En mann ble dømt til 6 år i fengsel etter å ha blitt anmeldt for voldtekt av to barn under 14 år. Tiltalte hadde voldtatt en 10 år gammel gutt, samt hatt seksuell omgang med en 13 år gammel jente. Ved erstatningsutmålingen ble det tatt hensyn til barnas unge alder, og eventuelle senere psykiske skadevirkninger. Oppreisning ble satt til henholdsvis 200 000 kroner og 75 000 kroner.

 

I straffesak avsa Sunnhordland tingrett 17. desember 2012 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1983, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a) jf annet ledd bokstav a) og straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ til 6 -seks- år fengsel, jf. straffeloven § 62 første ledd.
2. A dømmes til å betale slik oppreisning:
a) Kr. 200.000,- -tohundretusen- til B innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.
b) Kr. 75.000,- -syttifemtusen- til C innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.

Tiltalte A har rettidig anket dommen til lagmannsretten. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, samt straffutmålingen.

Ved Gulating lagmannsretts beslutning av 22. januar 2013 ble anken henvist til ankebehandling.

Statsadvokaten i Hordaland har deretter fremmet for lagmannsretten den samme tiltalebeslutningen som for Sunnhordland tingrett. Tiltalebeslutningen lyder som følger:
«I Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a

for ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie

Grunnlag:

Søndag den 15. august 2004, i —vegen 000 i X i Y, grep han fatt i hånden til B, f. 0.0.1994, førte den mot sin blottede penis og fikk B til å masturbere seg. Han holdt så tak i nakken til B, trakk hodet hans mot sitt underliv og førte sin penis inn i munnen hans. Deretter fikk han B til å lene seg mot en vinduskarm, stilte seg bak ham og førte med makt sin penis inn i hans endetarm. B gjorde slik fysisk og/eller verbal motstand han var i stand til og/eller av frykt oppgav motstand.
II Straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ

for å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år og den seksuelle omgangen var samleie

Grunnlag:

a)

Til tid og på sted som nevnt under post I hadde han som der beskrevet seksuell omgang med B f. 0.0.1994.

b)

Mandag 30. august 2010, i —vegen 000 i X i Y hadde han samleie med C født 0.0.97. »

Ankeforhandling ble holdt i lagmannsrettens hus i Bergen 4. til 7. januar 2013. Tiltalte A møtte med forsvarer, advokat Knut Magnus Haavik, og ga forklaring. Fornærmede B møtte med bistandsadvokat, advokat Arild Birkeland, og ga forklaring. For påtalemyndigheten møtte statsadvokat Randi Gabrielsen. Det ble avspilt dommeravhør av fornærmede C og det ble ytterligere hørt 11 vitner og foretatt slik bevisførsel som fremgår av rettsboken.

Tiltalte A er født 0.0.1983. Han er skilt og uten forsørgerbyrde. Han har vært selvstendig næringsdrivende og drevet bl.a. annet som maskinentreprenør. Næringsvirksomheten er innstilt. Han opplyser at han ble slått personlig konkurs i inneværende år. Han er uten inntekt og formue og er ennå ikke blitt tilstått ytelser fra det offentlige.

Tiltalte erkjente seg ikke straffskyldig.

Lagretten ble innen rammen av tiltalebeslutningen stilt fem spørsmål som alle ble besvart med ja. Retten la lagrettens kjennelse til grunn for sakens videre behandling. Tiltalte ble funnet skyldig i de samme forhold som ved tingrettens dom. Fagdommerne fant det ikke nødvendig å begrunne beslutningen om å legge lagrettens kjennelse til grunn, ut over den begrunnelse som gis under lagmannsrettens bevisvurdering under straffespørsmålet.

Tiltalte er etter dette funnet skyldig i en overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a) jf. annet ledd bokstav a) og to overtredelser av straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ.

Aktor la ned påstand om at tiltalte dømmes til fengsel i seks år.

Bistandsadvokaten la ned påstand om at A dømmes til å betale oppreisning til de fornærmede fastsatt etter rettens skjønn og oppad begrenset til kr 300.000 for B og til kr 200.000 for C.

Forsvarer ba tiltalte ansett på mildeste måte.
 
Sakens faktum.

Ved bevisbedømmelsen under straffutmålingen, innen rammen av lagrettens kjennelse, legger lagmannsretten til grunn det samme beviskrav om sikkerhet utover rimelig tvil, som gjelder ved avgjørelsen av skyldspørsmålet. På dette grunnlag legges følgende faktum til grunn:

Bs bestefar var bror av tiltaltes bestefar. Tiltalte og fornærmede er således i familie. Da fornærmedes storebror på sensommeren 2004 feiret sin attenårsdag var tiltalte, som er 11 år eldre enn fornærmede B, en av gjestene. Fornærmede gjorde avtale om at han skulle få besøke tiltalte påfølgende dag på gården der han bodde.

Mens fornærmede var på besøk hos tiltalte, ble han bedt om å gå i forveien opp på tiltaltes rom, hvor han satte seg på sengen. Noe etter kom tiltalte selv opp, fikk fornærmede litt innover på sengen og satte seg ved siden av. Tiltalte satte på en pornofilm på sin pc. Han begynte deretter å kile og ta på fornærmede, trakk ned buksen og trusen hans og begynte og leke med tissen hans. Tiltalte ba fornærmede gå ut på gulvet og blottet sitt eget underliv. Han la hånden sin rundt fornærmedes, førte den til sin penis og utførte masturberende bevegelser. Han ba fornærmede sette seg på kne og ville føre sin penis inn i munnen på fornærmede som strittet imot. Tiltalte tok da tak grep i nakken på fornærmede slik at han ble tvunget til å åpne munnen, hvoretter tiltalte førte sin penis inn. Mens han holdt grepet i nakken, foretok han bevegelser frem og tilbake. Fornærmede fikk brekningsfornemmelser.

Etter en stund trakk tiltalte seg ut og ba fornærmede om å reise seg. Han la en hånd på hoften hans og en på skulderen, og dreide fornærmede rundt og dyttet ham mot et vindu hvor fornærmede ble stående fremoverlent med tak i karmen. Tiltalte bøyde seg, tok rumpeballene til fornærmede fra hverandre, inspiserte og førte deretter sin penis inn i fornærmedes analåpning og gjorde samleiebevegelser, alt mens han holdt fornærmede fast. Fornærmede sa flere ganger nei og tilkjennega at han ikke ville dette. Inntrengningen medførte stor smerte, som om han skulle sprenges. Fornærmede ble stående på tærne på grunn av smerten. Han gråt og hadde dødsangst. Det er uklart hvor lang tid som gikk før tiltalte trakk seg ut. Fornærmede opplevde det som «en evighet».

Styrkeforholdet mellom fornærmede på 10 år og hans 11 år eldre slektning må hensyntas ved vurderingen av hvilken grad av makt som var nødvendig for at tiltalte skulle kunne gjennomføre overgrepet. Både nakkegrepet tiltalte benyttet for å tvinge fornærmedes munn åpen for å kunne føre inn penis, og grepet han holdt for å holde fornærmede fast mens han trengte inn i ham bakfra, er tilstrekkelig vold for å rammes av straffeloven § 192.

Etter overgrepet gikk tiltalte ned i etasjen under og kom opp igjen med et glass cola og noe skillemynt som han ga fornærmede. Tiltalte sa at fornærmede ikke måtte fortelle noen om det som hadde skjedd, og dersom han gjorde det, ville ingen tro ham.

Når tiltalte og fornærmede møtte hverandre i den lille bygden, gjentok tiltalte den første tiden at fornærmede ikke måtte si noe, og at ingen ville tro ham.

Fornærmede og tiltalte hadde slik kontakt med hverandre i årene fremover som var naturlig ut fra familieforbindelsen. Etter hvert begynte fornærmede oftere å besøke tiltalte, som i mellomtiden hadde etablert virksomhet hvor han blant annet annet drev handel med terrengkjøretøy, såkalte ATV. Kamerater av fornærmede og fornærmede selv fikk lov til å prøve disse kjøretøyene og dessuten prøve seg på mekanisk arbeid.

Fornærmede har forklart, og lagmannsretten legger til grunn, at fornærmede ikke tenkte på å fortelle andre om overgrepet. Fordi tiltalte hadde sagt at ingen ville tro ham, antok fornærmede at det måtte være fordi det var fornærmede selv, som hadde gjort noe galt.

Da fornærmede kom i puberteten, begynte han å tenke mer på det som hadde skjedd, og han lette etter en anledning til å fortelle om overgrepet. Den kom da han for første gang drakk seg beruset og ble dårlig. En forbipasserende påtraff ham da ute og spurte om han trengte hjelp og varslet foreldrene hans. Fornærmede fortalte til den som hjalp ham at han hadde vært utsatt for voldtekt og han gjentok dette da moren kom og hentet ham, og senere i avhør og for retten.

Tiltalte har begått voldtekt til samleie av B, og den seksuelle omgang omfatter masturbasjon av tiltalte samt innføring av penis i munn og endetarmsåpning på fornærmede. Tiltalte var kjent med at fornærmede bare var 10 år da overgrepet fant sted, jf. straffeloven § 195.

Etter at fornærmede B hadde kommet frem med sin forklaring høsten 2011, ble C kjent med at B hadde vært utsatt for overgrep fra tiltalte. B sa det hadde vært en lettelse å ikke bære på dette alene og at det ville være lettere om andre som måtte ha vært utsatt for noe også stod frem. C innga anmeldelse i november 2011. I avhør forklarte hun at hun hadde vært på gården til tiltalte for å stelle hest, og at hun da hadde hatt ett frivillig samleie med ham, mens hun var 13 år. Hun nevnte at tiltalte etter den seksuelle omgangen hadde kontaktet henne og spurt om hun angret, etc. Senere fikk politiet tilgang til meldinger, MSN, som lå på hennes datamaskin. De viste at det hadde vært flere kontakter mellom C og tiltalte. I kontaktene spør tiltalte om det går bra med fornærmede og sier at det ikke var så lurt av ham, spør om hun har lyst på mer, og at han er kåt når det kommer til jenter, og spør fornærmede om hun er kåt.

Lagmannsretten legger til grunn fornærmedes forklaring om at fornærmede, etter å ha stelt hesten, spurte tiltalte om han kunne kjøre henne hjem. Tiltalte skal spøkende ha spurt hva han fikk for det, og fornærmede repliserte på spøk at hun kunne strippe for ham. Tiltalte spurte henne deretter om hun ville ha samleie med ham, og fornærmede turte ikke svare nei. De hadde deretter frivillig vaginalt samleie. Det kan ikke legges til grunn at tiltalte hadde utløsning i fornærmede. Tiltalte kjørte fornærmede hjem etterpå.

Det er på det rene at tiltalte visste at fornærmede var under 16 år. Fornærmede forklarte at tiltalte ved anledningen sa hun hadde fin kropp til bare å være 13 år. Dersom tiltalte ikke var kjent med hennes alder, kan han bebreides at han ikke visste det, fordi han ikke har utvist noen aktivitet med hensyn til avklare om hun var fylt 14 år.

Lagmannsretten finner at tiltalte har handlet forsettlig med hensyn til at fornærmede C var under 14 år da han hadde seksuell omgang til samleie med henne.
 
Straffutmåling.

De aktuelle straffbare forholdene er etter sin art alvorlige, hvilket er reflektert i strafferammer og minstestraff.

Den tiltalte har vist til at hans oppvekst var vanskelig som følge av ADHD som ble diagnostisert ved syvårs alder, og at han hadde store lese- og skrivevansker som bidro til å gjøre tilværelsen tung for ham både på skolen og ellers. Han har slitt stemningsmessig og har hatt suicidaltanker. Lagmannsretten finner ikke at dette kan tillegges betydning av vekt ved utmåling av straff i denne saken, men ser at tiltalte vil være tjent med oppfølgning og kursing/behandling under soning av dom.

I forhold til de straffbare forholdene bemerkes at det ikke ble benyttet prevensjon ved noen av overgrepene, med den generelle risiko for smitte, eller frykt for smitte, som det medfører. I forhold til C var det risiko for uønsket graviditet. Det er på det rene at Cs mor var alvorlig kreftsyk da overgrepet skjedde, og døde om lag et halvt år senere. C var således i en svært sårbar situasjon. Tiltalte var kjent med hennes mors sykdom da overgrepet fant sted. I forhold til B må det vektlegges at han bare var 10 år da overgrepet skjedde, og at det var smertefullt og medførte dødsangst. Begge de fornærmede har i ettertid slitt psykisk, og begge har fått diagnosen PSTD – posttraumatisk stresslidelse.

Forholdende forøvet mot B ble begått i 2004. Slik straffebestemmelsene lød den gang – før senere lovendringer som har medført straffskjerpelser – var minstestraffen for voldtekt til samleie fengsel i to år. Også for seksuell omgang til samleie med barn under 14 år var minstestraffen fengsel i to år. Lagmannsretten antar at straffen på den tid overgrepet fant sted, ville ha ligget i overkant av fengsel i fire år. Det vises til Rt-2003-625 og Rt-2003-740, som også tingretten har vist til.

Overgrepet mot C ble begått etter at straffeloven § 195 ble skjerpet i juni 2010. Minstestraffen er fengsel i tre år. Etter lovforarbeidene skal normalstraffen for seksuell omgang til samleie med barn under 14 år være fengsel i fire år. For at man skal gå under dette nivået, må det foreligge sterke formildende omstendigheter. Lagmannsretten kan ikke se at det ved utmålingen er grunnlag for å fravike lovens normalstraffnivå.

Tiltalte er ikke tidligere straffet for forhold som får betydning ved straffutmålingen.

Aktor har lagt ned påstand om fengsel i seks år, hvilket også er den straff tingretten utmålte. Lagmannsretten finner at straffpåstanden balanserer godt de ulike hensyn og at straffen passende kan settes til fengsel i seks år. Straffeloven § 62 første ledd er gitt anvendelse.
 
Oppreisning

Ved behandlingen av oppreisningskravene har bare de juridiske dommerne deltatt.

Bistandsadvokaten har krevd oppreisning med inntil kr 300.000 for B og inntil kr 200.000 for C.

Vilkårene for å tilkjenne oppreisning foreligger, jf. skadeserstatningsloven § 3-5 og retten finner at begge de fornærmede bør tilkjennes oppreisning. Det foreligger risiko for at personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep får senskader. Det er rapportert at begge de fornærmede har hatt tanker om suicid. Begge har hatt behov for oppfølgning av helsevesenet og begge har gått i ukentlig terapi fra de straffbare forholdene ble anmeldt. For begge legges det til grunn at det vil være behov fortsatt behandling over lengre tid. Begge har som følge av overgrepene hatt bl.a. søvnproblemer og konsentrasjonsbortfall som igjen har ført til vansker med å følge skoleundervisning.

Høyesterett har etablert en veiledende norm for oppreisning i voldtektssaker. I Rt-2011-743 ga Høyesterett uttrykk for at den veiledende normen nå bør være kr 150.000 ved voldtekt til samleie. Under henvisning til Rt-2003-1580 viste man til at «[f]ormålet med den veiledende normen tilsier at den bare fravikes der det foreligger særlige grunner». For fornærmede B finner retten at den omstendighet at fornærmede bare var 10 år da overgrepet fant sted, er en slik særlig grunn. Retten finner at oppreisningsbeløpet for ham passende kan settes til kr 200.000,-.

C er fornærmet etter bestemmelsen i straffeloven § 195, seksuell omgang med barn under 14 år. For slik krenkelse finnes ikke noen veiledende norm for oppreisning. Den norm som er etablert for voldtektssaker, gir imidlertid en viss veiledning. Lagmannsretten legger til grunn at seksuell omgang med barn under 14 år er en mildere overtredelse enn voldtekt, men også at forholdet gjelder samleie. Tingretten har pekt på at det ikke forelå noe kjæresteforhold mellom partene, men har også pekt på at det heller ikke forelå noen tvang eller voldsomheter i forbindelse med handlingen. Retten finner, i likhet med tingretten, at oppreisningen passende kan settes til kr 75.000.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:
1. A, født 0.0.1983, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a og straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ, sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til fengsel i 6 – seks – år.
2. A dømmes å betale oppreisning med kr 200.000,- -tohundretusen – til B innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.
3. A dømmes å betale oppreisning med kr 75.000,- -syttifemtusen – til C innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.

Les mer om voldsoffererstatning.