En mann ble dømt til fengsel i 3 år for seksuell omgang med barn under 10 år. Tiltalte hadde over en periode forgrepet seg på datteren til sin daværende samboer. Fornærmede var mellom 8 og 9 1/2 år da overgrepene fant sted. Ved erstatningsutmålingen viste Lagmannsretten til normen ved voldtektssaker, og satt oppreisningsbeløpet til 100 000 kroner.

 

A, født 0.0.1954, er norsk statsborger og bor i — gate 6 i X. Han er gift og forsørger to mindreårige barn. Han arbeider som renholdsassistent og tjener cirka 250 000 kroner brutto per år.

Oslo statsadvokatembeter har ved tiltalebeslutning 17. november satt A under tiltale for overtredelse av:

Straffeloven § 195 første ledd og annet ledd
(slik bestemmelsen lød før lovendring av 20. august 2000)

for å ha hatt utuktig omgang med barn under 10 år, og det har skjedd gjentatte overgrep.

Grunnlag:

Ved flere anledninger i tidsrommet fra april 1998 til våren 2000, på bopel i Y 00 og i Z 00 i X, førte han en eller flere fingre inn i skjeden til B, født 0.0.1990, slikket hennes kjønnsorgan og fikk henne til å masturbere seg.

Drammen tingrett avsa 10. april 2012 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1954, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195 første og annet ledd (slik bestemmelsen lød før lovendring 20.08.2000) til fengsel i 3 år og 2 måneder.
2. A, født 0.0.1954, dømmes til å betale 100 000 kroner i erstatning til B innen 2 uker etter at dommen er forkynt og deretter med tillegg av lovens forsinkelsesrente inntil betaling skjer.
3. A dømmes til å betale 5 000 kroner i saksomkostninger.

A har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken som gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, straffutmålingen og oppreisningen, er henvist til behandling ved lagmannsrettens beslutning 30. april 2012.

Ankeforhandling er holdt fra 11. til 12. desember 2012 i Drammen tingretts lokaler. Tiltalte, fornærmede og ytterligere fem vitner forklarte seg. Den øvrige bevisførselen fremgår av rettsboken.

Lagmannsretten var ved ankeforhandlingen satt med lagrette i medhold av straffeprosessloven § 352. Lagretten ble overensstemmende med tiltalebeslutningen stilt ett hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål. Spørsmålene lød:

Spørsmål 1 – hovedspørsmål

(For å svare ja på dette spørsmålet kreves flere enn 6 stemmer.)

Er tiltalte A skyldig i å ha hatt utuktig omgang med barn under 10 år?

Grunnlag:

Ved flere anledninger i tidsrommet fra april 1998 til våren 2000, på bopel i Y 00 og i Z 00 i X. Førte han en eller flere fingre inn i skjeden til B, født 0.0.1990, og/eller slikket hennes kjønnsorgan og/eller fikk henne til å masturbere seg.

Spørsmål 2 – tilleggsspørsmål

(Dette spørsmål skal kun besvares dersom spørsmål 1 er besvart bekreftende. For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.)

Har det skjedd gjentatte overgrep?

Spørsmålene ble besvart med ja. Lagrettens kjennelse legges til grunn for dommen, jf. straffeprosessloven § 40 første ledd.

Aktor har nedlagt slik påstand:

A, f. 0.0.1954, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195 første og annet ledd (slik bestemmelsen lød før lovendring 20.08.2000) til fengsel i 3 – tre – år.

Bistandsadvokaten har nedlagt slik påstand:

A plikter innen to uker etter dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til B med et beløp fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr 100.000,-. med tillegg av den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrente, fra forfall til betaling skjer.

Forsvarer har nedlagt slik påstand:

Tiltalte anses på mildeste måte.

Lagmannsretten bemerker:

Bakgrunn/omfang:

Lagmannsretten legger til grunn at det er de samme strenge beviskrav som gjelder for omstendighetene knyttet til det forholdet tiltalte er kjent skyldig i, herunder omfanget av dette, som for å kjenne tiltalte skyldig, jf det som er uttalt i avgjørelser fra Høyesterett (som riktignok gjaldt narkotikaovertredelser) i blant annet Rt-1998-1945 og Rt-2011-654 avsnitt 11.

Etter lagrettens kjennelse legger lagmannsretten til grunn at tiltalte har forgrepet seg mot fornærmede ved utuktig omgang (kalt seksuell omgang etter lovendringen 11. august 2000) minst to ganger mens fornærmede var under ti år. Innenfor lagrettens kjennelse finner lagmannsretten bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil:

Aktor har anført at det må legges til grunn som bevist at omgangen har skjedd tre ganger, mens forsvarer har anført at det for tiltalte gunstigste alternativ må legges til grunn slik at han har gjort seg skyldig i utuktig omgang ved to anledninger.

Lagmannsretten legger til grunn som bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil, at tiltalte første gang forgrep seg mot fornærmede mens han bodde sammen med fornærmede og hennes mor i en leilighet i Y 00 i X. Fornærmede har forklart at dette skjedde i forbindelse med at hun ville se på Barnetv på soverommet til moren og tiltalte hvor TVen sto. Da hun kom inn på rommet, sa tiltalte at hun måtte kle av seg før hun fikk se på TV. Fornærmede har forklart at hun sto på gulvet og sa nei, men ga seg til slutt og kledde av seg. Da hun la seg i sengen, holdt tiltalte hendene på magen hennes og begynte å kysse henne på magen og beveget seg nedover hvor han kysset henne på kjønnsorganet og slikket henne i kjønnsåpningen. Han førte også hånden hennes på penis, la sin egen hånd over hennes og beveget hendene opp og ned slik at fornærmede masturberte ham. Etter at dette var over, sa han til fornærmede at hun ikke måtte fortelle det til noen «for da kunne han komme i fengsel». Fornærmede har forklart at dette skjedde mens de bodde i Y 00 hvor de bodde fra våren 98 til juni 99 da de flyttet til en leilighet i Z 00 i X.

Lagmannsretten legger videre til grunn at det skjedde ytterligere to overgrep etter at de tre flyttet til Z på forsommeren 2009. Fornærmede har forklart og lagmannsretten legger til grunn, at disse overgrepene også startet med at fornærmede ville se på Barnetv på soverommet til moren og tiltalte. Selv om fornærmede sto på gulvet og sa nei og gråt, måtte hun også ved disse anledningene kle seg naken for å få se på TV. Lagmannsretten finner bevist at tiltalte ved begge anledningene førte minst en finger inn i hennes skjede og la hånden sin over hennes hånd slik at fornærmede masturberte ham.

Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at tiltalte bodde sammen med fornærmede fra april 1998 til moren døde i oktober 2000. Søsteren C bodde også sammen med dem frem til hun flyttet i september 1998. Etter at moren døde, flyttet fornærmede til sin eldste søster D og hennes mann i Ø, som overtok foreldreansvaret for henne.

Når det gjelder bevisvurderingen, viser lagmannsretten til at fornærmede først anmeldte forholdet i slutten av januar 2011. Før dette hadde hun imidlertid betrodd seg til D 16. mai 2002, om at hun hadde vært utsatt for seksuelle overgrep fra tiltalte mens han bodde sammen med henne og moren. På grunn av dette ble fornærmede henvist til samtaleterapi ved BUP, Ø, hos psykolog Kari Standal hvor hun gikk fra januar 2003 til januar 2004. Som en del av terapien ble fornærmede bedt om å skrive brev «til tiltalte», som aldri skulle sendes. I brevene, som er fremlagt for lagmannsretten, beskriver fornærmede noe av det som har skjedd. Fornærmedes forklaring om hva som har skjedd, støttes av det hun har forklart til sine søsken og deres beskrivelse av forholdene i hjemmet da deres mor var samboer med tiltalte. Fornærmede har forklart at grunnen til at hun ikke anmeldte forholdet tidligere, var at hun oppfattet at D syntes hun var for ung, og at det ville bli for belastende for fornærmede selv. Etter at fornærmede flyttet til Bergen og begynte å studere, fikk hun vite at tiltalte hadde fått en datter. Grunnen til at hun ville anmelde forholdet, var blant annet at hun ikke ville at datteren skulle bli utsatt for det hun selv hadde opplevd.

Fornærmede har forklart at det første overgrepet fant sted etter at C hadde flyttet ut, og at det siste skjedde i februar/mars 2000. Lagmannsretten legger etter dette til grunn at forholdene skjedde fra høsten 1998, da fornærmede var cirka åtte år, frem til senvinteren 2000 da fornærmede var ni og et halvt år.

Fornærmede har forklart, og lagmannsretten legger til grunn, at hennes mor ikke var til stede da noen av disse overgrepene fant sted. Foranlediget av forsvarers prosedyre bemerkes at det er uten betydning for vurderingen av hva som skjedde hvor moren var, herunder om hun var i dusjen eller på butikken. At fornærmede i brevene hun skrev «til tiltalte» da hun gikk til samtaler ved BUP beskriver to og ikke tre tilfeller, er heller ikke avgjørende for lagmannsrettens vurdering. I lagmannsretten forklarte fornærmede at hun husker det skjedde ved to anledninger på den nye adressen. Dette er også i overensstemmelse med det hun forklarte da hun anmeldte forholdet til politiet i slutten av januar 2011. At hun ble foreholdt deler av sin politiforklaring i lagmannsretten fordi hun ikke husket detaljer om alt som skjedde, endrer ikke lagmannsrettens vurdering av at den utuktige omgangen skjedde ved tre anledninger.

Etter dette skal det utmåles straff for utuktig omgang ved tre anledninger som dels gjelder slikking av kjønnsorgan (en anledning) og dels fingring av fornærmedes kjønnsorgan (ved to anledninger) samt til at han alle gangene som beskrevet ovenfor, fikk henne til å masturbere seg. Alt dette er utuktig omgang i straffelovens forstand.

Fornærmede har forklart at det tiltalte gjorde med henne var ubehagelig, men ikke smertefullt.

Fornærmede har også forklart at tiltalte pleide å dusje sammen med henne etter at de hadde flyttet til Z. Den angivelige grunnen til dette var at han skulle vaske håret hennes. Fornærmede har forklart at ingen andre jenter hun kjente ble dusjet da de var så store, men han benyttet anledningen til å vaske henne med såpe over hele kroppen. Tiltalte brukte også anledningen til å presse sin penis mot baken hennes mens hun sto med ansiktet mot veggen. Fornærmede har forklart at hun ble sint på moren som lot dette skje. Det som skjedde under dusjingen forsterket opplevelsen av å bli misbrukt, og det inngår derfor også i totalbildet, selv om dette forholdet ikke omfattes av tiltalen. Lagmannsretten legger denne omstendigheten, som trekker i skjerpende retning, til grunn som bevist utenfor rimelig og fornuftig tvil.

Straffutmåling:

Den utuktige omgangen tiltalte er funnet skyldig i ble begått i perioden fra høsten 1998 til våren 2000, da fornærmede var under ti år. Straffen skal fastsettes etter straffeloven § 195 første og andre ledd, slik bestemmelsen lød på handlingstiden. Strafferammen er fengsel inntil 21 år.

Når det gjelder straffenivået, har rettspraksis skrittvis beveget seg i retning av strengere straff for seksualforbrytelser overfor barn under 14 år. Høyesterett har i flere dommer uttalt at denne utviklingen bør fortsette, jf. for eksempel dommen i Rt-2010-85 og storkammeravgjørelsen i Rt-2009-1412, hvor det i avsnitt 34 heter:

Når det gjelder straffenivået i den foreliggende sak, må det riktige være å ta utgangspunkt i dagens straffenivå, slik det kommer til uttrykk i rettspraksis fra de senere år. Det er tale om et nivå som skrittvis har beveget seg i retning av strengere straff. Slik har det vært både før og etter endringen i bestemmelsene om seksuallovbrudd i 2000. Denne utviklingen bør fortsette.

Denne saken gjaldt seksuell omgang med egen datter under 14 år, men uttalelsen er gjengitt i Rt-2010-85 som gjaldt seksualforbrytelser forøvet overfor domfeltes stedatter.

Lagmannsretten legger derfor til grunn at det fortsatt skal være en utvikling i retning av strengere straff for blant annet seksualforbrytelser som i vår sak. Dette medfører også at det straffenivået som man i tidligere dommer har lagt seg på, ikke uten videre vil være retningsgivende. Lagmannsretten viser også til dommen i Rt-2011-364 avsnitt 12, hvor det heter: ( … )

Det fremgår av punkt 3.2.2 i Innst.O.nr.92 (1999-2000) at lovgiver i forbindelse med revisjonen av sedelighetskapitlet i straffeloven i år 2000 uttalte at straffutmålingen i sedelighetssaker generelt er for lavt. Det ble videre forutsatt at domstolene ikke i for stor grad skulle legge seg i nedre del av strafferammen. Som det fremgår av Rt-2006-1392, har Høyesterett vist til disse uttalelsene som en del av grunnlag for den gradvise skjerpingen av straffutmålingen som har funnet sted. De får derfor også betydning i vår sak.

Det har også liten betydning at saksforholdet er blitt gammelt. Det er ikke uvanlig at overgrep i barndommen først kommer frem etter mange år. Fornærmede har da levd lenge med belastningen, og det skal ikke komme tiltalte til gode at fornærmede har holdt på « hemmeligheten», slik det blant annet er lagt til grunn i Rt-1999-745.

Ved straffutmålingen tar lagmannsretten utgangspunkt i forholdets objektive grovhet, herunder omfanget av dette, tiltaltes skyld, hvordan fornærmede opplevde overgrepet og konsekvensene for henne. Som det fremgår ovenfor har lagmannsretten lagt til grunn som bevist at den utuktige omgangen fant sted fra fornærmede var åtte til ni og et halvt år. I stedet for å ta en omsorgsrolle for fornærmede, utnyttet tiltalte situasjonen til egen seksuelle tilfredstillelse.

Fornærmede har forklart at hun vokste opp sammen med sin mor, at moren passet godt på henne og var dagmamma. Det var koselig hjemme med alle barna som var der. Første gang hun skulle møte tiltalte, fikk hun beskjed av moren om at hun heretter skulle kalle henne for E (morens navn). Etter det som har fremkommet legger lagmannsretten til grunn at årsaken til dette var at fornærmedes mor i første omgang ikke ville innrømme overfor tiltalte at fornærmede var datteren hennes. Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at fornærmedes øvrige fire eldre søsken ikke lenger var velkomne i hjemmet, og at «det bare skulle være de tre» som flere av vitnene har forklart.

Etter bevisførselen i lagmannsretten legges til grunn at fornærmede har søvnproblemer, har slitt med spiseforstyrrelser og sliter med det seksuelle forholdet til sin kjæreste. Hun var også redd for søsterens mann da hun flyttet til dem og for mannlige lærere på skolen og har vegret seg for å dusje etter kroppsøving på skolen sammen med de andre.

De problemer fornærmede nå sliter med, er forenlige med at hun har vært utsatt for seksuelle overgrep. Om fornærmedes plager også har sammenheng med at hun ikke fikk den omsorgen hun trengte etter at tiltalte flyttet sammen med dem, anses ikke avgjørende ved vurderingen. Tiltalte var en voksen mann som burde visst bedre og bidratt til å ta vare på fornærmede i stedet for å misbruke henne.

Når det gjelder straffutmålingen, har aktor vist til avgjørelse i Rt-2011-238 hvor straffen ble fengsel i 3 år og 6 måneder for en 60 år gammel mann som fra år 2000 til 2006 gjentatte ganger hadde hatt seksuell omgang med to mindreårige jenter, som var samboerens barnebarn. Den seksuelle omgangen besto i innføring av fingre i barnas skjeder ca. 10-15 ganger totalt. I dommen uttaler Høyesterett enstemmig at overgrep hvor gjerningsmannen fører fingre inn i kroppens hulrom, ikke ligger i det nedre sjiktet av straffutmålingen for seksuell omgang med barn. Slik inntrengning, særlig ved overgrep mot små barn, kan være like straffverdig som for eksempel inntrengning med penis eller gjenstander, jf Ot.prp.nr.22 (2008-2009) side 214-215, jf avsnitt 12-13.

Forsvarer har med henvisning til avgjørelse i Rt-2008-1383 anført at straffen bør utmåles langt mildere enn aktors påstand. Saken han har vist til, gjaldt seksuell omgang begått av mors tidligere samboer med en jente på syv år. Tiltalte hadde ved to anledninger ført en finger inn i fornærmedes skjede. Lagmannsretten hadde idømt fengsel i ett år og ni måneder. Domfeltes anke ble forkastet.

Forsvarer har videre anført at det må godskrives tiltalte i formildende retning at saken har blitt så vidt gammel. Lagmannsretten finner ikke grunn til å tillegge dette forholdet vekt, jf blant annet det som er uttalt i Rt-1999-745 som det er vist til ovenfor. Etter at saken ble anmeldt 26. januar 2011, ble etterforskning iverksatt og tiltale tatt ut 17. november samme år. Hovedforhandling ble holdt i tingretten i mars 2012, og ankesaken behandlet nå. Lagmannsretten kan heller ikke se at dette er tidsforløp som er så langvarig at det får betydning for straffutmålingen. Formildende omstendigheter kan etter dette ikke sees å foreligge.

En enstemmig lagmannsrett finner etter en samlet vurdering at straffen i denne saken bør utmåles til fengsel i tre år i overensstemmelse med aktors påstand.

Oppreisning:

Tiltalte er skyldig i utuktig omgang med fornærmede i en periode på om lag ett og et halvt år frem til hun var ni og et halvt år slik det er lagt til grunn ovenfor. Det er på det rene at det foreligger ansvarsgrunnlag, jf skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b, jf § 3-3.

Når det gjelder oppreisningsbeløpet, skal det etter rettspraksis legges vekt på de samme omstendighetene som for straffutmålingen hvor konsekvensene for fornærmede blir særlig fremtredende.

Det er på det rene at seksuelle overgrep mot barn generelt kan medføre alvorlige og langvarige somatiske, psykiske og sosiale skadevirkninger.

Når det gjelder de problemer fornærmede nå sliter med, legger retten til grunn at omsorgen for fornærmede sviktet på flere måter etter at tiltalte flyttet sammen med henne og moren. Når seksuelle overgrep skjer parallelt med omsorgssvikt, kan det være vanskelig å skille mellom hvilke skadevirkninger som skyldes det seksuelle overgrepet og hva som skyldes andre negative faktorer. Under slike omstendigheter skal man være forsiktig i vurderingen av årsakssammenhengen. I dette tilfellet legger retten til grunn at det er overveiende sannsynlig at det er årsakssammenheng mellom de seksuelle overgrepene og de problemer fornærmede har fått i ettertid.

Bistandsadvokaten har med henvisning til avgjørelsen i Rt-2011-238 nedlagt påstand om at fornærmede tilkjennes erstatning med 100 000 kroner. Forsvarer har ikke hatt innsigelser til beløpets størrelse. Avgjørelsen det er vist til er kommentert ovenfor. I saken ble de to fornærmede tilkjent oppreisning med 100 000 kroner hver i lagmannsretten. Oppreisningen var ikke påanket til Høyesterett. For vurderingen viser også retten også til avgjørelse i Rt-2011-743 avsnitt 19 hvor Høyesterett fastsatte en veiledende norm for oppreisning i voldtektssaker for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf andre ledd bokstav a til 150 000 kroner. Dette tilsier etter rettens vurdering at tilkjennelse av 100 000 kroner i denne saken i alle fall ikke er et for høyt beløp. Retten fastsetter etter en samlet vurdering oppreisningsbeløpet fornærmede skal tilkjennes til 100 000 kroner. I tillegg kommer forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

Saksomkostninger er ikke påstått og ilegges ikke.

Ved avgjørelsen av oppreisningskravet har bare de juridiske dommerne deltatt.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:
1. A, født 0.0.1954, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195 første og andre ledd (slik bestemmelsen lød før lovendringen 20. august 2000) til fengsel i 3 – tre – år.
2. A dømmes til å betale oppreisning til B med 100.000 – etthundretusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom med tillegg av lovens forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra forfall og til betaling skjer.

Les mer om anmeldelse av voldtekt og anmeldelse av overgrep. Ofre etter seksuelle overgrep har krav på bistandsadvokat dekket av staten.