En mann ble tiltalt for en rekke forhold, blant annet å ha brutt seg inn i en bolig, og ranet de to beboerne. Tiltalte, som samarbeidet med to andre, holdt en pistol eller pistolkopi mot hodet til den ene fornærmede. Ransofrenes bistandsadvokat la ned påstand om oppreisning og erstatning. Tiltalte ble dømt til 1 år og 4 måneder i fengsel, samt til å betale de fornærmede 9 990 kroner i erstatning, og henholdsvis 40 000 kroner og 20 000 kroner i oppreisning.

 

A, er født 0.0.1975 og bor —gt 00, Trondheim, uføretrygdet, mottar 12 700 kroner netto pr. mnd, ingen formue og betaler forsørgerbidrag for to barn.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av Trøndelag statsadvokatembeter 15. november 2011 ble han satt under tiltale for overtredelse av:

I

Straffeloven § 268 annet ledd jf § 267 første ledd

for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen ved å øve vold mot en person eller sette ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person. Ranet var grovt særlig fordi det ble brukt grov vold, truet med skytevåpen eller annet farlig redskap, var nøye planlagt eller ble foretatt mot forsvarsløs person.

Grunnlag:

Onsdag 29. desember 2010 ca. kl. 04.30 i — veg 00 i Trondheim, sammen med B og en ukjent tredje person, brøt han seg inn i leiligheten til C hvor C og D lå og sov. Inne i leiligheten truet B med å slå D i hodet med et brekkjern, mens A holdt en pistol eller pistolkopi mot hodet til C, alt i den hensikt å bortta noe av verdi. De borttok en mobiltelefon samt to bærbare datamaskiner. Under handlingen slo A pistolen mot hodet til C slik at han ble påført et kutt som måtte sys.

B, er født 0.0.1974, uten fast arbeid, bor pt. Xs arbeidsstiftelse, sosialklient, mottar ca. kr 5 000 pr. mnd i stønad, ingen formue, ingen forsørgelsesplikt.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av Trøndelag statsadvokatembeter 15. november 2011 ble han satt under tiltale for overtredelse av:

I

Straffeloven § 268 annet ledd jf § 267 første ledd

for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen ved å øve vold mot en person eller sette ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person. Ranet var grovt særlig fordi det ble brukt grov vold, truet med skytevåpen eller annet farlig redskap, var nøye planlagt eller ble foretatt mot forsvarsløs person.

Grunnlag:

Onsdag 29. desember 2010 ca. kl. 04.30 i — veg 00 i Trondheim, sammen med A og en ukjent tredje person, brøt han seg inn i leiligheten til C hvor C og D lå og sov. Inne i leiligheten truet B med å slå D i hodet med et brekkjern, mens A holdt en pistol eller pistolkopi mot hodet til C, alt i den hensikt å bortta noe av verdi. De borttok en mobiltelefon samt to bærbare datamaskiner. Under handlingen slo A pistolen mot hodet til C slik at han ble påført et kutt som måtte sys.

II

Straffegjennomføringsloven § 40 sjuende ledd

for som domfelt på frifot å ha unnlatt å etterkomme politiets pålegg om å møte til å utholde frihetsstraff eller samfunnsstraff til fastsatt tid og sted for å påbegynne fullbyrdingen.

Grunnlag:

Tirsdag 21. juni 2011 kl. 10.00 unnlot han å møte ved Trondheim fengsel i Nermarka 2 i Trondheim for soning av Sør-Trøndelag tingretts dom av 11.11.2010 til tross for at han var lovlig innkalt til soningen.

III

Straffegjennomføringsloven § 40 åttende ledd

for å ha unndratt seg gjennomføringen av fengselsstraff eller strafferettslige særreaksjoner

Grunnlag:

Lørdag 25. juni 2010 kl. 18.00 på St. Olavs hospital i Olav Kyrres gate 17 i Trondheim rømte han i forbindelse med at han ble han fremstilt fra Trondheim fengsel for medisinsk behandling.

Ved tilleggstiltalebeslutning av 2. desember 2011 ble han satt under tiltale ved Sør-Trøndelag tingrett for overtredelse av:

I

Straffeloven § 229 første straffalternativ jf § 232

for under andre særdeles skjerpende omstendigheter, å ha skadet en annen på legeme idet handlingen har skjedd uprovosert

Grunnlag:

Torsdag 3. november 2011 ca. kl. 19.20 utenfor Y kirke i Trondheim, slo han E i ansiktet med knytet neve slik at E brakk nesebeinet.

III

Straffeloven § 257 jf § 258

for å ha borttatt en gjenstand som var helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, idet tyveriet anses som grovt fordi det er forøvet fra person på offentlig sted

Grunnlag:

Torsdag 3. november 2011 ca. kl. 19.20 inne i Y Kirke i Trondheim tok han 500 kroner fra E.

Sør-Trøndelag tingrett avsa 19. januar 2012 dom med slik domsslutning:
1. B dømmes for overtredelse av straffeloven § 267 første ledd, jf. § 268 første ledd, straffeloven § 229, straffeloven § 257, jf. § 258, straffegjennomføringsloven § 40 sjuende ledd og straffegjennomføringsloven § 40 åttende ledd, alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd og § 63 andre ledd, til en straff av fengsel i 1 – ett – år og 6 – seks – måneder hvor 6 – seks måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 . to – år. Til fradrag for utholdt varetekt tilkommer han 4 – fire – dager.
2. A dømmes for overtredelse av straffeloven § 267 første, jf. § 268 første ledd, ledd til en straff av fengsel i 1 – ett – år, hvorav 4 – fire – måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 – to – år. Til fradrag for utholdt varetekt tilkommer han 2 – to – dager.
3. B og A dømmes in solidum til å betale kr 9.990 i erstatning og kr 40 000 i oppreisning til C innen 14 – fjorten – dager fra forkynnelsen av dommen.
4. B og A dømmes in solidum til å betale kr 20 000 i oppreisning til D innen 14 – fjorten – dager fra forkynnelsen av dommen.
5. B dømmes til å betale kr 2 000 i erstatning til E innen 14 – fjorten – dager fra forkynnelsen av dommen.

B anket 24. januar 2012 dommen til Frostating lagmannsrett. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for hovedtiltalens post I og tilleggstiltalens post I og II. Subsidiært ble det anket over lovanvendelsen under skyldspørsmålet vedrørende tiltalens post I. Atter subsidiært ble det anført at straffen er for strengt utmålt, at det ikke er grunnlag for erstatningsansvar og at de idømte oppreisningserstatninger er satt for høyt.

A anket 1. februar 2012 anket dommen til Frostating lagmannsrett. Anken gjaldt bevisvurderingen under skyldspørsmålet, samt de idømte erstatningskrav. Subsidiært ble det anket over straffutmålingen.

Frostating lagmannsrett besluttet 12. april 2012 å henvise ankene til ankeforhandling.

Statsadvokatene i Trøndelag utferdiget 8. juni 2012 nye tiltalebeslutninger mot A og B, der ransforbrytelsen ble nedsubsumert fra grovt ran til simpelt ran – straffeloven § 268 første ledd, jf § 267 første ledd, slik at tiltalen lød samsvarende med tingrettens fellende dom. Endringen har medført at saken for lagmannsretten har blitt behandlet som en meddomsrettssak.

Ankeforhandling ble holdt 5. – 6. november 2012. Tiltalte B møtte ikke ved ankesakens oppstart, og hans anke over bevisvurderingen under skyldspørsmålet for tiltalens post I og tilleggstiltalens post I og II, ble avvist. For B har saken etter dette bare omfattet lovanvendelsen under skyldspørsmålet vedrørende tiltalens post I og straffutmålingen, samt erstatningsfastsettelsen. Anken over lovanvendelsen under skyldspørsmålet er behandlet av fagdommerne alene, jf straffeprosessloven § 332 annet ledd, jf første ledd. Meddommerne har imidlertid deltatt ved behandlingen av Bs anke over straffutmålingen og de sivile rettskrav, jf annet ledd annet punktum. Det vises til rettsboken for nærmere detaljer. A møtte og forklarte seg. Begge de fornærmede ble avhørt ved hjelp av døvetolk, og det ble i tillegg hørt to vitner. Det ble ellers foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Skyldspørsmålet – A.

Lagmannsretten har under hensyntagen til prinsippet om at enhver rimelig og forstandig tvil skal kommet tiltalte til gode, etter en samlet bevisvurdering funnet følgende faktum bevist:

De to fornærmede i saken, C og D, befant seg natt til 29. desember 2010 ca kl 04.30 i førstnevntes leilighet i — vei 00 i Trondheim. C er døvstum, mens D er sterkt hørselshemmet. Begge de to fornærmede tilhører rusmiljøet i Trondheim. Leiligheten lå i første etasje i et leilighetskompleks.

C og D hadde mer eller mindre gått til ro, hver i sin seng i oppholdsrommet i leiligheten. De har gitt noe ulike forklaringer på hva som så skjedde. C oppfattet at det var ett eller annet som skjedde utenfor leiligheten og han gikk ut i gangen for å sjekke. Da han åpnet døra ble han møtt av tre maskerte menn, med finlandshetter over hodet, som trengte seg inn i leiligheten. De forsøkte å overmanne C med gaffateip, og han ble under tumultene tildelt et slag i hodet av A, enten med en pistollignende gjenstand eller en jernstang som kan ha vært et brekkjern. C greide etterhvert å komme seg unna de tre, og flyktet ut av leiligheten gjennom altandøren, og hoppet ned på bakken. Han ble forfulgt ut på altanen av den ene gjerningspersonen, og registrerte at han ble slått etter med jernstangen. Han tok seg til et nabohus et lite stykke unna, hvor han fikk hjelp til å varsle politiet. Han var da kun iført truse.

D på sin side, våknet av at de tre personene befant seg i oppholdsrommet i leiligheten og at den ene mere eller mindre satt på C som satt i sengen sin. Han så intet slag, men observerte at en av gjerningspersonene holdt en jernstang i hånden, og at vedkommende slo etter C i det han flyktet.

Både C og D mente like etter overfallet med sikkerhet å kunne identifisere to av gjerningsmennene som A og B. De var begge godt kjent for de to fornærmede fra før, særlig for D, som hadde vært på rusinstitusjon sammen med A og B. Både C og D er hørselssvekket, og hevder at de av den grunn er særlig flinke til å identifisere personer etter utseende, kroppsform og væremåte. Lagmannsretten fester lit til dette, og til den identifisering de to har gjort. Lagmannsretten legger også til grunn, som forklart av D, at A før han forlot leiligheten også løftet på finlandshetta og ga seg til kjenne for D. Lagmannsretten bemerker for øvrig at verken C eller D kan ses å ha noe som helst motiv for uriktig å angi A og B som gjerningsmenn. De oppga også navnet «F» på den tredje gjerningspersonen, men dennes identitet har ikke latt seg avklare under etterforskningen.

Lagmannsretten finner ikke at C og Ds noe ulike oppfatninger av hva som rent faktisk skjedde i leiligheten, er egnet til å skape tvil omkring skyldspørsmålet. Det er snart to år siden hendelsen fant sted, den skjedde raskt og må ha vært sjokkartet og dramatisk for de to fornærmede. Det er ikke tvil om at tre menn, herunder A, tok seg inn i leiligheten med et brekkjern og en pistollignende gjenstand. C ble tildelt et slag mot hodet. Mens konfrontasjonen og tumultene skjedde inne i leiligheten lette gjerningsmennene etter verdisaker, og de tok bl.a en Maccomputer, en mobiltelefon og noe penger – men det er usikkert hvor mye. Slaget medførte en kuttskade som måtte sys. Politibetjent Tokstad observerte blodspor på sengetøy inne i leiligheten.

A ble pågrepet av politiet dagen etter ranet og ble avhørt samme kveld. Det ble tatt beslag i klærne hans, og i rapport fra Folkehelseinstituttet av 29. juni 2011 fremgår at det ble funnet blod (DNA-profil) fra C på As bukse. For tingretten og lagmannsretten har A hevdet at blodet på dongeribuksen stammet fra et slagsmål mellom de to utenfor —kiosken på Z like før jul. A har ikke vært i stand til å tidfeste dette nøyaktig. Da han ble avhørt av politiet den 29. desember 2012, nevnte han ikke noe om dette slagsmålet. Han hevder imidlertid å ha forklart politiet om dette i arresten da han ble pågrepet. Lagmannsretten fester ikke lit til As forklaring på dette punkt, og finner det meget påfallende at han ikke nevnte en så sentral opplysning i politiavhøret.

Lagmannsretten finner at det var en slik nærhet i tid mellom voldsutøvelsen og tilegnelsen av gjenstandene i leiligheten, at det utvilsomt dreier seg om et ran. Hele episoden var over i løpet av noen få minutter, og særlig den ene av gjerningspersonene var etter Ds forklaring svært opptatt av å lete etter verdigjenstander og penger mens tumultene foregikk og før de forlot leiligheten. Det var voldsbruken mot C og den trussel mot D denne innebar som førte til at gjenstandene kunne borttas. Lagmannsretten finner det bevist at hensikten med anslaget mot leiligheten var å begå et ran, og viser til forklaringen fra D om at C hadde opptrådt på en slik måte i forbindelse med salg av narkotika at det var personer i narkotikamiljøet som bar nag til ham. Borttagelsen hadde også åpenbart vinnings hensikt, og ble begått med forsett.

A domfelles etter dette for overtredelse av straffeloven § 267 første ledd, jf § 268 første ledd.

Anken over lovanvendelsen – B

B har anført at det faktum tingretten har lagt til grunn, ikke gir grunnlag for å dømme ham for ran, fordi det ikke er tilstrekkelig tidsnær sammenheng mellom voldsutøvelsen og borttakelsen av de aktuelle gjenstander. Tingretten har lagt følgende faktum til grunn i dommen på side 6 første avsnitt:

«D har forklart at A og den ukjente personen tok flere ting fra leiligheten etter at C hadde løpt ut av leiligheten med B i hælene. Det gjaldt blant annet tre PC’er og to mobiltelefoner. En PC og en mobiltelefon tilhørte ham. Ds beskrivelse av hendelsesforløpet samsvarer i det vesentlige med den beskrivelse C har gitt.

Hendelsen skal i følge C og D ha tatt mellom 3-5 minutter. Gjerningsmennene forlot leilighetene med de nevnte gjenstandene.»

Om lovanvendelsen uttaler tingretten på side 6-7:

For at ran skal foreligge må bemektigelsen ha skjedd «ved» et av de aktuelle tvangsmidlene. Det er ikke ran om gjerningsmennene først bestemmer seg for borttakelsen etter at legemsfornærmelsen, trusselen mv. har funnet sted. På samme måten er det ikke ran dersom bemektigelsen er fullført før det brukes vold, trusler mv.

Det ble utøvet vold mot C og begge følte seg truet av inntrengerne, blant annet på måten de brukte redskapene som de holdt i hendene. Hele hendelsen skjedde i løpet av få minutter, og retten finner at den nødvendige sammenhengen foreligger mellom vold og trusler på den ene side og borttakelsen på den andre. Borttakelsen skjedde i vinnings hensikt. Straffeloven § 267 første ledd er derfor overtrådt.

Lagmannsretten, de tre fagdommerne, finner at tingrettens domspremisser, lest i sammenheng, er tilstrekkelige til å vise at domfellelsen bygger på riktig lovanvendelse. Avgjørende for domfellelsen for ran har vært den svært tidsnære sammenheng mellom borttagelsen av gjenstandene og voldsutøvelsen, sett på bakgrunn av at hendelsen skjedde i løpet av få minutter. Lagmannsretten finner ikke at den omstendighet at selve tilegnelsen av gjenstandene skjedde etter at C hadde rømt ut av leiligheten får betydning for subsumsjonen.

Anken over lovanvendelsen under skyldspørsmålet blir etter dette å forkaste.

Straffutmålingen – A

A ble av tingretten dømt til en straff av fengsel i ett år, hvorav fire måneder ble gjort betinget med en prøvetid på to år. Han er straffedømt en rekke ganger tidligere, bl.a ble han 15. april 2011 dømt for simpelt ran av en dagligvarebutikk til fengsel i ett år. Ranet ble begått 2. februar 2011; etter ranet i den foreliggende sak. A har sonet denne straffen fullt ut. Saken skulle imidlertid ha blitt iretteført sammen med ranet i nærværende sak, hvilket må hensyntas ved straffutmålingen nå, jf straffeloven § 64 første ledd, jf § 62 første ledd. I tillegg kommer at A 13. september 2012 ble domfelt ved Sør-Trøndelag tingrett for grovt tyveri, bedrageri, bilbrukstyveri, to narkotikaforbrytelser m.m, begått i perioden mars – juli 2012, til en straff av fengsel i syv måneder. Dommen er rettskraftig, men ikke avsonet. Ranet A nå domfelles for ble begått før de straffbare forhold pådømt i sistnevnte dom, og prinsippet i straffeloven § 64 må derfor iakttas slik at den totale straffen ikke blir for streng, jf også LF-2011-48326.

Lagmannsretten finner etter en samlet vurdering at straffen skal settes slik som påstått av aktor til fengsel i ett år, hvorav fire måneder gjøres betinget med en prøvetid på to år. Det dreier seg om et ran som ligger nært opp til et grovt ran. Det ble foretatt på nattestid, overfor to personer i en privat bolig hvor de hadde grunn til å forvente trygghet. Det ble brukt makt for å bane seg adgang til leiligheten og det var tre maskerte gjerningsmenn. Det ble utøvet vold mot fornærmede C. Hendelsen var utvilsomt skremmende, og C flyktet da også fra leiligheten via en veranda i bare trusa. Det er også tatt hensyn til As meget omfattende strafferegister. Saken har blitt noe gammel uten at det kan legges A til last, og det er tatt hensyn til dette i formildende retning ved at deler av dommen er gjort betinget.

Straffutmålingen – B

B ble domfelt for ran, grovt tyveri, uprovosert legemsbeskadigelse og to overtredelser av straffegjennomføringsloven § 40. Lagmannsretten er enig i den av tingretten utmålte fengselsstraff på ett år og seks måneder, hvorav seks måneder gjøres betinget med en prøvetid på to år. Lagmannsretten viser til de straffutmålingsmomenter som er fremhevet ovenfor i forbindelse med ranet av C og D, og det er ikke grunnlag for å gjøre noen forskjell ved straffutmålingen for B og A når det gjelder dette ranet. B har også et medansvar for den vold som ble utøvet mot C som ledd i gjennomføringen av ranet. Når det gjelder legemsbeskadigelsen og det grove tyveriet B er domfelt for, finner lagmannsretten det tilstrekkelig å vise til tingrettens dom og den begrunnelse som der er gitt for straffutmålingen, som fullt ut også er dekkende for lagmannsrettens syn.

Anken over straffutmålingen fra B blir etter dette å forkaste.

Krav om erstatning

Lagmannsretten finner som tingretten grunnlag for å dømme A til å betale 9990 kroner i erstatning til C for den Macdatamaskin som forsvant under ranet. Kvittering for kjøpesum er fremlagt og kravet må anses dokumentert. A dømmes solidarisk ansvarlig for erstatningsbeløpet sammen med B.

Lagmannsretten finner heller ikke at anken over erstatningsutmålingen fra B kan føre frem. Når det gjelder Macdatamaskinen vises til avsnittet ovenfor, og B anses solidarisk ansvarlig med A for tapet. Lagmannsretten er videre enig med tingretten i at det var grunnlag for å idømme B erstatningsansvar for skade på klær i forbindelse med legemskrenkelsen mot E. Skaden på klærne var en følge av en nødvendig legeundersøkelse i forbindelse med voldsutøvelsen, og det foreligger årsakssammenheng.

Anken over erstatningskravene fra B blir å forkaste.

Krav om oppreisning

Tingretten dømte A og B in solidum til å betale 40 000 kroner i oppreisningserstatning til C, og 20 000 kroner i oppreisningserstatning til D. Lagmannsretten finner at vilkårene for å tilkjenne de to fornærmede oppreisningserstatning er oppfylt, jf skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b), jf § 3-3. Ranet var utvilsomt en skremmende opplevelse for begge de to fornærmede, og antakelig mest skremmende for C. Han ble påført et stygt kutt i pannen, og måtte flykte fra leiligheten via verandaen i bare trusa. Det er derfor grunnlag for å differensiere mellom de to hva gjelder oppreisningserstatningens størrelse. Hensett til det samlede inntrykk retten sitter igjen med når det gjelder ranet, dets gjennomføring og den belastning det utgjorde for de to fornærmede, finner lagmannsretten ikke grunnlag for å nedsette oppreisningsbeløpet i forhold til tingrettens dom.

Dommen er enstemmig.

Slutning

I sak 12-052797AST-FROS:
1. A, født 0.0.1975, dømmes for overtredelse av straffeloven § 268 første ledd, jf § 267 første ledd, til en straff av fengsel i 1 – ett – år, hvorav 4 – fire – måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 – to – år i medhold av straffeloven §§ 52-54. Straffeloven §§ 64 og 62 første ledd er iakttatt.

Varetekt kommer til fradrag med to dager i den utmålte straff.
2. A dømmes in solidum med B til å betale 9 990 – nitusennihundreognitti – kroner i erstatning og 40.000 – førtitusenkroner – i oppreisningserstatning til C innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.
3. A dømmes in solidum med B til å betale 20.000 – tyvetusen – kroner i oppreisningserstatning til D innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.

I sak 12-052797AST-FROS:

Anken fra B forkastes.

Les mer om erstatning ved ran eller kontakt våre bistandsadvokater som har lokaler i Oslo.