fbpx

Oppreisning ved mishandling i nære relasjoner

Oppreisning ved mishandling i nære relasjoner

Høyesterett har i en nylig publisert avgjørelse presisert et av utgangspunktene for utmåling av oppreisningserstatning når det har skjedd flere ulike krenkelser mot samme skadelidt fra én skadevolder. Høyesterett presiserer at det i utgangspunktet skal skje en samlet og skjønnsmessig utmåling av oppreisningen. Retten kom frem til at en passende oppreisningserstatning skulle settes til 250 000 kroner.

Sakens spørsmål og rettslig grunnlag

Dommen gjelder utmåling av oppreisningserstatning i en sak om omfattende mishandling i nære relasjoner(familievold) og seksuelle krenkelser av en ektefelle. Sakens sentrale spørsmål var hvorvidt erstatningen skal utmåles separat hvor hvert forhold, eller om det skal foretas en samlet fastsettelse.

I premiss 22 flg. går Høyesterett systematisk gjennom skadevolders handlinger for å kunne vurdere oppreisningserstatningen i foreliggende sak.

Mishandlingen skjedde ved at A kontrollerte hvem hun hadde kontakt med, og bare unntaksvis tillot henne å forlate hjemmet. Han ydmyket henne med nedsettende ordbruk og hadde skremmende og ubegrunnede raseriutbrudd. Han truet med å ta livet av ektefellen og hennes slektninger i hjemlandet. Hun turte ikke å fortelle noen om mishandlingen, fordi A og hans familie hadde overbevist henne om at barnevernet da ville ta de tre barna.

Fra 2008 til november 2012 mishandlet A henne også fysisk ved slag med åpen og lukket hånd, lugging, dytting, spark og ved å kaste gjenstander på henne. Dette skjedde i gjennomsnitt flere ganger i uken.

I straffesaken var A tiltalt for voldtekt av ektefellen, men ble senere frifunnet for disse forholdene. Tiltalte ble likevel dømt til å betale erstatning for disse forholdene, men

[d]omsgrunnene må da utformes i tråd med uskyldspresumsjonen i Grunnloven § 96 og Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 6 nr. 2.

Tiltalen vedrørende de seksuelle krenkelsene gikk ut på at han i perioden fra 2012 til januar 2016 skal ha

(..) gjennomført «vaginalt og/eller analt samleie» med ektefellen ved å holde henne fast eller mishandle henne og «til tross for at hun forsøkte å dytte han vekk og/eller gråt og/eller sa at hun ikke ville og/eller ikke turte å utøve motstand av frykt for at han på ny skulle mishandle henne», jf. tiltalen post I.

Det rettslige grunnlaget for oppreisning var skadeserstaningsloven § 3-3 jfr. skadeserstatningsloven § 3-5 bokstav b. Bestemmelsen forutsetter at to vilkår er oppfylt. For det første må det være klarlagt med kvalifisert sannsynlighetsovervekt at skadevolderen har krenket den skadelidte på en måte som omfattes av minst ett av handlingsalternativene i § 3-3.

For det andre er det et vilkår at retten finner det sannsynliggjort at skadevolder har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt.

Generelt om utmåling av oppreisningserstatning

Høyesterett gjør først rede for hvordan oppreisningserstatning generelt utmåles.

Oppreisningen utmåles på individuell og skjønnsmessig basis til en engangssum som retten finner rimelig. Handlingens objektive grovhet, skadevolderens skyld, fornærmedes opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av skadevirkningene er sentrale momenter, jf. HR-2020-1345-A avsnitt 28. Også den skadelidtes eventuelle medvirkning og skadevolderens økonomi kan tas i betraktning, jf. Ot.prp.nr.20 (1991–1992) side 41.

Der erstatningen gis som følge av mishandling i nære relasjoner, vil blant annet varigheten av forholdet, den psykologiske bindingen mellom skadevolderen og den skadelidte, og den psykiske belastningen ved å leve under et trusselregime i eget hjem komme inn, jf. Rt-2004-1794 avsnitt 44 og 46.

Høyesterett viser at de viktigste momentene er alvorligheten av handlingen objektiv sett, men presiserer at momentene som har størst vekt vil variere fra sak til sak.

Hensynet til å gi kompensasjon til skadelidte har gradvis fått større betydning, mens hensynet til at erstatningen skal ha en avskrekkende effekt er kommet mer i bakgrunnen, jf. HR-2020-1345-A avsnitt 28.

Utmåling av en samlet oppreisningserstatningssum

Lagmannsretten vurderte de to krenkelsene hver for seg og la sammen oppreisningsbeløpene til 350 000 kroner. Retten foretok ikke en mer helhetlig vurdering. Etter Høyesteretts mening er dette feil.

I premiss 32 uttaler Høyesterett at oppreisning skal fastsettes ut fra en samlet rimelighetsvurdering. Både forhold på skadevolderens og skadelidtes side skal ihensyntas.

Hvorvidt handlingene vurderes som del av et sammenhengende straffbart forhold eller skilles ut, kan ikke være avgjørende ved utmålingen.

Høyesterett er tydelige på at i de tilfeller én skadevolder begår flere skadeboldende handlinger overfor én skadelidt, må det foretas en samlet og skjønnsmessig utmåling av oppreisningen.

Ved utmålingen legger Høyesterett stor vekt på at mishandlingen pågikk i ca. 9 år og de seksuelle krenkelsene i en periode på tre år. Retten kommer frem til at den psykiske og fysiske mishandlingen må betegnes som grov. Med utgangspunkt i en samlet vurdering og basert på alvorligheten og langvarigheten av forholdene, mener Høyesterett at oppreisningen samlet, som nevnt skal settes til 250 000 kroner.

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?
    Har jeg krav på fri rettshjelp?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post!