Voldsoffererstatning etter familievold

Den som er utsatt for vold i nære relasjoner (familievold) vil ha krav på voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning.

 Hva er vold i nære relasjoner?

Hva som er ansett som vold i nære relasjoner fremgår av straffeloven § 219. Bestemmelsen har to sett med vilkår. For det første lister den opp en personkrets som rammes av bestemmelsen;

a) sin tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer,
b) sin eller tidligere eller nåværende ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje,
c) sin slektning i rett oppstigende linje,
d) noen i sin husstand, eller
e) noen i sin omsorg

Det er en forutsetning av gjerningspersonen tilhører en av persongruppene ovenfor, for at forholdet skal rammes av bestemmelsen.

Videre må gjerningspersonen ha grovt eller gjentatt mishandlet fornærmede ved å «true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til, utøve vold mot eller på annen måte krenke».

For å ha krav på voldsoffererstatning er det en forutsetning at forholdet blir anmeldt. En vil alltid ha krav på kostnadsfri bistandsadvokat om en er utsatt for vold i nære relasjoner.

Voldsoffererstatning ved vold i nære relasjoner

Det har utkrystallisert seg en viss praksis for at oppreisningsnivå i saker som gjelder mishandling mot nærstående (straffeloven § 219) skal være høyere enn i andre voldssaker. Oppreisningsbeløpene utmåles som regel til mellom 50 – 120 000 kroner, avhengig av sakens alvor.

 

Advokat Eirik Teigstad

Skrevet av Advokat Eirik Teigstad

  • +(47) 932 83 220
  • teigstad@advokat-teigstad.no

Oppreisningsbeløpet kan illustreres av saken nedenfor, hvor fornærmede ble tilkjent kroner 80 000 i oppreisning:

Voldsoffererstatning – NN født XXXX91

Vedtak av Erstatningsnemnda for voldsofre (nemnda)

Resultatet i saken:

NN tilkjennes ytterligere kr 20 000 i voldsoffererstatning fra staten.

 

Aktuelle saksopplysninger:

 

Dato: 16.05.2014
ENV saksnr: 2014/30 KFV saksnr: 13/08739
Klage mottatt SRF: 06.01.2014 Klage mottatt KFV: 11.11.2012

 

Hendelsesdato: I perioden 2001-2008.
Politianmeldt: 06.01.2010 til X politidistrikt.
Avgjort: Henlagt 09.02.2010 pga. bevisets stilling.
Søknadsdato: 18.11.2011
Rettsgrunnlag: Voldsoffererstatningsloven med senere endringer.

 

NN skal ha blitt utsatt for vold og psykisk vold av sin stefar samt vært vitne til vold mot sin mor. Forholdet fant sted i X. Som følge av dette skal søker ha fått psykisk skade.

Det er søkt om erstatning for skade på klær med kr 12-15 000, samt oppreisning med et uspesifisert beløp.

Klagen gjelder vedtak av 11. november 2013 fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), hvor søker ble tilkjent kr 60 000 i oppreisning. Erstatning for klær ble avslått da klærne ble ødelagt som rent skadeverk og tapet derfor ikke var dekningsmessig etter voldsoffererstatningsloven § 8.

Advokat X har påklaget vedtaket på vegne av søker. Klagen er begrunnet med at oppreisningsbeløpet er satt for lavt.

Vurdering av saken:

Oppreisning for påført tort og smerte kan tilkjennes med en slik engangssum som finnes rimelig, voldsoffererstatningsloven § 6. Ved fastsettelsen av oppreisningen legges det vekt på hvor alvorlig handlingen er isolert sett, sammenholdt med de konsekvenser handlingene har hatt for søker.

Det følger av Rt-2007-1537 at det ikke er en etablert norm for oppreisning i saker etter straffelovens § 219 (familievold). Det er vist til at det ved utmålingen av oppreisning for vold i nære relasjoner skal legges vekt på «mishandlingens varighet over tid, den psykologiske bindingen mellom gjerningsmannen og offeret og det at handlingen skjer skjult – i hjemmet, som skulle være et trygt sted».

Det fremgår av søknaden at søker ble utsatt for straffbare og nedverdigende forhold av oppgitt skadevolder gjennom flere år. Søker hadde vært mørkredd, og i løpet av det første året oppgitt skadevolder bodde med søkers mor hadde han gjentatte ganger slått av lyset og låst døren da søker skulle legge seg om kvelden. Ved en anledning da søker var 14 år gammel hadde han vært vitne til at oppgitt skadevolder hadde utsatt moren for vold og gått imellom dem. Oppgitt skadevolder hadde da slått søker i tinningen. Han hadde så grepet tak i en kniv. Da søker hadde tatt denne kniven hadde oppgitt skadevolder slått søkers hode mot en garderobedør med speil slik at speilet knuste. Ved en annen anledning hadde oppgitt skadevolder kledd søker naken og kommandert han til å holde en stang med rette armer rett foran seg i en halvtimes tid. Oppgitt skadevolder hadde også tatt bilde av søker mens han stod i denne posisjonen. Søker hadde videre vært vitne til at oppgitt skadevolder tok kvelertak på moren eller tok hendene hennes hardt bak på ryggen. Søker opplyste at disse hendelsene hadde gjort noe med sinnet og psyken hans, og at han hadde vært sint på sin mor for at hun kunne la det skje. De aktuelle hendelsene hadde preget livet hans fra han var 10 år gammel, og preget ham fremdeles.

Det fremgår av anmeldelse mot oppgitt skadevolder av søkers mor av 6. januar 2010 at skadevolder var fysisk voldelig mot henne, og også hadde vært voldelig mot søker ved en anledning. Hun forklarte seg også om en konkret episode søker hadde vært vitne til der hun hadde fått vridd armen og blitt dyttet mot en bil.

Søker har i avhør 13. januar 2010 forklart at oppgitt skadevolder ofte ble svært sint når han kranglet med moren, og at han undertrykket henne og plaget henne psykisk. Han forklarte at han ved en anledning hadde hørt at det ble knust ting i etasjen over, og da han kom opp hadde moren og oppgitt skadevolder dyttet hverandre i veggen. Han forklarte videre at han visste at det hadde skjedd en del episoder mellom moren og oppgitt skadevolder, men at det ofte skjedde når han ikke var hjemme. Moren hadde da vist han blåmerker hun var blitt påført av oppgitt skadevolder. Ved en anledning hadde oppgitt skadevolder og moren kranglet, og oppgitt skadevolder hadde gått på kjøkkenet for å hente flere kniver. Både søker og moren hadde blitt dyttet i veggen av oppgitt skadevolder. Søker hadde også blitt slått, og oppgitt skadevolder hadde stukket en kniv i veggen.

I sakkyndig utredning av spesialist i klinisk psykologi X av 9. mars 2012 fremgår det at søker oppga å ha vært konstant redd med oppgitt skadevolder i huset. Han hadde låst søker inne på et mørkt rom selv om han var mørkredd, og da han gråt hadde oppgitt skadevolder kommet inn og slått han i tinningene med knyttet neve flere ganger. Han og broren hadde også jevnlig vært vitne til at oppgitt skadevolder mishandlet moren.

Det fremgår videre av erklæring fra spesialist i klinisk psykologi X av 26. februar 2013 at søkers mor jevnlig ble seksuelt misbrukt og slått av oppgitt skadevolder, og at søker og broren hørte morens ynkelyder og at hun skrek av smerte uten å være i stand til å bryte inn. Det fremgår også her at søker ble stengt inne på sitt rom uten lys fem ganger i uken, selv om han var mørkredd. Han ble også jevnlig slått frem til han var 15-16 år. Søker og broren var redde mesteparten av tiden de var hjemme, og det fremgår at de var påført store psykiske påkjenninger som kunne settes i sammenheng med traumene den grove volden hadde påført dem. Det fremgår videre at søker var velfungerende, men strevde med alt han hadde opplevd og brukte krefter på å fortrenge dette.

Det er i klagen opplyst om at søker tidligere hadde unngått å oppsøke psykolog av frykt for at dette kunne føre til at han kunne få problemer med å komme inn i militæret. Etter han var ferdig i militæret hadde han imidlertid startet behandling ved DPS.

Det er i klageomgangen fremlagt erklæring fra av 3. februar 2014 fra klinisk sosionom X ved DPS X, der det fremgår at søker opplevde jevnlig fysisk og psykisk vold og var vitne til vold mot moren fra hun og oppgitt skadevolder giftet seg og frem til han flyttet ut. Søker ble jevnlig slått og hadde opplevd å bli slått på en slik måte at han trodde han var i ferd med å bli drept. Ved en anledning hadde han blitt slått i tinningen slik at han mistet bevisstheten og falt mens oppgitt skadevolder fortsatte å sparke han mens han lå nede. Han hadde også opplevd å måtte stå i dusjen under rennende kaldt vann mens oppgitt skadevolder slo han for at slagene skulle kjennes mer smertefulle. Han forklarte seg videre om episoden der han var blitt truet med kniv og episoden der han måtte holde en vektstang mens han var naken. Det ble vurdert at søker hadde opplevd en oppvekst preget av vold, torturlignende hendelser, utrygghet og alvorlig omsorgssvikt. Han hadde flere ganger opplevd at både han selv og moren var i livsfare, og fryktet de ville bli drept. Han hadde som følge av sin oppvekst slitt med konsentrasjon som hadde gått ut over hans skoleprestasjoner. Han hadde også en grunnleggende følelse av å være mindre verdt enn andre, og strevde med manglende tillitt til andre mennesker og undertrykket sinne. Oppveksten hadde også gjort han sårbar for andre belastninger i livet, og han hadde hatt en krisereaksjon med symptomer på posttraumatisk stresslidelse som følge av at han høsten 2013 hadde blitt siktet for et forholdt og sittet i varetekt.

SRF finner etter dette at oppreisningen passende kan settes til kr 80 000. Det er sett hen til at søker har levd i et terrorregime preget av frykt og fysisk og psykisk vold over flere år, og selv har vært utsatt for alvorlig vold samt vært vitne til vold begått mot sin mor. Det er ved utmålingen sett hen til Rt-2010-949, der skadelidte ble tilkjent oppreisning med kr 90 000 for å ha vært utsatt for psykisk trakassering samt å ha vært vitne til vold mot sin mor.

Klagen har ført frem.

Vedtak:

NN tilkjennes ytterligere kr 20 000 i voldsoffererstatning fra staten.