To menn ble anmeldt for grovt ran hjemme hos en tidligere rusmisbruker. De tiltalte hadde blant annet bundet fornærmede og satt bind foran øynene på han. Det ble tilkjent 20 000 kroner i erstatning til fornærmede ranet. De tiltalte ble dømt til henholdsvis 1 år og 4 måneder, og 10 måneder fengsel.

 

Saken gjelder bevisanke og begrenset anke i straffesak.

Innledning

Fjordane tingrett avsa den 04.07.2012 dom med blant annet slik domsslutning:

A
1. A, født 0.0.1984, dømmes for
– en overtredelse av straffeloven § 268 annet ledd jf. § 267 første ledd
– en overtredelse av straffeloven § 162 første ledd
– en overtredelse av legemiddelloven § 31 annet ledd jf. § 24 første ledd
– en overtredelse av vegtrafikkloven § 31 første til tredje ledd jf. § 22 første ledd
– en overtredelse av vegtrafikkloven § 31 første ledd jf. § 24 første ledd første pkt

til fengsel i i 1 – ett – år og 4 – fire – måneder, jf. straffeloven § 62 første ledd, straffeloven § 63 annet ledd og straffeloven § 64.
2. A, født 0.0.1984, dømmes, som solidarisk ansvarlig med de øvrige tiltalte, til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale 20 000 – tyvetusen – kroner i oppreisningserstatning og 5 013 – femtusenogtretten – kroner i erstatning for påført tap til C.

B
1. B, født 0.0.1990, dømmes for
– en overtredelse av straffeloven § 268 annet ledd jf. § 267 første ledd
– en overtredelse av straffeloven § 257.
– to overtredelser av straffeloven § 257 jf. § 258
– en overtredelse av straffeloven § 162 første ledd
– en overtredelse av legemiddelloven § 31 annet ledd jf. § 24 første ledd
– en overtredelse av vegtrafikkloven § 31 første ledd jf. § 5 første ledd jf. annet ledd jf. skiltforskriftens § 8

til fengsel i 10 – ti – måneder, jf. straffeloven § 62 første ledd og § 63 annet ledd

Varetekt kommer til fradrag med 35 – trettifem – dager.
2. B, født 0.0.1990. fradømmes retten til å føre førerkortpliktig motorvogn i 4 – fire – måneder, jf. vegtrafikkloven § 33 nr. 1 jf. forskrift om tap av retten til å føre motorvogn.
3. B, født 0.0.1990, dømmes, som solidarisk ansvarlig med de øvrige tiltalte, til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale 20 000 – tyvetusen – kroner i oppreisningserstatning og 5 013 – femtusenogtretten – kroner i erstatning for påført tap til C.

Tingrettens dom omfatter også de domfelte D og E. For disse er tingrettens dom rettskraftig.

Tingrettens dom er dessuten rettskraftig for de øvrige forhold som fremgår av tiltalevedtaket for B, og når det gjelder den del av fornærmedes erstatningskrav som gjelder tingsskade påført i forbindelse med forholdet i post I. Når det gjelder det saksforhold tingretten har lagt til grunn for sin avgjørelse, blant annet når det gjelder de forhold som er rettskraftig avgjort, vises til den påankede dom, jf. straffeprosessloven § 41, tredje ledd.

A har anket tingrettens dom til lagmannsretten. Anken gjelder lovanvendelsen under skyldspørsmålet og tingrettens straffutmåling. Anken over lovanvendelsen er under ankeforhandlingen trukket.

B har anket tingrettens dom til lagmannsretten med bakgrunn i bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for så vidt gjelder tiltalevedtakets post I, samt straffutmålingen.

Ved Gulating lagmannsretts beslutning av 08.11.2012 ble ankene henvist til ankeforhandling.

Påtalemyndigheten har deretter fremmet det samme tiltalevedtaket for lagmannsretten som for tingretten for så vidt gjelder den del av straffesaken mot B hvor lagmannsretten skal prøve bevisene på ny, jf. tiltalevedtakets post I.

Tiltalevedtaket vedrørende A, som er født 0.0.1984, lyder i sin helhet, slik:
I Straffeloven § 268 annet ledd jf § 267 første ledd

for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen ved å øve vold mot en person eller sette ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person. Ranet var grovt særlig fordi det ble brukt grov vold, truet med skytevåpen eller annet farlig redskap, var nøye planlagt, ble foretatt mot forsvarsløs person eller gjaldt betydelig verdi

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Torsdag 22. september 2011 i — 00 i X, etter forutgående planlegging ranet han, sammen med andre, C. Mens han og en av de andre ventet i bilen, tok to andre seg inn i leiligheten ved å slå C i ansiktet da han åpnet ytterdøren. De slo C i hodet, la han i gulvet og rettet en softgun mothodet hans, de bandt deretter armene hans bak på ryggen med strips, før de tok et bind foran øynene hans. C ble så sparket og/eller slått i kroppen mens de truet han med at han ville bli skadet dersom han ikke fortalte hvor han hadde penger, medisin og våpen. Kort tid etter gikk han inn i leiligheten og var med og letet etter verdigjenstander. De fikk med seg blant annet ca 30 000 i kontanter, en bærbar datamaskin, Playstation 3 og ca. 25 stk. Suboxsone. Videre medvirket han ved å delta i planleggingen og forberedelsene. Han hjalp til med å bære ut gjenstander fra leiligheten, han var sjåfør på bilen som ble benyttet til transport, og han mottok en del av utbyttet.
II Straffeloven § 162 første ledd

for ulovlig å ha ervervet, oppbevart eller overdratt narkotika, eller medvirket til dette

Grunnlag:

Ved en eller flere anledning omkring 19. september 2011 i Flora eller annet sted, ervervet han ca 3 gram amfetamin og ca 5 gram hasjisj.
III Legemiddelloven § 31 annet ledd jf § 24 første ledd for uten lovlig atkomst å ha brukt narkotika

Grunnlag:

Ved flere anledninger i tiden fra vår/sommer til 07. desember 2011 i Flora eller annet sted i riket, brukte han amfetamin/metamfetamin, hasjisj, marihuana og medikament inneholdende alprazolam.
IV Vegtrafikkloven § 31 første til tredje ledd jf § 22 første ledd

for å ha ført en motorvogn når han var påvirket av alkohol og/eller andre berusende eller bedøvende midler

Grunnlag:

Torsdag 22. september 2011 i X og Førde, førte han en Ford Probe SR 00000, til tross for at han var påvirket av amfetamin, metamfetamin, alprazolam og hasjisj (THC).
V Vegtrafikkloven § 31 første ledd jf § 24 første ledd første pkt for å ha ført motorvogn uten å inneha gyldig førerkort

Grunnlag:

Til tid og på sted som nevnt i post IV, førte han der nevnte bilen, til tross for at han ikke hadde gyldig førerkort.

Tiltalevedtaket vedrørende B, som er født 0.0.1990, lyder i sin helhet, slik:
I Straffeloven § 268 annet ledd jf § 267 første ledd

for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen ved å øve vold mot en person eller sette ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person. Ranet var grovt særlig fordi det ble brukt grov vold, truet med skytevåpen eller annet farlig redskap, var nøye planlagt, ble foretatt mot forsvarsløs person eller gjaldt betydelig verdi

Grunnlag:

Torsdag 22. september 2011 i — 00 i X, etter forutgåtende planlegging ranet han, sammen med andre, C. Mens han og en av de andre ventet i bilen, tok to andre seg inn i leiligheten ved å slå C i ansiktet da han åpnet ytterdøren. De slo C i hodet, la han i gulvet og rettet en softgun mot hodet hans, de bandt deretter armene hans bak på ryggen med strips, før de tok et bind foran øynene hans. C ble så sparket og/eller slått i kroppen mens de truet han med at han ville bli skadet dersom han ikke fortalte hvor han hadde penger, medisin og våpen. De fikk med seg blant annet ca 30 000 kroner i kontanter, en bærbar datamaskin, Playstation 3 og ca. 25. stk Suboxsone. Han medvirket til dette ved at han deltok i planlegging og forberedelsene, han var med i bilen sammen med de andre under transport til, under og etter ranet, og han mottok en del av utbyttet.
II Straffeloven § 257 jf § 258

for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, idet tyveriet anses som grovt, særlig fordi det er forøvet ved innbrudd

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

a)

Natt til torsdag 21. juli 2011 i Naustdalsvegen i Førde, banet han seg adgang til Bunnpriss avlåste forretning ved å åpne rulleporten til lageret og deretter slå av alarmen til butikken. Han borttok en eske med drops.

b)

Mandag 14. november 2011 ca kl 16.00 i Naustdalsvegen 1B i Førde, sammen med andre, banet han seg adgang til Førde tannklinikks avlåste lokaler ved å bryte opp enn utvendig dør. De borttokfra stedet blant annet bærbare telefoner, en projektor, medisiner og 30 – 40 kroner i kontanter.

c)

Tirsdag 6. desember 2011 ca kl 18.00 i Holmedal i Askvoll, sammen med andre, banet han seg adgang til F sin avlåste bolig ved å bryte opp inngangsdøren. Han borttok blant annet åtte dekodere, to bærbar datamaskiner, et videokamera, to webkamera, to bilstereoer, en 12″ flatskjerm, en stasjonær datamaskin, en Canon printer, en Photo scanner, samt diverse verktøy og annet utstyr.
III Straffeloven § 162 første ledd

for ulovlig å ha ervervet narkotika

Grunnlag:

Ved en anledning omkring torsdag 15. september 2011 i X eller annet sted, ervervet han ca ett gram hasjisj.
IV Legemiddelloven § 31 annet ledd jf § 24 første ledd

for uten lovlig atkomst å ha brukt narkotika

Grunnlag:

Ved flere anledninger fra sommeren 2011 og fram til 7. desember 2011 i X eller andre steder, brukte han hasjisj.
V Vegtrafikkloven § 31 første ledd jf § 5 første ledd jf annet ledd jf skiltforskriftens § 8

for å ha overtrådt bestemmelsen om at enhver skal være oppmerksom på offentlig trafikkskilt, signal og oppmerking og skal rette seg etter de forbud og påbud som gis på denne måte. Skilt nr 362 ‘Fartsgrense’ forbyr kjøring med høyere hastighet enn angitt antall km/t

Grunnlag:

Tirsdag 25. oktober 2011 ca kl 23.00 i X kjørte han personbil, med kjennemerke UC 00000, med en hastighet av 119 km/t, til tross for at høyeste tillatte hastighet på stedet ved skilt var 80 km/t.

I begge tiltalevedtak er det tatt forbehold om nedleggelse av påstand om erstatning og oppreisning til C.

Ankeforhandling ble holdt i Gulating lagmannsretts lokaler, Gulatings plass nr. 1, i Bergen, i tidsrommet 17.06. – 19.06.2013. Tiltalte, B, som ga forklaring, møtte sammen med sin forsvarer, advokat Robert Fonn. Domfelte, A, som ga forklaring, møtte sammen med sin forsvarer, advokat Ivar Blikra. Som aktor møtte statsadvokat Magne Nyborg, Møre og Romsdal Sogn og Fjordane statsadvokatembeter.

Som bistandsadvokat for fornærmede, C, møtte advokat Gunnar Lunde.

Bevisførselens art og omfang fremgår av rettsboken.

Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om at B skal dømmes til fengsel i 1 år, og at anken frå A blir å forkaste.

Bistandsadvokaten har på vegne av fornærmede nedlagt påstand om at tiltalte B og domfelte A, i fellesskap, skal erstatte fornærmede et beløp på 32 000 kroner, samt at fornærmede skal tilkjennes oppreisning med et beløp inntil 100 000 kroner.

Advokat Robert Fonn har bedt B ansett på mildest mulig måte.

Advokat Ivar Blikra har bedt domfelte A ansett på mildest mulig måte.

B, som er født 0.0.1990, bor i —vegen nr. 00, 0000 X. Han er samboer, har 1 barn å forsørge, og arbeider for tiden som fisker med en inntekt på 400 000 kroner (brutto) pr år. Han er uten formue. Han er tidligere straffet. Han erkjente ikke straffeskyld etter tiltalevedtakets post I.

A, som er født 0.0.1984, er for tiden uten fast arbeid, men er under behandling ved Helse Førde, avdeling Tronvik, jf. straffegjennomføringsloven § 12. Han er ugift/ikke samboende og er uten forsørgelsesbyrde. Han mottar for tiden 300 kroner hver 14. dag og er uten formue. Han er straffedømt tidligere.

Lagretten er innen rammen av tiltalebeslutningen forelagt ett hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål vedrørende B. Lagretten har besvart så vel hovedspørsmålet som tilleggsspørsmålet med ja, med flere enn 6 stemmer.

Lagmannsrettens juridiske dommere legger lagrettens kjennelse til grunn. Når det gjelder den nærmere beskrivelse av de objektive og subjektive straffbarhetsvilkår, vises til lagmannsrettens domsgrunner, jf. nedenfor. B blir etter dette å domfelle for en forbrytelse mot straffeloven § 268, annet ledd jf. § 267, første ledd, samt de forhold han rettskraftig er kjent skyldig i ved Fjordane tingretts dom av forannevnte dato. For ham skal utmåles fellesstraff etter straffeprosessloven § 348, første ledd.

Straffutmåling

Ved lagmannsrettens reaksjonsfastsettelse tas det utgangspunkt i prinsippet om at rimelig tvil om faktum skal komme den tiltalte/domfelte til gode.

Nærmere om tiltalevedtakets post I

Når det gjelder ranshandlingen overfor C finner lagmannsretten, med enkelte presiseringer, jf. nedenfor, det tilstrekkelig når det gjelder beskrivelsen av selve foranledningen og gjennomføringen av ranet, å vise til tingrettens domsgrunner, hvorfra gjengis følgende:

[…]

«Torsdag 22. september var D (heretter D) hos E (heretter E) i Florø. Han hadde vært der siden dagen før, og de hadde begge inntatt en del rusmidler. På et tidspunkt kom også A (heretter A) til leiligheten. A kom sammen med en annen som skulle betale noen penger til D.

Utpå dagen dro de fire fra Florø i en bil som ble kjørt av A. Planen var på det tidspunktet å ta en tur til Bergen. De kjørte først til X hvor personen som hadde betalt penger til D ble kjørt hjem. Deretter hentet de B (heretter B). B, som ikke kjente D og E fra tidligere, satte seg i fremsete sammen med A.

De kjørte deretter til Beststasjonen i X, hvor A fylte bensin og E gikk inn og kjøpte hansker og tennveske. Basert på de tiltaltes forklaringer finner retten det bevist at de på dette tidspunktet hadde planlagt å dra hjem til C (heretter C) for å utføre et ran i den hensikt å skaffe seg penger til Bergensturen.

I bilen forklarte A til D og E hvordan Cs leilighet så ut, og hvor de kunne finne penger og aktuelle gjenstander. D maskerte seg med en paintballmaske, og E maskerte seg med en lue eller lignende som han trakk ned for ansiktet. Han lagde hull for øynene slik at han kunne se. I fellesskap klargjorde de strips som de skulle bruke for å binde C. D utstyrte seg videre med en lekepistol som A hadde liggende i bilen. Basert på Bs forklaring i politiavhør, finner retten det bevist at alle i bilen var kjent med pistolen, samt at D skulle ta den med inn til C.

De kjørte deretter til Cs leilighet, hvor D og E gikk ut av bilen. D og E gikk deretter til Cs inngangsdør og ringte på. Idet C åpnet døren, lokket de han utfor døren, hvorpå D tildelte C et kraftig slag i ansiktet slik at han for bakover. I fellesskap overmannen D og E C, slik at de fikk lagt ham i gulvet på gangen. Deretter bandt de han på hender og bein. Da stripsene som de hadde med ikke var egnet til å binde beina, benyttet de ledninger som de fant i huset. Mens dette pågikk, tok D frem lekepistolen og holdt den mot Cs hode. Det ble deretter bundet et skjerf for øynene på C.

E tok deretter nøklene C hadde i lommen, og låste opp et skap inne på soverommet. Herfra borttok han penger og medisiner. Videre gikk han rundt i leiligheten for å finne ting av interesse. På et tidspunkt kom også A inn og hjalp blant annet med å bære gjenstander ut i bilen.

Fra leiligheten ble borttatt ca. kr 30 000,- i kontanter, en bærbar PC, Playstation 3 og ca. 25 stk. Subuxone og diverse andre gjenstander.

C har anslått at ranet varte i ca. 15 minutter, men har uttrykt at det er vanskelig å angi tiden. På bakgrunn av opplysninger om at de forlot Beststasjonen klokken 15.49, samt at politiet mottok melding om ranet klokken 16.35, legger retten til grunn at ranet har pågått i maksimalt 30 minutter.

[…]

Lagmannsretten legger til grunn som bevist at ranshandlingen var initiert av A.

Retten legger videre til grunn som bevist at siktemålet med å oppsøke fornærmede var å fremskaffe ytterligere penger som skulle brukes til å kjøpe narkotika i Bergen. Det legges i denne sammenheng til grunn at B og A, på ranstidspunktet, begge hadde et stort rusproblem. B har for eksempel fremholdt at han på tidspunktet for ranet hadde opparbeidet seg en narkotikagjeld på anslagsvis 10 000 kroner og var uten inntekt.

I faktisk henseende legges videre til grunn som bevist at B ble orientert om ransplanene umiddelbart etter at han ble hentet med bil av A, D og E. Han deltok aktivt i den del av planleggingen av ranet som skjedde i bilen på vei til fornærmede, og han var til stede ved innkjøp av hansker, lommelykt og tennvæske. Tennvæsken skulle brukes til å brenne klær og annet som ble båret under ranet. Dessuten var han var sammen med A under et tidligere besøk hos fornærmede, og hvor det må legges til grunn at de begge observerte at fornærmede oppbevarte penger på egen bolig.

Sammen med de tre øvrige rekognoserte B i området hvor C bodde forut for ranet. Selve ranshandlingen ble gjennomført av E og D. Men det finnes bevist at også A var inne i leiligheten til fornærmede etter at sistnevnte var bundet og hadde fått et skjerf knyttet foran øynene. Han bistod med å bære gjenstander ut fra fornærmedes bolig. Ved straffutmålingen legger lagmannsretten ellers til grunn som bevist at B på et tidspunkt, og mens de øvrige var inne i leiligheten, flyttet seg fra passasjersetet og til bilens førersete, alt i den hensikt å opprettholde en vaktfunksjon og/eller gjøre det mulig for gjerningsmennene å forlate åstedet raskt, om det viste seg påkrevd.

B skal etter dette domfelles for en forsettlig forbrytelse mot straffeloven § 268, annet ledd jf. § 267, første ledd.

Ved vurderingen av om ranshandlingen skal betraktes som grov, viser lagmannsretten til lagrettens kjennelse. Ved reaksjonsfastsettelsen finnes bevist at det lå innenfor Bs forsett at det ved ranshandlingen skulle nyttes vold, en pistollignende gjenstand og at fornærmede skulle settes ut av spill ved at han skulle bindes. Lagmannsretten viser til at B i bilen ble forevist så vel strips, 3 «pistoler», hvorav den ene var en startpistol og de to øvrige såkalte «softguns». Lagmannsretten er forevist fotos av «våpen» beslaglagt i forbindelse med etterforskningen, og i alle fall ut fra bildene er det meget vanskelig å se at dette ikke er funksjonsdyktige våpen. Det legges videre til grunn som bevist at han under kjøreturen til fornærmede ble forevist den maskering som henholdsvis de domfelte E og D benyttet.

En samlet lagmannsrett bemerker at allmennpreventive hensyn gjør seg sterkt gjeldende i saker av denne karakter. Det innebærer som utgangspunkt og den klare hovedregel at individuelle hensyn på de tiltales side må tre i bakgrunnen ved reaksjonsfastsettelsen. Etter rettspraksis skal det som en klar regel utmåles lengre ubetingede fengselsstraffer ved slike «hjemmeran». Bruk av samfunnsstraff forutsetter tilstedeværelsen av helt spesielle forhold, så som en klar rehabiliteringssituasjon i kombinasjon med ung alder, lang tid siden det straffbare forholdet m.v.

I saken står en overfor en graverende ranshandling overfor en bekjent av de tiltalte, og som ble oppsøkt i eget hjem av personer som begge var maskerte, og hvor de øvrige var vel på det rene med ranshensikten og den fremgangsmåte som ble benyttet. Fornærmede ble slått og sparket og deretter bundet på hender og føtter, og i tillegg fikk han et skjerf knyttet foran øynene. Lagmannsretten anser det som utvilsomt at ranshandlingen for fornærmede har fremstått som en skremmende opplevelse, noe han også har gitt klart uttrykk for under ankesaken. Under ranet ble det benyttet en «pistol», og i den situasjon som forelå var det for fornærmede uråd å vurdere hvorvidt det dreide seg om en ekte pistol. «Pistolen» ble dessuten rettet mot fornærmedes hode. Fra fornærmedes bolig bemektiget gjerningsmennene seg både kontanter og ulike gjenstander, slik dette nærmere er kommet til uttrykk i tiltalevedtaket. Lagmannsretten legger til grunn at fornærmede på ranstidspunktet hadde en kontantsum på 32 000 kroner innelåst i et skap på soverommet. Ved ranet forsvant disse pengene, og pengesummen er senere tatt i politiets beslag i forbindelse med pågripelse av gjerningsmennene. Politiet beslagla for øvrig en del andre penger, som lagmannsretten må anta er gjerningsmennenes egne. Fornærmede ble etterlatt i leiligheten bundet på hender og føtter. Lagmannsretten legger til grunn at ranet varte i 15 – 20 minutter.

Under ankesaken har det vært forsøkt reist tvil om størrelsen på det pengebeløpet fornærmede skal ha hatt på bolig. Lagmannsretten legger i denne sammenheng til grunn den fremstilling som fornærmede har gitt. Etter bevisførselen er det ikke er grunnlag for å trekke hans forklaring på dette punkt i tvil, jf. nærmere nedenfor når det det gjelder de sivile krav som er begjært pådømt. En god del av de gjenstandene som er borttatt fra fornærmede er kommet til rette i forbindelse med etterforskningen. Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte B dagen etter ranet påviste en del av gjenstandene skjult under et skur. Flere av de øvrige borttatte gjenstander ble brent av gjerningsmennene samme dag som ranet ble begått.

Ved straffutmålingen legger lagmannsretten til grunn at B ikke har hatt en perifer rolle ved ranshandlingen, men likevel noe mindre sentral enn de øvrige involverte. Det er ranet som klart veier tyngst ved reaksjonsfastsettelsen.

Det er gjort gjeldene at det bør utmåles samfunnsstraff for så vel B som for A, eventuelt en kortere ubetinget fengselsstraff i kombinasjon med samfunnsstraff eller deldom. Det er i den forbindelse særlig vist til at B er blitt samboer, forsørger barn og har kommet i fast arbeid. For A er det blant annet vist til at han er kommet under behandling for sine rusproblemer og ellers er i en gunstig utvikling. Dertil er det for begge vist til at det er forholdsvis lang tid siden det straffbare forhold ble begått.

Ved den konkrete straffutmåling har lagmannsretten delt seg i et flertall, rettens juridiske medlemmer og meddommerne Anne-Hilde Håland, Audun Økland og Inge Olav Schaathun, og et mindretall Bente Bartz-Johannessen.

Lagmannsrettens flertall er kommet til at det i saken ikke er grunnlag for å utmåle samfunnsstraff, verken overfor B eller A.

Flertallet legger avgjørende vekt på de allmennpreventive hensyn som foreligger, og finner særlig støtte for sitt syn i avgjørelsen inntatt i Rt-2005-573, premiss 12, Rt-2011-721, premiss 12, og de generelle straffutmålingsbetraktninger som fremkommer av Borgarting lagmannsretts dom av 22.12.2010 (LB-2010-166966).

På den annen side finner ikke lagmannsretten grunn til å fravike de utmålingsnivå som tingretten har fremkommet til.

Straffen utmåles følgelig til fengsel i 10 måneder for B. I straffen fragår 35 dager for varetekt, jf. straffeloven § 60. Ved straffutmålingen kommer for øvrig straffeloven § 62, første ledd til anvendelse. I tillegg kommer straffeloven § 63, annet ledd til anvendelse for så vidt gjelder de forhold som fremgår av tiltalevedtakets post III, IV og V, og som er rettskraftig avgjort ved tingrettens dom. Endelig kommer straffelovens § 64, annet ledd til anvendelse, i det han ved Fjordane tingretts dom av 03.02.2013 ble dømt til betinget fengsel i 18 dager i kombinasjon med ubetinget bot for blant annet overtredelse av narkotikalovgivningen. De forhold lagmannsretten nå skal utmåle straff for ligger i tid forut for denne domfellelsen. Flertallet finner vilkårene til stede for å utmåle fellesstraff med tingrettens dom av forannevnte dato, idet det dreier seg om delvis likeartet kriminalitet.

Når det gjelder A viser flertallet til den beskrivelse av hans rolle ved ranet som er funnet bevist. Også for hans del veier dette forholdet klart tyngst ved straffutmålingen. Lagmannsretten legger til grunn at A var på det rene med og aksepterte at det ved ranet skulle benyttes en «pistol». Flertallet kan ikke se at de individuelle forhold som er fremholdt vedrørende ham, kan eller bør tilsi bruk av samfunnsstraff. Til det veier de allmennpreventive hensyn for tungt. Det gjelder selv om han har fått skoleplass og internatplass ved Krokeide videregående skole, og for øvrig ser ut til å befinne seg i en positiv utvikling når det gjelder forholdet til rusmidler. Lagmannsrettens flertall viser ellers til tingrettens reaksjonsfastsettelse, som etter en konkret vurdering ikke finnes grunn til å fravike. Når det for øvrig gjelder beskrivelsen av de forhold som tingrettens rettskraftig har tatt stilling til, vises til den påankede dom.

Ved straffutmålingen tas hensyn straffeloven § 62 første ledd og § 64, idet de forhold denne saken gjelder ligger i tid forut for Fjordane tingretts dom av 02.02.2012 og 04.02.2013. I tingrettens dom er det ellers uteglemt et varetektfradrag på 2 dager, jf. straffeloven § 60.

Etter dette forkastes hans anke over tingrettens straffutmåling.

Flertallet kan for øvrig ikke se at det foreligger særskilte formildende omstendigheter ved reaksjonsfastsettelsen.

Mindretallet ser det for sin del slik at samfunnsstraff bør utmåles, så vel overfor B som A. Det vises særlig til at de begge er kommet i en positiv utvikling. Det vil etter mindretallets syn ødelegge begges muligheter for rehabilitering om de nå må sone fengselsstraff.

Sivile krav

Lagmannsrettens juridiske dommere har alene tatt standpunkt til de sivile krav som er omfattet av ankesaken.

Oppreisningserstatningen settes til det samme resultat som tingretten kom til, og lagmannsretten kan i det alt vesentlige slutte seg til tingrettens avgjørelsesgrunner, som det vises til.

Lagmannsretten bemerker når det gjelder kravet på 32 000 kroner at ingen av de tiltalte/domfelte i nærværende sak har gjort krav på å eie de penger som er tatt i beslag av politiet.

Etter en konkret vurdering er retten kommet til at det beløp som ble fratatt fornærmede under ranet beløper seg til 32 000 kroner. Dette beløpet har fornærmede krav på å få utlevert av politiet, og lagmannsretten legger til grunn at det også vil skje i nær fremtid. Dette er bekreftet av møtende aktor for lagmannsretten under forutsetning av at lagmannsrettens dom går i favør av fornærmede. Lagmannsretten finner ikke grunn til å utforme egen domsslutning på dette punkt i saken.

Lagmannsrettens dom er avsagt med slik dissens som fremkommer foran.

Domsslutning:
1. B, født 0.0.1990, dømmes for overtredelse av straffeloven § 268 annet ledd jf. § 267 første ledd, samt de forhold som han rettskraftig er kjent skyldig i ved Fjordane tingretts dom av 04.07.2012, alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, § 63, annet ledd og straffeloven § 64, til en straff av fengsel i til fengsel i 10 – ti – måneder.

Varetekt kommer til fradrag med 35 – trettifem – dager.
2. B dømmes, som solidarisk ansvarlig med de øvrige tiltalte, til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale 20.000 – tyvetusen – kroner i oppreisningserstatning til C.
3. As anke over straffutmålingen forkastes, *) dog slik at han tilkommer varetektsfradrag med 2 -to- dager.
4. A dømmes, som solidarisk ansvarlig med de øvrige tiltalte, til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale 20.000 – tyvetusen – kroner i oppreisningserstatning til C.
*) Rettet med hjemmel i strprl. § 44 jf § 46. 20.06.2013

Les mer om bistandsadvokatoppnevning etter ran, eller trykk her for å bytte bistandsadvokat.

Trykk her om du ønsker advokathjelp ved heving av bilkjøp.