Sist oppdatert 13. mai 2015 av Advokat Eirik Teigstad
Etter anmeldelse ble en mann tiltalt for mishandling i nære relasjoner av sin kone og deres sønn over en lengre periode. Familievold gir ubetinget krav på bistandsadvokat, og advokaten la ned påstand om erstatningskrav. Tiltalte ble dømt til 1 år og 6 måneder, samt til å betale erstatning. Erstatningssum ble satt til 70 000 kroner for samboer og 30 000 kroner til sin sønn.
Oslo tingrett avsa 16. november 2012 dom med slik domsslutning:
1 A, født 0.0.1959 dømmes for overtredelse av straffeloven § 219 annet ledd, jf. første ledd til en straff av fengsel i 1 – ett – år og 6 – seks – måneder. Fullbyrdelsen av straffen i 6 – seks – måneder utsettes i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på 2 – to – år.
Varetekt kommer til fradrag med 35 – trettifem – dager.
2 A dømmes til å betale B oppreisning med 70 000 – syttitusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen.
3 A dømmes til å betale B erstatning med 10 000 – titusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen.
4 A dømmes til å betale C oppreisning med 30 000 – trettitusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen.
A har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, saksbehandlingen, lovanvendelsen og straffutmålingen. Den er henvist til ankeforhandling for så vidt gjelder straffutmålingen og erstatningen.
Ankeforhandling er holdt 15. mai 2013 i Borgarting lagmannsretts hus. A møtte ikke. Han er alvorlig syk i Tunis. Han er ikke innkalt. Saken er fremmet uten at han er til stede, jf. straffeprosessloven § 334 første ledd annet punktum og § 336 tredje ledd. Forsvarer opplyste at han er kjent med ankesaken og at han ønsker at den skal behandles selv om han ikke er til stede. Ett vitne har gitt forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.
Forsvarer har lagt ned påstand om at A anses på mildeste måte. Bistandsadvokaten har lagt ned påstand om at anken over tingrettens dom punkt 2, 3 og 4 forkastes. Aktor har lagt ned påstand om at anken forkastes og at varetektsfradraget settes til 88 dager.
Lagmannsretten er kommet til at anken ikke fører frem og bemerker:
A er dømt for to overtredelser av straffeloven § 219 annet ledd, mot sin tidligere samboer og mot deres felles barn. Samboeren het B. Hun bor nå på sperret adresse og har skiftet navn. Lagmannsretten kjenner ikke hennes nye navn.
Tiltalen er datert 2. mars 2012 og lyder:
Straffeloven § 219 første ledd
for grovt eller gjentatt å ha mishandlet, ved å ha truet, tvunget, begrenset bevegelsesfriheten til, øvet vold mot eller på annen måte ha krenket sin tidligere eller nåværende ektefelle, sin eller dennes slektning i rett nedstigende linje, sin slektning i oppstigende linje, noen i sin husstand eller noen i sin omsorg
Grunnlag:
a)
I perioden fra vinteren 2004 og til 17. juni 2008 på bopel i –gate og andre steder i Oslo og Tunisia, utsatte han sin kone B for mishandling ved vold, trusler og lignende adferd, blandt annet ved at han:
– vinteren 2004 slo han B i ansiktet med flat hånd to ganger slik at hun fikk merker etter slagene.
– i juni 2005 holdt han B innelåst på et soverom i et døgn i Tunisia hvor de var på ferie.
– i mai 2008 holdt han en lysestake over hodet på B og sa han ville knuse ansiktet hennes.
– en gang i den nevnte perioden på forespørsel fra B om han hadde tenkt å drepe henne svarte han ‘ja, enten deg eller meg’.
– fremsatte han seksuelt krenkende kommentarer.
b)
I perioden fra 1. juli 2005 og til 17. juli 2008 på bopel i –gata i Oslo og Tunisia, utsatte han sin sønn C, f. 0.0.03, for mishandling ved vold og lignende adferd, blandt annet ved at han:
– i juni 2005 holdt han C innelåst på et soverom i et døgn i Tunisia, hvor de var på ferie.
– fra 2006 til 17. juli 2008 slo han C gjentatte ganger på hånden eller rumpa med fjernkontrollen.
– i mai 2008 slo han C så hardt på venstre skulder at han ble rød etter slaget og sa ‘hvis du sier dumming mer skal jeg slå deg skikkelig så du angrer på det du sa, som jeg aldri har slått deg før’ eller lignende.
Tiltalen er tatt ut etter straffeloven § 219 første ledd. Tingretten fant at forholdet var grovt og domfelte etter bestemmelsens annet ledd.
Tingretten har lagt samboerens forklaring til grunn når det gjelder forholdene overfor henne. I tilknytning til dette bemerker tingretten:
I følge Bs forklaring har hun ikke vært utsatt for mye fysisk vold fra tiltalte. Dette begrenser seg til den gangen i 2004 da han slo henne hardt på begge kinnene, og som han for så vidt selv har erkjent. Det B har forklart seg om er et regime av maktmisbruk fra samboerens side som har brutt henne fullstendig ned rent psykisk. Dette har skjedd i form av plutselige raseriutbrudd som har gjort B svært redd. Noen ganger har disse raseriutbruddene vært ledsaget av knusing av inventar i leiligheten, samtidig som tiltalte har kommet med voldsomme og krenkende utskjellinger av B. Han har også fremsatt en rekke trusler mot B. Særlig vonde og angstskapende har disse vært når truslene har involvert parets sønn på den måten at tiltalte ville ta fra henne C og sende ham til Tunis. Alt dette medførte at B opplevde tiltalte som totalt uberegnelig, og hun visste ikke hva slags mann hun hadde å forholde seg til.
Retten har funnet det bevist at dette er en livssituasjon som har preget B, i alle fall i fire års samliv med tiltalte. I første rekke bygger retten på Bs forklaring som både var preget av nøkternhet og – ikke minst – en engstelse for å si noe som kunne være galt.
A er ved tingrettens dom funnet skyldig i overtredelser mot sin tidligere samboer som strekker seg over en periode på fire og et halvt år. Tingretten har funnet at forholdene er grove og hører under straffeloven § 219 annet ledd, og lagmannsretten er enig i dette.
Tingretten har også lagt samboerens forklaring til grunn når det gjelder forholdene overfor sønnen. I tilknytning til dette bemerker tingretten:
Når det gjelder C (tiltalebeslutningens bokstav b) legger også retten Bs forklaring til grunn hva gjelder slag mot C med fjernkontrollen. B har videre forklart at C var redd for sin far mens de bodde sammen. Det er helt åpenbart at også C må ha blitt belastet av det regimet med psykisk maktmisbruk som faren stod for, mens de levde sammen. Det vises til at B har forklart at C i dag er sint på faren, og at han ikke ønsker å treffe ham.
Sønnen ble født i januar 2003. A er ved tingrettens dom funnet skyldig i overtredelser overfor sønnen som strekker seg over en periode på tre år. Sønnen var bare to og et halvt år da dette begynte og fem og et halvt år da moren flyttet med ham fra faren.
Flere av episodene har skjedd mens de har vært i Tunis og besøkt As familie. Lagmannsretten viser her til samboerens forklaring i tingretten:
Da paret var i Tunis sommeren 2005 skjedde det ved én anledning at tiltalte låste fornærmede og C inne på et rom. Her ble de holdt innelåst i 12 timer. Grunnen til dette skal visstnok ha vært at tiltalte hadde fått et av sine raserianfall på grunn av noe som hadde skjedd i april samme år. . . I forbindelse med at tiltalte hadde låst fornærmede inne hadde han også truet med å rive i stykker passet til C, samtidig som han truet med at gutten aldri skulle vende tilbake til Norge. Fornærmede tok disse truslene alvorlig, og hun ble veldig redd.
Lagmannsretten finner at hendelsene ved denne anledning i Tunis må ha vært svært skremmende for samboeren.
Etter lagmannsrettens syn er det klart at det skal reageres med fengsel av ikke kort varighet – over et år, mellom ett og to år. Lagmannsretten legger i skjerpende grad vekt på at forholdene har pågått i lang tid. Overfor samboeren er det bare en voldsepisode, men den psykiske volden er av grov, alvorlig og vedvarende art. Overfor sønnen har det vært flere episoder av vold, men ikke tilfeller av grovere vold. Også her er den psykiske volden av grov og alvorlig art. A har gjort sønnens hjemme- og oppvekstmiljø utrygt.
A er nå alvorlig syk, men det kan ikke tillegges noen betydning. A er tidligere dømt for trusler og fysisk vold mot sin daværende samboer. Dommen er fra 1995, men den tillegges likevel en viss vekt i skjerpende retning.
Når det gjelder den konkrete straffutmåling, finner lagmannsretten veiledning i Rt-2010-129 og Rt-2012-1089. I den første saken var forholdene noe mer alvorlige enn her, men de hadde pågått over kortere tid, og det var bare en person som var krenket. Det ble reagert med fengsel i to år. Den andre saken omfattet flere drapstrusler. Domfelte og familien bodde ikke sammen, og forholdene hadde pågått i kortere tid enn her. Det ble reagert med fengsel i åtte måneder.
På denne bakgrunn finner lagmannsretten at mye taler for at en straff av fengsel i et år og seks måneder er riktig.
Saken er blitt gammel. Forholdene ble anmeldt 23. juli 2008. Tiltale ble først tatt ut 3. mars 2011 uten at A kan klandres for det. Det var deretter flere forsøk på å beramme hovedforhandling i tingretten, men A var i utlandet. Tiden fra anmeldelse til tiltale ble tatt ut er for lang og er et brudd på EMK artikkel 6. Dette må medføre en reduksjon i straffen. Lagmannsretten finner det naturlig at reduksjonen skjer ved at en del av straffen gjøres betinget. Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at mye taler for at seks måneder av straffen bør gjøres betinget.
Når lovanvendelsen som her opprettholdes, følger det av straffeprosessloven § 344 at den utmålte straff ikke skal endres med mindre det er et «åpenbart misforhold» mellom den straffbare handling og straffen. Med en straff av fengsel i et år og seks måneder, hvorav seks måneder er betinget, finner lagmannsretten finner at det ikke er tilfelle. Anken over straffutmålingen forkastes.
A har også krevet fornyet behandling av de sivile kravene.
For lagmannsretten er partene enige om at erstatningen til B for utgifter er korrekt. Lagmannsretten legger dette til grunn, og denne delen av anken forkastes.
Vilkårene for å tilkjenne B oppreisning foreligger. Når det gjelder den konkrete fastsettelsen, peker lagmannsretten på momentene fra straffutmålingen og peker særlig på at mishandlingen har pågått i lang tid. Lagmannsretten peker også på at hun har fått diagnosen PTSD. Lagmannsretten viser til avgjørelsen i Rt-2010-949 der oppreisningen ble satt til 70 000 kroner til samboer/kone ved overtredelse av straffeloven § 219 annet ledd. Oppreisningen fastsettes til 70 000 kroner, og denne delen av anken forkastes.
Vilkårene for å tilkjenne C oppreisning foreligger også. Lagmannsretten peker på at mishandlingen overfor ham har pågått i kortere tid enn overfor moren og at han sov, i hvert fall mesteparten av tiden, under innelåsningen i Tunis. Det vises til Borgarting lagmannsretts dom av 12. oktober 2011, LB-2011-18038, der oppreisning til et barn ved brudd på straffeloven § 219 første ledd ble satt til 25 000 kroner; det bemerkes at det dreiet seg om en episode, og denne innebar vold. Etter en samlet vurdering settes oppreisningen til C til 30 000 kroner, og denne delen av anken forkastes.
Etter dette blir anken i sin helhet å forkaste.
Etter opplysning fra aktor settes varetektsfradraget til 88 dager.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning
I tingrettens dom gjøres den endring at varetektsfradraget settes til 88 – åttiåtte – dager. For øvrig forkastes anken.
