En mann ble anmeldt blant annet for seksuell omgang med barn under 16 år. Ved straffeutmålingen ble det blant annet lagt vekt på at tiltalte hadde misbrukt sin posisjon som mentor i det politiske partiet han tilhørte. Bistandsadvokaten la ned påstand om oppreisning for overgrepet. Ved erstatningsutmålingen ble det blant annet lagt vekt på at den etterfølgende medieoppmerksomheten utgjorde en ekstra belastning for den fornærmede. Tiltalte ble dømt til fengsel i 7 måneder, samt til å betale 60 000 kroner i oppreisning.

 

Ved tiltalebeslutning av 27.12.2011 fra Statsadvokatene i Rogaland ble A, født 0.0.1980, satt under tiltale ved Stavanger tingrett for overtredelse av straffeloven § 196 første ledd m.v. Tiltalebeslutningen lyder:
I Straffeloven § 196 første ledd

for å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år

Grunnlag:

En gang i siste halvdel av juli 2008 på Hotel Royal Christiania i Biskop Gunnerus’ gate 3 i Oslo hadde han seksuell omgang med B, født 0.0.1993, ved at de masturberte og sugde hverandres peniser.
II Straffeloven § 200 annet ledd første punktum

for å ha foretatt seksuell handling med barn under 16 år

Grunnlag:

En gang i juli 2007 i Sandefjord masserte han C, født 0.0.1991, blant annet over rygg, på mage, rumpe og lår.
III Straffeloven § 200 annet ledd annet punktum

for å ha forledet barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferdsom nevnt i § 201.

Grunnlag:
a) I tidsrommet fra 12. april 2006 til 16. juli 2006 i —gate 00 i X, ved å utgi seg som tenåringsjenten D på en chattekanal, forledet han E, født 0.0.1990, til å kle av seg og vise frem sin penis foran et webkamera mens han så på. Han forledet også E til å sende ham nakenbilder av seg selv.
b) Mandag 30. april 2007 ca. kl. 17.30 —gaten 00 i X, ved å utgi seg som tenåringsjenten D på en chattekanal, forledet han F født 0.0.1991 til å kle seg naken og onanere sin penis foran et webkamera mens han så på.
IV Straffeloven § 204a første ledd bokstav a

for å ha produsert eller vært i besittelse av fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn

Grunnlag:

I tidsrommet april 2006 til våren 2011 i —gaten 00 i X har han en rekke anledninger produsert bilder/film hvor gutter i alderen 15 til 17 år opptrer i naken tilstand med fokus på kjønnsorganer og/eller som foretar seksuelle handlinger med seg selv. Han har ved alle anledninger utgitt seg for å være tenåringsjenten D på en chattekanal og fått guttene til å posere foran webkamera eller sende bilder over internett. Herunder i følgende enkelttilfeller:
a) Den 12. april 2006 og/eller 23. juli 2006 produserte han bilder/film av E, født 0.0.1990, med fokus på hans kjønnsorgan mens fornærmede opptrådte på webkamera over internett.
b) Antagelig i april 2007 produserte han bilder/film av G, født 0.0.1990, og F, født 0.0.1991, mens de opptrådte nakne og onanerte foran webkamera over internett.
c) I mars 2011 overfor H, født 0.0.1993, mens han opptrådte naken og onanerte foran webkamera over internett.
d) I desember 2007 overfor I, født 0.0.1991, mens han opptrådte naken og onanerte foran webkamera over internett.
e) En gang i tiden forut for 17. desember 2007 mottok han bilder/film fra J født 0.0.1990 hvor J viser sin erigerte penis og onanerer.

Søndag 20. mars 2011 på bopel i — gate 00 i X var han i besittelse av ovennevnte film/bildemateriale.
V Straffeloven § 201 bokstav b

for i ord eller handling å ha utvist seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd overfor noen som ikke hadde samtykket til det

Grunnlag:
a) En gang i november/desember 2010 i — gate 00 i X filmet han uten samtykke K naken mens han badet/dusjet.
b) Lørdag 5. februar 2011 om ettermiddagen i —gate 23 i X filmet han uten samtykke L i naken tilstand mens han tok en dusj.
c) I tidsrommet fra september/oktober 2010 til februar 2011 i —gate 00 i X har han ved minst to anledninger uten samtykke filmet M naken mens han dusjet.
d) Fredag 18. mars 2011 i —gate 00 i X filmet/fotograferte han uten samtykke C i naken tilstand mens han etter tiltaltes oppfordring dusjet/tok boblebad.

Straffeloven § 62 første ledd og straffeloven § 63 annet ledd kommer til anvendelse.

Det tas forbehold om påstand i medhold av strl § 35 om inndragning av en Apple iPhone, en Sony Cybershot camera, en Sony HD Handycam, en opptakskasset video, en Canon digital camera, en Canon minnebrikke, en Sony minnebrikke, fem minnepenner og en IBM Thinkpad PC.

Post IV e ble frafalt under hovedforhandlingen for tingretten. For det øvrige avsa tingretten 16.02.2012 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1980, frifinnes for tiltalens post I og II.
2. A, dømmes for overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd annet punktum, § 204a første ledd bokstav a, § 201 bokstav b, alt sammenholdt med straffeloven § 62 og § 63 annet ledd til en straff av fengsel i 60 -seksti- dager hvorav 40 -førti- dager gjøres betinget i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på 2 – to- år. Den ubetingede del av straffen anses sonet i sin helhet i varetekt jf. straffeloven § 60.
3. A dømmes til å tåle inndragning av en Apple iPod, et Sony Cybershot camera, en Sony HD Handycam, en opptakskassett, et Canon digitalcamera, en Canon minnebrikke, en Sony minnebrikke, fem minnepenner og en IBM Thinpad PC jf. straffeloven § 35.
4. A frifinnes for erstatningskrav fra B og C.

Rogaland statsadvokatembeter har rettidig anket dommen til Gulating lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for så vidt gjelder frifinnelsen for tiltalepost I. For denne post har påtalemyndigheten fremmet den samme tiltalebeslutning for Gulating lagmannsrett som for tingretten.

Ved Gulating lagmannsretts beslutning av 22.03.2012 ble anken henvist til ankebehandling.

Ankeforhandlingen ble holdt i Gulating lagmannsrett, Stavanger 1. – 3. oktober 2012. Foruten tiltaltes forklaring hørte lagmannsretten forklaring fra 12 vitner, herunder to sakkyndige vitner. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Aktor nedla påstand om at tiltalte dømmes til fengsel i ni måneder.

Forsvarer nedla påstand om at tiltalte frifinnes for tiltalebeslutningen post I og for øvrig anses på mildeste måte.

Tiltalte erkjente seg ikke skyldig i henhold til tiltalebeslutningen post I.

Tiltaltes personalia fremgår av tingrettens dom. Det er den endring at han nå er student og ansatt i byggefirma. Hans inntekt er 24.000 kroner brutto i måneden. Han har ingen formue og gjeld på omtrent 1,8 millioner kroner.
 
Lagmannsretten skal bemerke:

Angjeldende tiltalepost gjelder seksuelle overgrep som hevdes å ha funnet sted på tiltaltes hotellrom i Oslo en gang i slutten av juli 2008, natten før tiltalte og fornærmede skulle reise til Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) sin sommerleir i Sverige.

På grunnlag av tiltaltes og fornærmedes forklaringer legges til grunn at de to første gang kom i kontakt med hverandre på et tidlig tidspunkt etter at fornærmede i 2006 ble medlem av FpU. De var senere i kontakt med hverandre i partisammenheng, blant annet slik at tiltalte ved en anledning skaffet fornærmede sommerjobb. Det ble også opprettet kontakt mellom de to på det homofile nettstedet Gaysir, hvor tiltalte fremsto under navnet Boynor. Fornærmede fremsto under eget navn, og tiltalte skaffet seg bekreftelse på at det var ham, uten å røpe egen identitet. Det ble ikke på noe tidspunkt kjent for fornærmede at Boynor var identisk med tiltalte. Det legges således til grunn at tiltalte i lengre tid før han tilbød fornærmede å overnatte hos seg, hadde fattet interesse for fornærmede og var vel kjent med hans homofile legning.

Det er på det rene, og uomtvistet, at de to overnattet sammen på tiltaltes hotellrom angjeldende natt. Om foranledningen til dette er opplyst at fornærmede samme dag hadde ankommet fra studieopphold i USA og skulle overnatte i Oslo for så å fortsette til Sverige påfølgende dag. Fornærmede oppholdt seg i Oslo om dagen og kvelden. Han var om kvelden sammen med et annet FpU-medlem på dennes hotellrom, hvor det ble drukket brennevin. Sent på kvelden forlot fornærmede hotellrommet og bega seg til tiltaltes hotell.

Det er uklart på hvilket tidspunkt det ble avtalt at fornærmede skulle overnatte på tiltaltes hotellrom. Tiltalte har forklart at dette var avtalt allerede lang tid tidligere, fordi fornærmede hadde opplyst at han ikke hadde midler til å betale eget rom. Fornærmede har forklart at han ikke lenger husker hvordan avtalen kom i stand, men mener det skjedde samme dag. Det synes å være enighet om at fornærmedes bagasje befant seg på hotellrommet da fornærmede kom dit sent på kveld, og at den således må ha blitt plassert der tidligere på dagen.

Om det videre forløp har tiltalte og fornærmede gitt innbyrdes motstridende forklaringer. Fornærmede har forklart at han etter å ha ankommet hotellet, ble overtalt til å la seg massere av tiltalte og deretter til å ha seksuell omgang slik det er nærmede beskrevet i tiltalegrunnlaget under post I. Tiltalte har forklart at det ikke ble tilbudt massasje og at det heller ikke fant sted tilnærmelser eller annen kontakt av seksuell karakter.

Om det videre forløp legges til grunn at fornærmede en gang sommeren eller høsten 2008 fortalte en partikollega og venn av seg, N, at han hadde hatt seksuell omgang med tiltalte i form av oralsex. Hendelsen skulle ifølge N, som har gitt forklaring for lagmannsretten, ha funnet sted en dag eller noen dager tidligere enn fornærmede meddelte seg til henne.

Det påståtte overgrepet ble senere ikke omtalt til noen før sommeren 2009 i forbindelse med årets sommerleir. Saken ble da et tema mellom fornærmede, N og en venn av de to, O. Ifølge fornærmede kom temaet opp da fordi han mente å registrere at tiltalte forholdt seg til mannlige deltakere på leiren på en upassende måte. Det ble tatt initiativ til å informere formannen i FpU, Ove Andre Vanebo, om forholdet. Hensikten med å fremstille saken for Vanebo skal ha vært at tiltalte skulle konfronteres med forholdet. Ifølge fornærmede var det ikke hans intensjon med henvendelsen til Vanebo at forholdet skulle anmeldes, men at han ville forhindre at andre ble utsatt for tilnærmelser eller overgrep fra tiltaltes side.

På bakgrunn av Vanebos forklaring for lagmannsretten legges til grunn at Vanebo ved en anledning tok opp saken med tiltalte. Tiltalte skal da ha benektet forholdet og henvist til at fornærmede var en person som i ekstrem grad var oppmerksomhetssøkende.

Vanebo orienterte videre generalsekretær i Fremskrittspartiet, Geir Mo, om påstanden om overgrep. Geir Mo tok opp påstanden med tiltalte, som også overfor ham bestemt benektet at overgrep hadde funnet sted. Han benektet dessuten på spørsmål å være homofil eller bifil. Mo har for lagmannsretten forklart at han trodde på tiltalte. Slik lagmannsretten forstår hans forklaring, vurderte han beskyldningene som grunnløse.

Det er uklart for lagmannsretten hvordan de nevnte tillitsmenn videre forholdt seg til beskyldningene. Vanebo har fremholdt at han flere ganger var i kontakt med fornærmede om saken. Han skal da ha meddelt at det fra partiledelsens side ikke ville bli foretatt mer i saken verken internt eller utad, og at det var opp til fornærmede å avgjøre om han ville anmelde saken til politiet. Det er uansett på det rene at partiledelsen slo seg til ro med forsikringen fra tiltalte om at beskyldningene var grunnløse. De foretok seg deretter ikke noe mer i sakens anledning, men anbefalte tiltalte selv å ta kontakt med advokat. Noen slik anbefaling ble for øvrig ikke gitt til fornærmede.

På grunnlag av en samlet bevisvurdering finner lagmannsretten det bevist at tiltalte har forholdt seg slik som beskrevet i tiltalebeslutningen post I. Det er ved denne vurdering tatt utgangspunkt i det strafferettslige prinsipp om at all rimelig og fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode.

Det er et uomstridt faktum, slik det er redegjort for ovenfor, at tiltalte og fornærmede overnattet sammen i førstnevntes hotellrom den aktuelle natten. Det legges til grunn at fornærmede kom til tiltaltes rom sent på kveld etter forutgående avtale. På grunnlag av forklaringer fra personen som han umiddelbart før hadde vært på besøk hos, og fra tiltalte selv, legges til grunn at fornærmede da var i betydelig grad beruset på alkohol.

Det var ingen andre personer til stede ved anledningen enn tiltalte og fornærmede. Det foreligger ingen tekniske bevis som kan belyse saken. Deres forklaringer står således sentralt i bevisbildet. Lagmannsretten har ved sin bevisvurdering funnet grunn til å legge avgjørende vekt på fornærmedes forklaring. Hans forklaring har etter det lagmannsretten finner å kunne legge til grunn, vært konsistent over tid. Han har forklart seg om seksuell omgang med tiltalte over for vitnene N, O og Vanebo i 2008/2009, og har senere fastholdt den samme forklaring når saken etter hans initiativ overfor pressen kom til etterforskning i mars 2011. Vitnet N har for lagmannsretten forklart at han beskrev den seksuelle omgangen som oralsex.

Der er fra tiltaltes side særlig anført at fornærmede har hatt motiv for å forklare seg uriktig om overgrep for å skaffe seg oppmerksomhet. Det anføres at han ytrer seg i sosiale media dels på uanstendig vis, og fremstiller seg som ekshibisjonist. Lagmannsretten er ikke uenig i at fornærmedes opptreden i sosiale media kan gi det inntrykk tiltalte hevder. Det fremstår likevel som svært lite sannsynlig at fornærmede skulle rette uriktige beskyldninger mot tiltalte av oppmerksomhetstrang, uten å benytte beskyldningene til straks å tilfredsstille et eventuelt eksponeringsbehov. I stedet begrenset han seg til å betro seg til vitnet N, som opplyses å være hans nære venn og partikollega. Saken ble deretter tatt opp igjen først et år senere, og da også internt med partikolleger, og angivelig av andre grunner enn å påkalle oppmerksomhet på seg selv. At temaet kom opp igjen da skyldes etter fornærmedes og vitnenes forklaringer at tiltalte syntes å tilnærme seg gutter på leiren på et vis som de vurderte som betenkelig på bakgrunn av det fornærmede opplyste å ha blitt utsatt for.

Lagmannsretten finner det for øvrig troverdig når fornærmede hevder at unnlatelsen av å anmelde forholdet straks skyldtes at han på tross av overgrepet ikke ønske å skade tiltalte, men at han endret oppfatning da han i mars 2011 ble kjent med tiltaltes øvrige overtredelser.

Det kan for øvrig ikke ses at fornærmede skulle ha motiv for å rette uriktige beskyldninger mot tiltalte.

Det skal i den forbindelse bemerkes at fornærmede ble ansett som en ressurs for FpU, og hadde tillitsverv i lokallaget. Etter lagmannsrettens syn taler dette mot at hans fremstilling er uriktig. Han måtte utvilsomt ansett det som ødeleggende for en fremtid i partiet om han rettet beskyldninger mot tiltalte om seksuelle overgrep, og det skulle bli avslørt at beskyldningene var uriktige.

Lagmannsretten finner videre grunn til å legge vekt på at beskyldningen ble fremsatt mens tiltaltes homofile legning fortsatt ikke var kjent for noen. Fornærmede var heller ikke kjent med dette før den aktuelle hendelsen. Også på bakgrunn av denne omstendighet fremstår det for lagmannsretten som påfallende at fornærmede skulle sette ut et rykte om seksuelle overgrep fra tiltaltes side.

Ved bevisvurderingen legger lagmannsretten ellers noe vekt på de øvrige forhold som er omhandlet i tiltalebeslutningen, og som tiltalte er funnet skyldig i. Det er riktig nok slik at de nevnte forhold er av mindre alvorlig karakter enn tilfellet under post I. Overtredelsene, som har foregått over lengre tid, viser likevel en klar mangel på respekt for de fornærmedes integritet og for straffebestemmelser til beskyttelse av barn og unge mot seksuelle krenkelser. Så vidt skjønnes har overtredelsene skjedd i forhold til heterofile gutter og/eller gutter tiltalte ikke kjente legningen til, i motsetning til det foreliggende tilfelle. Det lå her på ganske annet vis til rette for ytterligere krenkelser, ved at fornærmede var erklært homofil, han var sterkt beruset og var henvist til å dele seng med tiltalte.

Lagmannsretten legger ved sin vurdering også noe vekt på styrkeforholdet mellom tiltalte og fornærmede. Tiltalte hadde på tidspunktet for hendelsen, til forskjell fra fornærmede, en fremtredende posisjon i Fremskrittspartiet. Han må antas å ha nytt en høy grad av anseelse og troverdighet både innad i partiet og utad mot allmenheten. Det må av den grunn ha fremstilt seg som relativt risikofritt å foreta de handlinger som tiltalen gjelder, ved at eventuelle beskyldninger mot ham fra fornærmedes side mest sannsynlig ikke ville bli trodd. Den etterfølgende behandling av beskyldningene fra Vanebos og Mos side viser at en slik vurdering har vært riktig. Det er en viss uenighet om hvilke disposisjoner som ble foretatt, men det gjelder i det vesentlige hvilken kontakt det har vært mellom Vanebo og fornærmede etter sommeren 2009. Uansett er forholdet at de tillitspersoner som var involvert, reserverte seg for ytterligere befatning med saken. De overlot til fornærmede, som da kun var 16 – 17 år og fremdeles hadde sin tilhørighet i FpU, på egen hånd å ta stilling til om og eventuelt hvordan saken videre skulle forfølges. Fornærmedes foreldre ble ikke involvert i saken. Det er illustrerende i denne sammenheng at tiltaltes overtredelser for øvrig fortsatte på tross av at han var blitt konfrontert med fornærmedes beskyldninger, og først opphørte da han ble pågrepet i mars 2011.

Etter lagmannsrettens syn har det ingen vesentlig betydning for bevisvurderingen at fornærmede valgte å gå til pressen med sine opplysninger i stedet for å gå direkte til politianmeldelse.

Det fremgår for øvrig av bevisførselen at tiltalte på gjerningstiden var kjent med fornærmedes alder, som da var cirka 15 år og tre måneder. Dette er erkjent av tiltalte.

Tiltalte kjennes etter dette skyldig i overtredelse av straffeloven § 196 første ledd ved å ha forholdt seg slik som beskrevet i tiltalegrunnlaget for tiltalebeslutningen post I.

Det skal etter dette utmåles straff for ovennevnte forhold samt de forhold hvor skyldspørsmålet er endelig avgjort ved tingrettens dom.

Det mest tungtveiende forhold ved straffutmålingen er forholdet under post I. Lagmannsretten legger til grunn at det ved overtredelser av § 196, 1. ledd i alminnelighet skal reageres med ubetinget fengsel.

I straffskjerpende retning legger lagmannsretten vekt på at tiltalte ble betraktet som en mentor av de yngre partimedlemmene, som de så på som et forbilde. Lagmannsretten legger således til grunn at overtredelsen i tillegg til krenkelsen også innebar et tillitsbrudd overfor fornærmede.

Det er fremlagt medisinske opplysninger som viser at fornærmede fikk betydelige psykiske problemer etter den oppmerksomhet saken ble gjenstand for fra mars 2011. I en legeerklæring datert 14. september 2012 heter det blant annet:

Pasienten har gått til behandling siden 12.04.11 for PTSD og spiseforstyrrelse hos psykolog Tale Strand Skaslien på Josefinegt. DPS. Undertegnede har overtatt behandlingsansvaret i hennes permisjon. Pasienten har vært utsatt for seksuelt overgrep da han var 15 år gammel i 2008. Opplevde et nytt seksuelt overgrep i 2010. Mediaomtale av overgrepet i 2008 mars 2010 medførte at pasienten utviklet kraftige psykiske reaksjoner. Spiseforstyrrelsen blusset opp og symptomer på PTSD med mareritt, skvettenhet, innsovningsvansker, depressive symptomer tilsvarende moderat alvorlig depresjon. Flyktige selvmordstanker. Stort funksjonsfall. Går ikke på skolen. Hans behandler har utredet med M.I.N.I. pluss. Han oppfyller kriterier i ICD-10 for tilbakevendende depresjon, aktuell episode moderat. Vanskelig å angi antall, men det er snakk om flere fra 10 års alder. Generalisert angstlidelse. Uspesifisert spiseforstyrrelse. Pasientens BMI er innen normalområdet, sulter seg i perioder og overspiser med påfølgende oppkast. Han angir en rekke gjenopplevelser av det seksuelle overgrepet som skjedde i 2008. Daglige flashbacks, der han ser for seg overgriper, både i overgrepssituasjonen og i mer nøytrale situasjoner. Opplevelse av at dette skjer på ny. Unngåelsestendens. Mediaoppmerksomheten hadde en retraumatiserende virkning for ham. I lys av dette vurderes PTSD diagnosen gyldiggjort. I terapien lagt vekt på stabiliserende tiltak. Bearbeiding av depresjon, god døgnrytme og bearbeiding av traumet.

Slik det fremgår av erklæringen har fornærmede hatt psykiske problemer allerede før overgrepet i 2008. Han har også vært utsatt for overgrep senere, i 2010 og 2011. På bakgrunn av erklæringen og forklaring for lagmannsretten fra fornærmedes behandlende psykolog legges likevel til grunn at forverringen av hans tilstand i betydelig grad har sammenheng med overgrepet i 2008.

I formildende retning finner lagmannsretten bare lite å bemerke. Hva gjelder tiltaltes tilståelser, legges til grunn at det i stor utstrekning er tale om forhold som tiltalte måtte forstå ville bli avdekket ved ransakning på hans bopel. Det groveste og etterforskningsmessig mest omfattende forholdet, som ankesaken gjelder, har han benektet og benekter fortsatt å ha begått.

Heller ikke tidsmomentet kan etter lagmannsrettens syn tillegges mer enn begrenset vekt. Det ikke ualminnelig i saker av denne art at anmeldelse kommer lang tid etter at overgrep er begått. Etter at saken ble anmeldt i mars 2011 har fremdrift i etterforskning og iretteføring av saken i to instanser vært tilfredsstillende.

Overgrepet under post I er begått før den alminnelige straffskjerpelse for lovbrudd av denne art ved lovendring i 2010. Det ble i forarbeidene til lovendringen uttalt at «normalstraffenivået ( … ) der det verken foreligger skjerpende eller formildende omstendigheter, bør være rundt fengsel i 6 måneder», jf. Prop.97 L (2009-2010) s. 27. For den konkrete straffutmåling legger lagmannsretten etter ovenstående til grunn at 120 dager fengsel vil være passende for overtredelsen av § 196, 1. ledd.

I tillegg kommer straffen for de øvrige overtredelser. Tingretten har her fastsatt straffen til 60 dager, hvorav 40 dager er gjort betinget. Det er bemerket at straffen uten tiltaltes tilståelse ville være rundt 90 dager. Lagmannsretten er enig i disse utgangspunkter, men kan for sitt vedkommen ikke se at tiltaltes tilståelse er av en slik betydning at det kan gi grunnlag for en så vidt vesentlig reduksjon av straffen. Det kan heller ikke ses grunn til at deler av straffen gjøres betinget.

På bakgrunn av ovenstående finner lagmannsretten at straffen passende blir å sette til fengsel i sju måneder.

Ved utmålingen er straffeloven § 62 første ledd iakttatt. § 63 annet ledd kommer til anvendelse for så vidt gjelder post V, som isolert sett ville medføre bøtestraff.

Bistandsadvokaten har på vegne av fornærmede fremsatt krav om oppreisningserstatning begrenset oppad til 75.000 kroner.

Oppreisningserstatning blir å tilkjenne i medhold av skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd litra b, idet det legges til grunn at tiltalte forsettlig har påført fornærmede en krenkelse som nevnt i § 3-3.

Ved erstatningsutmålingen viser lagmannsretten til de momenter som er tillagt vekt ved straffutmålingen. Det legges særlig vekt på at overtredelsen og den etterfølgende mediaoppmerksomheten klart har vært en betydelig påkjenning på fornærmede.

Lagmannsretten kan ikke se at det for overtredelser av denne art er gitt retningslinjer for normerte erstatningsutmålinger slik som for voldtektssaker, jf. eksempelvis Rt-2011-743, hvor den gjeldende normen ble forhøyet med en halvdel. Rettspraksis kan ikke ses å gi noen klar veiledning med hensyn til erstatningsnivået. For overtredelser som synes sammenlignbare med den foreliggende, er det eksempelvis utmålt erstatninger på 40.000 kroner. I Rt-2008-1383 er erstatningen fastsatt til 75.000 kroner for overtredelse av straffeloven § 195.

Lagmannsretten tar utgangspunkt i den nevnte praksis, men finner at forhøyningen av erstatningsbeløpet ved voldtekt bør tas hensyn til også i saker av denne art.

Lagmannsretten utmåler etter dette oppreisningserstatningen til 60.000 kroner.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:
1. A, f. 0.0.1980, dømmes for forbrytelse mot straffeloven § 196 første ledd og for de tiltaleposter hvor skyldspørsmålet er endelig avgjort ved Stavanger tingretts dom av 16.02.2012, alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd og § 63 annet ledd, til en straff av fengsel i 7 – sju – måneder.

Til fradrag i den utmålte straff går 15 – femten – dager for utholdt varetekt.
2. I oppreisningserstatning betaler A til B 60.000 – sekstitusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom.

Les mer om erstatning for seksuelle overgrep og om voldsoffererstatning fra Staten.