Bestemmelsen er en innledende bestemmelse som regulerer virkeområdet for straffelovens første del.


En «straffbar handling» betyr i denne forbindelse en overtredelse av et straffebud, også når overtredelsen består i en unnlatelse av å handle.

Alt som følger av straffelovens første del gjelder dermed for alle overtredelser av straffebud, med mindre «annet er bestemt eller følger av lov».

For eksempel presiserer straffeloven § 21 at straffelovgivningen bare rammer forsettelige lovbrudd «med mindre annet er bestemt». Bestemmelsen er begrunnet i et ønske om å begrense kriminaliseringen av uaktsomme gjerninger. Ved å lovfeste et forsettkrav vil alle straffebud, også de som ikke befinner seg i straffeloven, uttrykkelig måtte presisere at straffebudet også rammer uaktsomme handlinger.

Et annet praktisk eksempel er mestemmelsen om medvirkning i § 15. Bestemmelsen rammer generelt og medfører i utgangspunktet at medvirkning til alle straffebud, også de som ikke finnes i straffeloven, straffes. Her er det imidlertid gjort endel unntak i særlovgivningen.

Straffeloven § 1:


§ 1. Virkeområdet for de alminnelige bestemmelsen

Bestemmelsene i første del gjelder for alle straffbare handlinger når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av tolking.