fbpx

Nye foreldelsesregler for voldsoffererstatning

Nye foreldelsesregler for voldsoffererstatning

Sist oppdatert 1. oktober 2021 av Advokat Eirik Teigstad

Kontoret for voldsoffererstatning har nylig endret sin praksis hva gjelder vurderingen av om saker er foreldet eller ikke. Praksisen innebærer en innstramming i forhold til tidligere foreldelsesregler.

Krav om voldsoffererstating er foreldet dersom det både er sivil- og strafferettslig foreldet. Den gunstigste regelen legges til grunn. Etter praksis fra Kontoret for voldsoffererstatnings klageorgan, Erstatningsnemnda, har det også vært slik at dagens foreldelsesregler legges til grunn ved vurderingen for om forholdet er foreldet. Foreldelsesreglene har blitt gunstigere og gunstigere for fornærmede i løpet av de siste tiårene, slik at denne regelen har vært god for voldsofre som krever erstatning lenge etter at forholdet fant sted. Denne praksisen er dessverre nå fraveket.

Etter den nye regelen skal imidlertid foreldelsesregelen på hendelsestidspunktet legges til grunn ved vurderingen for om forholdet er foreldet. Dette er problematisk av to årsaker: For det første vil jo mange voldsofre miste sine krav som følge av praksisendringen. For det andre så var foreldelsesreglene kompliserte og utilgjengelige for voldsofre før, men nå vil de jo være komplett umulig å forstå seg på, da det innebærer kunnskap om lovendringer langt tilbake i tid.

Boken anmeldelse og erstatning, for ofre for familievold og overgrep

Merk at strafferettslige foreldelsesfrister, på tross av praksisendringen, alltid har vært relativt lange. Slik at mange fortsatt vil ha sine krav i behold. Merk også at krav om inntektstap og menerstatning som regel foreldes langt senere enn krav om oppreisning. Ta kontakt med en bistandsadvokat ved å benytte skjemaet til høyre dersom du har spørsmål om hvorvidt ditt krav er foreldet eller ikke.

 

Nedenfor følger eksempel på to av Erstatningsnemndas avgjørelser der den nye regelen er lagt til grunn:

ENV-2014-1024

Vedtak 24. september 2014

Voldsoffererstatning – NN født XXXX72

Vedtak av Erstatningsnemnda for voldsofre (nemnda):

Kontoret for voldsoffererstatnings vedtak stadfestes.

Aktuelle saksopplysninger:
Dato: 24.09.2014
ENV saksnr: 2014/1024
KFV saksnr: xxxxx
Klage mottatt SRF: 27.03.2014
Klage mottatt KFV: 21.01.2014
Hendelsesdato: I perioden 1979 til 1981
Politianmeldt: 16.06.2011 til X politidistrikt
Avgjort:
Henlagt 02.03.2012 på grunn av foreldelse
Søknadsdato: 12.10.2012
Rettsgrunnlag: Voldsoffererstatningsforskriften med endringer i henhold til voldsoffererstatningslovens overgangsbestemmelser.

NN skal ha blitt utsatt for seksuelle overgrep i form av voldtekt av sitt søskenbarn. Handlingene skal ha funnet sted på ulike steder i X. Som følge av dette skal søker ha fått psykiske skader.

Det er søkt om oppreisning med kr 150 000.

Klagen gjelder vedtak av 7. januar 2014 fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), hvor søknaden ble avslått på grunn av at KFV ikke fant at det forelå særlige grunner for å gjøre unntak fra anmeldelsesvilkåret, jf. voldsoffererstatningsloven § 3 tredje ledd.

Advokat X har påklaget vedtaket på vegne av søker. Søker har begrunnet klagen med at KFV har vurdert bevisene feil. I klageomgangen er det fremlagt ny dokumentasjon i form av psykologuttalelse fra X datert 14. januar 2014, samt brev fra psykolog X datert 20. januar 2014 med journalutdrag fra X.

Vurdering:

Foreldelse

Voldsoffererstatning tilkjennes i den utstrekning det finnes rimelig, jf. voldsoffererstatningsforskriften § 1. Gjennom fast praksis har nemnda i rimelighetsvurderingen lagt avgjørende vekt på hvorvidt forholdet er sivil- og strafferettslig foreldet. Det har vært nemndas praksis at dagens regelverk har blitt lagt til grunn ved vurdering av strafferettslig foreldelse. Med virkning fra 1. juli 2014 er det vedtatt nye strafferettslige foreldelsesregler. Disse endringene får virkning i tilfeller der straffeansvaret ikke er foreldet ved ikrafttredelsen. Det er lovgivers intensjon at nemnda nå skal legge regelverket som gjaldt på hendelsestidspunktet til grunn ved vurdering av strafferettslig foreldelse. I denne saken var straffeansvaret foreldet da loven trådte i kraft, og regelendringene får derfor ikke virkning i denne saken.

Saken gjelder seksuell omgang med barn under 14 år og forholdet subsumeres under dagjeldende straffelovs § 195. Etter strl. § 195 første ledd straffes den som har eller medvirker til at en annen har utuktig omgang med barn under 14 år med fengsel inntil 10 år. I strl. § 195 annet ledd heter det at «hvis den fornærmede som følge av handlingen omkommer eller får betydelig skade på legeme eller helse, eller den skyldige tidligere har vært straffet etter denne paragraf eller etter § 192, kan fengsel inntil 21 år idømmes». Det fremgår av sakens dokumenter at søker som følge av seksuelle overgrep har fått diagnosene kompleks PTSD, dissosiativ krampetilstand og dissosiativ amnesi. Nemnda legger til grunn at straffeloven § 195 andre ledd kommer til anvendelse. Dette innebærer en strafferamme på 21 år. Den strafferettslige foreldelsesfristen er dermed 25 år regnet fra den dagen det straffbare forholdet opphørte, jf. dagjeldende straffelovs § 67 og § 68. Bestemmelsen om at foreldelsesfristen skal regnes fra det tidspunktet søker fylte 18 år ble først innført i 1998 og kommer derfor ikke til anvendelse i denne saken. Det straffbare forholdet opphørte i 1981, og forholdet var dermed strafferettslig foreldet i 2006, 6 år før søknaden ble fremsatt.

Nemnda vil i det følgende vurdere sivilrettslig foreldelse.

Den alminnelige foreldelsesfrist er tre år fra søker fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og skadevolderen, jf. foreldelsesloven § 9 nr. 1. Den absolutte foreldelsesfrist på 20 år kommer ikke til anvendelse da søker var under 18 år på gjerningstidspunktet og oppgitt skadevolder kjente eller burde kjenne til at de skadevoldende handlingene kunne medføre fare for liv eller alvorlig helseskade, jf. § 9 nr. 2.
Søknad om voldsoffererstatning er fremmet 12. oktober 2012. Avgjørende for foreldelsesspørsmålet er dermed om søker hadde eller burde hatt nødvendig kunnskap om skaden og skadevolderen før 12. oktober 2009, som er tre år før søknadstidspunktet.

Hva gjelder søkers kunnskap om skaden, vises det til Høyesteretts dom inntatt i Rt-1998-587. Retten uttalte her at foreldelsesfristen begynner å løpe fra det tidspunkt skaden har manifestert seg på en slik måte at det kan konstateres tilstrekkelig grunnlag for erstatning. Nemnda har i praksis ved vurdering av sivilrettslig foreldelse sett hen til når søker hadde, eller burde ha hatt, en rimelig forventning om å nå frem med et erstatningskrav mot skadevolderen. At en inntruffet skade senere skulle forverre seg, er ikke i seg selv tilstrekkelig til å si at foreldelsesfristen først begynner å løpe når det fullstendige omfanget av skaden er fastslått, jf. Rt-1997-1070.
Av psykologerklæringen fra X av 14. januar 2014 fremgår det at søker har gått i behandling hos X ved X i tidsrommet 8. mai 2013 til 1. november 2013. Søker har følgende diagnoser: kompleks PTSD, dissosiativ krampetilstand og dissosiativ amnesi. Under behandlingen skal søker flere ganger ha fortalt at hun har vært utsatt fra seksuelt misbruk både fra sin biologiske far, stefar, onkel og fetter. Hun har fortalt at hun husker at overgrepene fra far, fetter og onkel startet i barndommen, hun har minner fra da hun var rundt 6-7 års alder, men sier at det er mulig at overgrepene kan ha startet tidligere. Hun har fortalt detaljert om flere konkrete hendelser fra barndommen hvor hun ble utsatt for både vold og seksuelle overgrep av far og fetter og seksuelle overgrep av onkel. Søker har tegnet opp oversikt over hvor de ulike episodene med overgrep fant sted, i flere bygninger i nærheten av huset der hun vokste opp, og hvilke av bygningene hvor hennes far, onkel og fetter pleide å befinne seg. Søker har også fortalt at hun ble seksuelt misbrukt av stefar i 17-18 års alder.

Det fremgår av epikrise fra psykisk helsevern X datert 3. februar 2012 at søker har slitt med psykiske vansker i hele sitt voksne liv. I henhold til journal har søker hatt angstproblematikk siden 1993 og begynte i behandling for dette hos psykolog fra 1998. Hun ble første gang innlagt i 2003 ved X i forbindelse med intox i suicidal hensikt. Siden har hun hatt flere innleggelser.

Nemnda anser at søker hadde eller burde ha hatt nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige før 12. oktober 2009 (tre år forut for søknadstidspunktet). Det er ved avgjørelsen sett hen til at søker har slitt med psykiske vansker i hele sitt voksne liv, og at søker før 12. oktober 2009 har gått til behandling hvor seksuelle overgrep fra flere forskjellige overgripere gjennomgående har vært et tema. Nemnda finner derfor at forholdet er sivilrettslig foreldet, jf. foreldelsesloven § 9 nr. 1.

Idet forholdet er både sivil- og strafferettslig foreldet anses det ikke rimelig å tilkjenne voldsoffererstatning i saken, jf. voldsoffererstatningsforskriften § 1.

Klagen har etter dette ikke ført frem.

Vi gjør oppmerksom på at nemndas vedtak er endelig og ikke kan påklages.

Oslo, 24. september 2014

ENV-2013-674

Vedtak 24. september 2014

Aktuelle saksopplysninger:
Dato: 24.09.2014
ENV saksnr: 2013/674
KFV saksnr: 12/10278
Klage mottatt SRF: 28.02.2013
Klage mottatt KFV: 22.11.2012
Hendelsesdato: I perioden 1980 – 1989
Politianmeldt: Nakenfotografering ble anmeldt 20.07.1989 til X politikammer.
Avgjort: Henlagt 04.09.1990 etter bevisets stilling (straffeloven § 212).
Søknadsdato: 22.12.2011
Rettsgrunnlag: Voldsoffererstatningsforskriften med endringer i henhold til voldsoffererstatningslovens overgangsbestemmelser.

Søker skal ha blitt utsatt for vold og trusler av sin mor i hjemmet. Søker skal også ha blitt utsatt for seksuelle overgrep og nakenfotografering av sin mor da søker var under barnevernets omsorg. Som følge av dette skal søker ha fått psykisk skade.

Det er søkt om erstatning for lidt inntektstap, tap i fremtidig inntekt, ménerstatning og oppreisning.

Klagen gjelder vedtak av 6. november 2012 fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV). Søknaden ble avslått så vidt gjaldt de forhold som ikke var anmeldt, da KFV ikke fant at det forelå særlige grunner for å fravike anmeldelsesvilkåret. KFV tilkjente søker kr 30 000 i oppreisning for å ha blitt fotografert naken av mor.

Rettshjelper X har på søkers vegne påklaget vedtaket 16. november 2012. Det ble fremholdt at det ikke hadde blitt tatt tilstrekkelig hensyn til søkers funksjonsevne og forutsetninger for å foreta de nødvendige rettshandlinger, herunder anmeldelse av sin egen mor. Det ble anført at full erstatning burde tilstås, og at oppreisningsbeløpet var satt for lavt.

Vurdering av saken:

Søker anfører at hun ble slått, kløpet og ristet flere ganger av sin mor da hun var tre år. Oppgitt skadevolder skal videre ha tvunget henne til å drikke melk, til å sitte på toalettet, samt utsatt søker for trusler. Søker skal også flere ganger ha blitt dusjet med varmt vann, slik at hun brant seg.

Videre anfører søker at da hun var 11 år hadde hun 10 til 12 ganger fått besøk av moren i leiligheten X som tilhørte X barnepsykiatriske klinikk ved Sentralsykehuset i X. Moren hadde sagt at søker skulle ta av seg alle klærne, noe søker hadde gjort da hun ikke turte annet. Moren tok henne deretter på brystene, og både på utsiden og innsiden av søkers kjønnsorgan. Moren skal også ha befølt søker da hun var 12 år.

Søkers mor skal også ha tatt nakenbilder av søker da søker var 12 år.

Det fremgår av politiavhør av søkers mor av 18. august 1989 at hun erkjente å ha tatt bildene av datteren. Bildene ble tatt i påsken 1989 i en besøksleilighet som barnehjemmet, der søker bodde, disponerte. Søker var naken på flere av bildene, og flere av dem fokuserte på søkers kjønnsorgan. Søkers mor benektet at bildende var tatt i pornografisk hensikt. Bildene var kun tatt for at hun skulle ha et minne om datteren. Forholdet ble henlagt etter bevisets stilling 4. september 1990.

Foreldelse

Voldsoffererstatning kan tilkjennes i den utstrekning det finnes rimelig, jf. voldsoffererstatningsforskriften § 1.

Gjennom fast praksis har nemnda i rimelighetsvurderingen lagt avgjørende vekt på hvorvidt forholdet er sivil- og strafferettslig foreldet.

Nemnda vil først ta stilling til om de anførte forhold er strafferettslig foreldet.

Strafferettslig foreldelse

Vold og trusler da søker var tre år (1980)

Nemnda finner at den volden søker skal ha blitt utsatt for da hun var tre år, kan subsumeres under straffeloven (strl.) § 219 første ledd, slik bestemmelsen da lød, hvor fengsel inntil 2 år kan i dømmes. Etter strl. § 67 er foreldelsesfristen 5 år når tidsbestemt straff inntil 4 år kan idømmes.
Etter strl.§ 68 første ledd regnes foreldelsesfristen fra den dag det straffbare forhold opphørte. Det straffbare forholdet opphørte i 1980. Forholdet var følgelig strafferettslig foreldet senest i 1985.

Nakenfotografering da søker var 12 år (1989)

Når det gjelder nakenfotograferingen søker skal ha blitt utsatt for da hun var 12 år, finner nemnda at denne kan subsumeres under strl. § 212 annet ledd, slik bestemmelsen da lød, hvor fengsel inntil 3 år kan idømmes.

Etter strl. § 67 er foreldelsesfristen 5 år når tidsbestemt straff inntil 4 år kan idømmes.

Etter strl.§ 68 første ledd regnes foreldelsesfristen fra den dag det straffbare forhold opphørte. Det straffbare forholdet opphørte i 1989. Forholdet var følgelig strafferettslig foreldet senest i 1994.

Seksuelle overgrep da søker var 11-12 år (1988-1989)

Nemnda finner at de seksuelle overgrep søker skal ha blitt utsatt for da hun var 11-12 år kan subsumeres under strl. § 195 første ledd (utuktig omgang med barn under 14 år), hvor fengsel inntil 10 år kan idømmes. Etter strl. § 67 er foreldelsesfristen 10 år når tidsbestemt straff inntil 10 år kan idømmes.

Etter strl. § 68 første ledd regnes foreldelsesfristen fra den dag det straffbare forhold opphørte. Bestemmelsen om at foreldelsen først begynner å løpe når fornærmede er 18 år ble først innført i 1998, og kommer således ikke til anvendelse. Det straffbare forholdet opphørte i 1989. Forholdet var følgelig strafferettslig foreldet senest i 1999.

Med virkning fra 1. juli 2014 er det vedtatt nye strafferettslige foreldelsesregler. Disse endringene får virkning i tilfeller der straffeansvaret ikke er foreldet ved ikrafttredelsen. I denne saken var straffeansvaret foreldet da loven trådte i kraft, og regelendringene får derfor ikke virkning i denne saken.

Sivilrettslig foreldelse

Den alminnelige sivilrettslige foreldelsesfristen er tre år fra søker fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og skadevolderen, jf. foreldelsesloven (fl.) § 9 nr. 1. Forholdet foreldes likevel senest 20 år etter at den skadevoldende handlingen opphørte, jf. fl. § 9 nr. 2. Dette gjelder likevel ikke dersom skaden ble voldt da skadelidte var under 18 år, jf. fl. § 9 nr. 2 bokstav a.
Nemnda bemerker at søker var under 18 år da forholdene skal ha skjedd, og at det avgjørende spørsmålet da blir om søker fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og skadevolder før 22. desember 2008, som er tre år før søknadstidspunktet.

Det følger av ordet «burde» i fl. § 9 nr. 1 at søker har en viss undersøkelsesplikt vedrørende kunnskap om skaden og skadevolderen. Høyesterett uttalte i Rt-1994-190 angående undersøkelsesplikten, at «Foreldelsesfristen kan begynne å løpe selv om en skadelidt ikke har positiv kunnskap om at ansvarsbetingelsene er oppfylt og at det foreligger årsakssammenheng. Det avgjørende er om skadelidte har rimelig foranledning til å gå til søksmål. Skadelidte har en undersøkelsesplikt, forutsatt at undersøkelsene kan føre frem uten urimelig besvær. Særlig kan det være aktuelt å søke avklaring hos lege, eventuelt spesialist».

Ad lidt inntektstap og oppreisning

Det er fremsatt et uspesifisert krav om lidt inntektstap og oppreisning.

Spørsmålet blir når søker fikk eller burde skaffet seg tilstrekkelig kunnskap om skadene og tapet til at hun hadde foranledning til å kreve erstatning for disse forholdene.
Det er i saken opplyst at søker siden hun ble voksen har hatt hjelpeverge, jf. den tidligere vergemålsloven § 90a. Videre ble søker innvilget 100 % uførepensjon, og tilleggspensjon etter regler for unge uføre i 1996.
Det fremgår av rapport fra psykolog X av 10. september 1995 at søker har diagnosen psykisk utviklingshemming i lett grad. I samtaler med psykologen kom søker inn på sin egen barndom med alle vanskene hun opplevde i de årene. Det ble vurdert slik at søker slet med ubearbeidede følelsesmessige vansker fra barneårene der selvnedvurdering og selvusikkerhet var sentrale temaer.
På denne bakgrunn finner nemnda at søker før 22. desember 2008, som er tre år før søknadstidspunktet, hadde eller burde hatt kunnskap om sin psykiske skade og tap. Krav om erstatning for lidt inntektstap og oppreisning anses sivilrettslig foreldet.

Ad tap i fremtidig inntekt og ménerstatning

Det er fremsatt et uspesifisert krav om erstatning for tap i fremtidig inntekt og ménerstatning.

Vilkåret for å kunne tilkjennes erstatning for disse erstatningspostene er at søkeren har blitt påført en varig skade. Avgjørende blir derfor å vurdere når søkeren fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om at skaden hun var påført var varig, jf. Rt-1998-587.

Det er i saken fremlagt lite medisinsk dokumentasjon fra den senere tid. Av den dokumentasjon som er fremlagt fremgår det at søker har et sammensatt sykdomsbilde med lett psykisk utviklingshemming, syns- og hørselshallusinasjoner, samt reaktiv psykotisk lidelse. Det vises blant annet til epikrise fra voksenpsykiatrisk sektor i X av 30. juni 2000.

På bakgrunn av den fremlagte medisinske dokumentasjonen i saken, og søkers langvarige sykdomsbilde, finner nemnda at søker hadde eller burde ha skaffet seg nødvendig kunnskap om at skaden var varig før 22. desember 2008, som er tre år før søknadstidspunktet. Krav om erstatning for tap i fremtidig inntekt og ménerstatning anses sivilrettslig foreldet.

Søker er tidligere tilkjent kr 30 000 i voldsoffererstatning av KFV. Nemnda bemerker at erstatningsbeløpet ikke vil bli tilbakekrevd, jf. forvaltningsloven § 34 tredje ledd.

Klagen har etter dette ikke ført frem.

Vedtak: Kontoret for voldsoffererstatnings vedtak stadfestes

Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?

    Har jeg krav på fri rettshjelp?

    Har jeg noen frister å forholde meg til?

    Send oss en uforpliktende e-post!