fbpx

LF-2013-6209: Erstatning etter seksuelt overgrep mot mindreårig

En mann ble dømt til fengsel i 6 måneder, samt til å betale 40 000kr i erstatning etter seksuelt overgrep mot mindreårig. Tiltalte og fornærmede gjennomførte et frivillig samleie da fornærmede var 14 år og 2 måneder.

 

Statsadvokatene i Trøndelag har den 16. mai 2012 satt A under tiltale ved Sør-Trøndelag tingrett for overtredelse av

Straffeloven § 196 første ledd

for å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år

Grunnlag:

Lørdag 12. februar 2011 om natten på sin bopel i — vei i Trondheim hadde han samleie med B født 0.0.1996.

Sør-Trøndelag tingrett avsa den 14. desember 2012 dom med slik slutning:
1. A, født 0.0.1982, frifinnes for straffekravet.
2. A frifinnes for kravet om oppreisning.

Statsadvokatene i Trøndelag har den 28. desember 2012 anket tingrettens dom til Frostating lagmannsrett, som den 15. januar 2013 henvist anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet til ankebehandling.

Fornærmedes bistandsadvokat har fremmet krav om oppreisningserstatning.

Ankeforhandling har vært holdt i Trondheim den 11. september 2013. Tiltalte møtte selv og avga forklaring. Det ble videre hørt forklaring av fornærmede og ytterligere fire vitner, hvorav to var nye for lagmannsretten Det var for øvrig slik bevisførsel som rettsboken viser.

Fornærmede har fylt 16 år etter at tingrettens dom ble avsagt. Hun forklarte seg derfor direkte for lagmannsretten, mens det for tingretten ble avspilt dommeravhør. De to vitner som var nye for lagmannsretten har begge forklart at fornærmede fremsto som om hun kunne være 15-16 år gammel.

Tiltalte og hans hustru har forklart at fornærmede var hjemme hos dem to ganger før den dag den handling tiltalen gjelder fant sted, mens tingretten synes å ha lagt til grunn at det bare var ett slikt møte. De har også forklart at fornærmede da hun kom til fødselsdagsselskapet presenterte seg og sa at hun var 17 år, og hadde hatt fødselsdag i desember. Verken fornærmede eller noen av de øvrige vitner som var til stede kan huske dette.

Tingrettens beskrivelse av sakens faktiske bakgrunn finnes for øvrig i det alt vesentlige dekkende også etter bevisførselen for lagmannsretten. Det vises for så vidt til tingrettens fyldige redegjørelse på s. 2-5 i dommen.

Lagmannsretten legger således som tingretten til grunn som bevist at tiltalte den 12. februar 2011 hadde samleie med fornærmede, som da var 14 år og 2 måneder. Det legges til grunn at samleiet var frivillig. Tiltalte hadde sædavgang på fornærmedes mage. Det ble ikke brukt noen form for prevensjon.

Tiltalte har nektet straffeskyld, da han var ukjent med at fornærmede var under 16 år. Hun hadde selv fortalt at hun var over 16 år, og det var ingen grunn til å tvile på dette eller til å foreta noen nærmere undersøkelse.

Lagmannsretten bemerker:

Straffeloven § 196 første ledd retter seg mot den som har seksuell omgang med barn under 16 år. I § 196 tredje ledd bestemmes at villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld, med mindre «ingen uaktsomhet foreligger i så måte».

Dette gir uttrykk for et meget strengt aktsomhetskrav. Vilkåret for frifinnelse er strengt. Det vises til Innstilling fra Straffelovrådet om revisjon av straffelovens bestemmelser om forbrytelser mot sedeligheten, 1960, side 25, hvor det heter:

«Etter denne bestemmelse er straffeskyld utelukket bare i de tilfelle hvor ingen uaktsomhet kan legges gjerningsmannen til last. Det er således en meget streng bedømmelse som domstolene skal legge til grunn i denne henseende. Kan man på noen måte si at gjerningsmannen har handlet uaktsomt, vil han måtte straffelles. Det må foreligge meget tungtveiende grunner, om gjerningsmannen skal frifinnes i henhold til den foreslåtte lovregel, som må oppfattes som en unntaksbestemmelse. Den vil ikke kunne anvendes hvis gjerningsmannen har satt seg ut over mulig tvil om hvor gammel den annen er (han har f.eks. slått seg til ro med den annens uttalelse om alderen)»

At den fornærmede på tiltaltes forespørsel har uttalt at hun er over 16 år, er i seg selv ikke tilstrekkelig for frifinnelse. Dette er blant annet lagt til grunn i Rt-1978-847 og Rt-1981-964.

I en plenumsavgjørelse i Rt-2005-833, avsnitt 88, har Høyesterett gitt uttrykk for sitt syn på aktsomhetskravet i straffeloven § 196 tredje ledd. Saken gjaldt direkte den tilsvarende bestemmelsen i straffeloven § 195 tredje ledd i forhold til uskyldspresumsjonen i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6 nr. 2. Før plenumsavgjørelsen i 2005 ble ansvaret praktisert objektivt når det gjaldt villfarelse om alder etter straffeloven § 195 (seksuell omgang med barn under 14 år). I straffeloven § 196 tredje ledd er det en reservasjon i forhold til de tilfeller hvor det ikke foreligger uaktsomhet. I plenumsavgjørelsen kom Høyesterett til at denne reservasjonen i § 196 tredje ledd også måtte gjelde for straffeloven § 195 tredje ledd og sier i den forbindelse:

«Det ligger i det jeg har uttalt, at for å oppfylle uskyldspresumsjonen i EMK må loven tolkes slik at den gir plass for en aktsomhetsvurdering. Skal man oppnå samsvar med konvensjonen, må det etter min mening i §195 tredje ledd innfortolkes en tilsvarende reservasjon som i § 196 tredje ledd. Når det kreves at ingen uaktsomhet kan legges gjerningspersonen til last, er dette et meget strengt kriterium, hvor siktede må utvise aktivitet for å bevise at han er uskyldig ved å redegjøre for konkrete omstendigheter som kan underbygge at han har vært aktsom i relasjon til fornærmedes alder. Et ytterligere beviskrav i en så alvorlig sak innenfor den sentrale strafferett kan det etter min mening ikke være grunnlag for.»

Høyesterett uttaler i dom inntatt i Rt- 2008-867
«(32) Lagmannsretten har lagt til grunn at «fornærmede kunne oppfattes som eldre enn hun faktisk var», og at hun i de samtaler hun hadde hatt med tiltalte, hadde underbygget den opplysning hun hadde gitt om at hun var over 18 år, blant annet ved å foregi at hun hadde to barn, og at hun hadde tatt førerkort, men hadde mistet dette på grunn av en fartsoverskridelse. Opplysningen om at hun, som ifølge det hun hadde oppgitt, manglet tre måneder på å være fylt 19 år, hadde to barn, var imidlertid i seg selv nokså oppsiktsvekkende. Tiltalte hadde kommet i kontakt med fornærmede over internett, og i den situasjon som forelå, finner jeg det klart at tiltalte ikke har oppfylt sin aktsomhetsplikt ved bare å legge fornærmedes opplysninger om alder til grunn. Som begrunnelse for at aktsomhetskravet i straffeloven § 200 fjerde ledd, jf. § 196 tredje ledd ikke er oppfylt, har lagmannsrettens flertall uttalt:

«Selv om fornærmede nok kunne se noe eldre ut enn sin faktiske alder, legger flertallet til grunn at hun uansett tilhørte en aldersgruppe hvor det er vanskelig å avgjøre alder ut fra utseende alene, noe som i seg selv tilsier at det ble gjort nærmere undersøkelser. Flertallet finner det ikke tilstrekkelig at tiltalte har nøyd seg med å stole på de opplysninger som fornærmede selv ga, uten selv å gjøre noe aktivt for å sjekke at hun faktisk var så gammel som hun utga seg for.»
(33) Dette er jeg enig i. Selv om fornærmede i denne saken har underbygd sin uriktige opplysning om alder med flere uriktige foregivender, har tiltalte ikke bygd på noe annet enn fornærmedes egne opplysninger. I tillegg til at det fremgår av det jeg har gjengitt fra Straffelovrådets innstilling fra 1960, at tiltalte ikke kan slå seg til ro med fornærmedes egne opplysninger om alder, er det også lagt til grunn i flere rettsavgjørelser, se for eksempel Rt-1981-964 og Rt-1978-847. På denne bakgrunn finner jeg det klart at aktsomhetskravet i § 200 fjerde ledd, jf. § 196 tredje ledd ikke er oppfylt.»

Det må legges til grunn at tiltalte og hans hustru kom i kontakt med fornærmede på nettstedet «Gaysir», der fornærmede hadde opprettet en profil. Det er en aldersgrense på 16 år på nettstedet, og fornærmede har forklart at hun da profilen ble opprettet oppga sin alder til 16 år. Det må også legges til grunn at hun ved en senere anledning i samtale med tiltalte og hans hustru oppga å være 16 år.

Andre former for bevis for at fornærmede var fylt 16 år synes det ikke å være. Dette innebærer da at alle opplysninger tiltalte hadde om fornærmedes alder skriver seg fra henne selv. Saken synes derfor å stå i samme stilling som den som ble avgjort i den foran nevnte dom.

At nettstedet har en aldersgrense på 16 år kan etter lagmannsrettens syn ikke tillegges noen vekt. Det er ikke opplyst noe om hvilken kontroll som fra nettstedets side blir ført med at profilinnehavernes opplysninger er korrekte, og det må legges til grunn at det er ganske vanlig at ungdommer opererer på nettsteder der de ikke oppfyller alderskravene. Det er etter lagmannsrettens syn derfor ikke tilstrekkelig aktsomt av tiltalte å legge til grunn at fornærmede var over 16 år fordi hun hadde profil på nettstedet, da dette ikke var egnet til å fjerne en mulig tvil om hennes alder.

Det er, slik som anført i lovforarbeidene og i de foran nevnte dommer, heller ikke tilstrekkelig aktsomt å stole på fornærmedes muntlige utsagn om sin alder.

Fornærmede var og er fortsatt i en aldersgruppe der det er vanskelig å avgjøre alderen ut fra utseendet alene. Det vises for så vidt til uttalelsene i Rt-2008-867. Det synes for øvrig ikke å være noe som tyder på at hun fremsto som vesentlig eldre enn hennes faktiske alder på 14 år og 2 måneder. Vitner som var til stede i fødselsdagsselskapet vurderte hennes alder ut fra utseende og atferd til 15-16 år; ett vitne anslo alderen fra 14-18 år. De fotografier som er fremlagt i retten fra fødselsdagsselskapet synes ikke å gi grunnlag for noen annen vurdering. Hennes utseende og oppførsel synes derfor ikke egnet til å fjerne tvil om alderen.

Etter dette finner lagmannsretten enstemmig at tiltalte ikke har oppfylt det strenge aktsomhetskrav som følger av straffeloven § 196 tredje ledd, og tiltalte blir derfor å dømme etter tiltalen.

Straffutmåling:

I forarbeidene til endringene i straffeloven av 25. juni 2010 ((Prop 97 L (2009-20010) side 27) uttaler Justisdepartementet at normalstraffenivået for seksuell omgang som består i samleie med noen under 16 år etter departementets syn bør være rundt fengsel i 6 måneder, og at det klare utgangspunkt er at straffen skal være ubetinget. Tiltalen gjelder en handling begått etter vedtakelsen av endringene.

Det synes i denne sak ikke å være noe i selve handlingen eller de involvertes personlige forhold som kan begrunne avvik fra dette utgangspunkt. Fornærmede var så vidt fylt 14 år, og det kan ikke tillegges noen vekt i formildende retning at hun ikke motsatte seg tiltaltes handling.

I skjerpende retning legges ved siden av fornærmedes lave alder en viss vekt på at det ikke ble brukt prevensjon, med den økte fare for graviditet og venerisk smitte dette innebar. Det må også legges en viss vekt på at fornærmede i ettertid isolerte seg, skulket skolen og fikk dårligere skoleresultater. Hun søkte også uheldig sosial omgang. Hun har søkt hjelp hos psykolog.

Tiltalte har avgitt en uforbeholden tilståelse av de faktiske omstendigheter i saken. Han har dermed spart politi og påtalemyndighet for etterforskning for å finne bevis for at det faktisk hadde skjedd seksuell omgang mellom tiltalte og fornærmede. Slik etterforskning kan erfaringsmessig være vanskelig og tidkrevende. Tilståelsen må tillegges en viss vekt i formildende retning. Etter en helhetsvurdering finnes en straff av fengsel i 6 måneder å være passende som utgangspunkt for straffutmålingen.

Det har imidlertid gått 2 år og 7 måneder fra handlingen fant sted til endelig dom foreligger. Etter lagmannsrettens syn er det tvilsomt om dette tidsforløp kan tilbakeføres til tiltaltes forhold. Aktor har anført at saken ble forsinket ved at tiltalte først samtykket i tilståelsesdom, men så gikk fra dette, og en del av forsinkelsen derfor må belastes ham. Forsvareren har uimotsagt opplyst at tiltalte i politiavhør har nektet straffeskyld. Dette må legges til grunn, og det kan i så fall tilskrives påtalemyndigheten at saken fikk en slik utvikling.

En så lang saksbehandlingstid i en sak av denne karakter må gi seg utslag i straffen, jf EMK artikkel 6 nr. 1 jf. artikkel 13, og det må legges vekt på den belastning det er å vente på avgjørelse i en straffesak. Det vises for så vidt til dom inntatt i Rt- 2009-807.

Allmennpreventive hensyn veier tungt i saker om seksuell omgang med barn, og forholdet er for alvorlig til at straffen kan gjøres fullt ut betinget. Lagmannsretten finner at to måneder av straffen skal gjøres betinget.

Oppreisningserstatning:

Bistandsadvokaten har nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til å betale oppreisningserstatning til fornærmede. Lagmannsretten finner det klart at vilkårene for å tilkjenne slik erstatning er oppfylt, jf skadeserstatningsloven § 3-5, jf § 3-3.

Bistandsadvokatens har påstått erstatningen fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr 40.000. I sin prosedyre fremholdt hun at erstatningen burde fastsettes til dette beløp. Forsvareren ga uttrykk for at 30.000 – 40.000 krones syntes passende dersom tiltalte ble funnet skyldig.

Det er ikke fastsatt noen normert erstatning til fornærmede ved overtredelse av straffeloven § 196. Utmåling må da skje skjønnsmessig i den enkelte sak, men det må tas hensyn til rettspraksis.

Lagmannsretten finner at oppreisningserstatningen passende kan settes til kr 40.000,-. Det er ved utmålingen lagt til vekt på de samme momenter som er vektlagt ved straffutmålingen. Det er også sett hen til utmåling i tilsvarende saker, særlig avgjørelsene i Rt-2004-1068, Rt-2005-126 og til Gulating lagmannsretts dom i sak LG-2011-113864.

Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes etter omstendighetene ikke.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:
1. A, født 0.0.1982, dømmes for overtredelse av straffeloven § 196 første ledd til fengsel i 6 – seks – måneder.

2 – to – måneder av straffen gjøres betinget med en prøvetid på 2 – to – år, jf straffeloven § 52 ff.
2. A dømmes til innen 2- to- uker fra dommens forkynnelse å betale til B oppreisning med 40.000 – førtitusen – kroner med tillegg av renter etter lov om forsinket betaling fra forfall og til betaling skjer.

👤 Av bistandsadvokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?
    Har jeg krav på fri rettshjelp?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post!