Straffeloven § 9 legaldefinerer hva som ligger i begrepet «de nærmeste». Dette innebærer at inneholdet i § 9 uttømmende vil regulere betydningen av begrepet andre steder det er nevnt i straffeloven.


Begrepet «nærmeste» omfatter naturlig nok for det første ektefellen, jf. bokstav a. Separerte ektefeller regnes også som ektefeller.

«Slektninger i direkte linje» omfatter og slektninger i både rett opp- og rett nedstigende linje, jf. bokstav b. Dette er for eksempel datter/mor og farfar/sønnesønn. «søsken» omfatter også halvsøsken. «Deres ektefeller» innebærer at også blant annet stefar og stemor regnes som «nærmeste».

«Ektefellens slektninger i direkte linje» omfatter for det første svigerforeldre, jf. bokstav c. Videre omfattes stebarn og eventuelle etterkommere.  «Deres ektefeller» omfatter ektefellene til disse personene, det vil si ektefellens stefar eller stemor.

«Stesøsken» omfatter også ektefellen til vedkommende stesøsken, jf. bokstav d.

Når det kommer til forlovede, jf. bokstav f, er to personer forlovet når de har gitt hverandre et alvorlig ment ekteskapsløfte. Det kreves ikke at forlovelsen er kunngjort eller offentlig.

Straffeloven § 9:


§ 9. De nærmeste

Med de nærmeste menes

a) ektefelle,
b) slektninger i direkte linje og søsken, og deres ektefeller,
c) ektefellens slektninger i direkte linje og søsken, og deres ektefeller,
d) stesøsken og deres ektefeller,
e) fosterforeldre og deres foreldre, fosterbarn og fostersøsken, og
f) forlovede.

Det som er bestemt om ektefeller, gjelder også fraskilte. Besvogrede regnes likevel bare som de nærmeste for forhold som har skjedd før oppløsningen av ekteskapet. Det som er bestemt om besvogrede i annet punktum, gjelder også for forlovede etter at forlovelsen er hevet.
Svogerskap anses fortsatt å bestå når ekteskapet som begrunnet det, er opphørt ved død.
Likestilt med ekteskap er registrert partnerskap og andre tilfeller når to personer bor fast sammen under ekteskapsliknende forhold.