Oppreisning etter familievold

Den som er utsatt for vold i nære relasjoner (familievold) vil ha krav på oppreisningserstatning. Oppreisning ved familievold kan kreves direkte av skadevolder, eller det kan kreves av Kontoret for voldsoffererstatning.

Hva er familievold?

Vold i nære relasjoner defineres i straffelovens § 219 som gjentatte krenkelser i form av vold eller trusler fra nær familie. Det kan og være tale om ett særlig grovt tilfelle. Typisk tilfelle er en kvinne som blir mishandlet av sin samboer, men bestemmelsen dekker også mishandling av barn, foreldre mv. Artikkelen handler først og fremst om oppreisning. Les artikkel om familievold her for å lese mer om straffeloven § 219. Det er verdt å nevne at den som har blitt utsatt for vold i nære relasjoner har et ubetinget krav på bistandsadvokat. En av oppgavene til bistandsadvokaten er å kreve oppreisning i straffesaken og fra Kontoret for voldsoffererstatning.

Vilkår for oppreisning

Oppreisning er en erstatningspost som er ment å kompensere for den krenkelsen som offeret har blitt utsatt for. Den er ikke ment å dekke noe økonomisk tap. På folkemunne kalles det gjerne erstatning for «tort og svie». Det er to måter å kreve oppreisningerstatning etter familievold. Den ene måten er å kreve det direkte fra gjerningspersonen. Dette kan gjøres i et sivilt søksmål, eller i forbindelse med straffesaken (dersom familievolden er anmeldt og det blir tatt ut tiltale). Vilkåret er da at gjerningspersonen grovt uaktsomt eller forsettlig har brutt straffeloven § 219. Dersom han blir dømt, så byr ikke dette på noen tvil. Dersom han blir frikjent for straffekravet, kan det lavere beviskravet i erstatningsretten medføre at han likevel blir dømt til å betale erstatning. Den andre måten er å kreve oppreisning fra Kontoret for voldsoffererstatning. I tillegg til vilkårene ovenfor, så kreves det at handlingene har ført til personskade. Men også forbigående psykiske plager er ansett som personskade, slik at dette er ikke noe strengt krav. Det er krav om at fornærmede har anmeldt forholdet, og at hun har krevet erstatningskrav tatt med i en eventuell straffesak mot gjerningspersonen. Det har ikke så mye å si om selve straffesaken endte med henleggelse, ettersom beviskravet i erstatningsretten er lavere enn for å dømme gjerningspersonen.

Utmåling av oppreisningserstatningen

Hvor mye man har krav på kommer an på handlingenes grovhet og fornærmedes skader og subjektive opplevelse av forholdene. Det er en skjønnsmessig vurdering, men man finner gjerne veiledning i tidligere saker. Nedenfor følger derfor noen eksempler fra rettspraksis i saker der retten har utmålt oppreisning.

LH-2013-57748 – Mishandling av barn. Barna fikk oppreisning med kroner 60 000. Saken omhandler i korte trekk følgende (fra tiltalen):

I perioden fra 2008 til omkring årsskiftet 2011/2012 på bopel i X kommune, utøvde han ved flere anledninger vold mot sin sønn B f. 0.0.2004, ved at han tok tak i guttens nakke, ‘kastet’ ham inn på soverommet sitt, og slo ham i overkroppen.

I perioden fra 2008 og til omkring årsskiftet 2011/2012 på bopel i X kommune, utøvde han ved flere anledninger vold mot sin sønn C f. 0.0.2001, ved at han tok tak i guttens nakke, ‘kastet’ ham inn på soverommet sitt, og slo ham i overkroppen.

Mannen ble dømt til 10 måneder fengsel.

LF-2013-9826 – Mishandling av samboer gjennom 12 år. Barn var vitne. Samboer tilkjent 140 000 i oppreisning, og barna 100 000.

Saken omhandler (fra tiltalen):

I perioden august 1999 til november 2011 i Trondheim, på bopel i *** i K og andre steder utøvet han ved gjentatte anledninger vold mot sin samboer B ved at han blant annet slo og/eller kløp henne i ansiktet og på kroppen og/eller sparket henne og/eller rev henne i håret og/eller kastet gjenstander mot henne. Deres felles barn C og D født henholdsvis 2002 og 2006, var vitne til en eller flere av hendelsene.

Fengsel ble satt til 2 år og 3 måneder.

LF-2012-203031 – Vold og mishandling av samboer. Kroner 100 000 i oppreisning.

Fra tiltalen hitsettes:

I perioden januar 2011 til desember 2011 i — gate 000 i X og/eller andre steder slo og/eller sparket og/eller lugget han sin samboer B ved en rekke anledninger, blant annet slik: Den 21. april 2011 sparket han henne i hodet, ryggen og beina samt lugget av henne hår. Hun blødde fra et kutt i munnviken og mistet en bit av ei hjørnetann. Den 1. desember 2011 slo han henne i ansiktet, hodet og mot kroppen, samt sparket henne i bakhodet, ryggen og underlivet.

Tiltalte ble dømt til 10 måneder fengsel.

LH-2013-44467: Vold mot samboer. Kroner 80 000 i oppreisningserstatning.

 I perioden fra 2009 til september 2011, på bopel i X 8 i Y og andre steder, opptrådtre han vedvarende krenkende overfor sin samboer B. Psykiske krenkelser har blant annet bestått i at han jevnlig har kommet med skjellsord og nedsettende bemerkninger til B. Han opptrådte jevnlig aggressivt og truende. Blant annet ved å knuse flere av Bs mobiltelefoner. De fysiske krenkelsen har blant annet bestått i at han ved flere anledninger kastet B i gulvet og minst en gang slo henne i tinningen. Han har ved en anledning dunket hodet hennes mot veggen og ved en annen anledning dyttet henne slik at hun falt i en trapp. Han har jevnlig tatt henne hardt i armen og flere ganger slått henne i brystkassen.

Gjerningspersonen ble dømt til 1 år og to måneder fengsel.

 

Advokat Eirik Teigstad

Skrevet av Advokat Eirik Teigstad

  • +(47) 932 83 220
  • teigstad@advokat-teigstad.no