En mann ble anmeldt for en rekke brutale og fornedrende voldtekter, samt trusler og familievold mot sin samboer. Tiltalte ble dømt til fengsel i 9 år, samt til å betale sin tidligere samboer 250 000 kroner i oppreisning.

 

Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 16. mars 2012 satt A, født 0.0.1969, under tiltale for overtredelse av:
«I Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a

for ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie.

Grunnlag:

Ved flere anledninger i tidsrommet fra juli 2007 til 25. august 2011 i —veien 000 i X og/eller på felles bopel i — —svei 00 i Y, hadde han jevnlig samleier med sin samboer B mot hennes vilje. Han skaffet seg den seksuelle omgang ved å slå og/eller true med å slå B og/eller ved å utnytte den konstante frykt han hadde skapt hos B ved nevnte vold og/eller trusler om vold og/eller annen jevnlig mishandling av henne, alt slik at hun ikke turde å gjøre motstand.
II Straffeloven § 219 første ledd

for grovt eller gjentatt å ha mishandlet, ved å ha truet, tvunget, begrenset bevegelsesfriheten til, øvet vold mot eller på annen måte ha krenket noen i sin husstand.

Grunnlag:

I perioden fra mandag 6. juni 2011 til torsdag 25. august 2011 i — —svei 00 i Y, har han ved flere anledninger truet og/eller øvet vold mot og/eller begrenset bevegelsesfriheten til og/eller på annen måte ha krenket sin samboer B, herunder blant annet:
– ved en rekke anledninger å ha slått B i ansiktet og på kroppen med knyttet hånd og med en ølboks slik at hun fikk blåmerker eller mistet tenner og/eller tatt kvelertak på henne og/eller sparket henne i kroppen og/eller lugget henne slik at hun mistet hår
– ved flere anledninger å ha nektet B å oppholde seg i stuen, tatt hennes kredittkort, bankkort og mobiltelefon, nektet henne å snakke norsk, tvunget henne til å sitte på et håndkle når hun satt i boligens stoler og ved et tilfelle kastet han henne ut av boligen
– ved flere anledninger å ha uttalt til B at han skulle drepe henne og/eller skade henne og/eller gi henne juling
– ved flere anledninger å ha uttalt til B at hun var en hore, negerheks eller jævla neger
– ved flere anledninger å ha spyttet og/eller urinert på B.
III Straffeloven § 228 første ledd jf § 232

for ved bruk av kniv eller annet særlig farlig redskap eller under andre særdeles skjerpende omstendigheter, å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme. Ved avgjørelsen av om andre særdeles skjerpende omstendigheter foreligger skal det særlig legges vekt på om overtredelsen er begått mot en forsvarsløs person, om den er rasistisk motivert, om den har skjedd uprovosert, om den er begått av flere i fellesskap, og om den har karakter av mishandling.

Grunnlag:

I perioden fra onsdag 18. juli 2007 til mandag 6. juni 2011 i — —svei 00 i X, —veien 000 i X og/eller andre steder utøvde han gjentatte ganger vold mot B bl.a. ved at han:
– 18. juli 2007 i —veien 000 i X, slo han B i kroppen med knyttet hånd
– en gang i januar 2010 i —veien 000 i X, klinte han avføring i ansiktet til B
– 18. mai 2010 i —veien 000 i X, slo og sparket han B i hodet og kroppen
– En gang i desember 2010 i —veien 000 i X, dro han B etter håret ut på en balkong og løftet henne over balkongen slik at hun ble hengende etter armene
– 20 desember 2010 i — —svei 00 i Y, slo han B med en lysestake og dro henne i håret slik at hun mistet hår.»

Nedre Telemark tingrett avsa 6. juni 2012 dom med slik domsslutning: «
1. A, født 0.0.1969, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a, straffeloven § 219 og straffeloven § 228 første ledd jf. § 232, jf. straffeloven § 64 og straffeloven § 62 første ledd, til fengsel i 9 – ni – år. Ved soning kommer 286 – tohundreogseksogåtti – dager til fradrag for utholdt varetekt, jf. straffeloven § 60.
2. A dømmes til å betale kr 6 015 – sekstusenogfemten – kroner i erstatning til B.
3. A dømmes til å betale kr 250 000 – tohundreogfemtitusen – kroner til B i erstatning for ikkeøkonomisk tap (oppreisning).
4. Beløpene i post 2 og 3 forfaller til betaling senest 2 – to – uker etter dommens forkynnelse.»

De nærmere omstendigheter i saken, tiltaltes personlige forhold og tingrettens avgjørelsesgrunner fremgår av tingrettens dom.

A har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for alle postene i tiltalen. Det er dessuten begjært ny behandling av erstatningsavgjørelsene. Ved lagmannsrettens beslutning av 11. juli 2012 er anken henvist til ankeforhandling.

Ankeforhandling er holdt i tinghuset i Skien 8. til 12. oktober 2012. Tiltalte møtte sammen med sin forsvarer og avga forklaring. Han erklærte seg ikke skyldig. Det ble avhørt 15 vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Lagretten ble forelagt sålydende spørsmål:

Spørsmål 1 – HOVEDSPØRSMÅL:

(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)

Er tiltalte A skyldig i ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang,

ved at han ved flere anledninger i tidsrommet fra 2009 til 25. august 2011 i —veien 000 i X og/eller på felles bopel i — —svei 00 i Y, hadde jevnlig seksuell omgang med B mot hennes vilje ved å slå og/eller true med å slå henne og/eller ved å utnytte den konstante frykt han hadde skapt hos henne ved nevnte vold og/eller trusler om vold og/eller annen jevnlig mishandling av henne, alt slik at hun ikke turde å gjøre motstand?

Spørsmål 2 – TILLEGGSSPØRSMÅL:

(Det skal ikke svares på spørsmålet med mindre lagretten har svart ja på spørsmål 1)

(Til jasvar på dette kreves flere enn 6 stemmer)

Er den i spørsmål 1 nevnte seksuelle omgang å anse som samleie?

Spørsmål 3 – HOVEDSPØRSMÅL:

(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)

Er tiltalte A skyldig i grovt eller gjentatt å ha mishandlet, ved å ha truet, tvunget, begrenset bevegelsesfriheten til, øvet vold mot eller på annen måte ha krenket noen i sin husstand,

ved at han i perioden fra mandag 6. juni 2011 til torsdag 25. august 2011 i — —svei 00 i Y, ved flere anledninger truet og/eller øvet vold mot og/eller begrenset bevegelsesfriheten til og/eller på annen måte ha krenket husstandsmedlem B, herunder bl.a. ved en rekke anledninger slo henne i ansiktet og på kroppen med knyttet hånd og/eller med en ølboks, slik at hun fikk blåmerker og/eller mistet tenner og/eller tok kvelertak på henne og/eller sparket henne i kroppen og/eller lugget henne slik at hun mistet hår og/eller ved flere anledninger nektet henne å oppholde seg i stuen, og/eller tok hennes kredittkort, bankkort og mobiltelefon, og/eller nektet henne å snakke norsk, og/eller tvang henne til å sitte på et håndkle når hun satt i boligens stoler og/eller ved et tilfelle kastet henne ut av boligen, og/eller ved flere anledninger uttalte til henne at han skulle drepe henne og/eller skade henne og/eller gi henne juling, og/eller ved flere anledninger uttalte til henne at hun var en hore, negerheks eller jævla neger, og/eller ved flere anledninger spyttet og/eller urinerte på henne?

Spørsmål 4 – HOVEDSPØRSMÅL:

(Til jasvar på dette kreves flere enn 6 stemmer)

Er tiltalte A skyldig i å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme,

ved at han i perioden fra 2009 til mandag 6. juni 2011 i — —svei 00 i Y, —veien 000 i X og/eller andre steder gjentatte ganger utøvde vold mot B, bl.a. i 2009 i —veien 000 slo henne i kroppen med knyttet hånd og/eller en gang i januar 2010 i —veien 000 klinte avføring i ansiktet hennes og/eller 18. mai 2010 i —veien 000 slo og/eller sparket henne i hodet og/eller kroppen og/eller en gang i desember 2010 i —veien 000 drog henne etter håret ut på en balkong og løftet henne over balkongen slik at hun ble hengende etter armene og/eller 20. desember 2010 i — —svei 00 slo henne med en lysestake og/eller drog henne i håret slik at hun mistet hår?

Spørsmål 5 – TILLEGGSSPØRSMÅL:

(Det skal ikke svares på spørsmålet med mindre lagretten har svart ja på spørsmål 4)

(Til jasvar på dette kreves flere enn 6 stemmer)

Er de i spørsmål 4 nevnte legemsfornærmelser orøvet under særdeles skjerpende omstendigheter, idet overtredelsene er rasistisk motivert og/eller er skjedd uprovosert og/eller har karakter av mishandling?

Lagretten har svart ja på alle 5 spørsmål. Lagmannsretten legger lagrettens kjennelse til grunn for dommen, jf straffeprosessloven § 40. Med dette har de tre fagdommerne enstemmig funnet at det er tilstrekkelig bevismessig grunnlag for tiltaltes straffeskyld.

A blir således å dømme i overensstemmelse med tiltalen.

Skyldspørsmålet

Høyesterett har i avgjørelser i Rt-2009-1439 og Rt-2009-1526 lagt til grunn at det unntaksvis foreligger plikt til å begrunne en fellende kjennelse vedr. skyldspørsmålet. I nærværende sak legger lagmannsretten til grunn at saken ikke er et slikt unntakstilfelle, jf. straffeprosessloven § 40 første ledd og HR-2010-1138-A. Det vises til at tiltalte også ble funnet skyldig i tingretten. Tingretten har gitt en omfattende og detaljert begrunnelse. Bevisføringen for lagmannsretten har vært den samme og saken har i det vesentlige stått i samme stilling for lagmannsretten faktisk og rettslig. Det er under ankeforhandlingen ikke fremkommet opplysninger som kan sette saken i et annet lys, verken når det gjelder hendelsesforløpet eller de subjektive vilkår for straff. Det er derfor ikke foranledning til å begrunne avgjørelsen nærmere.

Straffespørsmålet

Det skal fastsettes straff for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a, § 219 første ledd, bokstav d og § 28 første ledd jf. § 232.

Aktor la ned slik påstand:
1. Tiltalte, A, født 0.0.69 dømmes for overtredelse av straffelovens § 192, 1. ledd bokstav a jfr. 2. ledd bokstav a, straffeloven § 219, 1. ledd og straffelovens § 228, 1. ledd, jfr. § 232, alt sammenholdt med straffeloven § 62, 1. ledd, til en straff av fengsel i 9 år, med fradrag av 414 dager for utholdt varetekt.
2. Saksomkostninger påstås ikke.

Forsvarer nedla påstand om at tiltalte anses på mildeste måte.

Etter bevisførselen legger lagmannsretten; de tre fagdommerne og de fire uttrukne meddommerne til grunn som bevist utover en hver rimelig tvil i det vesentlige det samme faktum som tingretten. All rimelig tvil er kommet tiltalte til gode og der det foreligger mer enn ett mulig hendelsesforløp eller faktum, er det alternativ som er til mest gunst for tiltalte lagt til grunn, dersom det ikke foreligger sikre holdepunkter for noe annet.

På bakgrunn av ovenstående vises til tingrettens domspremisser for så vidt gjelder hendelsesforløpet, jf. straffeprosessloven § 41 tredje ledd, idet det under ankeforhandlingen ikke er fremkommet nye opplysninger som kan sette saken i et annet lys. Det er således tilstrekkelig for lagmannsretten å sammendra det faktiske grunnlag for straffeutmålingen og behandling av de sivile krav slik:

Fornærmede er opprinnelig fra Z. I 1986 giftet hun seg med en norsk sjøkaptein. De bodde i Belgia frem til 1995 da de flyttet til Norge, først til Tønsberg og i 1999 til boligen i —veien 000 på Æ i X kommune. Fornærmedes ektefelle døde i 2005. I desember 2006 traff fornærmede tiltalte. Han bodde da i — —svei 00 på Ø i Y. Tiltalte og fornærmede var jevnlig sammen og de hadde seksuell omgang for det meste i fornærmedes bolig i —veien, men også ved et par anledninger på Ø. I forbindelse med salg av fornærmedes bil, som hun hadde overtatt etter ektemannen, oppsto den en uoverensstemmelse mellom tiltalte og fornærmede, som endte i forliksrådet. Fornærmede ønsket heller ikke lenger å ha seksuell omgang med tiltalte da hun var blitt kjent med at han også hadde andre seksuelle forbindelser samtidig. Hun har forklart til dette at hun ikke tok sjansen på å bli smittet med noen kjønnssykdom, som han eventuelt kunne pådra seg andre steder. Hun var imidlertid fortsatt innstilt på at de kunne være venner. Tingretten har lagt til grunn at tiltaltes overgrep mot fornærmede startet i juli 2007. Etter det som er fremkommet for lagmannsretten er det ikke sikre holdepunkter for at overgrepene startet på et så tidlig tidspunkt. De første sikre holdepunktene for overgrep kan knyttes til oktober 2009. Etter dette tidspunkt hadde tiltalte en rekke vaginale samleier mot fornærmedes vilje. Han tvang henne også til oralsex en rekke ganger, også etter at han hadde forsøkt å gjennomføre analt samleie med henne. Han skaffet seg den seksuelle omgangen ved å øve omfattende vold mot fornærmede. Hun ble slått med knyttet hånd både mot kropp og hode og lugget slik at hår falt av, samt sparket og spyttet på. Tiltaltes vold og trusler om vold førte til at fornærmede ikke lenger turte å gjøre motstand. Dette varte frem til januar 2010, da tok tiltalte opphold i Oslo. I mai eller juni 2010 kom han tilbake igjen til Ø. Han oppsøkte igjen fornærmede, og voldsbruken og de seksuelle overgrepene tok til igjen. Lagmannsretten legger også til grunn at tiltalte ved en anledning urinerte på henne og også en gang gjorde sitt fornødne på henne og klinte avføringen utover brystet og ansiktet hennes. Dette skjedde på Ø.

I 2010 ble tiltaltes eiendom lagt ut for tvangssalg da tiltalte hadde misligholdt lån han hadde i Nordea Bank. Vår/sommer 2011 solgte fornærmede sin bolig i —veien på Æ og kjøpte i stedet tiltaltes eiendom på Ø. Hun har forklart at hun gjorde dette for å hjelpe ham. Fornærmede flyttet til — —svei 00 på Ø i begynnelse av juni 2011. Tiltalte bodde også i huset og de ble således boende sammen og utgjorde en husstand. De hadde delvis felles husholdning og tilbrakte måltidene og en del av fritiden sammen. Overgrepene fortsatte med voldtekter, slag, spark og lugging og trusler. Han bemektiget seg hennes kredittkort, bankkort og mobiltelefon, nektet henne å oppholde seg i stuen og forlangte at hun skulle sitte på et håndkle når hun satt i stolene fordi hun var skitten, og kalte henne for en negerhore eller jævlig neger og lignende. Fornærmede ble også slått bevisstløs ved minst en anledning og ble også slått så hardt i munnen at en tann i underkjeven falt ut. Tiltalte kastet også fornærmede ut av huset til tross for at det var hennes bolig.

Tiltalte tok også kontroll over fornærmedes økonomi og utnyttet henne økonomisk både ved å bemektige seg hennes månedlige utbetalinger av enkepensjon og å disponere hennes kredittkort.

Tiltalte selv har forklart at ingen av de overgrepene som fornærmede beskriver har funnet sted og at alt bare er noe som fornærmede finner på. Lagmannsretten finner imidlertid ikke tiltaltes forklaring troverdig. Det er ved vurderingen særlig lagt vekt på fornærmedes forklaring i tillegg til forklaringene fra vitner som hun har betrodd seg til både mens overgrepene pågikk og senere. Vitnet C har forklart at hun så at fornærmedes tenner var skadet. C er den personen som fornærmede først søkte hjelp hos da hun rømte fra boligen på Ø den 25. august 2011. Vitnet D har sett at fornærmede hadde blått øye i juli måned 2011. Vitnet E som var leieboer i —veien på Æ har sett at fornærmede har hatt blåmerker på kroppen samt utrevet hår og løse tenner. Han har også ofte observert at hun hadde problemer med å gå.

Straffutmåling

Tiltalte er straffedømt fem ganger tidligere, bl.a. for bedrageri, seksuell omgang med mindreårige, trusler, legemsfornærmelse og sist i Agder lagmannsrett i juni 2010 for heleri. Handlingene beskrevet i post I og III i tiltalen er dermed begått dels forut og dels etter nevnte dom. Straffeloven § 64 kommer til anvendelse. Tiltalte dømmes for å ha begått en rekke brutale voldtekter til samleie over et lengre tidsrom. Dette har pågått regelmessig fra oktober 2009 til 25. august 2011, avbrutt av tiltaltes opphold i Oslo fra januar til mai-juni 2010. Det samme gjelder den øvrige vold og trusler og mishandling. Handlingene er brutale og bevisst fornedrende jf. urinering og nedklining med avføring. Ved å frata henne penger, kredittkort og mobiltelefon har hans kontroll over sitt offer vært nærmest fullstendig. For øvrig vises til tingrettens premisser som lagmannsretten i det vesentlige er enige i. Det er etter lagmannsrettens oppfatning ikke grunn til å vurdere forholdet noe annerledes fordi man i lagmannsretten har begrenset overgrepsperioden til å gjelde fra oktober 2009 i stedet for juli 2007, slik tingretten kom til. Noen formildende omstendigheter kan ikke ses å foreligge. Straffeloven § 62 første ledd og § 64 er iakttatt. I straffen fragår 414 dager for utholdt varetektsfengsel pr. 12. oktober 2012.

Oppreisning/erstatning

Det er fremmet krav om erstatning for utlegg med kr 6.015 og oppreisningserstatning etter rettens skjønn.

Det er på det rene at det foreligger ansvarsgrunnlag, jf. skadeserstatningsloven § 3-1 for økonomisk tap og § 3-5 første ledd bokstav b, jf. § 3-3 for erstatning for ikkeøkonomisk tap. Om utgangspunkt for erstatningsfastsettelsen uttaler Høyesterett i Rt-2010-120:

«Oppreisningen etter § 3-5 har en sammensatt funksjon: den skal virke som en «straff» og samtidig gi skadelidte en oppreisning for den krenkelse vedkommende har vært utsatt for. Oppreisningen har også en ideell funksjon ved at den uttrykker samfunnets misbilligelse av handlingen. Den skal kompensere for psykiske og fysiske lidelser, jf. blant annet Rt-2008-50.

Oppreisningserstatningen fastsettes etter en skjønnsmessig helhetsvurdering, der det skal legges vekt på handlingens objektive grovhet, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen samt arten og omfanget av de påførte skadevirkninger, jf. Rt-2001-274 på side 278.»

På grunn av det store antall overgrep og handlingenes grove karakter bør oppreisningen ligge betydelig over det standardbeløp som rettspraksis ellers har lagt seg på. Etter en samlet vurdering har lagmannsretten kommet til at oppreisningen fastsettes til kr 250.000,-.

Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke jf. straffeprosessloven § 437 tredje ledd.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:
1. A, født 0.0.1969, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a, straffeloven § 219, første ledd bokstav d og straffeloven § 228 første ledd jf. § 232, jf. straffeloven § 64 og straffeloven § 62 første ledd, til fengsel i 9 – ni – år. Ved soning kommer 417 – firehundreogsytten – dager til fradrag for utholdt varetekt, jf. straffeloven § 60.
2. A dømmes til å betale kr 6.015 – sekstusenogfemten – kroner i erstatning til B.
3. A dømmes til å betale kr 250.000 – tohundreogfemtitusen – kroner til B i erstatning for ikkeøkonomisk tap.
4. Beløpene i post 2 og 3 forfaller til betaling senest 2 – to – uker etter dommens forkynnelse.

Les mer om erstatning etter voldtekt og retten til bistandsadvokat.