Det er ikke uvanlig at flere personer er involvert i en straffbar handling. Paragraf 15 oppstiller regelen om at også den som har medvirket til et straffbart forhold kan straffes, selv om ikke medvirkeren har oppfylt gjerningsinnholdet i straffebestemmelsen.


Selv om det ikke kommer direkte frem av bestemmelsen er det flere vilkår som må være oppfylt for at en kan straffe en person for medvirkning. Vilkårene følger både av straffelovens system i sin helhet og rettspraksis.

1) Krav til kvalifisert handling

For det første må vedkommende ha foretatt en handling som kvalifiserer til å omtales som medvirkning. Medvirkningsbegrepet omfatter både fysisk og psykisk medvirkning.

Fysisk medvirkning kan være å kjøpe en pistol til en person som skal gjennomføre et ran, eller kjøre vedkommende til banken han skal rane. Men driver vedkommende en lovlig våpenbutikk og selger en rifle til en kunde med våpenlisens, vil ikke dette være en tilstrekkelig kvalifisert handling.

Psykisk medvirkning vil være å overtale personen til å begå ranet, eller gi han råd og veiledning om hvordan han skal gjennomføre det. Psykisk medvirkning krever som hovedregel positiv tilskyndelse. Dette innebærer at det ikke er en kvalifisert medvirkningshandling dersom man kun er til stede når handlingen begås og ikke tar avstand fra den.

2) Tidsvilkåret

Medvirkning kan skje forut for eller samtidig med den straffbare handlingen. Du kan for eksempel planlegge fluktruten til en atentatmann, eller holde vakt mens en innbruddstyv leter etter verdigjenstander i et hus.

Dersom bistandshandlingen skjer etter at den straffbare handlingen er begått  vil dette imidlertid ikke omfattes av medvirkningsbegrepet. Du hjelper for eksempel innbruddstyven å skjule verdigjenstandene dagen etterpå. Slike etterfølgende forhold vil også være straffbare, men vil heller omfattes av bestemmelsene om heleri og hvitvasking.

Noen ganger kan forskjellen mellom en samtidig og etterfølgende handling være uklar. Er bistandshandlingen nært tilknyttet den straffbare handlingen vil handlingen typisk omfattes av medvirkningsbegrepet. En person kjører typisk fluktbilen til bankranerne rett etter ranet er begått.

3) Årsakssammenheng

Det kreves også en viss årsakssammenheng mellom bistandshandlingen og den straffbare handlingen. Dette betyr imidelrtid nødvendigvis ikke at medvirkningen må være nødvendig for resultatet. Handlingen må imidlertid være i et medvirkende årsaksforhold til den straffbare handlingen.

Har en kjemiprofessor hjulpet en terrorist lage bomber vil dette klart være i et medvirkende årsaksforhold. Annerledes kan det være dersom en eier av et hus har hatt noen gjester på fest som han lot oppbevare narkotika på stuebordet. Man kan også si at handlingen må være straffverdig.

Når det kommer til psykisk medvirkning er det et vilkår om at tilskyndelsen må ha hatt en effekt på gjerningsmannen.

4) Forsett

Kravet om forsett gjelder likefullt også for medvirkningsansvaret, jf. § 21. Innenfor medvirkningsansvaret er det et krav om såkalt dobbelt forsett. Dette innebærer at vedkommende må ha forsett om å medvirke til den straffbare handlingen, og også ha forsett om at gjerningsmannen vil gjennomføre den straffbare handlingen.

Lånte vedkommende for eksempel en kniv til en raner kan han ikke straffes dersom han trodde gjerningsmannen skulle bruke kniven til å skjære brød.

Særlig om passivitet

I noen særegne tilfeller kan også passivitet straffes som medvirkning. Her er det altså ikke noe krav om en aktiv handling. Det er tilstrekkelig at vedkommende fysisk eller psykisk kunne ha motvirket den straffbare handlingen.

Men for å unngå at dette ansvaret blir for omfattende, må den passive ha en særlig tilknytning til det aktuelle saksforholdet. En overordnet offiser griper for eksempel ikke inn overfor av en underordnet offiser som utsetter en annen for tortur.

Straffeloven § 15:


§ 15. Medvirkning

Et straffebud rammer også den som medvirker til overtredelsen, når ikke annet er bestemt.