fbpx

LH-2012-187254: Oppreisning etter seksuell omgang med mindreårig

En mann ble dømt til 4 år i fengsel for seksuell omgang med mindreårig. Ved erstatningsutmålingen la Lagmannsretten vekt på fornærmedes unge alder, 6 1/2 år da hun ble utsatt for seksuelt overgrep, alvoret i handlingen, og konsekvensene handlingen har hatt for fornærmede. Oppreisning ble satt til 100 000 kroner.

 

Saken gjelder seksuell omgang med barn under 14 år.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av Nordland statsadvokatembeter 10. juli 2012, ble A etter ordre fra Riksadvokaten satt under tiltale ved Brønnøy tingrett for overtredelse av

Straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ og annet ledd bokstav d

for å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år, og den skyldige tidligere har vært straffet etter denne bestemmelsen.

Grunnlag:

Natt til søndag 29. august 2010 på bopel i Z, presset han en eller flere fingre mot, eller inn i, den ytre delen av kjønnsorganet og endetarmsåpningen til B, f. 0.0.2004

Ved tilleggstiltalebeslutning utferdiget av Nordland statsadvokatembeter 4. oktober 2012 er han til samtidig behandling satt under tiltale ved Brønnøy tingrett for overtredelse av

Straffeloven § 204 a første ledd bokstav a

For å ha vært i besittelse av fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn.

Grunnlag:

Tirsdag 31. august 2010 på bopel i Z og/eller i noe tid forut, hadde han til sammen 577 bilder og minst 15 filmer i en bærbar pc, som viste barn i seksuell positur, barn i seksuell omgang med andre barn og barn i seksuell omgang med voksne.

Brønnøy tingrett avsa 25. oktober 2012 dom med slik domsslutning:
1. A, f. 0.0.1968, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ jf. annet ledd bokstav d, straffeloven § 204 a første ledd bokstav a, sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd og § 64 første ledd til en straff av fengsel i 3 – tre – – år og 6 – seks – – måneder.

Til fradrag i straffen går 3 – tre – dager for utholdt varetekt.

Dommen gis som tilleggstraff til forelegg av 10.10.2011 utferdiget av X Politistasjon.
2. A dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning til B med beløp kr 75.000,- – syttifemtusen – kroner.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.

Siktede har erklært anke over dommen. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalens post I, straffutmålingen og oppreisningskravet.

Hålogaland lagmannsrett besluttet 23.11. 2011 å henvise anken til ankeforhandling. Tiltalebeslutningen er opprettholdt for lagmannsretten så langt den er påanket.

Ankeforhandling ble avholdt i Bodø den 29. og 30. april 2013. Tiltalte møtte og avga forklaring. Han erklærte seg ikke straffskyldig etter tiltalen. Det ble ført tre vitner, avspilt ett dommeravhør, og ellers foretatt slik bevisføring som rettsboken viser.

Lagretten ble forelagt ett spørsmål om seksuell omgang med barn under 14 år.

Lagretten besvarte spørsmålet med ja, og fagdommerne godtok kjennelsen. Tiltalte blir å dømme for en overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ.

Aktor nedla slik påstand:
1. A, f. 0.0.1968, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ og annet ledd bokstav d, sammenholdt med det forhold som er rettskraftig avgjort ved Brønnøy tingretts dom 25.10.2012, jf. straffeloven § 62 første ledd, til en straff av fengsel i 4 – fire – år.
2. Til fradrag i straffen går 3 – tre – dager for utholdt varetekt.
3. Dommen avsies som tilleggsstraff til politiets forelegg av 10.10.2011, jf. straffeloven § 64 første ledd.
4. Saksomkostninger idømmes ikke.

Bistandsadvokaten nedla slik påstand om at A dømmes til å betale oppreisningserstatning til B etter skadeserstatningsloven § 3-5, jf. § 3-3, fastsatt etter rettens skjønn oppad begrenset til 100.000 kroner, og med tillegg av forsinkelsesrente fra 14. dager etter dommens forkynnelse.

Forsvarer nedla påstand om at tiltalte anses på mildeste måte.

Lagmannsretten skal bemerke:

A er 44 år gammel og bor i Y. Han er arbeidssøkende med deltidsjobb som ***, og han mottar ca. 12 – 14 000 kroner brutto pr. måned i lønn og ytelser fra det offentlige. Han er skilt og har forsørgeransvar for to barn som han ikke bor sammen med. A er tidligere straffedømt for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ.

Fornærmede B er født 0.0.2004, og hun var ca. seks og et halvt år på det tidspunkt overgrepet fant sted.

For bevisbedømmelsen med hensyn til faktiske forhold av betydning for overtredelsens omfang, gjelder samme beviskrav som for skyldspørsmålet. Innenfor rammen av avgjørelsen av skyldspørsmålet gir lagmannsretten følgende beskrivelse av det straffbare forhold som grunnlag for straffutmålingen:

Familien B bor i Z, og en av de nærmeste naboene er C. Tiltalte var i 2010 fortsatt gift med C, og han bodde sammen med henne. Disse to familiene har flere barn, og de eldste guttene var venner, likesom fornærmede B var venninne med Cs og As datter, D. Jentene var omtrent jevngamle.

Om kvelden den 29. august 2010 ble det avtalt at B kunne få lov til å overnatte hos D. A var hjemme denne dagen og kvelden, og han holdt på med et restaureringsarbeid i huset. A, som er alkoholiker, og som på denne tiden drakk en god del, hadde i løpet av dagen inntatt ca. ti halvlitere med øl, samt ett til to glass vin. Han jobbet hele dagen, kun avbrutt av en hvilepause omkring klokken tre.

B og D la seg til å sove på Ds soverom som da lå i samme etasje som Cs og As soverom. A forklarte, og lagmannsretten legger til grunn, at han la seg for natten omkring klokken 2330. I ettiden ble han vekket av at B stod inne på deres soverom og ropte forsiktig på hans ektefelle C. B hadde hatt mareritt, og hun søkte kontakt med de voksne. C våknet ikke, slik at A var den som fulgte B tilbake til rommet der hun overnattet, og han fikk henne i seng. Han satt litt hos henne, og gikk tilbake i sin egen seng. Ikke lenge etter dukket B opp på nytt inne på Cs og As soverom. Hun var fortsatt plaget av mareritt og drømmer. C sov fortsatt, hun våknet ikke, slik at A nok en gang fulgte B inn på rommet.

Den siste gangen A fulgte B inn på rommet og fikk henne tilbake i sengen, ble han værende. Han satte seg først på sengen og strøk henne på håret og på kroppen. Etter hvert la han seg ned ved siden av B. Hun lå med ryggen mot, eller delvis på rygg, og A strøk henne på rumpen – utenpå trusen – på lårene og kroppen for øvrig. Han gikk videre, og strøk B innenfor trusen, på bar hud, på rumpeballene, mellom rumpeballene og i skrittet. Så langt i hendelsesforløpet er det fullt ut sammenfall i alle vesentlige deler av faktum mellom tiltaltes forklaring for lagmannsretten, og fornærmedes forklaring i dommeravhøret foretatt den 13. september 2010.

Overensstemmende med fornærmedes forklaring i dommeravhøret, legger lagmannsretten videre til grunn at A økte på med intensiteten, og at han stakk minst en finger inn i analåpningen til fornærmede, og at han stakk minst en finger inn i hennes kjønnsorgan, innenfor de ytre kjønnslepper. B var våken hele tiden mens dette pågikk, men hun lot som hun sov, slik at tiltalte ikke skulle merke det. Hun beskrev, og lagmannsretten legger til grunn, at hun følte både ubehag og smerte ved tiltaltes behandling. Tiltalte avsluttet sine handlinger ut på natten, uvisst etter hvor langt tid, ved at han sovnet av. Samtidig som dette pågikk, lå tiltaltes datter D og sov i en annen seng inne på samme rom. Tiltaltes ektefelle, C, lå og sov i ekteparets seng på deres soverom i samme etasje. B snakket ikke til tiltalte, hun laget ingen lyder, og tiltalte selv utførte sine handlinger stille, og uten at noen andre enn fornærmede merket det.

Morgenen etter våknet jentene og stod opp, mens tiltalte fortsatt sov i sengen der B hadde sovet. Han ble vekket opp ut på morgenen, gikk over i sin egen seng, og sov videre.

Ut på formiddagen, etter at de to jentene hadde spist frokost sammen med C, gikk B hjem. Hun hadde sagt til D og C at tiltalte hadde vært i sengen hennes, og at han hadde tatt på henne, men uten at det førte til noe mer. Bygget på forklaringen fra E, finner lagmannsretten bevist at tiltalte, før B gikk hjem, sa til henne at dette måtte hun ikke si til noen.

Da B kom hjem holdt hun seg inne. Hennes foreldre reagerte på det siden det var mange barn ute og lekte, men de ble ikke alarmert. Først dagen etter gikk tiltalte til E, Bs mor, og fortalte at han hadde ligget i sengen til B fordi hun hadde drømt. E takket A for at han hadde tatt seg av B, men hun fikk etter hvert en følelse av at alt ikke var som det skulle. Da B kom fra skolen, spurte hennes mor henne om hun hadde hatt mareritt dagen før. B reagerte med forferdelse, og spurte hvordan hun visste det, det skulle hun ikke vite noe om. E fortalte om at A hadde snakket med henne, hvoretter B brast i gråt, og forsvant inn på badet. Etter det fikk Bs foreldre frem at det hadde skjedd noe, men ikke detaljer, men slik at det ble tatt kontakt med lensmannen. De fikk råd om hvordan de videre skulle forholde seg.

A ble pågrepet den samme dagen, den 30. august 2010. Dommeravhør ble avholdt den 13. september 2010. Som et ledd i etterforskningen ble det tatt beslag i As datamaskin, og det ble avdekket barnepornografi, noe A er rettskraftig dømt for ved tingrettens dom.

Tiltalte skal dømmes for lovbrudd som er begått før ny straffelov ble vedtatt den 19. juni 2009. I forarbeidene til loven forutsatte lovgiveren at straffene blant annet for alvorlige seksuallovbrudd burde skjerpes vesentlig. Loven er ikke trådt i kraft, men det som ble uttalt om et strengere straffenivå ble lagt til grunn ved en endring i vår nåværende straffelov 25. juni 2010, i kraft samme dato.

Når det gjelder straffenivået i den foreliggende sak tas det utgangspunkt i dagens straffenivå, slik det kommer til uttrykk i rettspraksis fra de senere år, og etter lovendringen i 2010. Det vises særlig til Rt-2012-1261, hvor Høyesterett gjennomgående drøfter bakgrunnen for nivåhevingen slik som uttalt av lovgiver, blant annet i Prop. 97 L (2009-2010).

Ved utmålingen av straff i henhold til disse generelle retningslinjene legger lagmannsretten vekt på at det knytter seg flere skjerpende omstendigheter til lovbruddet. Det dreier seg om seksuell omgang ved en anledning, begått mot en jente på seks år av en nær nabo, og far til fornærmedes bestevenninne som fornærmede hadde tillit til. Tiltalte har ved å nekte seg skyldig utsatt fornærmede for risikoen for ikke å bli trodd. Fornærmede ga forklaring ved dommeravhør, og var ikke til stede under ankeforhandlingen, men etter det hennes foreldre forklarte, sliter B ennå med å legge dette bak seg. Det har i denne sammenheng kun mindre betydning at tiltalte, under behandlingen for tingretten og for lagmannsretten, erkjente at han hadde ligget sammen med fornærmede i samme seng, og at han hadde befølt henne som beskrevet ovenfor. På tidspunktet for behandlingen av saken i tingretten forelå det DNA test av fornærmedes truse, som viste spor av tiltaltes DNA.

Ytterligere er det skjerpende at tiltalte begikk overtredelsen her knapt ett og et halvt år etter løslatelse fra soning etter Rana tingretts dom av 11. februar 2008. Domfellelsen i saken der gjaldt overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ, ved at A hadde slikket en på gjerningstidspunktet knapt fem år gammel jente i skrittet. Også ved det tilfellet ble han domfelt for besittelse av barnepornografi, jf. straffeloven § 204a første ledd bokstav a. Lagmannsretten finner at straffeloven § 195 annet ledd bokstav d kommer til anvendelse, og at vilkårene for å anvende skjerpelse, slik dette er beskrevet i straffeloven § 61, foreligger. Strafferammen i saken her øker med det til fengsel i 21 år.

A har i forbindelse med saken her undergått rettspsykiatrisk undersøkelse. De rettsoppnevnte sakkyndiges konklusjon rokker ikke ved tiltaltes tilregnelighet, men det fremgår at han har diagnosen F65.4 Pedofili. Vurderingen av hans legning knyttes opp mot inntak av alkohol, og tiltalte har også diagnosen F10.2 alkoholavhengighetssyndrom. Han har vært til rusbehandling ved Sigma Nord i 2011. Som det fremgår av den rettspsykiatriske undersøkelsen gir domfellelse i saken her grunnlag for «historiske risikofaktorer med henblikk på fremtidig seksuell vold». Disse forhold er tatt med i den helhetlige vurdering ved fastsettelse av straff, og da sett i sammenheng med den skjerpelsen som inntrer ved anvendelse av straffeloven § 195 annet ledd bokstav d.

Konkret finnes det å foreligge sterke allmennpreventive og individualpreventive hensyn ved fastsettelse av straffen. Minstestraff kommer ikke til anvendelse i saken her, men det er tale om inntrengning i analåpningen og i kjønnsorganet til en liten jente på seks år og syv måneder. Som fremhevet i Rt-2011-238, er overgrepet ikke i det nedre sjikt av seksuell omgang. Det er i Ot.prp.nr.22 (2008-2009) uttalt at slik inntrengning, særlig ved overgrep mot små barn, kan være like straffverdig som for eksempel inntrengning med penis eller gjenstander, se LG-2012-099102, flertallets bemerkninger med videre henvisninger. Lagmannsretten viser til Prop.97 L (2009-2010), punkt 5.4.3.2, på side 26, hvor det uttales:

«Det er vanskelig å angi noe normalstraffnivå for saker som ikke omfattes av minstestraffen siden det kan være stor forskjell mellom dem. Departementet mener imidlertid at det ikke skal gå noe markert skille i straffnivå mellom saker som er omfattet av minstestraffen og andre saker. At minstestraffen ikke kommer til anvendelse, er ikke til hinder for at domstolen utmåler en like streng eller strengere straff som i saker hvor minstestraffen kommer til anvendelse. Der den seksuelle omgangen ligger nær opp til handlinger som omfattes av minstestraffen, bør dette også gjenspeiles i straffnivået. Dette kan blant annet gjelde visse tilfeller av inntrengning med fingre eller oralsex som ikke omfattes av minstestraffen.»

I formildende retning vises det til at saken er blitt liggende over for lang tid før den kom til behandling, og uten at det kan lastes tiltalte. Ved en misforståelse hos politi og påtalemyndigheten ble sakens dokumenter ikke oversendt til de sakkyndige i rett tid, noe som pådro saken unødig liggetid. I tillegg tok det, i følge aktors redegjørelse, noe for lang tid å undersøke tiltaltes PC. Samlet er det tale om innpå to års tidsforbruk som bør tas hensyn til. Det er ved utmålingen sett noe hen til tiltaltes endring av sin forklaring der han har erkjent berøring av fornærmede utenpå og innenfor trusen. Dette har imidlertid i høyden hatt en viss, men mindre prosessøkonomisk effekt. Tiltaltes erkjennelse dekker ikke fornærmedes forklaring, og den gir ikke støtte til hennes versjon av hendelsen, slik som lagmannsretten har lagt til grunn.

Lagmannsretten har delt seg i et flertall og et mindretall når det kommer til den konkrete straffutmålingen.

Flertallet, bestående av fagdommerne og meddommer Karlsen, finner at straffen passende bør fastsettes til fengsel i fire år, hvorav seks måneder gjøres betinget med en prøvetid på to år, jf. straffeloven §§ 52 flg. Det er da tatt hensyn til de skjerpende og formildende momenter som nevnt ovenfor.

Mindretallet, bestående av de øvrige tre meddommerne, finner at straffen passende bør settes til ubetinget fengsel i fire år. Det er lagt vekt på overgrepets grovhet, straffskjerpelsen og den belasting dette har medført for fornærmede.

A blir etter dette å domfelle i samsvar med flertallets votum. Til fradrag i den ubetingede del av straffen går tre dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven § 60 første ledd.

Dommen avsies som tilleggsstraff til politiets forelegg av 10. oktober 2011, jf. straffeloven § 64 første ledd.

Det er ikke påstått, og det idømmes ikke, saksomkostninger.

Erstatning:

På vegne av B har bistandsadvokaten fremmet krav om oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven § 3-5, jf. § 3-3, fastsatt etter rettens skjønn oppad begrenset til 100 000 kroner. Lagmannsretten – de juridiske dommerne – finner at vilkårene for å utmåle erstatning etter skadeserstatningsloven § 3-5 bokstav b, jf. § 3-3 er oppfylt. Tiltalte er funnet skyldig i forsettlig overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ, jf. annet ledd bokstav d. Tingretten fastsatte oppreisningserstatningen til 75 000 kroner. Lagmannsretten finner at beløpet fastsatt av tingretten er for lavt.

Det foreligger ikke noen etablert norm for utmåling av erstatning for slike overgrep, og det må foretas en individuell og skjønnsmessig fastsettelse ut fra krenkelsens art og partenes forhold. I Rt-2011-743 ble den veiledende normen for oppreisningserstatning for voldtekt forhøyet fra 100 000 kroner til 150 000 kroner. Lagmannsretten finner at den forhøyede erstatningsnormen i voldtektssaker bør gjenspeiles i erstatningsnivået i denne saken. Det vises til at krenkelsen fornærmede er utsatt for ved inntrenging med fingre i endetarmsåpningen og innenfor de ytre kjønnsleppene objektivt sett ikke er i nedre sjikt av seksuell omgang. Det legges også til grunn at handlingen subjektivt sett må ha fremstått som både skremmende og krenkende for fornærmede som bare var seks og et halvt år, og at det gjorde vondt. Handlingen hun ble utsatt for har påvirket henne negativt i ettertid. Overgrepet ble begått av hennes venninnes far, og familiens nærmeste nabo. Det representerte et tillitsbrudd og har medført at hun opplever utrygghet når han befinner seg i nabohuset i forbindelse med henting og bringing av sine egne barn. Handlingen har også hatt andre negative konsekvenser for henne i form av søvnproblemer, konsentrasjonsproblemer, sinne og hyppig vannlating og dusjing. Det påregnes at hennes plager vil vedvare over noe tid, og skadevirkninger kan heller ikke utelukkes på sikt. Ut fra etablert rettspraksis, alvoret i handlingen han er funnet skyldig i, og konsekvensene handlingen har hatt for fornærmede, er lagmannsrettens juridiske dommere kommet til at oppreisningsbeløpet bør fastsettes til 100 000 kroner.

Dommen er avsagt med den dissens som fremgår ovenfor.

Domsslutning:
1. A, født 0.0.1968, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ og annet ledd bokstav d, sammenholdt med det forhold som er rettskraftig avgjort ved Brønnøy tingretts dom av 25. oktober 2012, jf. straffeloven § 62 første ledd, til en straff av fengsel i 4 – fire – år, hvorav 6 – seks – måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 – to – år, jf. straffeloven §§ 52 flg. Til fradrag i den ubetingede del av straffen går 3 – tre – dager for utholdt varetekt.
2. Dommen avsies som tilleggsstraff til politiets forelegg av 10. oktober 2011, jf. straffeloven § 64 første ledd.
3. A dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med 100.000 – etthundretusen – kroner, med tillegg av forsinkelsesrente fra 2 – to – uker etter dommens forkynnelse.

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?
    Har jeg krav på fri rettshjelp?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post!