Voldsoffererstatning til vektere og dørvakter

Sist oppdatert 10. november 2021 av Advokat Eirik Teigstad

Anmeldelse og skade

En forutsetning for at å kunne kreve voldsoffererstatning er at forholdet er anmeldt til politiet. Slike saker anmeldes ofte på stedet, hvilket er bra. Det er likevel ikke en forutsetning at forholdet har endt med tiltale og dom. Man kan ha krav på oppreisning selv om saken blir henlagt etter bevisets stilling, som følge av at gjerningspersonene er ukjente eller på grunn av manglende kapasitet til å etterforske osv.

Videre er det et krav om at man har blitt utsatt for en skade, for eksempel et kutt, blåmerker, hevelser, smerter mv. Psykisk skade er for øvrig likestilt med psykisk skade, så det kan være verdt å nevne det til legen dersom man føler på søvnvansker, skvettenhet, angst mv. Det er ikke noe krav om at saken skal være alvorlig eller varig. Skaden bør som et minimum kunne dokumenteres med et journalnotat fra legevakt eller fastlege. Dette er noe jeg selv innhenter dersom ikke politiet eller klienten selv har innhentet det.

Hva er oppreisningserstatning, og hvor mye er det snakk om?

Oppreisningserstatning er kort fortalt en erstatning som skal kompensere for den «tort og svie» som krenkelsen har medført. I mindre alvorlige saker om kroppskrenkelse vil det gjerne være snakk om 15 – 25 000 kroner. Dette er jo ikke mye penger, men så er det heller ikke mye jobb å kreve dette hvis forholdet allerede er anmeldt. I alvorlige saker om kroppsskade vil det bli tale om betydelig mer. Det fremgår av rettspraksis at ordensvakter og vektere skal ha mer i oppreisningserstatning ettersom volden skjer mens de utøver sitt arbeid.

Nedenfor følger et eksempel på oppreisningserstatning til en ordensvakt som fikk et slag i ansiktet:

Eksempel (LF-2011-183850)

Saken gjaldt en dørvakt som fikk et slag i ansiktet under håndtering av en vanskelig kunde. Skaden besto i brudd i emaljen på to tenner, samt noen dagers sykemelding. Tiltalte ble i tingretten dømt for brudd på straffeloven § 228 til fengsel i 21 dager. Han ble frifunnet for krav om oppreisning, da tingretten var av den oppfatning at dørvakter må finne seg i slikt uten å motta erstatning for det. Dørvakten anket dommen til lagmannsretten. Lagmannsretten fant tingrettens vurdering som klart uholdbar, og tilkjente dørvakten kroner 30 000 i oppreisning. Fra lagmannsrettens premisser hitsettes:

Det er ved fastsettelsen lagt en viss vekt på at det dreier seg om ett enkelt slag foranlediget av at B sønn ble lagt i bakken. På den annen side er det skjerpende at voldshandlingen skjedde mot en dørvakt under hans rettmessige utøvelse av vaktholdet.

Det er kort fortalt handlingens grovhet og skaden som er de styrende momentene ved utmåling av oppreisning. I praksis sammenlikner man med tidligere saker fra rettspraksis, slik som den ovennevnte saken. Om saken er mindre alvorlig taler det for mindre i erstatning, og motsatt. Jeg finner det derfor nyttig at jeg har jobbet mye med slike saker og derfor har full oversikt over rettskildebildet.

Økonomisk tap

Dersom det har oppstått økonomisk tap, for eksempel i form av behandlingsutgifter, så må dette søkes dekket gjennom NAV og yrkesskadeforsikringen til jobben. Voldsoffererstatningsordningen er nemlig subsidiær til forsikrings- og trygdeytelser, men ettersom disse forsikringen ikke dekker oppreisning vil man ha krav på dette fra Kontoret for voldsoffererstatning. Dersom det er nødvendig så bistår vi også ovenfor yrkesskadeforsikreren, men om det kun er forbigående skader og noen få legeregninger så er det ikke hensiktsmessig å benytte advokathjelp til denne delen av saken. I alvorlige saker dekkes slik advokathjelp av forsikringsselskapet.

Når er det for sent å søke?

Det beste er om vi blir kontaktet straks etter anmeldelse, men jeg antar at det er mange der ute som har avsluttede straffesaker som lurer på om det er for sent å søke om oppreisning. Ved søknad om oppreisning fra KFV vil det være minimum 3 års frist for å søke. Veldig mange saker vil også ha 5 års frist og 10 års frist, avhengig av hvilket straffebud som er brutt.

Les om yrkesskade på reiseveien her

Advokatutgifter og prosessen med søknad om voldsoffererstatning

I saker uten alvorlig skade kan jeg bistå gratis med å sende inn erstatningskrav til politiet dersom saken er under etterforskning, og deretter bistå med å sende krav om oppreisning til Kontoret for voldsoffererstatning, herunder argumentere for at klient skal få mest mulig i oppreisning. Kontoret for voldsoffererstatning dekker advokatutgifter ved siden av oppreisningen. Når man ikke er bistandsadvokat så er det altså selve søknaden man kan få gratis rettshjelp til. Kontoret for voldsoffererstatning fatter ikke vedtak i saken før straffesaken er helt avgjort, enten ved dom eller henleggelse.

I mer alvorlige saker kan jeg bli oppnevnt som klientens bistandsadvokat, hvilket gjør at jeg kan bistå mer aktivt under etterforskningsstadiet. Jeg kan bli med klienten i avhør, foreslå ytterligere etterforskningsskritt slik som nye vitner mv., purre på fremdriften, holde klienten orientert om utviklingen i saken, klage på evt. henleggelse. Klienten kan også gjennomgå dokumenter på mitt kontor. Når man har krav på bistandsadvokat så vil også advokaten bli med i retten dersom det blir tatt ut tiltale. Du kan lese mer om bistandsadvokatordningen her.

Av advokat Eirik Teigstad

Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss