fbpx

Hva sier kjøpsloven om bilkjøp?

bilkjøp

Har du kjøpt en bil med mangler? Nedenfor gis en oversikt over rettighetene du har overfor kjøper. I tillegg gis en oversikt over hva som kreves for at det foreligger nettopp en forsinkelse eller en mangel ved et bilkjøp. 


Kjøpsloven

Et første utgangspunkt er å avgjøre hvilken lov som regulerer det konkrete tilfellet. Innenfor norsk kjøpsrett er det nemlig to aktuelle lover som kan komme til anvendelse; kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven. Avgjørende for hvilken av disse som skal anvendes, er hvem som er selger en bilen. Dersom selger er en privatperson, vil kjøpsloven (heretter forkortet kjl.) komme til anvendelse. Er selger derimot en næringsdrivende (forhandler) vil forbrukerkjøpsloven (heretter forkortet fkjl.) komme til anvendelse i saken.

Dette skillet begrunnes i hensynet til kjøper som forbruker der selger er en næringsdrivende. I møte med en næringsdrivende presumeres man å være en svakere part med behov for et sterkere vern. Reglene i forbrukerkjøpsloven er dermed gunstigere for kjøper enn i kjøpsloven.

For den videre fremstillingen vil det være kjøpslovens bestemmelser som presenteres. Det er fordi det er noe mer praktisk at biler kjøpes av en privatperson enn av en forhandler. Fremstillingen vil riktignok også være av interesse dersom man har kjøpt bil av forhandler. Reglene i kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven er nemlig svært like på de grunnleggende punkter. Det er kun på enkelte punkter at forbrukerkjøpsloven oppstiller noe gunstigere regler for forbruker. Dette vil kommenteres kort der det er aktuelt.

Kontraktbruddsvilkåret

Et grunnleggende vilkår for at man som kjøper skal ha et krav overfor selger er at det foreligger et kontraktbrudd. Kontraktbrudd kan foreligge i to tilfeller: ved at leveringen er forsinket eller at bilen er mangelfull.

Forsinkelse

I hvilke tilfeller det vil foreligge forsinkelse er angitt i kjl. § 22. Etter denne bestemmelsen vil det være tale om en forsinkelse dersom bilen “ikke blir levert eller blir levert for sent”. Vilkåret er altså oppfylt både dersom levering ikke skjer i det hele tatt og dersom levering “bare” ikke skjer til avtalt tid. Bestemmelsen må for øvrig sees i lys av kjl. §§ 6, 7 og 9 idet disse bestemmelsene fastslår når levering anses skjedd med hensyn til leveringssted og leveringstid.

Merk! Dersom det ikke er avtalt en bestemt leveringstid, fastslår kjl. § 9 første ledd at bilen skal leveres “innen rimelig tid” etter at kjøpet ble inngått. Hva som skal anses som innen rimelig tid og ikke må avgjøres konkret ut fra omstendighetene i den enkelte sak.

Mangel

I de fleste tilfeller er det mangelsvilkåret som er mest aktuelt å vurdere nærmere. Etter kjøpsloven kan det foreligge en mangel ved bilkjøpet på flere grunnlag. Ofte vil en bil selges med et “som den er”-forbehold. Et slikt forbehold innebærer en risikoforskyvning mellom partene i den forstand at kjøper vil overta risikoen for skjulte feil og mangler som viser seg i etterkant av kjøpet. Som et utgangspunkt kan man som kjøper dermed ikke påberope seg slike forhold som en mangel. Man er som kjøper likevel gitt et visst vern gjennom kjl. § 19. Etter denne bestemmelsens første ledd kan det foreligge mangel i tre tilfeller (bokstav a til c) til tross for et “som den er”-forbehold. Er vilkårene i enten bokstav a, b eller c (se nedenfor) oppfylt, vil man altså kunne påberope overfor selger at det foreligger en mangel ved bilen selv om den er solgt med et slikt forbehold.

Merk! Er bilen ikke solgt med et “som den er”-forbehold, må mangelsvurderingen skje etter kjl. §§ 17 og 18.

1. Kjl. § 19 første ledd bokstav a om uriktige opplysninger

Det vil etter kjl. § 19 første ledd bokstav a foreligge en mangel dersom to vilkår er oppfylt. For det første må bilen og dens tilstand ikke svare til de opplysninger som selger har gitt om dens egenskaper eller bruk. Har en representant opptrådt på selgers vegne, vil også opplysninger gitt av vedkommende omfattes, jf. Rt-2001-369 (Taktsmann).

For det andre må de uriktige opplysningene kunne antas å ha virket inn på kjøpet/avtalen. Hva som nærmere ligger i dette er fastslått av Høyesterett i Rt-2005-257 (Hårfjerning) avsnitt 37. Her følger det at «… beviskravet for at opplysningene har innvirket på kjøpet, ikke er særlig strengt». Det kreves altså ikke særlig mye for at dette vilkåret skal anses oppfylt. Dette bekreftes ytterligere i Rt-2003-612 (Arealsvikt) avsnitt 40 hvor det uttales at opplysningene anses for å ha innvirket på avtalen dersom «avtalen ikke ville ha blitt inngått eller inngått på andre vilkår …». Det er altså tilstrekkelig for å oppfylle vilkåret at avtalen ville ha blitt inngått på andre vilkår dersom korrekte opplysninger var blitt gitt. Det er således ikke et krav at avtalen ikke ville ha kommet i stand i hele tatt for at vilkåret skal være oppfylt.

2. Kjl. § 19 første ledd bokstav b om tilbakeholdte opplysninger

Et annet alternativ er bestemmelsens bokstav b om tilbakeholdte opplysninger. Det første vilkåret for at det skal foreligge en mangel ved bilen etter denne bestemmelsen er at selger har unnlatt å gi opplysninger om “vesentlige forhold” ved bilen eller dens bruk. Det ligger et kvalifiseringskrav i at det må være tale om vesentlige forhold: ikke ethvert forhold ved bilen eller dens bruk som selger har unnlatt å opplyse om vil medføre at det foreligger en mangel. De unnlatte opplysningene må typisk gjelde mer grunnleggende forhold ved bilen eller dens bruk. Alternativt kan forholdene fremstå som så omfattende/alvorlige slik at selger må anses å ha hatt særlig oppfordring til å opplyse om dem.

Det andre vilkåret er at selger “måtte kjenne til” de forhold ved bilen som han ikke opplyste om. At det ikke bare står “kjenne til” forholdene ved bilen, innebærer at opplysningsplikten kan inntre før selger hadde positiv kunnskap om de aktuelle forholdene. Det er altså tilstrekkelig at selger, ut fra sakens omstendigheter, hadde holdepunkter for å informere kjøper om forholdet. Mer om hva som ligger i vilkåret finner vi i lovens forarbeider. Her er det uttalt at «meininga er at det ikkje må liggje føre noka rimeleg grunn for å vere uvitande», jf. Ot.prp.nr.66 (1990-1991) side 89. Dette vil være en klar retningslinje for å avgjøre om selger “måtte kjenne til” det aktuelle forholdet. Disse utgangspunktene er for øvrig bekreftet i Rt-2002-696 (NEBB) side 702:

«Mangel kan altså foreligge selv om det er helt på det rene og uomtvistet at selgeren ikke positivt hadde kunnskap om forholdet, men det er ikke tilstrekkelig at han burde kjent til det».

Merk! Etter fkjl. § 16 første ledd bokstav b er vilkåret at selger “burde kjenne til” det aktuelle forholdet. Dette er en lavere terskel sammenlignet med at selger “måtte” kjenne til forholdet. Det skal dermed mindre til for å anse vilkåret oppfylt dersom selger er en forhandler.

Et tredje vilkår etter bokstav b er at man som kjøper hadde grunn til å regne med å få opplysninger om det aktuelle forholdet. I dette ligger at man må ha hatt en berettiget forventning om å bli opplyst om det konkrete forholdet ved bilen.

Det fjerde vilkåret er innvirkningsvilkåret. Det er de samme krav her som etter bokstav a, se derfor redegjørelsen under punkt 1 for det nærmere innholdet.

3. Kjl. § 19 første ledd bokstav c om vesentlig dårligere stand

Det vil også kunne foreligge en mangel ved bilen dersom den er i “vesentlig dårligere stand enn kjøper hadde grunn til å rekne med”. At den må være i “vesentlig” dårligere stand medfører at det er tale om en høy terskel: det skal en del til for at bilen anses å ha en mangel etter denne bestemmelsen. Det må foreligge et markert avvik fra kontraktsmessig oppfyllelse. For øvrig skal den konkrete vurderingen foretas ut fra kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. Videre har Høyesterett i Rt-2010-103 (Tertnes) avsnitt 41 uttalt at

«… misforholdet mellom tingens stand og det kjøper kunne rekne med, må være utvilsomt» for at vesentlighetskravet skal være oppfylt, jf. Ot.prp.nr.66 (1990–1991) side 92. Det er altså de mer åpenbare misforhold regelen skal beskytte kjøperen mot».

Uttalelsen bekrefter den høye terskelen som kan utledes av vilkårets ordlyd.

Bilkjøpers rettigheter ved kontraktbrudd

Foreligger det et kontraktbrudd etter noen av de nevnte bestemmelsene ovenfor (forsinkelse eller mangel), vil man som kjøper ha visse rettigheter overfor selger. Idet mangelstilfellene er noe mer praktiske enn forsinkelsestilfellene vil det tas utgangspunkt i de rettighetene loven oppstiller som følge av mangel ved bilen. Det er riktignok ikke svært store forskjeller i forhold til rettighetene man har ved forsinkelse. Oversikten over rettighetene som følge av mangel vil derfor i stor grad være illustrerende for rettighetene man har ved forsinkelse.

Det er i kjl. § 30 angitt en rekke rettigheter man har som kjøper av en mangelfull bil. I det videre vil de enkelte rettighetene behandles, herunder kort om de ytterligere vilkårene som må være oppfylt for å få gjennomslag for det aktuelle kravet mot selger. Det er nemlig tilknyttet vilkår til de enkelte rettigheter som må være oppfylt i tillegg til kontraktsbruddsvilkåret (forsinkelse eller mangel), jf. ovenfor.

Retting

Et krav på retting kan fremmes overfor selger etter kjl. § 34 første ledd. Bestemmelsen fastslår at kjøper kan kreve at selger for egen rekning retter mangelen dersom dette kan skje uten å volde ham (selger) “urimelig kostnad eller ulempe”. Selger kan altså kun motsette seg retting av mangelen dersom det vil påføre ham kostnader eller ulemper som ikke står i en rimelig balanse i forhold til kjøpers interesse i at mangelen rettes. I dette ligger at det må foretas en interesseavveining: kjøpers rettingsinteresse må avveies mot selgers økonomiske/praktiske interesser. Det er for øvrig tale om en konkret vurdering.

Et poeng å merke seg er at selger, dersom han finner dette mer hensiktsmessig, kan velge å foreta omlevering etter kjl. § 36 i stedet for å rette mangelen. Selger kan altså velge å heller levere en ny tilsvarende vare i stedet for å rette den opprinnelige varen. Denne adgangen følger av § 34 første ledd annet punktum.

Videre er det verdt å merke seg at selger har en rette- og omleveringsrett etter kjl. § 36 første ledd. Dette innebærer at selger, uten at kjøper krever det, selv kan velge å rette mangelen eller foreta omlevering. Konsekvensen av at selger påberoper seg denne retten er at man som kjøper ikke kan gjøre andre beføyelser gjeldende mens rettingen/omleveringen pågår. Man sier gjerne at selger avskjærer kjøpers øvrige beføyelser/mangelskrav. En forutsetning for at selger skal kunne benytte seg av denne retten er riktignok at retting/omlevering må kunne skje uten “vesentlig ulempe” for kjøper. Dette innebærer at kjøper må finne seg i en viss ulempe. Det er altså kun ulemper av en viss karakter som vil hindre selger i å  påberope seg rette- eller omleveringsretten.

Omlevering

Kjøper har også mulighet til kreve omlevering etter kjl. § 34 annet ledd. Dette kan kreves dersom mangelen er “vesentlig”. Vesentlighetsvilkåret innebærer en høy terskel: mangelen må utgjøre et markert avvik fra det avtalte. Hvorvidt mangelen er å anse som vesentlig må avgjøres konkret.

Et unntak fra selgers omleveringsplikt er oppstilt i bestemmelsens annet punktum. Omlevering kan nemlig ikke kreves dersom det foreligger en “hindring som selgeren ikke kan overvinne” eller “oppfyllelse vil medføre så stor ulempe eller kostnad for selger at det står i vesentlig misforhold til kjøperens interesse i at selgeren oppfyller”, jf. kjl. § 23, jf. § 34 annet ledd annet punktum. For sistnevnte alternativ må det foretas en konkret interesseavveining. Selgers ulemper/kostnader må holdes opp og avveies mot kjøpers interesse i en kontraktsmessig bil.

Selgers rett til å påberope seg retting/omlevering gjelder også her, jf. kjl. § 36 første ledd. Som nevnt vil dette avskjære kjøper fra å gjøre andre krav gjeldende mot selger.

Prisavslag

Kjl. § 38 regulerer kjøpers rett til å kreve prisavslag. Etter bestemmelsen skal prisavslaget være forholdsmessig. Dette innebærer at forholdet mellom nedsatt og avtalt pris skal svare til forholdet mellom tingens verdi i mangelfull og kontraktsmessig stand på leveringstiden. Sagt med andre ord, skal avslaget i prisen forholdsmessig svare til den verdireduksjonen som mangelen representerer.

Heving

Heving er regulert i kjl. § 39 og er den mest inngripende beføyelsen. Heving medfører at begge parters plikter til å yte i henhold til avtalen bortfaller. Det skal skje en restitusjon av de respektive ytelser: kjøper plikter å levere fra seg bilen, mens selger plikter å levere fra seg kjøpesummen. Avtalen regnes altså som om den aldri var blitt inngått. Dette strider med det klare utgangspunktet i norsk rett om at inngåtte avtaler skal holdes. Derfor stilles det strenge vilkår for å få gjennomslag for et hevingskrav: mangelen må være “vesentlig”.

Som tidligere nevnt gir vesentlighetsvilkåret anvisning på en høy terskel som det skal en del til å oppfylle. I rettspraksis er følgende retningslinje for vurderingen oppstilt: kjøper må “rimelig grunn til å si seg fri fra kontrakten”, jf. Rt-1998-1510 (Ekte hussopp) side 1518. I denne vurderingen vil en rekke momenter kunne tas i betraktning, jf. forarbeidene. Først og fremst vil mangelens objektive karakter/størrelse være av betydning. Det samme gjelder mangelens betydning for kjøper, hvorvidt alternative sanksjoner kan gjenopprette balansen i kontraktsforholdet, grad av skyld/klanderverdighet på selgers side og hevingens betydning for selger. Et eksempel kan være at man har kjøpt en Tesla som har halvparten av oppgitt rekkevidde, eller ikke klarer å lade.

Merk! Fkjl. § 32 oppstiller som vilkår for heving “kun” at mangelen ikke er uvesentlig. Det er altså tilstrekkelig å påvise at mangelen ikke er uvesentlig, man trenger ikke å påvise at den er vesentlig, som er vilkåret etter kjøpsloven.

Les mer om heving av bilkjøp her.

Erstatning

For å ha krav på erstatning fra selger må fire vilkår være oppfylt. For det første må det foreligge kontraktbrudd. Dette avgjøres etter lovreglene nevnt innledningsvis. For det andre må det foreligge et økonomisk tap. For det tredje må det være adekvat årsakssammenheng mellom det økonomiske tapet og mangelen. For det fjerde må det foreligge et ansvarsgrunnlag for selger, det vil si at man må ha en hjemmel for å holde selger ansvarlig.

Ansvarsgrunnlagene er regulert i kjl. § 40. Det går et grunnleggende skille knyttet til såkalt direkte og indirekte tap. Man kan som kjøper kreve erstatning for direkte tap etter det såkalte kontrollansvaret i bestemmelsens første ledd. Hva som er direkte tap følger av motsetningsvis kjl. § 67 annet ledd: ethvert tap som ikke er opplistet i den nevnte bestemmelsen, vil være direkte tap og kan således kreves etter kontrollansvaret. Indirekte tap, det vil si de tap som er direkte opplistet i § 67 annet ledd, kan kun kreves dekket dersom selger har opptrådt uaktsomt (culpaansvar). Har selger opptrådt uaktsomt, kan kjøper også kreve dekket direkte tap. Det er fordi det skal mer til for at selger er ansvarlig på et uaktsomhetsgrunnlag enn etter kontrollansvaret. Er selger først ansvarlig på dette grunnlag er det fordi han opptrådt klanderverdig. Det fremstår da rimelig at han også må dekke kjøpers direkte tap, som anses som tap med en nærere tilknytning til mangelen enn det indirekte tapet.

Les mer om erstatningsvilkårene her. Merk! Den nevnte artikkelen gjelder erstatning etter avhendingsloven (boligkjøp), men de prinsipielle utgangspunktene er de samme.

Kontrollansvaret

Selger er som utgangspunkt ansvarlig etter kontrollansvaret, jf. § 40 første ledd. Selger kan likevel bli fri fra ansvar på visse vilkår. Unntaksvilkårene følger av kjl. § 27.  For det første må det foreligge en hindring som selger ikke kan unngå eller overvinne følgene av. For det andre må hindringen må være utenfor selgers kontroll. For det tredje må selger ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt hindringen i betraktning på avtaletiden. Er alle disse tre vilkårene oppfylt, vil selger likevel ikke være ansvarlig for kjøpers tap knyttet til mangelen. Vurderingen må foretas konkret i hvert enkelt tilfelle.

Culpaansvaret

Culpaansvaret/uaktsomhetsansvaret er regulert i kjl. § 40 tredje ledd bokstav a. Dersom mangelen anses å skyldes “feil eller forsømmelse” fra selgers side må selger også dekke kjøpers indirekte tap, jf. ovenfor. Denne såkalte culpavurderingen skal foretas med utgangspunkt i hvorvidt selger kunne og burde ha handlet annerledes. En retningslinje for vurderingen er hvordan en alminnelig, oppegående person ville ha opptrådt i samme situasjon.

Merk! Et krav på erstatning kan kombineres med andre nevnte krav. Du kan eksempelvis kreve både prisavslag og erstatning. Erstatningskravet vil da kunne dekke tap som prisavslaget ikke dekker. Erstatningen dekker altså kun det overskytende. Man skal som kjøper ikke få dobbeltkompensasjon.

Holde kjøpesummen tilbake

Etter kjl. § 42 har kjøper mulighet til å holde tilbake en del av kjøpesummen. Denne retten er riktignok begrenset idet kjøper kun kan holde tilbake så mye av kjøpesummen som vil sikre at han får kravet sitt dekket. I de fleste tilfeller vil det dermed ikke være adgang til å holde tilbake hele kjøpesummen. Hvor mye som skal holdes tilbake må balanseres med hvor alvorlig mangelen er og kravet som skal dekkes. Trår man som kjøper over denne grensen, vil man selv komme i mislighold overfor selger. Da vil selger kunne rette krav mot kjøper. Verdt å merke seg er riktignok at kjøper er tillagt et visst skjønnsrom, slik at det skal en del til for at man anser kjøper å ha overtrådt tilbakeholdsgrensen.

Husk at reklamasjonsreglene må overholdes

Om kravet til nøytral og spesifisert reklamasjon

Det er i utgangspunktet tilstrekkelig å fremsette en nøytral reklamasjon. En nøytral reklamasjon innebærer å påberope overfor selger at det foreligger et kontraktbrudd (eksempelvis mangel), samt hva som utgjør det aktuelle kontraktbruddet, jf. kjl. § 32 første ledd.

Dersom man ønsker å kreve retting/omlevering (§ 35) eller heving (§ 39) må man i tillegg til den nøytrale reklamasjonen, fremsette en spesifisert reklamasjon. Det innebærer å gjøre selger oppmerksom på konkret hvilken beføyelse man ønsker å gjøre gjeldende. Kravet om spesifisert reklamasjon gjelder kun i tilknytning til de nevnte beføyelsene. Er det andre krav som gjøres gjeldende er det tilstrekkelig med en nøytral reklamasjon.

Om den relative og absolutte reklamasjonsfristen

Den nøytrale og eventuelt den spesifiserte reklamasjonen må fremsettes innenfor kjøpslovens relative og absolutte reklamasjonsfrist i kjl. § 32.

Den relative fristen

Den relative fristen følger av § 32 første ledd. Kjøper må gjøre mangelen gjeldende “innen rimelig tid” etter at han “oppdaget eller burde ha oppdaget” mangelen. Hva som er innen rimelig tid må avgjøres konkret. I lovens forarbeider er det uttalt at det vil være av betydning hvem som er kjøper og hva slags sakkunnskap vedkommende har. Mangler kjøper sakkunnskap, kan det være grunn til å akseptere at det går noe lengre tid før reklamasjon fremsettes. Det kan eksempelvis tenkes at vedkommende trenger sakkyndig hjelp for å vurdere om det foreligger en mangel ved bilen. Har kjøper derimot god sakkunnskap, kan det forventes en raskere reklamasjon.

Ved at reklamasjonsfristen begynner å løpe fra det tidspunkt kjøperen oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen, får kjøpers undersøkelsesplikt etter § 31 betydning. Kommer man til at kjøper burde ha oppdaget mangelen på undersøkelsestidspunktet, vil fristen beregnes fra da av.

Den angitte fristen er svært viktig å overholde. Et krav mot selger vil nemlig kunne gå tapt alene på det grunnlag at fristen ikke er overholdt. I dette ligger at det vil være uten betydning om de øvrige vilkårene for kravet er oppfylt og hvor god sak man synes å ha.

Merk! I forbrukerkjøp vil den relative fristen aldri kunne være kortere enn to måneder, jf. fkjl. § 27 første ledd annet punktum. Dermed vil en forbruker alltid ha minst to måneder på seg til å reklamere over mangelen.

Den absolutte fristen

Det er også viktig å overholde den absolutte fristen: reklamasjonen må fremsettes innen to år etter at man som kjøper overtok bilen. Etter to år kan man som kjøper ikke under noen omstendighet rette krav mot selger. Et unntak gjelder dersom selger ved garanti eller annen avtale selv har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid. Dette må avgjøres ut fra en tolkning av kontrakten mellom kjøper og selger.

Les mer om kjøpslovens regler om reklamasjon her

Kontakt oss dersom du trenger advokathjelp

Er noe uklart etter denne artikkelen eller har du ytterligere spørsmål om de nærmere rettighetene ved et bilkjøp, er du velkommen til å ta kontakt med oss for en gratis og uforpliktende samtale. Skulle man avtale et oppdrag, vil ulike forsikringsordninger kunne dekke store deler av advokatutgiftene. Hvorvidt dette er tilfellet for deg, hjelper vi deg også med. Kontakt oss på telefon, ved å sende oss en e-post eller ved å fylle inn kontaktskjemaet nedenfor.

Har du solgt en bil, og kjøper klager på bilkjøpet?

Ofte stilte spørsmål

Når er kjøpsgjenstanden å anse som mangelfull?

Det kan foreligge en mangel på flere grunnlag avhengig av de øvrige konkrete omstendighetene. Det klare utgangspunkt er at kjøpsgjenstanden skal være i samsvar med det som er avtalt mellom partene. Er det usikkerhet knyttet til hva som er avtalt, vil kjøpslovenes (kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven) regler komme til anvendelse. Av betydning for hvilke regler som kommer til anvendelse er særlig om tingen er solgt med et «som den er»-forbehold. Er dette tilfellet vil reglene i kjl. § 19 eller fkjl. § 17 komme til anvendelse. Er tingen ikke solgt med et slikt forbehold vil kjl. §§ 17 og 18 eller fkjl. §§ 15 og 16 være avgjørende for hvorvidt tingen har en mangel.

Når er kjøpsloven anvendelig?

Det kan være tvil om det er kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven som skal regulere forholdet mellom kjøper og selger. Spørsmålet avgjøres ut fra hvem som er selger av tingen. Kjøpsloven kommer til anvendelse ved kjøp mellom likeverdige parter, det vil si mellom to private parter og/eller mellom to næringsdrivende. Selger er i disse tilfellene altså en privatperson. Forbrukerkjøpsloven kommer derimot til anvendelse der det inngås en kjøpsavtale med en næringsdrivende. Forbrukeren (kjøper) vil i slike tilfeller anses som en presumptivt svakere part som har et sterkere behov for vern i møte med den næringsdrivende. Forbrukerkjøpsloven inneholder dermed gunstigere regler til fordel for forbrukeren.

Hva er et mangelskrav?

Et mangelskrav er en betegnelse på det krav kjøper har overfor selger som følge av at det foreligger en mangel ved den kjøpte gjenstanden. Kjøpslovene (kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven) oppstiller en rekke alternative mangelskrav. Kjøper kan eksempelvis kreve retting av mangelen, omlevering av en ny tilsvarende vare, prisavslag, heving og/eller erstatning. Erstatning kan for øvrig kreves i kombinasjon med de øvrige mangelskravene, likevel slik at erstatningen kun vil dekke det overskytende tapet som det andre mangelskravet ikke dekker.

Hva skal til for å heve et bilkjøp?

To overordnede vilkår må være oppfylt for å heve et bilkjøp. Det må for det første foreligge et kontraktbrudd, enten i form av en forsinkelse eller en mangel ved tingen. For det andre må det aktuelle kontraktbruddet være vesentlig. Dette sistnevnte vilkåret innebærer at det er en høy terskel for heving. Det skyldes at heving er et brudd med det klare utgangspunktet i norsk rett om at avtaler som er inngått skal holdes. Det er kun i særskilte tilfeller, det vil si når mangelen er vesentlig, at heving vil komme på tale. Det nærmere innholdet i vilkåret er for øvrig fastlagt gjennom lovenes forarbeider og rettspraksis.

Hva innebærer et hevingskrav rent praktisk?

Et hevingskrav medfører at begge parter skal stilles som om kontrakten aldri var blitt inngått. Det skal skje et restitusjonsoppgjør: hver av partene skal levere tilbake de respektive ytelsene de har mottatt. Kjøper skal levere tilbake kjøpsgjenstanden, mens selger plikter å levere tilbake kjøpesummen.

Hva skal til for å kreve erstatning av selger?

Krav på erstatning kan fremmes der kjøper har lidt et økonomisk tap som følge av mangelen. Erstatning kan altså ikke kreves for rene ulemper og bryderi som mangelen har medført. Det må også være årsakssammenheng mellom kjøpers tap og mangelen. For øvrig skilles det mellom direkte og indirekte tap. Indirekte tap kan kun kreves dersom selger har opptrådt uaktsomt (culpaansvaret). Direkte tap kan derimot kreves dersom mangelen må anses å være innenfor selgers kontroll (kontrollansvaret). Direkte tap kan dessuten kreves i tillegg til det indirekte tapet dersom selger er ansvarlig på culpagrunnlag.

Hvilke(t) krav bør man rette mot selger i den konkrete situasjonen?

Hvilket krav som er nærliggende å fremme overfor selger avhenger av de konkrete omstendighetene i den enkelte sak. Det kan likevel oppstilles enkelte retningslinjer. Er det tale om en alvorlig og omfattende mangel kan det være grunnlag for å heve kjøpet. Ellers vil et prisavslag typisk kunne gjenopprette balansen mellom partene.

    Har jeg krav på erstatning?
    Har jeg krav på fri rettshjelp?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post!

    Posted in Bil