fbpx

LH-2012-156910: Oppreisning etter utuktig omgang med barn

En mann ble dømt til fengsel i 90 dager som følge av utuktig omgang med barn. Tiltaltes stedatter hadde ved flere anledninger blitt befølt av sin stefar. Fornærmede ble tilkjent 40 000 kroner i oppreisning for overgrep.

 

Saken gjelder seksuelle handlinger mot stedatter fra hun var 10 til hun var 13 år gammel.

Ved tiltalebeslutning 08.12.2011 satte Troms og Finnmark statsadvokatembeter A født 0.0.1954 under tiltale for overtredelse av:

Straffeloven § 200 annet ledd første punktum, jfr. tredje ledd

for under særdeles skjerpende omstendighet å ha foretatt seksuell handling med barn under 16 år og det er særlig lagt vekt på omsorgsforhold, avhengighetsforhold og nære tillitsforhold.

Grunnlag:

I perioden høsten 2007 fram til rundt midten av desember 2010, bl a på bopel i ***vegen 0 i X, befølte han gjentatte ganger sin stedatter B født 0.0.1997 på rumpa, puppene, samt på hennes kjønnsorgan, både innen- og utenfor trusa.

Nord-Troms tingrett avsa 09.03.2012 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1954, dømmes for overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd første punktum jfr. tredje ledd til fengsel i 60 – seksti- dager.
2. A, født 0.0.1954, dømmes til innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av dommen å betale oppreisningserstatning til B med 30.000 -trettitusen- kroner.
3. Sakskostnader idømmes ikke.

Dommen er avsagt under dissens i det rettens leder stemte for frifinnelse.

A har anket over bevisvurderingen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen under skyldspørsmålet, saksbehandlingen og straffutmålingen. Anken ble nektet fremmet ved Hålogaland lagmannsretts beslutning av 04.06.2012. Beslutningen ble etter anke opphevet ved Høyesteretts kjennelse av 12.09.2012, og saken returnert lagmannsretten. Lagmannsrett fremmet 12.10.2012 anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet i medhold av straffeprosessloven § 325, jf. § 321 annet ledd.

Tiltalebeslutningen er uendret for lagmannsretten.

Ankeforhandling ble holdt i Tromsø 22.01.- 23.01.2013. Tiltalte møtte og ga forklaring. Fornærmede forklarte seg, og det ble hørt ytterligere 7 vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Aktor la ned påstand om at tiltalte dømmes til fengsel i 60 dager og til å betale sakskostnader til det offentlige.

Bistandsadvokaten la ned påstand om at tiltalte dømmes til å betale fornærmede oppreisning fastsatt etter rettens skjønn.

Forsvarer la ned påstand om at tiltalte frifinnes, subsidiært anses på mildeste måte.

Lagmannsretten skal bemerke:

Tiltalte A er 58 år gammel og bor i ***veien 0, 0000 ***. Han arbeider som ***leder og har en årsinntekt på i overkant av kr 400.000. Han er skilt, uten forsørgeransvar og eier egen bolig. Han har en gjeld på ca. kr 800.000.

Lagmannsretten finner bevist ut over rimelig tvil at tiltalte forsettlig har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen, men slik at det ved beføling av kjønnsorgan bare er tale om beføling utenpå trusen.

Bevisvurderingen bygger på fornærmedes forklaring, som er konkret og detaljert og i det vesentlige konsistent gjennom alle forklaringer hun har gitt i saken. Lagmannsretten legger også vekt på hvordan hennes forklaring kom frem, på vitneforklaringer fra mor, mors venninner og politibetjenten som møtte fornærmede den dagen hun først forklarte seg, på et vitnes forklaring om sine erfaringer med tiltalte, og på tiltaltes egen forklaring. En samlet vurdering av alle opplysningene i saken etterlater ingen tvil om at fornærmede forklarer seg sant.

Om saksforholdet legger lagmannsretten til grunn som bevist:

Tiltalte og fornærmedes mor møttes i november 2002 i Y (land) . De giftet seg i Norge i februar 2004 og bodde sammen i tiltaltes enebolig frem til desember 2010. Fornærmede, B kom til Norge og flyttet sammen med dem i november/desember 2005. Hun var da 8 år gammel. I 2006 kom også fornærmedes lillebror som da var 5. Barna har samme norske far fra X. Han bor i Y, og barnas mor var tidligere gift med ham.

Tiltalte tok aktivt del i omsorg og oppdragelse og fungerte som en far for barna.

Da fornærmede la seg og nesten hadde sovnet etter sin tiårsdag 31.10.2007, kom stefaren inn på værelset hennes. Hun lå på kanten av sengen, bare delvis dekket av sengeteppet. Han begynte å stryke på henne, også på kjønnsorganet utenpå trusen. Hun lot som hun sov og rullet seg inn i sengeteppet slik at han ikke kunne ta på henne, og han forlot rommet.

Etter dette hadde hun stadig angst for hva som kunne skje når hun la seg. Hun begynte å låse døren, men måtte slutte med dette fordi moren mente det kunne være farlig ved brann, og hun fikk da lillebroren til å sove sammen med seg, under påskudd av å være redd for spøkelser og lignende.

Noen måneder senere kom tiltalte likevel inn på rommet, satte seg på sengekanten, strakte armen over lillebroren som sov ytterst, og befølte henne utenpå trusen. Fornærmede har forklart hvordan hun etter dette ofte lå søvnløs, og hvordan hun lyttet og planla hvordan hun skulle forholde seg hvis han kom tilbake.

Det gjorde han høsten 2010, noen måneder før hun fortalte moren om det som skjedde. Broren var borte på overnattingsbesøk, og stefaren kom inn og strøk henne på kjønnsorganet.

Hun har forklart seg litt ulikt om denne siste episoden. I videoavhør som trettenåring like etter at hun fortalte om overgrep, sa hun at han strøk henne utenpå trusen. For lagmannsretten sa hun at han strøk henne under trusen. Hun har også forklart seg litt forskjellig om tidspunktene for de to siste hendelsene, og tiltalte har fremholdt at hennes mor ved en anledning har fremstilt det som om tiltalte utsatte henne for press til samleie og anført at dette måtte bygge på utsagn fra fornærmede.

Lagmannsretten kan ikke se at disse mindre avvikene rokker ved fornærmedes troverdighet. Hun var ti år første gang hun ble utsatt for seksuelle handlinger fra tiltaltes side. De tre episodene fra soveværelset som hun husker konkret, er fordelt over flere år, og hun har forklart seg flere ganger om hendelsene. Sted, ramme, rekkefølge og hovedinnhold har ligget fast i alle forklaringene. Hvis det skulle være henne som har gitt moren inntrykk av at stefaren ville oppnå mer enn beføling, ville det ikke være så rart, hensett til den angst hun følte gjennom lang tid. Det kan også være morens egen angst og bearbeiding av hendelsene som har ledet til at moren oppfattet det slik.

Lagmannsretten legger som gunstigste alternativ for tiltalte til grunn at det er tale om tre episoder som omfatter beføling av kjønnsorgan utenpå trusen.

Tiltalen omfatter også gjentatt beføling av rumpen og puppene. Tiltalte har forklart at det var vanlig at han ga fornærmede et vennskapelig klaps på baken, uten at dette hadde seksuelle implikasjoner, og at hvis han skulle ha kommet nær brystene hennes, så måtte det være i forbindelse med at de støtte bort i hverandre eller ga hverandre en klem, fortsatt uten seksuelle implikasjoner. Lagmannsretten finner bevist at han bevisst og gjentatt har befølt baken og brystene hennes. Hun har fortalt om konkrete episoder, og i lys av det som er bevist vedrørende beføling av kjønnsorgan på hennes soveværelse, har også disse befølingene vært seksuelle handlinger.

Tiltalte har anført at da fornærmede 17.12.2010 fortalte om seksuelle handlinger fra hans side, så var dette for å snakke seg ut av en vanskelig samtale moren ville ha med henne om gutter og alkohol. Lagmannsretten kan ikke se at faktum gir noe grunnlag for denne anførselen. Både fornærmede og moren har forklart seg detaljert om samtalens grunnlag, som ikke synes å være mer konkret enn at fornærmede som trettenåring en gang tok en vodkaflaske, som det ikke ble drukket av, med til en venninne, eventuelt også at hun som trettenåring begynte å vise interesse for gutter. Det ville uansett være et langt sprang for en trettenåring å forsvare seg i en diskusjon om alkohol og gutter, med å anklage «pappa», som hun kalte ham, for seksuelle overgrep. Hun har forklart at hun tok flasken med til venninnen med en forestilling om at hun skulle drikke seg til mot slik at hun kunne fortelle om det stefaren utsatte henne for, uten å få det til å fortelle.

Etter den følelsesladede samtalen mellom mor og datter, og samtaler med morens venninner C og D, valgte moren samme natt å ta fornærmede med til politiet og å forlate ektemannen for godt. De er nå skilt. Resultatet er blitt som fornærmede fryktet da hun gjennom lang tid stred med hvordan hun skulle forholde seg til stefarens seksuelle handlinger. Mor, bror og fornærmede bor nå dårligere, har svak økonomi og fornærmede har store psykiske problemer, med suicidalforsøk og ukentlige samtaler med psykolog. Bevisstheten om følgene styrker fornærmedes troverdighet.

I bevisvurderingen har lagmannsretten også lagt noe vekt på at D, morens venninne, forklarte at tiltalte en gang på en fest, uten foranledning, befølte henne på brystene under klærne, og ved en annen anledning klenget seg innpå henne og tok henne på kjønnsorganet under kjolen. Tiltalte har erkjent å ha tatt henne på kjønnsorganet, men har forklart at dette var en aseksuell handling for å gjøre henne sint slik at hun skulle gå. Lagmannsretten finner bevist at det fant sted to uønskede seksuelle handlinger, som viser at tiltalte kan ha et grenseløst forhold til seksuelle handlinger når han drikker.

Tiltalte skal derfor dømmes for ved tre konkrete tilfeller å ha befølt stedatterens kjønnsorgan utenpå trusen, på hennes soveværelse etter at hun hadde lagt seg, og for jevnlig over en periode fra fornærmede var 10 år frem til hun var noe over 13 år, som seksuelle handlinger, å ha befølt hennes rumpe og bryster utenpå klærne. Hendelsene anses som ett fortsatt straffbart forhold, jf. straffeloven § 200 annet ledd jf. første punktum.

Straffutmåling:

De seksuelle handlingene er begått under særdeles skjerpende omstendigheter, slik at straffeloven § 200 annet ledd første straffalternativ jf. tredje ledd kommer til anvendelse.

Det dreier seg om alvorlige krenkelser av et barn som var 10 år da overgrepene startet. Tiltalte var ved siden av moren fornærmedes nærmeste omsorgsperson og fungerte som far for henne. Han har grovt misbrukt tillits- og avhengighetsforholdet som var mellom ham og fornærmede; et forhold som var særlig nært fordi fornærmede var tilflyttet fra et annet land, uten annen familie enn mor, lillebror og tiltalte. Handlingene er utført i fornærmedes hjem som skulle være hennes trygge omsorgsbase, og de mest alvorlige handlingene fant sted på soveværelset hennes da hun skulle sove. Dette har skapt angst og utrygghet som var og fortsatt er svært belastende for fornærmede.

Aktor har lagt ned påstand om fengsel i 60 dager. Lagmannsretten er kommet til at dette ut fra handlingenes karakter og varighet er for lavt. De dommer aktor har lagt frem er av relativ gammel dato og omhandler gjennomgående mindre alvorlige hendelser enn hva tilfellet er i vår sak. I forhold til straffenivå vises til LE-2012-128653 hvor straffen for et forhold som er nokså sammenlignbart ble satt til fengsel i 6 måneder hvorav 5 måneder ble gjort betinget som følge av lang behandlingstid i politiet. Videre vises det til LH-2010-117292 hvor straffen ble satt til 90 dager. Dette gjaldt et mindre alvorlig forhold enn i vår sak, men omfattet også overtredelse av straffeloven § 228 første ledd for et forhold som isolert ville medført bøtestraff.

Saken har hatt noe lang saksbehandlingstid hos politiet, og lagmannsretten – i likhet med tingrettens flertall – tar noe hensyn til dette ved straffutmålingen. Det er ingen andre formildende omstendigheter.

Straffen settes til fengsel i 90 dager.

Borgerlige rettskrav:

Med grunnlag i foranstående og særlig hensett til forholdenes art, omfang, varighet og skadevirkningene for fornærmede, som er forsterket ved at tiltalte nekter skyld gjennom to instanser, fastsettes oppreisningserstatningen til kr 40.000.

Sakskostnader:

I samsvar med hovedregelen i straffeprosessloven § 436 annet ledd jf. første ledd jf. § 437 tredje ledd, dømmes tiltalte til å erstatte sakskostnader med kr 4.000 for tingretten og kr 6.000 for lagmannsretten, til sammen kr 10.000.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:
1. A, født 0.0.1954, dømmes for overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd første punktum jfr. tredje ledd til fengsel i 90 – nitti- dager.
2. A, født 0.0.1954, dømmes til innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av dommen å betale oppreisningserstatning til B med 40.000 -førtitusen- kroner.
3. A, født 0.0.1954, dømmes til innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av dommen å betale sakskostnader til det offentlige med 10.000 – titusen – kroner.

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?
    Har jeg krav på fri rettshjelp?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post!