Voldsoffererstatning – NN født XXXX91

Vedtak av Statens sivilrettsforvaltning (SRF):

Kontoret for voldsoffererstatnings vedtak stadfestes.

Aktuelle saksopplysninger:

Klage mottatt SRF:

12.12.2014

Klage mottatt KFV:

21.11.2014

Hendelsesdato:

02.02.2013

KFV saksnr:

14/09545

Politianmeldt:

07.02.2013 til X politidistrikt

Avgjort:

X tingretts dom av 23.06.2014. Oppgitte skadevoldere dømt til overtredelse av hhv. straffeloven § 192 første ledd bokstav b, jf. annet ledd bokstav a, jf. fjerde ledd og straffeloven § 192 første ledd bokstav b jf. fjerde ledd, og til å betale oppreisning med hhv. kr 90 000 og kr 30 000.

Søknadsdato:

04.08.2014

Rettsgrunnlag:

Voldsoffererstatningsloven

NN skal ha blitt utsatt for voldtekt til samleie i X av to bekjente. Som følge av dette skal søker ha fått psykisk skade.

Det er søkt om oppreisning med et uspesifisert beløp.

Klagen gjelder vedtak av 29. oktober 2014 fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), hvor søker ble innvilget til sammen kr 150 000 i oppreisning, herunder henholdsvis kr 90 000 for forhold begått av skadevolder A og kr 60 000 for forhold begått av skadevolder B. KFV la til grunn at søker var utsatt for grovt uaktsom voldtekt. For forholdet begått av skadevolder B oppjusterte KFV oppreisningsutmålingen fra kr 30 000 til kr 60 000, sammenlignet med domstolens utmåling.

Advokat X har på vegne av søker begrunnet klagen med at KFV har vurdert bevisene feil, og fremholdt at det er klart sannsynliggjort at overgrepene ble utført forsettlig.

Vurdering:

SRF er gitt myndighet til å fatte vedtak i voldsoffererstatningssaker, jf. voldsoffererstatningsloven § 13 tredje ledd andre punktum og nemndas retningslinjer av 18. desember 2013. Retningslinjene kan leses på www.sivilrett.no. SRF kan avgjøre saker som ikke krever medisinsk sakkyndighet eller byr på vesentlig tvil. SRF anser at nærværende sak omfattes av delegasjonshjemmelen.

For å tilkjenne voldsoffererstatning må det være klart sannsynliggjort at søker har vært utsatt for en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, og fått en personskade som følge av dette, jf. voldsoffererstatningsloven § 1 jf. § 3 fjerde ledd.

Selv om beviskravet ikke er like strengt som for domfellelse i en straffesak, må det likevel foreligge en kvalifisert grad av sannsynlighetsovervekt. Etter nemndspraksis kreves det som regel bevismomenter utover en troverdig forklaring fra søker.

I nærværende sak er det på det rene at søker har blitt utsatt for seksuell omgang fra de oppgitte skadevolderne, og for en av skadevolderne i form av samleie. For at den seksuelle omgangen skal anses som en forsettlig handling må det ha fremstått som sikkert eller overveiende sannsynlig for de oppgitte skadevoldere at søker på grunn av bevisstløshet eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen.

SRF viser til vedtak fra KFV, som i det vesentlige tiltres. Etter en konkret vurdering finner SRF at det ikke er godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at søker har blitt utsatt for forsettlig voldtekt. Ved avgjørelsen er det særlig sett hen til at X tingrett har tatt stilling til både straffe- og erstatningsspørsmålet i dommen. SRF legger til grunn at retten følgelig også har vurdert hvorvidt det er klart sannsynliggjort at søker ble utsatt for forsettlig voldtekt, det samme beviskravet som gjelder etter voldsoffererstatningsloven. Det er sett hen til at dommen er avsagt på bakgrunn av umiddelbar bevisføring. SRF viser til de momenter retten nevner på s. 10 i dommen, som taler mot at det fremsto som sikkert eller overveiende sannsynlig for de oppgitte skadevoldere at søker på grunn av bevisstløshet eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen. Det vises endelig til at det ikke er fremlagt nye opplysninger i saken som ikke var kjent for retten ved domsavsigelsen.

SRF finner grunn til å knytte noen kommentarer til KFVs oppreisningsutmåling vedrørende forhold begått av oppgitt skadevolder B; annen form for seksuell omgang enn samleie. KFV har vist til oppreisningsnormen for forsettlig voldtekt til samleie på kr 150 000, fastsatt av Høyesterett i Rt-2011-743, samt et vedtak fra Erstatningsnemnda for voldsofre, ENV-2013-2088, som gjaldt voldtekt til annen seksuell omgang enn samleie, hvor oppreisningen ble satt til kr 100 000, og videre uttalt at «Ved forsettlig voldtekt reduseres oppreisning i forhold til normen med 1/3 dersom handlingen ikke omfatter samleie. Kontoret finner at de samme hensyn må gjøres gjeldende i saker som gjelder grov uaktsom voldtekt». SRF vil påpeke at det for voldtekt til andre former for seksuell omgang enn samleie ikke gjelder en tilsvarende norm som for voldtekt til samleie, men at det i stedet må foretas en konkret utmåling på bakgrunn av de konkrete omstendighetene i saken. Dette følger blant annet av Rt-2012-1129.

SRF finner for øvrig ikke holdepunkter for å fravike KFVs konkrete utmåling i nærværende sak.

Klagen har etter dette ikke ført frem.