Når foreligger det en mangel etter håndverktjenestelova?

  1. Mangelfull ytelse

Hva som skal til for at en håndverktjeneste er mangelfull reguleres etter håndverktjenestelova § 17. Etter bestemmelsen foreligger det en mangel dersom det resultatet som blir levert ikke samsvarer med §§5, 6 og 9 (3) eller det som ellers er avtalt. I det følgende vil det først gjøres rede for forbrukerens krav etter lovgivningen før det så gjøres rede for mangler etter avtale.

  1. Mangler etter hvtjl § 5

2.1 Første ledd

Etter hvtjl § 5 første ledd foreligger det en mangel dersom ikke tjenesten er ytt «fagmessig» eller på en måte som «ivaretar forbrukeres interesser med tilbørlig omsorg».

At tjenesten må være «fagmessig» forstås som at arbeidet må utføres tilsvarende som en annen fagperson på området ville gjort. Hva som vil være fagmessig vil variere på de ulike områdene og ut ifra kontraktens art. Det må dermed gjøres en vurdering av hvordan tilsvarende arbeid ville blitt utført av andre erfarne fagpersoner på området. Bestemmelsen viser til prinsippet i kontraktsrett om at kjøper har krav på «alminnelig god vare». Prinsippet bygger på at det normalt ikke kan forvente en helt perfekt vare, men likevel ikke slik at varen er mindreverdig. Se rt-1998-774 Videospillerdommen som gir en nærmere redegjørelse av kravet om «alminnelig god vare».

«Etter disse rettskilder hadde Føreland med den pris han betalte, krav på alminnelig god vare, og det foreligger en mangel hvis videospilleren ikke oppfylte dette kravet. Spørsmålet er derfor om kravet til alminnelig god vare innebærer at IR-mottakeren skulle være funksjonsdyktig vel tre og et halvt år etter leveringen av videospilleren. Avgjørende for så vidt er hvilken holdbarhet Føreland hadde grunn til å forvente. Man kan også se dette som et spørsmål om Føreland har skjellig eller rimelig grunn til å besvære seg over den svikten i IR-mottakeren som viste seg», jf rt-1998-774 Videospillerdommen.

Videre foreligger det også en mangel dersom tjenesten ikke er utført på en måte som «ivaretar forbrukeres interesser med tilbørlig omsorg». Dette viser til det grunnleggende prinsippet i kontraktsretten om lojalitetsplikt. Kontraktspartene har en plikt til å opptre lojalitet overfor hverandre slik at partenes interesser i størst grad blir ivaretatt. Hvilke forpliktelser tjenesteyter har etter dette vil dermed variere ut ifra kontraktens og ytelsens art. Det oppstilles strengere krav til tjenesteyter der han var klar over at forbrukeren hadde særskilte interesser. Dersom ytelsen ikke samsvarer med de interesser som forbruker har, foreligger det et brudd på lojalitetsplikten og en mangel.

2.2 Andre ledd

Videre har forbruker krav på at arbeidet utføres med materialer med «vanlig god kvalitet», jf bestemmelsen annet ledd. Bestemmelsen viser til at det må gjøres en vurdering av tilsvarende arbeid på området og de materialer dette blir utført med. Dersom materialet som blir benyttet til utføringen av arbeidet avviker fra det som er bransjesikk på området foreligger det en mangel. Også denne vurderingen kan kobles opp til prinsippet i kontraktsretten om «alminnelig god vare».

  1. Mangel etter håndverktjenestelova § 6

Etter hvtjl § 6 foreligger det en mangel dersom tjenesten ikke blir utført i samsvar med «sikkerhetskrav» fastsatt i lov eller i medhold av lov. «Sikkerhetskrav» er nærmere definert i forarbeidene til loven·

«Med sikkerhetskrav menes krav som stilles for å hindre at det gjennom tjenesten oppstår skade på person eller på ting eller fast eiendom, særlig den ting eller eiendom tjenesten gjelder. Hvorvidt sikkerheten er det eneste formålet med forskriften, er uten betydning, det er tilstrekkelig at ett av formålene er å hindre skade. For ordens skyld nevnes at forskrift i utkastet også omfatter lov.»

Arbeidet må dermed utføres i samsvar med de sikkerhetskrav som følger av lovgivningen eller forskrifter på området. Eksempler på dette er byggeforskrifter og branntekniskeregler. At arbeidet skal utføres i samsvar med krav fastsatt i lov og forskrifter stiller ikke bare krav til resultatet, men også fremgangsmåten frem til resultatet. Dette omfatter utførelsesmetoder, materialer og forholdene på arbeidsplassen. Materialene som benyttes må oppfylle de sikkerhetskrav som følger av forskriftene uavhengig av om det er forbruker eller tjenesteyter som har anskaffet dem.

Bestemmelsen henger sammen med § 5 om at arbeidet skal utføres fagmessig. I motsetning til § 5, kan imidlertid ikke hvtjl § 6 fravikes. Dette innebærer at forbrukeren kan bestille at arbeidet ikke utføres på en fagmessig måte, men det kan ikke avtales at arbeidet utføres i strid med sikkerhetskrav. Dette følger av forarbeidene til loven, jf NOU1979:42. Bestemmelsens ufravikelighet er begrunnet med at dersom det offentlige har ansett det nødvendig å sette krav for hvordan enkelte ytelser skal utføres, bør ikke partene i en avtale kunne avtale seg bort fra disse sikkerhetskravene. I de tilfeller forbrukeren ha bestilt en tjeneste som i strid med sikkerhetskrav, vil tjenestyrer ha en plikt til å nekte å utføre arbeidet på den måten som forbrukeren ønsker. En slik plikt vil ikke tjenesteyteren ha dersom forbrukeren ønsker å en ytelse utført på en måte som ikke er «fagmessig» etter § 5. Nettopp fordi den fagmessige måten å utføre et arbeid på ikke nødvendigvis er begrunnet i sikkerhetshensyn.

  1. Mangler etter hvtjl § 9 (3)

Etter hvtjl § 9 (3) foreligger er ytelsen mangelfull dersom det ikke blir utført «tilleggsarbeid som ikke kan utsettes» uten at dette medfører «fare for vesentlig skade» for forbrukeren. Bestemmelsens tredje ledd oppstiller tilfeller der tjenesteyter har plikt til å utføre tilleggsarbeid og innebærer et unntak fra tjenesteyters rett til nektelse av å utføre tilleggsarbeid etter bestemmelsens første ledds annet punktum.

En forutsetning for at bestemmelsen skal komme til anvendelse er at det arbeidet som anses nødvendig ikke allerede omfattes av oppdraget. Hva som omfattes av oppdraget beror på en tolkning av den konkrete avtalen. Der det er avtalt at tjenesteyter skal oppnå et spesifikt resultat (resultatforpliktelse), vil tjenesteyter være forpliktet til å utføre det arbeidet som er nødvendig for å nå det avtalte resultatet. Tilleggsarbeidet må altså falle utenfor den opprinnelige avtalen. Slikt arbeid er nødvendig der det i etterkant av avtaleinngåelsen viser seg at det er praktisk å utføre ekstraarbeid i sammenheng med oppdraget. Eksempler på dette vil være der det er avtalt at en snekker skal sette inn noen nye vinduer, men det ikke er avtalt noe om at han skal fjerne fuktskader. Dersom det så blir gjort funn av fuktskader under arbeidet og det ikke blir gjort noe med, til tross for at det ikke omfattes av kontrakten, kan dette få store konsekvenser for forbruker i etterkant.

Etter bestemmelsen er tjenesteyter kun forpliktet til å utføre tilleggsarbeid dersom utsettelse av dette medfører «fare for vesentlig skade» for forbrukeren. «Fare» må forstås som at det ved en eventuell unnlatelse foreligger en stor grad av sannsynlighet for at vesentlig skade vil kunne inntreffe. Det er altså kun dersom det foreligger en stor grad av risiko at tjenesteyter har en handlingsplikt.

Videre må denne risikoen, hvis den skulle realiseres, medføre «vesentlig skade» for forbrukeren. Skade blir definert i forarbeidene til loven som «økonomisk tap og annen skade, for eksempel skade på forbrukeren», jf NOU1979:42. Skade omfatter dermed fysiske skader på person og eiendom og økonomiske tap.

5. mangler etter avtale

Uavhengig av hvilke krav som følger av lovgivningen vil forbrukeren uansett ha krav på at arbeidet samsvarer med det som er avtalt. Dersom arbeidet ikke gjør dette foreligger det et kontraktsbrudd (en mangel). Dersom mangelen ikke skyldes forhold på forbrukerens side foreligger det et mislighold. Ved mislighold gis forbrukeren en rekke krav omtalt som misligholdsbeføyelser. Misliholdsbeføyelser en samlebetegnelse på alle de krav en avtalepart kan gjøre gjeldene dersom motparten ikke har oppfylt sin del av avtalen. For at det skal foreligge et mislighold må altså to vilkår være oppfylt; det må foreligge et kontraktsbrudd og dette kontraktsbruddet må ikke skyldes selger. Se her for å laste ned gratis kontrakt for håndverkertjenester (pdf).

2.1 Kontraktsbrudd
For det første må det foreligge et kontraktsbrudd (et avvik fra det avtalte). Hva som utgjør et kontraktsbrudd beror på avtalen. En avtale innebærer gjerne hoved- og biforpliktelser. Der hoveforpliktelsene vil være det partene har inngått avtale om, eksempelvis kjøp av bolig mot en betaling på 4 000 000 kroner. Biforpliktelsene vil være typiske tilleggsforpliktelser som ikke nødvendigvis er avtalt, men som må oppfylles for å at avtalen skal kunne la seg gjennomføre. Eksempel på dette vil være å svare på mailer og overholdelse av frister. Både brudd på hoved- og biforpliktelser kan utgjøre kontraktsbrudd. Brudd på hovedforpliktelser vil imidlertid være kontraktsbrudd av mer graverende art enn brudd på biforpliktelser. Dette vil kunne få betydning for hvilke av misligholdsbeføyelsene forbruker vil kunne påberope seg. Eksempelvis vil heving kun kreves dersom formålet med tjenesten blir «vesentlig forfeilet», jf hvtjl § 26.

2.2 Forhold på selgers side
Videre må kontraktsbruddet ikke skyldes selger selv. Dette innebærer at avviket fra det avtalte ikke kan skyldes forhold på selgers side. På denne måten vil ikke kjøper kunne bli møtt med krav dersom det er selger som er årsaken til kontraktsbruddet. Eksempelvis vil det foreligge et kontraktsbrudd dersom kjøper ikke har betalt i tide. Dersom denne manglende betalingen imidlertid skyldes at selger har oppgitt feil kontonummer ville det vært urimelig hvis kjøper skulle måtte ta konsekvensene av dette. Det foreligger da et kontraktsbrudd, men dette skyldes da forhold på selgers side. Det vil da ikke foreligge mislighold og selger kan ikke gjøre misligholdsbeføyelser gjeldene.