Vedtak av Erstatningsnemnda for voldsofre (nemnda):

NN tilkjennes kr 40 000 i voldsoffererstatning fra staten.

Aktuelle saksopplysninger:

 

Dato: 23.09.2014
ENV saksnr: 2014/869 KFV saksnr: 14/01263
Klage mottatt SRF: 14.03.2014 Klage mottatt KFV: 14.02.2014

 

Hendelsesdato: I perioden 01.05.2004 – 10.06.2006
Politianmeldt: 13.12.2012 X politidistrikt
Avgjort: Henlagt 06.11.2013 pga. bevisets stilling
Søknadsdato: 18.11.2013
Rettsgrunnlag: Voldsoffererstatningsloven

 

NN skal ha blitt utsatt for seksuelle overgrep i X av sin stebror. Som følge av dette skal søker ha fått psykiske lidelser.

Det er søkt om oppreisning med et ikke spesifisert beløp.

Klagen gjelder vedtak av 20. januar 2014 fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), hvor søknaden ble avslått på grunn av at det ikke ble ansett rimelig å innvilge oppreisning, jf. voldsoffererstatningsloven § 6.

Advokat X har på vegne av søker begrunnet klagen med at KFV har vurdert bevisene feil, samt lagt til grunn feil lovanvendelse. Det er i klageomgangen fremsatt en uttalelse fra X DPS ved overlege X og X, samt en egenerklæring fra søker.

Vurdering:

For å tilkjenne voldsoffererstatning må det være klart sannsynliggjort at søker har vært utsatt for en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, og fått en personskade som følge av dette, jf. voldsoffererstatningsloven § 1, jf. § 3 fjerde ledd.

Begrepet «straffbar handling» må anvendes i lys av EMK art. 6 nr. 2. SRF foretar en selvstendig vurdering av bevisene i saken og vurderer de anførte handlinger i forhold til et eventuelt erstatningsansvar, og ikke et eventuelt straffeansvar. Innvilgelse av voldsoffererstatning rokker derfor ikke ved henleggelsen.

Nemnda anser at forholdet kan subsumeres under straffeloven § 196 første ledd, da oppgitt skadevolder delvis har erkjent forholdet, og søker i perioden for hendelsene var fra 14 til 16 år gammel. Videre legger nemnda til grunn at søker er påført en personskade i form av PTSD, jf. uttalelse fra X DPS. Handlingene faller dermed inn under voldsoffererstatningsloven § 1, jf. § 3 fjerde ledd.

Oppreisning for påført tort og smerte kan tilkjennes med en slik engangssum som finnes rimelig, jf. voldsoffererstatningsloven § 6. Ved utmålingen legges det vekt på hvor alvorlig handlingen er isolert sett, sammenholdt med de konsekvenser handlingen har fått for søkeren.

Nemnda viser til bevisgjennomgangen som fremgår av KFVs vedtak, herunder søkers forklaring i anmeldelsen av 13. desember 2012 og oppgitt skadevolders forklaring i avhør av 11. april 2013. Søker har forklart at hun skal ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av sin stebror fra hun var 14 til 16 år. De seksuelle overgrepene skal ha bestått av beføling av søkers lår, bryster og underliv. Videre skal oppgitt skadevolder ha ført en eller flere fingre inn i søkers skjede.

I klageomgangen er det fremlagt en uttalelse fra X DPS ved overlege X og X. Av erklæringen fremgår det blant annet at søker sliter med tilbakevendende depressive symptomer med selvmordsfare, alvorlige søvnvansker, angstproblematikk og selvskading. De aktuelle overgrepene vurderes som en klar årsak til søkers PTSD.

Det er i klageomgangen også fremlagt en egenerklæring fra søker. I erklæringen redegjør søker for sitt forhold til oppgitt skadevolder og de anførte overgrepene.

Nemnda bemerker at reglene om straffebortfall i straffeloven § 196 fjerde ledd ikke gjør handlingen rettmessig, men åpner for at straff likevel kan bortfalle. Derfor vil forhold på oppgitt skadevolders side som gjør at han går straffri, ikke nødvendigvis tilsi at handlingen ikke er erstatningsverdig. Vurderingstemaet for nemnda har vært om det er rimelig å tilkjenne oppreisning i saken. Det følger av praksis fra nemnda at momenter ved vurderingen av om det er rimelig å tilkjenne erstatning ved overtredelser av straffeloven § 196 er aldersforskjellen mellom oppgitt skadevolder og søker, graden av utnyttelse, og etterfølgende personskade, jf. for eksempel ENV-2013-98.

Søker er i underkant av 2 år og 3 måneder yngre enn oppgitt skadevolder. Det er i Rt-2005-101 uttalt at en aldersforskjell på 5 år og 2 måneder anses å ligge i grenseland for jevnbyrdighet i alder og utvikling etter § 196 første ledd. I Rt-2013-734 ble det lagt til grunn at en aldersforskjell på 2 år og 7 måneder ikke var «ubetydelig». Sistnevnte sak gjaldt samleie og forholdet bar i følge retten klart preg av utnyttelse. Nemnda legger på bakgrunn av rettspraksis til grunn at aldersforskjellen i nærværende sak i utgangspunktet ligger innenfor hva som kan aksepteres for jevnbyrdighet i alder og utvikling.

Nemnda har etter en helhetsvurdering av foreliggende opplysninger kommet til at det er rimelig å innvilge oppreisning i saken. Nemnda anser at forholdet bærer preg av en viss utnyttelse av søker ved at oppgitt skadevolder har vært dominerende, at det skjedde i søkers hjem og at oppgitt skadevolder er søkers stebror. Nemnda har imidlertid ikke funnet det sannsynliggjort at handlingene bar preg av vold eller tvang.

Det foreligger ingen normerte oppreisningsutmålinger for overtredelser av straffeloven § 196 på samme måte som i voldtektssaker, jf. for eksempel Rt-2011-743. Nemnda bemerker at oppreisningen etter voldtekt og overtredelser av straffeloven § 195 må ligge vesentlig høyere enn den oppreisning som det er rimelig å tilkjenne i denne saken. Nemnda har derfor kommet til at oppreisningen passende kan settes til kr 40 000. Det er ved utmålingen sett hen til handlingens objektive grovhet, herunder jevnbyrdigheten mellom søker og oppgitt skadevolder. Videre er det sett hen til de følger handlingene har fått for søker, herunder hennes psykiske lidelser.

Klagen har ført frem.

Beløpet vil bli utbetalt av Kontoret for voldsoffererstatning. Ved eventuelle spørsmål om utbetalingen kan KFV kontaktes på telefonnummer 78 98 95 00.

Det følger av forvaltningsloven (fvl.) § 36 at dersom et vedtak endres til gunst for en part, skal parten tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Krav om dekning av saksomkostninger vedlagt arbeidsoppgave/timeliste må fremsettes for Statens sivilrettsforvaltning senest 3 uker etter at melding om vedtaket er kommet frem. Saksomkostninger kan ikke påregnes dekket dersom søker har vært bistått av bistandsadvokat.