhold til avtalen. Man må da gå inn på hvor store rustskadene er, hvor på bilen rustskadene foreligger, hvor mye rustskadene vil ha å si for kjøper, om selger kjente til rustskadene og om han eventuelt burde informert om det.
Selv om det ofte skal mye til å nå frem med et krav om heving eller prisavslag grunnet rust, er det ikke utelukket. Det finnes flere tilfeller der kjøper har vunnet frem med et slikt krav. Særlig gjelder dette inngripende skjult rust i bærende konstruksjoner i bilen, hvilket kan medføre kjøreforbud og være så kostbart å rette at det ikke er regningssvarende.
I saker hvor det anføres mangel på grunnlag av rust, er det ofte anført at bilen er i dårligere stand enn hva kjøperen hadde grunn til å regne med. Utvalget legger vekt kjøperens berettigede forventninger sett hen til bilens alder og kilometerstand. Et spørsmål som særlig reiser seg ved rustskader, er hvorvidt selgeren har utbedringsretten i behold.
FU-sak: 16/1320: Rustne bremser ga kjøper krav på erstatning
Kjøper av en bil solgt «som den er» reklamerte over en rekke feil ved bilen, herunder rustne bremseskiver. Selger avviste reklamasjonen. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget med krav om erstatning. Det var forbrukerkjøpsloven som fikk anvendelse på forholdet, idet bilkjøpet ble inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker.
Utvalget la til grunn kjøpers ubestridte forklaring om at bilen, på kjøpstidspunktet, hadde oversittet frist for gjennomføring av hovedservice med 12 dager. Dette var et forhold selger, som profesjonell forhandler, burde kjenne til og gitt kjøper opplysninger om forut for kjøpet. Det måtte antas at unnlatelsen av å gi disse opplysningene hadde virket inn på kjøpet. Selgers manglende opplysninger om service utgjorde således en mangel etter fkjl. § 16 første ledd bokstav b.
På bakgrunn av fremlagte bilder, samt kontrollseddel og faktura fra Auto Teknikk Kolbotn AS, fant utvalget det sannsynliggjort at bilen på kjøpstidspunktet hadde slakk i begge lenkearmer foran og rustne bremser bak. Det ble vist til feilenes karakterer, samt at de ble påvist kort tid etter kjøpet. Bilens alder og kilometerstand tilsa at det var påregnelig med utgifter til reparasjoner. Selger hadde imidlertid opplyst i kjøpekontrakten at bilen ikke hadde problemer med bremser. Kjøper hadde etter utvalgets syn dermed grunn til å tro at bremsene var i tilfredsstillende stand på kjøpstidspunktet. Kjøper hadde dokumentert at dette langt fra var tilfellet, og utvalget fant at dette utgjorde en mangel etter fkjl. 17 første ledd bokstav a, jfr. § 15 første ledd.
Forhold tilknyttet service og bremser utgjorde altså mangler i forbrukerkjøpslovens forstand. Etter fkjl. § 33 kunne kjøper kreve erstatning for kostnadene hun har blitt påført som følge av manglene. Kjøper hadde ikke dokumentert sitt tap tilknyttet skifte av bremser, men utvalget anså det som sannsynlig at hun hadde hatt slike utgifter. Erstatningen ble utmålt skjønnsmessig, og fastsatt til kr 6 000.
FU-sak: 17/106: Krav om heving av bilkjøp grunnet rustskader
En kjøper av en bil solgt «som den er» reklamerte på rustskader og krevde heving. Selgeren avviste hevingskravet, men tilbød å utbedre rustskadene. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget med krav på heving og erstatning.
Bilkjøpet ble inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker slik at det var forbrukerkjøpsloven som fikk anvendelse på forholdet.
Spørsmålet var om rustskadene utgjorde en kjøpsrettslig mangel ved bilen etter forbrukerkjøpsloven § 17.
Selv om bilen mest sannsynlig hadde rustskader før kjøpet, var det ikke sannsynliggjort at disse var av et slikt omfang at selger burde kjenne til dem. De hadde selv nektet kjennskap til rustskadene. Utvalget fant derfor ikke tilstrekkelige holdepunkter for å si at selger hadde holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om de påklagde feilene ved bilen.
Spørsmålet ble da om bilen var i dårligere stand enn kjøper hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers, jfr. fkjl. § 17 første ledd.
Klageren kjøpte en 15 år gammel bil som hadde gått 150 000 kilometer for kr 79 000,-, og måtte således regne med utgifter til vedlikehold og reparasjoner.
Når det gjaldt rustskadene fant utvalget det sannsynliggjort at disse forelå ved leveringen, selv om omfanget kunne ha økt noe i løpet av kjøpers eiertid. Det ble vist til uttalelse fra verkstedet. Utvalget fant således at rustskadene utgjorde kjøpsrettslige mangler ved bilen. Selger hadde også erkjent ansvar for disse skadene, og tilbudt utbedring av dem.
Selv om forbrukeren ikke krever retting, kan selgeren tilby dette dersom det skjer uten opphold. Dersom selgeren sørger for slik retting i samsvar med loven, kan forbrukeren ikke kreve prisavslag eller heving, jfr. fkjl. § 29 tredje ledd.
Utvalget var av den oppfatning at selger hadde tilbudt utbedring uten opphold, og viste til at dette ble gjort allerede dagen etter de mottok klagerens reklamasjon. De hadde også sørget for time på verksted i kort avstand for klageren, og etterspurt behov for bistand til transport. At utbedring ikke hadde kommet i stand skyldes utelukkende manglende oppfølgning fra kjøpers side. Utvalget fant det ikke sannsynliggjort at det aktuelle verkstedet ikke hadde den nødvendige kompetansen, slik kjøper anførte. Det forelå ingen opplysninger som tilsa dette, utover klagerens egen oppfatning. Utvalget fant således at selger hadde utbedringsretten i behold. Kjøper fikk ikke medhold i sitt hevingskrav, jfr. ovenfor nevnte bestemmelse.
Da det ikke var nedlagt påstand om utbedring, kunne vedtakets konklusjon ikke utformes som en handlingsplikt for selger, men gå ut på at klagerens krav om heving ikke ble tatt til følge. Kjøper hadde likevel krav på kostnadsfri utbedring av rustskadene på bilen, slik det fremgikk av EU-kontroll av 14.10.2016.
Utvalget fant ikke grunnlag for kjøpers erstatningskrav for bruk av leiebil, da behovet for dette verken var nærmere begrunnet eller dokumentert.
FU-sak: 19/1176: Krav om erstatning grunnet rustskader
En kjøper av en bil solgt «som den er» reklamerte på en rekke mangler, herunder rustskader i bilens primærkonstruksjon. Selgeren avviste klagerens krav. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget med krav på erstatning. Bilkjøpet ble inngått mellom to private parter, slik at det var kjøpsloven som fikk anvendelse på forholdet.
Spørsmålet var om bilen var i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers, jfr. kjøpsloven § 19 første ledd.
Utvalget fant ikke holdepunkter for å legge til grunn at selger hadde gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger om bilen, jfr. salgsannonsen. Spørsmålet ble da om bilen var i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers.
Kjøper kjøpte en 23 år gammel bil som hadde gått 169 000 kilometer for kr 140 000, og måtte således regne med utgifter til vedlikehold og reparasjoner, også kort tid etter kjøpet.
Som dokumentasjon for rustskadene hadde kjøper blant annet fremlagt en faktura og en uttalelse fra FH Motorservice. Det fremgikk imidlertid ikke av dokumentasjonen hvilket omfang rustskadene hadde ved risikoens overgang og hvorvidt de gikk utover det som måtte anses påregnelig på en bil med denne alder og kjørelengde.
På denne bakgrunn fant utvalget at det ikke var sannsynliggjort en kjøpsrettslig mangel, og klage ble ikke tatt til følge.
